Frykten for å si noe feil

En ting jeg aldri har skrevet om tidligere er hvordan min sosiale angst påvirker å møte f.eks. venner av venner og familie av venner. Jeg er nemlig ekstremt sjenert med mindre jeg er med mennesker jeg er trygg på- så sjenert at jeg rett og slett blir stum og dropper å spise. 

For min del er jeg sikker på at det har en sammenheng med Aspergers syndrom. Jeg har angst for at jeg skal fremstå som rar, eller i verste fall si eller gjøre noe som er upassende. Diagnosen min påvirker nemlig at jeg ikke har noe såkalt filter, og det tror jeg at jeg har nevnt i et blogginnlegg eller to tidligere. Når jeg først blir trygg sier jeg rett ut hva jeg føler og mener, og jeg svarer alltid rimelig direkte på spørsmål. I flere tilfeller deler jeg mer enn det som er ok, rett og slett fordi jeg ikke vet hvor jeg skal stoppe og hva som er greit å si. Alikevel tror jeg at jeg kan si med 100% sikkerhet at jeg aldri har vært slem. Hvertfall så er det aldri – og kommer aldri – til å være med viten og vilje.

Det verste spørsmålet jeg kan bli stilt er «hva driver du med da?». Innerst inne vet jeg at det er fordi folk er interesserte, de er nysjerrige. De vil bli kjent med meg. Men samtidig gjør det vondt, så ufattelig vondt. Det er ikke så kult å si at man er ufør i en alder av 21. Det er ikke engang noen lett måte å si det på, spesielt ettersom jeg er redd for at andre skal tro jeg bare er lat eller dum. Jeg vet at det ikke er så mye jeg kan gjøre med alt dette akkurat nå fordi psyken og utfordringene mine knyttet til autisme er såpass store som de faktisk er, men forhåpentligvis kan det bli bedre en dag. Bare ikke tro at jeg at jeg ikke har prøvd…

Jeg har fullført fire studiespesialiserende fag i løpet av 3 år og en måned på videregående. Jeg har vært utplassert på to forskjellige arbeidsplasser, med to forskjellige yrker. Jeg har til og med hatt sommerjobb! Jeg ønsker så gjerne å lykkes her i livet, jeg tror jeg bare trenger litt ekstra tid. 

Men tilbake til sjenertheten. Det gjør faktisk vondt til tider. Jeg vil så gjerne kunne delta i small-talk rund bordet, og noen ganger kan jeg til og med late som jeg er en del av den! Jeg blir bare så fryktelig sliten etterpå at jeg som regel ikke orker å gå ut av sengen min. Jeg vil også veldig gjerne kunne fortelle stolt om en jobb og hva jeg driver med. Istedet ender jeg opp med å svare vagt og å vri meg unna spørsmålene. Istedet for å faktisk vise hvor smart jeg er så velger jeg å være stille.

Frykten for å si eller gjøre noe feil, og ikke minst frykten for å ikke bli likt er for stor.

#aspergers #aspergerssyndrom #autisme #høytfungerendeautisme #angst #sosialangst #frykt #depresjon

8 kommentarer

Hege Kristin

19. september 2016 kl. 18.29

<3

padmesophie

19. september 2016 kl. 18.39

Hege Kristin: <3

Svar til denne kommentaren

Jane Emmanuela

19. september 2016 kl. 18.36

Hver heller stolt av hva du får til :) Ikke hver så hard mot deg selv. Du er et menneske som alle oss andre og vi gjør alle feil i ny og ned, betyr ikke at du ikke er like mye verdt <3 Masse lykke til videre <3

padmesophie

19. september 2016 kl. 18.39

Jane Emmanuela: Det skal jeg! Tusen takk <3

Svar til denne kommentaren

mygaylife

19. september 2016 kl. 19.01

MÅÅÅÅ bare få sagt det :) Utrolig kul skjorte du har :)
Jeg har spm runde nå å skal legge ut svarene på film. Om du har noen spørsmål på lur til meg blir jeg UTROLIG glad :)

padmesophie

19. september 2016 kl. 19.32

mygaylife: Tusen takk :)

Svar til denne kommentaren

Anon.

19. september 2016 kl. 20.05

Om noen spør deg om hva du driver med, er du ikke ufør. Du blogger.

padmesophie

19. september 2016 kl. 20.11

Anon.: Hadde nok sagt det om jeg følte det var en stor interesse for å lese om blant annet Aspergers og psykiske lidelser, men ettersom jeg ikke har altfor mange lesere eller tjener noe på å skrive så føler jeg ikke det er en ordentlig jobb.. Men det er et godt poeng. Tusen takk!

Svar til denne kommentaren

Ingridog

19. september 2016 kl. 20.35

Veldig bra skrevet, hver stolt av deg selv :-)

padmesophie

19. september 2016 kl. 21.48

Ingridog: Tusen takk! :)

Svar til denne kommentaren

Kjersti

20. september 2016 kl. 06.28

Føler med deg; sjenerthet er slitsomt. En vil så gjerne delta, men vet ikke alltid hva en skal si...
Vær deg selv og vær stolt av den du er! :)

padmesophie

20. september 2016 kl. 10.36

Kjersti: Det er det virkelig...
Tusen takk :)

Svar til denne kommentaren

Ina

24. oktober 2016 kl. 02.49

Skriver det samme som Sophie Elise har tatt opp.
Jaja, oser copycat long way

padmesophie

24. oktober 2016 kl. 12.07

Ina: Ina: Jeg forstår ikke helt hva du mener, for å være ærlig. Jeg skriver nemlig om Aspergers syndrom, angst og depresjon som er en del av min hverdag, og i hovedsak er dette innlegget knyttet til min autisme og sosiale angst. Så med mindre Sophie Elise eller andre toppbloggere har blitt autister i det siste så ser jeg ikke helt hvorfor jeg er copycat? :) I tillegg skrev jeg dette innlegget i forbindelse med at jeg møtte familien til en god venn av meg hvor deres hovedinntrykk av meg var at jeg er "koselig og hyggelig jente, men sjenert".

Svar til denne kommentaren

Ina

26. oktober 2016 kl. 23.17

Aha, da forstår jeg.
Var nok jeg som var litt kjapp i avtrekkeren.
Veldig feil av meg å si du er copy cat, når jeg synes det minnet meg om det hun Sophie Elise hadde tatt opp.
Unnskyld! Veldig lei meg for uttalelsen.
For jeg liker det du skriver om! Stå på! :-)

padmesophie

26. oktober 2016 kl. 23.25

Ina: Ingen skade skjedd! :) Takk :)

Svar til denne kommentaren

Skriv en kommentar

Merk: Kommentarer legges ut etter manuell godkjenning.


Til toppen