Ny bebi

Hei alle! Nå har det blitt noen dager siden jeg oppdaterte her og det har sine grunner. Av flere grunner føler jeg nesten at jeg må bli litt mer privat når jeg skriver her på bloggen igjen men det er noe jeg absolutt ikke ønsker, så jeg skal prøve å la det være. Noen ganger må man jo bare være litt tøff og stå imot press og frykt fra andre steder. Uansett, jeg planla å stikke innom her i går men i går var en slitsom dag. Den endte likevel lykkelig med at jeg dro ned på Spar og hentet pakken min fra komplett. En splitter ny Acer Aspire 7 15,6″ FHD er min! Med tanke på oppdagelsen min om min gamle Acer da jeg var i Nederland i februar så var dette absolutt nødvendig når jeg endelig har klart å spare opp litt penger samt fått tilbake på skatten. Ikke at sistenevnte var noe å skryte av, men det var brukbart til sparing likevel (såfremt jeg ikke brukte penger på Killstar, hvor jeg kan gå litt overboard, som de som kjenner meg allerede vet..). I går kveld ble jeg sittende med nedlastning av diverse programmer på laptopen samtidig som jeg gjorde litt mythic + på WoW sammen med R og noen andre folk jeg kjenner. Jeg hadde med andre ord en fin fredagskveld når man tar i betraktning at det var Tacofredag med mammi i tillegg. Ja, jeg spiser taco hver fredag, yay. I tillegg til den fine avslutningen hadde jeg for så vidt en fin dag i det store og det hele i går, inkludert å dra innom Vestfold dyrehospital med sine fantastiske medarbeidere og kaffe fra LaBaguette 🎔

New baby

Hey everyone! It’s been a few days since I’ve written anything, again, and it has it’s reasons. Of several other reasons I kind of feel like I have to be a little more private when writing here again, but it’s something that I really don’t want so I’m gonna try to not do it. I mean, sometimes you just have to be a bit tough and stand strong through pressure and fears coming from other places Anyway, I was planning to write yesterday but it was an exhausting day. It still ended with excitement and happiness since I went down to Spar (the store which has the post office as well) and picked up my package from Komplett. A completely new Acer Aspire 7 15,6” FHD is mine! It kinda has everything to do with my discovery about my old Acer back in February when I was in the Netherlands, so it was a necessity when I finally managed to save up some money in addition to getting back on taxes. Not that the latter was anything to brag about, but it was absolutely useful for saving (as long as I didn’t spend it all on Killstar which I can kinda go a little overboard with which people that know me well knows..). Last night I ended up sitting with downloading and installing things on the laptop while doing a little bit of mythic + with R and some other friends at the same time. In other words I had a good Friday night when you take into account that it was also taco Friday with mammi. Yessss, I’m eating tacos every Friday, yay. In addition to the great end of the day I also had a nice day overall, including going by Vestfold animal hospital which has an amazing staff and coffee from La Baguette 🎔

Nvidia Geforce GTX 1050 🎔

Fredrik & Louisa x KVD

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det i forbindelse med makeup tidligere men jeg har i flere år nærmest vært avhengig av Kat von D’s sminkemerke. I mange år var det kun Sephora som solgte det og flere butikker, blant annet noen i Norge, prøvde hardt å skulle få det inn i butikkene sine men av en eller annen grunn ville de (jeg vet ikke om det var Sephora eller Kat) fortsatt ikke at noen andre enn Sephora skulle selge merket. MEN for et par uker siden så jeg på instagram at Fredrik & Louisa hadde klart det ingen andre har klart: de fikk in KVD i sine butikker! Jeg har aldri handlet på Fredrik & Louisa så jeg var egentlig litt redd for å gå inn der i går, men jeg trosset redselen min og det er jeg veldig glad for. Den siste tiden har jeg nemlig innsett at jeg ikke klarer meg uten KVD (Kat har solgt selskapet så nå heter det KVD beauty istedenfor Kat von D beauty). Concealeren dems og Go Big or Go Home maskaraen er ubeskrivelige. Ingenting kan måle seg mot det. Leppestiftene er også utrolig bra og kommer i veldig mange forskjellige farger og toner og setting sprayen er også helt unik. Det var disse produktene jeg tok med meg hjem i går, i tillegg til at jeg fikk tattoo liner i Trooper svart og noen tips til hvordan jeg kan bruke den annerledes, hurra. Jeg sitter igjen med et utrolig godt inntrykk av de som jobber på Fredrik & Louisa her i Farmandstredet og jeg kommer definitivt til å gå dit igjen, enten for å kjøpe mer KVD eller prøve noe annet (som er dyrevennlig og helst vegansk!).

Fredrik & Louisa x KVD

I don’t know if I’ve mentioned it in a makeup context before but I’ve been almost addicted to Kat von D’s makeup brand for years. For several years now, Sephora has been the only store that sells the products even though several brands have tried their best to be able to sell it as well but for some reason they (I don’t know if it’s Sephora or Kat) didn’t want anyone else than Sephora to offer it. A few weeks ago though, I saw on Instagram that Fredrik & Louisa managed to do what nobody before them has done: they got KVD products in their store! I’ve never shopped from Fredrik & Louisa before so I was actually a little bit scared to go in there but I did it anyway and I’m really happy I did. For a while now I’ve realized that I can’t really do without KVD (Kat sold her company so now they’re called KVD Beauty instead of Kat von D beauty). Their concealer and Go Big or Go Home mascara are one of a kind. Nothing can beat it. Their lipsticks are also incredible and they have so many different shades and colors, and their setting spray is amazing. Those were the products I went home with yesterday but I also got a free tattoo liner in the color Trooper black and some advice to how I can use it differently and better, hooray. I got a really good impression from the people who works at Fredrik & Louisa here at Farmandstredet and I’ll definitely be a returning customer, either to get more KVD or try something new (that’s cruelty free and preferably also vegan!).

Lock it 🎔
Go Big or Go Home maskara & tattoo liner 🎔
Everlasting liquid lipstick 🎔

Blir ting normalt igjen?

I dag var jeg tilbake hos psykiateren min, han jeg snakker med ca. én gang i måneden. Jeg var tilbake på kontoret hans! Behandlere i psykiatrien gjør fremdeles så mange samtaler som mulig enten online eller ute i naturen men de kan endelig gjennomføre ønsket mitt om å være på kontoret. For meg har det vært vanskelig å skulle gjøre samtaler på en annen måte fordi det igjen understreker hvordan situasjonen i verden er akkurat nå. Jeg var faktisk tilbake i behandling igjen, i kommunen, i går. De fikk endelig fart på sakene etter at fastlegen min tok kontakt etter møtet for et par uker siden, så dette blir interessant. Jeg skal absolutt gi det et forsøk, og det kan til og med hende det er verdt det, selv om det alltid er vanskelig i begynnelsen. Det er jo ikke akkurat supergøy å skulle grave i fortiden for å få frem viktige punkter som har forandret deg opp igjennom, både gode og dårlige ting. Og let’s be honest, jeg har opplevd mye vonde ting som har formet meg til den jeg er i dag – på godt og vondt.

Uansett… med behandlere som har mulighet til å ta samtaler på kontoret igjen og butikker som smått har begynt å åpne føler jeg at det begynner å ligne på noe når det kommer til en normal hverdag. Det kjennes litt tryggere ut, til tross for at høyttalerne i butikken til tider minner deg på god avstand og god håndhygiene, som faktisk er viktig uansett. Jeg har i mange år allerede gått med antibac i vesken som jeg bruker med jevne mellomrom når jeg er ute (og spesielt i butikker og lignende!) og god håndhygiene med såpe og vann, så jeg regner med at det går bra for meg.

Ettersom jeg allerede var i sentrum på grunn av et møte så bestemte jeg at jeg skulle sjekke ut om La Baguette hadde åpnet igjen, og da tok mammi og jeg likesågodt en tur inn på Farmand. Jeg hadde jo teknisk sett et par ærend når det gjaldt til den nye care packagen til R så det fikk jeg gjort nå. Jeg ble litt smålei meg av at La Baguette ikke hadde åpnet igjen ettersom Espresso House hadde åpnet, så jeg endte opp med å sende de en melding på facebook. Jeg fikk svar etter kun et par minutter og de hadde en gladmelding til meg: de åpner 18. mai! De har en begrenset åpningstid, slik som de fleste butikkene i Farmand har nå, men likevel, jeg kan endelig få ordentlig Cappucino og baguette igjen. Personlig mener jeg de har den aller beste kaffen i Tønsberg, så jeg kjente på en utrolig glede, merkelig nok. Det er rart at så lite skal til for å snu dagen (noe jeg absolutt trengte i dag..).

Are things going back to normal?

I was back at my psychiatrists today, the one I’m seeing once a month ish. I was back in his office! Therapists do as many appointments as they can online or outside but they can finally do a few sessions in their offices as well, which is my wish and it’s kinda actually a necessity for me. It’s been hard for me to do therapy sessions in another way as it’s sort of enhancing the fact that the situation in the world is different right now. I was also back in therapy at the municipality center as well yesterday. They finally got things moving after my general physician contacted them after our meeting a few weeks ago, so this is going to be interesting. I’m absolutely gonna give it a try and maybe it’s all even worth it, even though it’s always hard in the beginning. I mean, it’s not exactly super fun to dig in your past to talk about the big stuff, the stuff that has changed you, all the good and all the bad. And let’s be honest, I’ve experience a lot of difficult things that’s shaped me into who I am today – in a good, but also bad way.

Anyway.. with therapists that can do their sessions in the offices again and stores that are opening up again makes me feel like some things are going back to what used to be normal. It feels kinda safe, even though you can hear reminders about social distancing and hygiene from the speakers from time to time, but that’s usually important anyway. I’ve already gone around with antibac in my purse for years now that I use when I’m outside (especially in stores and malls etc) and good hand hygiene with soap and water, so I think everything’s gonna be okay for my sake.

Since I already was in the city center because of a meeting, we decided to check out if La Baguette had opened up again. Technically speaking I also had a few errands to run regarding the new care package for R as well, so I got to do that a well. I got a little bit sad when I saw La Baguette was still closed, even though Espresso House was back so I decided to send a message to them on facebook. I got a response almost immediately and guess what? They’re opening on May 18th! Of course with a limited opening time, but still, I can finally get my proper Cappucino and baguettes now. Personally I think that they have the best coffee in town so I got really happy, surprise surprise. It’s weird that something that small can make your day turn around (which I absolutely needed today).

Klar for sommer med ny topp og shorts! Og seriøst, jeg begynner å få mye blekk på kroppen nå, haha. // Ready for summer with a new top and shorts! And seriously, I’m starting to get a lot of ink now, haha.

Overraskelse!

I går tikket det inn en melding på telefonen og ENDELIG hadde pakken som R sendte meg kommet nede på Spar. Til tross for at jeg vel egentlig visste hva som var oppi var jeg likevel veldig spent. Jeg sendte nemlig en såkalt «care package» for en liten stund siden og siden han hadde noen gaver til meg liggende der så bestemte han seg for å sende det til meg i posten ettersom vi for rundt 2-3 uker siden ikke visste når vi kom til å se hverandre igjen. Nå derimot, nå har vi en anelse. Uansett, jeg var superspent. Jeg snakket med han og et par kompiser da mammi kom hjem med pakken, så da var det full fart for å si hade til alle de for så å ringe opp R – han måtte jo se da jeg åpnet esken. Wow altså! Smilet mitt ble bare bredere og bredere. Det var to plushies – selvfølgelig fra WoW – der, en onesie/body, en t-skjorte og nederlandsk godteri. T-skjorten var den andre av hans absolutte favoritt t-skjorter som jeg har fått, så nå føler jeg at jeg skylder han et par, så dét må jeg finne ut av før jeg sender neste care package. Det var nemlig ekstra gøy å sende noe sånt da jeg «ramlet over» the Crafty BurrEato på etsy som lager fantastiske kort. Jeg har ett kort igjen av de jeg kjøpte for en stund tilbake, så det må jeg sende før vi ser hverandre igjen.

Er det noen som har noen forslag på hva jeg kan putte i en ny care package?

Surprise!

My phone suddenly buzzed yesterday and alerted me that the package that R sent was at the post office. Even though I kinda knew what was in it I was still super excited. You see, I sent what you might call a «care package» a little while ago and since he had a few presents for me he decided to send them in the mail as we didn’t know when we would see eachother again 2-3 weeks ago. Now, on the other hand, we at least know something. Anyway, I was super excited. I was talking with him and a few friends when mammi came home with the package so I hurried up saying bye to everyone so I could call R – because he had to see when I opened the package, of course. Wow! My smile just got bigger and bigger. There were 2 plushies in there – of course World of Warcraft related, a onesie, a t-shirt and Dutch candy. The t-shirt is the 2nd of some of his favorite shirts that he’s given me so I feel like I kinda owe him a few t-shirts now, so I need to figure that out before sending my next care package. It turned out to be really fun making one after I found the Crafty BurrEato on etsy because she makes amazing cards. I’ve got one card left now and I really have to send that before I’m going to the Netherlands again.

Do you have any suggestions to what I can put in the new care package?

Runen i pannen hans lyser opp når man trykker han på poten! // The rune on his forehead lights up when you push his paw!

En ny kjærlighet

På tirsdag oppdaget jeg en helt utrolig sterk, ny kjærlighet. Jeg har nemlig en Xbox One X og i forbindelse med å kjøpe den i fjor vår så fikk jeg også tak i et Kinect kamera. Jeg hadde nemlig det da jeg bodde i Sarpsborg og jeg hadde det utrolig gøy med dansing back then. Jeg har foreløpig kun brukt Xboxen til å se på filmer og serier men for en uke siden fikk jeg en trang til å sjekke ut om dansespillet jeg hadde for noen år tilbake fortsatt var en greie. Jeg fant ikke det samme spillet men jeg fant et lignende et. Jeg glemte det bort i en ukes tid men i på tirsdag sjekket jeg det ut via butikken på Xboxen og jeg fant en demo for Just Dance 2020. Jeg prøvde ut den ene sangen på demoen og wow – det var gøy! Ettersom spillet var på 40% kjøpte jeg det og herlighet jeg har hatt det gøy i dag. Jeg trener jo tre ganger i uken og i ett år har det kun gått i yoga med Yoga with Adriene på youtube og det har funket overraskende bra. Jeg har fått både muskler og gått ned i vekt – såppass mye at det nå har stagnert litt. I forhold til dette må jeg presisere at jeg var overvektig et par år på grunn av en medsin jeg gikk på men det var ikke før i januar i fjor at jeg var klar til å gjøre noe med det. Da jeg startet hadde jeg ingen anelse om at weightloss yoga videoene til Adriene ville fungere så bra, men det gjorde det altså. Jeg er på god vei til en sunn vekt i forhold til høyden min og jeg jobber hardt med selvfølelsen min, for det aller viktigste er jo å trives i egen kropp. Jeg har dessverre aldri gjort det og da jeg var 18 la jeg 10 år med spiseforstyrrelser bak meg. Dette har jo selvfølgelig ført til et litt.. feil syn på egen kropp og jeg ser ikke det andre ser. Foreløpig prøver jeg bare å stole på mine nærmeste angående kroppen og vekten min men jeg håper så inderlig at jeg klarer å se det andre ser etter hvert. Det er en stor jobb, men jeg er villig til å ta den. Uansett – jeg trener yoga alt fra 15 til 30 minutter tre ganger i uken, men nå har jeg bestemt meg for å bruke dansingen med Just Dance en av de tre dagene! Jeg kjente det i hele kroppen, men spesielt bena og pusten så det blir spennende å se (og føle!) fremgangen etter hvert som det går litt tid. Ettersom noen av sangene kan danses av opp til 5 eller 6 spillere så kan jo dette bli utrolig gøy på familiekvelder når man endelig kan hoste de også. Om du har en Xbox og kinect, eller vurderer å kjøpe kinect (husk at du må ha et adapter for de nyeste xboxene, og jeg måtte kjøpe min kinext på eBay) så anbefaler jeg virkelig dette spillet eller lignende spill! Det er bra trening og trening er viktig for kroppen, uavhengig om du er overvektig, normalvektig eller undervektig 💜 Det finnes også heeelt sikkert lignende spill til andre spillkonsoller.

A new kind of love

On tuesday I discovered a new, big love. I have an Xbox One X and when I bought it last year I also got my hands on a Kinect camera. I had a similar Xbox when I lived in Sarpsborg a few years back and I had a lot of fun dancing and working out back then. Up until now I’ve only used my Xbox to watch movies or tv shows but a week ago I suddenly had an urge to check out if the dancing game I used to have was still available. I didn’t find that particular one, but I found something similar. I forgot about it for like a week or something but on tuesday I checked in the Xbox store and I found a demo for Just Dance 2020. I tried out one of the free songs and wow – it was so much fun! Since the game currently was 40% off I decided to buy it and oh my gosh, I’ve had a lot of fun today. I work out 3 times a week and for a year now it’s been Yoga with Adriene on youtube and it’s worked surprisingly well. I’ve gained muscles but I’ve also lost weight – so much that it has kinda stagnated right now. Regarding this I have to emphasize that I was overweight for a few years because of medication I was taking for a little while, but it wasn’t until January last year that I was strong enough mentally to do something about it. When I started yoga in January 2019 I had no idea how much weightloss yoga would help, but it did. I’m on my way to a healthy weight according to my height and I’m working hard on my self-esteem because the most important thing is to thrive in your own body. Sadly I’ve never done that and when I was 18 I had 10 years of eating disorders behind me. It’s obviously lead to a somewhat disturbed view on my own body so I don’t see what others see. For now I’m trying to trust my closest people about my weight and how I look but I really hope that I’ll eventually see it myself as well. Anyway – I do yoga from 15 to 30 minutes 3 times a week, but now I’ve decided to change it up a bit and replace one yoga session with dancing. I really felt it in my whole body, but especially my legs and my breathing so seeing the progress is gonna be really exciting. Since some of the songs has the possibility of having 5 or 6 people dancing it can be really fun to use it on family nights when we can finally do that agin. So if you have an Xbox and Kinect, or even if you’re considering to buy one (remember that you need an adapter from the Kinext to the Xbox on newer Xboxs and I had to buy my Kinect on eBay) I can really recommend this game, or even just similar games. It’s truly a workout, and working out is very important for your body, no matter if you’re overweight, normal weight or underweight 💜 I’m sure there are similar games to other game consoles as well!

Bilde herfra

Foralltid autist

Det har stoppet litt opp inni hodet mitt. Jeg har gjentatte ganger skrevet blogginnlegg, oversatt de til engelsk og hatt de klare for publisering, men så er det noe som stopper meg. Jeg har en følelse av at det jeg er i ferd med å si ikke har noen menig. Det er ikke spesielt nok. Det er ikke bra nok og det er ikke interessant nok. Nå for tiden sliter jeg veldig med frykten for å ikke være bra nok og frykter for å være i veien, igjen, og det er slitsomt. Det er jo ikke egentlig kun en frykt, det er en form for angst. Jeg har kjent på følelser som jeg ikke har kjent på lenge og det skremmer meg. Følelsen av å være så sliten at ingenting betyr noe lenger. Følelsen av at jeg er så sliten at jeg bare vil gi opp, for det skjer jo ingen forandringer uansett.

Det er slitsomt å jobbe med angsten hvert eneste minutt du er våken, og det er det jeg gjør akkurat nå. Det er ikke den sosiale fobien, eller agorafobien, slik jeg vanligvis sliter med – det finnes jo ikke noe sosialt eller noen grunn til å møte mennesker akkurat nå. Neida. Det er angsten for det ukjente. Angsten for usikkerheten. Angsten for uforutsigbarheten. Den som er knyttet direkte opp mot autismen min. Jeg vet at mange med Asperger’s syndrom ikke øyeblikkelig vil innrømme at de er autistiske, for de har tross alt Asperger’s syndrom. Men vi må kalle en spade for en spade, vi er autister. Og jeg kan like gjerne bruke dét ordet i beskrivelsen av noe som er tett knyttet opp mot det fordi folk flest automatisk vil skjønne at «åja, dette her er seriøst» fordi jeg tror at til tross for at det blir snakket mer om så vet ikke folk hva Asperger’s syndrom er. De har heller ikke så utrolig mye kunnskap om autisme, og autisme er på mange måter et negativt ladet ord fordi det knyttes opp mot så mange fordommer og uvitenhet. Så mange misforståelser. Men kanskje det jeg skriver kan gjøre en forskjell for noen.

Jeg sliter rett og slett med ting som er direkte knyttet opp mot autismen min akkurat nå, og det finnes ingen kur mot autisme. Man kan bli bedre på ting, takle ting bedre, lære seg å reflektere mer og utvide horisonten sin med både sosiale koder og rette opp i det som tidligere kunne blitt språklige misforståelser. Men man er og blir autist og den nevrologiske «annerledesheten» forblir i hodet for alltid.

Kanskje dette blir postet i dag, 4. mai, eller kanskje det blir postet om noen dager. Kanskje det ikke blir postet i det hele tatt til og med. Men jeg har iaf prøvd å skrive, prøvd å få frem et poeng, prøvd å sortere det som foregår oppi hodet mitt. Og det er alltid verdt et forsøk.

(Siden det er Star Wars dagen i dag så må jeg jo bare si, May the 4th be with you! Gledelig Star Wars dag!)

Forever autistic

My head kinda stopped working. I’ve repeatedly written blog posts, translated them to English and had them ready for publishing, but suddenly there’s something stopping me. I have a feeling of that what I’m writing doesn’t mean anything. It’s not special enough. It’s not good enough and it isn’t interesting enough. Currently I’m struggling a lot with the fear of not being good enough and the fear of being a constant bother, again, and that’s sort of exhausting in it’s own way. It’s not even really a fear; it’s an anxiety. I’ve felt feelings I haven’t had in a long time and it actually scares me. The feeling of exhaustion that’s so overwhelming that nothing means anything anymore. The feeling of exhaustion that’s so overwhelming you just want to give up, because nothing changes anyway.

It’s tiering to work on your anxiety every single waking minute, and that’s what I’m doing. It’s not the social phobia, or agoraphobia like usual – because there’s not really any social things happening right now. No.. It’s the anxiety of the unknown. The anxiety of the uncertainty. The anxiety caused by lack of predictability and a stable life. The kind of anxiety that’s directly tied to my autism. I know that a lot of people with Asperger’s syndrome don’t really wanna call themselves – or even admit – that they’re autistic, because they have Asperger’s syndrome. But let’s be real, we are autistic. And I might as well use that word to describe something that’s tied to just that because people automatically will realize that this is important and even though it’s talked about a lot more now, I doubt that everyone knows what Asperger’s syndrome is. They don’t really have too much knowledge about autism and autism is in some ways a negatively charged word because it’s tied to a lot of prejudice and lack of, yeah, knowledge. There are so many misconceptions. But what I write might maybe make a difference to some.

In other words, I do struggle with things directly linked to my autism right now and there’s no cure for autism. You can get better at stuff, learn how to handle things better, learn to reflect about yourself and broaden your horizons with social “codes” and make right what could very well be a future misunderstanding. But you are, and forever will be, autistic and the neurological difference you have will always be in your brain.

Maybe I’ll post this today, May 4th, or maybe in a few days. Maybe I don’t even publish this at all. But at least I’ve tried writing, I tried getting through to people, I tried sorting the things that’s running through my head. And it’s always worth a try.

(Since it’s the Star Wars day today I just have to say, May the 4th be with you! Happy Star Wars day!)

Merkelige tider..

Jeg hadde en litt merkelig tanke her for litt siden. Her på bloggen (når jeg skriver, that is) er jeg mer åpen enn det jeg egentlig er med mine nærmeste. Jeg har tenkt litt på hvordan og hvorfor, og jeg tror jeg kom frem til at med bloggen så er det helt frivillig hvem som leser, og det er også frivillig å komme med tilbakemeldinger, i motsetning til å sende en melding til noen du er glad i for å be om hjelp eller det å være helt ærlig med at «nei, det går ikke noe bra nå as» – for hvem vil egentlig høre det? Man vet jo ofte ikke engang hva man skal si når noen kommer med noe mørkt, og da føler jeg det er bedre å la de slippe å høre det. For som sagt, det er jo helt frivillig å titte innom bloggen min, og det er også frivillig å komme med tilbakemelding, i motsetning til på meldinger eller en telefonsamtale, for da må du jo komme med et eller annet. Jeg merker nå at det ikke går så bra. Jeg kjenner veldig på at samtalene med en fantastisk behandler ble avsluttet uforutsett tidlig i februar. Jeg kjenner at jeg så sårt trenger noen å snakke med, men jeg vil ikke støtte meg til noen. Jeg vet ikke helt om jeg vil ta imot hjelp videre heller, da tilbudet gjelder to samtaler i måneden og ikke én gang i uken. Jeg tror at for meg, personlig, så vil det nesten være verre å ha kun to samtaler i måneden enn å ikke ha det i det hele tatt, pluss det at hvordan skal jeg i det hele tatt bli trygg på en ny person jeg bare skal se hver 2. uke? Det kommer jo til å ta en hel evighet å kunne åpne seg i det hele tatt, og da er jo vitsen kanskje borte også. I tillegg til at jeg tross alt har kommet helt sinnsykt langt med å behandle angsten og å pushe meg gjennom ting, slik at jeg er veldig engstelig for at en eventuell ny behandler skal mene at jeg ikke trenger hjelp. Mye av det er jo bare spill. Masking, om du vil. For hvordan skal man egentlig betro seg til noen om noe alvorlig? Det er fint å ha en mammi som er der uansett og en kjæreste som ville gitt meg hele verden hvis han kunne, men jeg vil jo ikke gi de jeg er mest glad i her i verden byrden av å vite hva som foregår inni hodet mitt. Da er det jo nesten bedre å takle det på dårlige måter i all hemmelighet. Men dette er jo kun mine egne tanker om min egen situasjon og noe som kanskje ikke gjelder for de fleste, eller i det hele tatt noen, andre.

Jeg har egentlig litt angst for å skrive, og dermed også poste, når jeg først klarer å samle tankene litt. Jeg er redd for at det er teit, dumt, for depressivt, dårlig, rart eller rett og slett søppel. Jeg vet jo at jeg innerst inne er flink til å skrive og at jeg er god på å formulere ting, men av en eller annen grunn føles dette så langt borte nå. Hurra for dårlig selvfølelse, am I right?

Jeg hadde en meltdown natt til i dag som resulterte i kun fire timers søvn. Dagene som følger disse type netter føles alltid så rare, så forferdelige. Ingenting er rett og alt går feil vei. Jeg er sliten, trøtt, umotivert og humøret mitt er ustabilt som bare det; som om det ikke er nok fra før. Det må alltid være litt ekstra, det er jo liksom helt nødvendig.

Den psykiske helsen min har med andre ord tatt en tur ned under disse corona-forholdene. Jeg vet at for noen med Asperger så er det nesten en lettelse fordi de slipper det sosiale presset de er under med jobb, familie o.l. til vanlig, men for meg som ikke har dette presset så betyr brudd på rutinene mine krisetilstander i hodet. Det er jo ikke slik at jeg har mange rutiner som foregår utenfor leilighetens fire vegger, men de få jeg har har jo selvfølgelig falt fra i denne unntakstilstanden. Her jeg sitter nå håper jeg veldig på at ting blir bedre snart slik at jeg kan komme meg til Nederland, Sverigetur med Tina, forhåpentligvis (bra) behandling og en kaffe på LaBaguette…

Forresten så har Twenty One Pilots en ny sang kalt Level of Concern som jeg anbefaler på det sterkeste!

Weird times..

I had a really weird thought here a little while ago. On this blog (when I write, that is) I’m more open about things than I am with my closest humans. I’ve thought a little about how and why and I think I ended up with the conclusion that when it’s on my blog it’s completely voluntarily whether one wants to read or not, and it’s also voluntarily whether you want to come with feedback or not, unlike texting someone you love, asking for help and be completely honest about the fact that things aren’t okay – because truly, who wants to hear someone say that things aren’t okay? One often don’t even know how to respond when someone comes to you with something dark, and because of that I feel like it’s easier to not let them know. As I said, it’s completely voluntarily to click on the links to my blog as well as commenting, unlike with a text or a phone call, because then you definitely have to respond with something. I’m feeling like things aren’t going too well at the moment. I’m noticing that the therapy with a great therapist ended unexpectedly and suddenly in the beginning of February. I’m really feeling the need to talk with someone but I don’t wanna lean on anybody. I don’t even really know if I wanna continue getting therapy because the new schedule is twice a month and not once a week. I think that for me, personally, it would maybe be worse to have two appointments a month than none at all, plus – how am I even supposed to get comfortable and trust a new person I only see every other week? It’s gonna take forever to trust that new person so by then the point of it might be gone. And let’s be honest, I’ve come so incredibly far in how to deal with and push through things, so I’m really anxious about if a new therapist is of the opinion that I don’t need any therapy. But a lot of it is just an act. Masking, if you want. Because how are you even supposed to tell someone something that is truly serious? It’s great to have a mammi that’s there for me all the time and a boyfriend who would give me the world if he could, but I don’t wanna give the burden of everything that’s going on inside my head to the ones I love the most. At that point it seems almost better to handle it in horrible ways in silence. But that’s just my own thoughts about my own situation and might not reflect anybody else in this world.

I’m actually having a lot of anxiety about writing, and therefore also posting, when I finally manage to gather my thoughts a little bit. I’m scared that it’s lame, stupid, too depressive, bad, weird or all in all garbage. Deep down I know that I’m good at writing and I’m good at getting through to people with what I think about, but for some reason all of that feels so far away right now. Hurray for bad self esteem, am I right?

I had a meltdown last night and it resulted in just four hours of sleep. Days that follows nights like that are always so weird, so horrible. Nothing is right and everything goes wrong. I’m tired, exhausted, unmotivated and my mood is so incredibly unstable; as it isn’t unstable enough in general. I mean, you really have to have that little extra happen. That’s clearly a necessity.

My mental health has obviously taken a deep dive with all this corona-shit going on. I know that for a lot of individuals with Asperger’s syndrome this is great because they’re freed of the social pressure they’re under normally with jobs, family etc. but for me who doesn’t have any of that pressure the disturbance in my routine creates havoc inside my head. It’s not like I have a lot of routines that are outside of the apartment, but the few I have isn’t present currently. When I’m sitting here like this I really hope that we’ll see better times soon so I can go to the Netherlands, Sweden with Tina, therapy with a (hopefully good) therapist and a coffee at LaBaguette…

Twenty One Pilots have a new song by the way, it’s called Level of Concern and I really, really recommend giving it a listen!

Ser noen andre et par hester her?? (Bilde tatt i Tyskland, 2014) // Does anyone else see a few horses here? (Picture taken in Germany, 2014)

Verdens autismedag

2. april, verdens autismedag. Jeg tror for så vidt hele april regnes som en måned for å informere og oppplyse om autisme, og i fjor ble jeg spurt om å skrive et innlegg om hvordan ting var for meg da jeg var liten. Jeg setter så pris på når dere kontakter meg når dere ønsker å lese noe eller bare trenger noen tips og råd. Det varmer hjertet mitt. Jeg har også noen gamle innlegg om både autisme, angst og depresjon liggende som jeg kan poste. Det er så viktig å sette pris på ulikhetene våre for alle mennesker har en funksjon her i verden og alle kan gjøre noe, omså det bare er å glede de rundt seg med et smil.

Da jeg satte meg ned for å skrive nå hadde jeg ingen intensjoner om å skrive noe som helst om autisme spesifikt, dessverre. Jeg har vært småsyk den siste uken og begynner å bli lei. Det har gjort at jeg mest av alt har ønsket å ligge i sengen, men jeg har fått til noen økter med World of Warcraft med R og noen venner helt frem til R ble syk selv. Nå går det i å prøve å komme meg litt videre på WoW (alene) med Bones på den andre skjermen. Jeg har kanskje ikke nevnt det tidligere, men for meg er Bones en slags angstdemper. Når jeg har på serien i bakgrunn så klarer jeg ofte å samle tankene litt mer om det jeg holder på med, så i løpet av i går og i dag har jeg klart å lese en hel bok! Jeg kan ikke huske sist jeg klarte å lese sammenhengende i mer enn 10 minutter, og iaf ikke sist jeg leste gjennom en hel bok. I dag har jeg også sittet og surret litt med en wishlist på Amazon (dette er helt nytt for meg) i tillegg til litt WoW og jeg krysser samtidig fingrene for at jeg skal føle meg helt frisk snart. Det er sjeldent gøy å være syk..

Corona-situasjonen tar av i hele verden og jeg kan ikke unngå å annerkjenne at det påvirker meg veldig. En kompis minnet meg faktisk på istad at «det må jo være vanskelig med tanke på Asperger» og jeg tenkte for meg selv «ja, ja det er det faktisk» – og det er jo sant. Igjen undervurderer jeg det at jeg faktisk er autistisk og har litt ekstra bagasje i tillegg til det. Jeg ble jo sagt til at jeg ikke kunne tenke på at jeg har den bagasjen, at jeg ikke burde snakke om det eller ta hensyn til det (sistenevnte ble ikke sagt rett ut, men hjernen min går dit automatisk ut fra det andre som ble sagt). Når jeg tenker over det nå så blir det jo helt feil. Da kan jeg gå tilbake til sammenligningen jeg brukte for noen år siden når det kommer til hvilken som helst psykisk eller usynlig sykdom. Du ber ikke noen som sitter i rullestol å bare «skjerpe seg» og komme seg opp på beina, på tross av at personen bare har ett bein. Du sier ikke til noen som har kreft at de må slutte å «skape seg». For det første så er det frekt og for det andre så kan det faktisk være fysisk umulig. Så hvorfor sier man det til noen som bærer på noe som er usynlig? Da er det liksom greit, eller? Jeg kjenner jeg blir fryktelig frustrert og irritert når jeg tenker på det. Noe så frekt?! Usj, folk som det der altså. Ikke noe man burde bruke tid, energi eller tårer på. Da kommer vi jo inn på det at vi alle må velge hva slags mennesker vi vil ha rundt oss. Noen ganger er ikke ting helt som du trodde likevel, og da må man noen ganger kutte det/de ut – selv om du aldri kunne trodd noe sånn om personen. Jeg føler at jeg har en gjeng ganske ok mennesker rundt meg nå. Mennesker som inspirerer meg, som får meg til å ønske å bare bli bedre. Mennesker som får meg til å ville stå på, pushe gjennom det som er vanskelig og til slutt ende opp med det som er bra. Mennesker jeg ikke vil miste. Mennesker som jeg helst vil se ofte, eller til og med hver dag. Så jeg håper vi kommer oss gjennom Corona så fort som mulig, for jeg har så mye jeg vil gjøre!

World autism awareness day

April 2nd, world autism awareness day. I think the whole month of April is a thing for people who want to inform and educate about Autism, and last year a follower requested a blog post about how I was when I was younger. I really appreciate when you guys contact me when you want to read about something specific, or if you need some tips & tricks or advice. It warms my heart. I also have some old blog posts about autism, anxiety and depression that I can post soon. It’s so important to embrace our differences because every one of us have a function in this world, even if it’s just making our loved ones happy with a smile.

When I sat down to write I had no intention of writing about autism, sadly. I’ve been kind of ill the last week and I’m getting tired of it. What I’ve wanted to do most of all is to lay in bed, but I’ve still managed to push through some sessions of playing World of Warcraft with R and some friends up until R got ill himself. Now I’m just trying to get some progress in WoW (alone) with Bones on my 2nd monitor. I don’t think I’ve mentioned it earlier, but Bones is kind of like a light anxiety medicine for me. When I have the show on in the background I’m usually able to gather my thoughts a little and focus on the task I’m doing, so with today and yesterday I managed to read through a whole book! I can’t remember the last time I managed to read more than 10 minutes, and definitely not the last time I read a whole book. Today I’ve also browsed Amazon and made a wishlist (this is all very new to me) in addition to a little bit of WoW, and I’m crossing my fingers I’ll feel better soon. Being ill is rarely any fun…

The Corona situation is totally taking over the world right now and I can’t help accepting that it’s influencing me – a lot. A friend reminded me of it earlier, the «that must be difficult when having Asperger’s» and I thought «yes, yes it is» – because it’s true. Again I’m underestimating the fact that I’m autistic and have some extra baggage in addition to that. I was told that I had to stop thinking about the fact that I have what I have, that I shouldn’t ever talk about it or even act considering it (the last thing wasn’t really said, but my head automatically went there based on the other things). When I think back at it now I realize that that’s just wrong. I might as well just go back to the comparison I used a few years ago. You don’t tell someone that’s sitting in a wheelchair to just get up and walk, even though the person only has one leg. You don’t tell someone with cancer to «get a grip». First of all it’s rude, second of all it might be literally impossible. So why do we say that to someone who has something you can’t see? Why is it suddenly okay then? I feel extremely frustrated and irritated when I’m thinking about it. So rude!? Ugh, people like that. Someone you definitely shouldn’t use your time, energy or tears on. We’re crossing over to the fact that everyone needs to pick and choose what kind of people we want to have in our lives. Sometimes someone or something isn’t the way you thought it would be, and sometimes that makes you having to cut someone off – even though you would never believe something like that would happen. I feel like I have a bunch of pretty okay people around me now though. People who inspire me, who makes me wanna be better. People that makes me want to push through what’s hard to end up with what’s good. People I don’t wanna lose. People I wanna see a lot, or even every day. So I hope we get through Corona as soon as possible because I have so much I want to do!

Slenger ved noen aspie memes som jeg personlig finner morsomme og kan relatere til // Here’s a few aspie memes that I personally find funny and can relate too

Ut

Jeg har tatt noen avgjørelser de siste dagene. Den første er at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg stresser så utrolig mye over situasjonen som er i verden nå og det har gjort at jeg har fått verre akne igjen – jeg som hadde begynt å se resultater med antibiotikaen jeg går på. Den psykiske helsen min er ikke helt på topp nå og jeg har oftere små depressive episoder (opptil flere i løpet av en dag, humøret svinger veldig) men også veldig mye tyngre hele dager. Det er ganske kaos men samtidig hjelper det ikke å ta kontakt med legen eller psykiateren min for det er jo ikke noe å gjøre med det her. Det stresset som gir angsten jeg har nå kommer ikke til å gå over enn så lenge situasjonen er slik som den er, med stengte plasser, stengte grenser og å vaske hendene ti tusen ganger om dagen, samtidig som jeg bruker antibac imellom. Jeg har egentlig blitt skikkelig paranoid på hele dette og jeg bruker engangshansker når jeg henter posten, legger alt i uteboden i minst 24 timer slik at viruset (om det har vært tilstede på papiret) vil dø før jeg tar i det. Samtidig blir jeg forvirret over hva regjeringen gjør og hva FHI sier. 60% av oss må jo bli syke slik at det oppstår en gruppeimmunitet ELLER vi må få en vaksine – og en vaksine kan ta 18 måneder. Men regjeringen vil ha mer lockdown, slik at folk ikke blir syke. Forstå det den som kan.

Den andre avgjørelsen er at jeg må utsette å starte opp streamen igjen. Jeg slettet de to «filmene» som lå ute på profilen min og jeg skrev i bold skrift at jeg har en pause enn så lenge. Psyken min har ikke godt av det stresset jeg føler i forkant, under og etter sending akkurat nå. Jeg fikk panikkanfall på slutten av forrige stream og det er ikke veldig heldig. Det foregår nok om dagen, selv om jeg egentlig bare sitter inne.

Den tredje er.. jeg vet ikke egentlig helt om det var en tredje avgjørelse. Men jeg må prøve å kjøre litt mer bil iaf. Mammi og jeg kom nettopp hjem fra en liten tur ut. Gjett hva!? Jeg fant milkshake! Jeg vet om kun ett sted som har milkshake rundtomkring her nå, og det var åpent! Det ble mye antibac våtservieter i bilen og på hendene, men det var det absolutt verdt. Det er så digg at den ene milkshaken som finnes i området faktisk er utrolig god. Men altså, jeg kjørte og klarte meg uten problemer i det hele tatt, så jeg har fortsatt «teken» selv om jeg ikke har min egen bil eller kjører mye.

Samtidig som jeg sitter å skriver nå så ser jeg også litt bilder fra da jeg var sammen med R i Amsterdam. Jeg savner det og jeg savner han. Så fort fly kommer i gang igjen blir det nok en tur på meg så fort som overhode mulig. Når enn det er..

Out

I’ve made a few decisions the last few days. The first decision is that I need to take better care of myself. I’m stressing a lot about the situation out in the world now and it’s made my acne worse – and I was finally seeing some improvements due to the antibiotics I’m on. My mental health isn’t the best and I’ve got more small depressive episodes (several most days, my mood is like a roller-coaster again) but also heavier whole days. It’s so much chaos but it doesn’t really help calling my doctor or the psychiatrist as it’s because of one thing, and one thing only. And that thing doesn’t change as long as the situation is what it is, with closed things, closed borders and washing my hands ten thousand times and using antibac in between. I’ve actually gotten quite paranoid regarding that so I’m using disposable gloves every time I get the mail even, and I’m leaving it in the shed outside for at least 24 hours so that the virus (if it’s been present on the cardboard and paper things) is dead. At the same time I’m so confused by what the government and the health information is saying. 60% of us needs to get infected to get some sort of group immunity OR we need a vaccine – and a vaccine can take about 18 months. But the government wants to extend the lockdown so fewer people get sick. I don’t quite understand.

The other decision is that I have to wait a while to restart my stream. I deleted the past 2 broadcasts on my profile and I wrote in bold letters that I’m having a break. My mental health doesn’t benefit from the anxiety I feel before, during and after being live right now. I got a panic attack at the end of the last stream and that’s not very cool. There’s enough going on these days even though I mostly sit inside.

The third is… I’m not even quite sure if it truly was a third decision. But I found out that I kinda need to drive more. Mammi and I just got back from a trip and guess what!? I found milkshake! I only know of one place that sells milkshake around here now and it was open! I ended up using a lot of antibac tissues in the car and on my hands but it was definitely worth it. It’s amazing that the only place around here who makes milkshakes also make great ones. I did drive without any issues so I still «got it» even though I don’t have my own car or drive a lot.

While writing now I’m also looking at pictures from the last time I was with R in Amsterdam. I miss it and I miss him. As soon as the airports open for international flights again I’m leaving. Whenever that is…

It’s all fun and games..

Helt til du fokuserer på det samme i 6 timer i strekk. Da kan det hende du blir litt gal. Forrige stream var litt som det for kjæresten min og i går var det sånn for oss begge. Det går mye i WoW om dagen og det synes jeg er helt innafor når man på en måte ikke får lov til å gå ut i det hele tatt. Hverken jeg eller noen av mine nærmeste er syke heldigvis, og det er virkelig noe å sette pris på. Count your blessings, er det noe som heter. Og det må man nesten gjøre nå som situasjonen er som den er i hele Europa.

Streamen på torsdag var gøy! Det var likevel litt mye som skjedde mot slutten så jeg satt i et litt sånn «hva skjer»-modus en stund der. Jeg følte meg litt awkward men sånn er det bare. Jeg er jo faktisk litt awkward til tider, og man må på en måte bare omfavne alle sider ved seg selv. Så det så. Jeg har nå brukt ca en time på å sette opp greenscreenen og å finne korrekte innstillinger. Det er et lite puslespill når man sitter på et lite rom med dårlig lys. Nok til å bli litt gal av det også, men det er absolutt verdt det. Jeg føler meg liksom litt mer «pro» når man kun ser meg over spillet, yay! Det er deilig å føle seg litt pro når man skal gjøre noe man er litt usikker på. Det gjør liksom usikkerheten litt mindre. Om du har tid så kan du veldig, veldig gjerne kikke innom streamen min senere! Jeg streamer fra 18:30 til 21:30 og jeg spiller selvfølgelig World of Warcraft. Jeg er ikke 100% sikker på hva vi skal gjøre enda, men jeg tror det enten blir Mythic+ dungeons eller Mythic Island Expeditions – eller til og med begge deler! Noe gøy blir det iaf. Jeg hadde flere mennesker innom streamen enn jeg forventet sist og det er utrolig gøy med tanke på at det er omtrent 7 måneder siden jeg streamet sist. Jeg skal prøve å være meg selv, det med å gå all in, så lenge det er gøy og det har det jo egentlig vært hele tiden – på tross av den sceneskrekken så mange snakker om. Uansett – du finner meg på twitch.tv/immortalsiren og jeg er superklar for folk som både ser på og chatter! Jeg får med meg kjæresten min og en kompis i dag også, og disse to redder meg virkelig altså. Det er så mye mer gøy å spille med noen andre enn alene.

Med tanke på «karantene»-situasjonen mange sitter i, og det faktum at man ikke kan dra over grensen og handle for øyeblikket er litt .. ikke krise, men likevel krise, om dere skjønner? Jeg snuser jo, og selv om det er en superdårlig uvane så er det et faktum at jeg bruker det. Jeg har brukt relativt mye veldig lenge nå også, men nå prøver jeg å snuse litt mindre hver dag. De fleste dager (det har kun vært rundt én ukes tid) så har det gått overraskende bra. Men det er ikke bare snusen.. Det er også vegetarmat! I forhold til Norge så har Sverige et mye bredere utvalg av de kjente, trygge merkene. Både Hälsans kök, Annama, Quorn og Beyond meat (spesifikt Beyond burger) er noe som brukes her i hus. Jeg har selvfølgelig vært borti Coop sitt eget merke, og det overrasket virkelig. Men det er likevel de kjente, trygge merkene jeg er mest glad i. Som sagt er det bedre utvalg i Sverige, men det er også en del billigere, så hver gang jeg er i Sverige så handler jeg nok til ca en måned. Det gjorde jeg sist også, men jeg burde jo ha handlet mer. Jeg kunne nesten ønske at jeg kunne sett inn i fremtiden akkurat nå. Enn så lenge så har vi fortsatt noe igjen, men vi må snart begynne å handle i Norge. Jeg kan forstå at det ikke sees på som noe bra av myndigheter eller butikker at jeg handler vegetarmat i et annet land, men som uføretrygdet er det jo begrenset med muligheter for å handle dyr mat. Og maten i Norge ER dyr. Tydeligvis så blir det bare dyrere og dyrere også på grunn av Corona-situasjonen og den norske kronen er svekket. Det er en forferdelig situasjon vi er oppi nå.. Men nå gjorde jeg jo som jeg i hovedsak ikke ønsket her på bloggen; snakker om Corona. Dette skal liksom være et fristed, men man kan jo ikke akkurat stikke under en stol at det påvirker hele livet til de aller fleste av oss.

I går var det ei venninne som delte et slags «spill» på facebook, og det var utrolig gøy å gjøre med både den nederlandske kjæresten min (på engelsk) og med mammi, på norsk. Det engelske var riktignok litt med tricky med etternavnet som begynner på K, fordi så mange engelske ord som uttales med K faktisk er en C. Jeg anbefaler virkelig å ta en liten pause fra alt som skjer i verden og prøve seg på dette spillet!

It’s all fun and games…

Until you focus on the same thing for 6 hours. At that point you might go a little bit crazy. During my last stream it was like that for my boyfriend and yesterday it was like that for the both of us. We play a lot of WoW these days but honestly, I think that’s completely fair considering the fact that we’re basically not supposed to go outside at all. None of my closest hoomans (I did it..) or me are ill tho, and I’m so happy and grateful. Count your blessings is really a thing. And you kinda have to do that in a situation like this.

Thursday’s stream was fun! There was a little bit of chaos at the end and I was in like a «what the hell is happening»- mode for a bit there. I felt a little bit awakward, but whatever. I am a bit awkward sometimes and you kinda just have to embrace everything about yourself. So there. I’ve now used about an hour trying to fix the greenscreen with the right position and settings in OBS. It’s kind of a puzzle when you’re in a tiny room with poor lighting. Enough to go a little crazy here as well, but it’s absolutely worth it. I feel a little more «pro» when you only see me and the game, yay! It’s nice to feel a little bit pro when you’re doing something you’re not all that confident with. It kinda makes the insecurity a little less present. If you have time I would really appreciate if you peeked a little on my stream later! I stream from 18:30 to 21:30 and I’m obviously playing World of Warcraft. I’m not 100% sure what we’re doing tonight yet though. It might be Mythic+ dungeons or Mythic Island Expeditions – or even both! It’s definitely going to be fun. I had more people looking at my stream that I ever dreamed about and that was little cool considering I haven’t streamed for about 7 months. I’m gonna try to be myself in the sense of going all in, as long as it’s fun at least, and it’s always been a lot of fun despite the stage fright. Anyway, you find me at twitch.tv/immortalsiren and I’m super ready for people watching and chatting! Today I’m having my boyfriend and a friend as guests again, and those two actually truly save me. It’s so much more fun to play with friends instead of playing alone.

Having the whole quarantine in mind and not being able to driver over the border to Sweden to shop is a little bit.. not crisis, but at the same time it is a crisis, if you get me? I’m using snus and even though it’s an extremely bad habit, it’s just the way it is. I’ve used a lot for a long time now so I’m trying to cut back. Most days (it’s only been a week ish now tho) I’m actually succeeding. But it’s not just the snus… It’s also the vegetarian food! In contrary to Norway, Sweden has a lot more options when it comes to the big, famous brands. We use Hälsans Kök, Annama, Quorn and Beyond meat (Beyond Burger specifically) in our household. I’ve used a bit from Coop’s (a Norwegian brand) products and they surprised me. But it is the big, famous brands that are «safer» for me. As I said, there’s a lot more to chose from in Sweden but it’s also a bit cheaper so every time I’m in Sweden I buy food for around a month or so. I did that the last time as well, but I clearly should’ve bought more. I almost wish I was psychic right now. For the time being we still have some food left but soon we have to start buying veggie food here. I can understand how it doesn’t look good, that I’m buying so much food in Sweden, but for me as a person on disability benefits there’s only so much expensive food I’m able to buy. And the food in Norway IS expensive. Apparently it’s just gonna get more and more expensive now as well, because of the Corona situation and the fact that the Norwegian krone is getting weaker. It’s a horrible situation.. Now I kinda did what I didn’t want to do right here though; talk about Corona. My blog is supposed to be a free space but you can’t exactly ignore what’s going on and how it’s affecting a lot of people’s lives.

Yesterday a friend of mine shared a kind of «game» on facebook and it was so much fun doing with my Dutch boyfriend (in English) and my mom in Norwegian. The English part was obviously more difficult in English considering that my last name starts with a K because so many English words that are pronounced with a K is written with a C. I do recommend taking a break from everything that’s going on in the world and try out this game!


Til toppen