O jul med din glede?..

..for meg er det mer «O jul med din vrede», for å være helt ærlig. Rett før jul fikk jeg informasjon om at én av mine to beste venninner (1 av 2 som jeg faktisk møter fra tid til annen også) var død. I fjor var vi sammen utover kvelden på julaften da hun så sårt trengte kjøre hjem og vi feiret nyttårsaften sammen med vegetarkebab og alkoholfri champagne. Denne julen gjør helt ærlig mer vondt enn den er fin, til tross for at jeg egentlig elsker jul.

Å miste en bestevenn føles verre enn å miste en slektning man ikke har hatt særlig mye kontakt med. Men når man googler «how to deal with your bestfriends death» får man veldig lite info. Venner er jo ikke så viktig, right? Eller.. en venns død kan umulig føles så ille. Men jo, det gjør det faktisk. Vi hadde store planer for gaming (World of warcraft) i juleferien, vi skulle nemlig eie Silvermoon og bygge opp den gamle raidingguilden med noen guildies. Vi skulle gjøre achievementruns, gammelt content, snakke på Discord og kose oss glugg ihjel. Det å i det ene øyeblikket tro at venninnen din er syk men har det ok og er på bedringens vei mens i det andre få vite at hun er dø? Det er et enormt sjokk. Du kjenner det inn til beinmargen. Jeg gråter, jeg er sint, jeg er frustrert. Jeg føles håpløshet, sorg, sinne og tristhet. Jeg har mistet troen på menneskeheten. Vi skulle jo flytte til Mars eller månen, du og jeg? Fordi vi mislikte mennesker (in general, selvfølgelig ikke alle mennesker!) like mye. Vi delte alt, fra «you know what? mennesker suger.» til «sjekk den videoen! den katten er to die for!!» og «shit as, jeg får ikke sove» klokken fire om morgenen. Det har vært utallige situasjoner siden jeg fikk vite det hvor jeg tenker «åh, nå må jeg sende melding», men så innser jeg at jeg ikke kommer til å få svar. Jeg tenker «holy crap on a cracker, hvordan kunne dette skje?». 

Også er det jo selvfølgelig en evig kamp i sosiale medier med å prøve å «bevise» hvem som elsket henne høyest, hvem som brydde seg mest, hvem som satte pris på henne mest. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så inn i granskaugen viktig, for det gjør jo ikke en forskjell uansett? Det hadde gjort en forskjell mens hun enda var i live, men ikke nå.. Å kopiere hva én bestevenn skriver gjør ikke deg til noe annet enn en copycat. Og å påstå at du var der for henne mens du snakket dritt, spredde falske rykter og gjorde hva du kunne for å såre henne og ødelegge livet hennes gjør deg ikke til mer enn et patetisk, falskt menneske.

«Friends are the family we chose»

Jeg orker ikke flere tap nå. 


06.07.15 laget da fetteren min døde // bilde fra august 2010


bilde fra 01.08.15

#sorg #bestevenner #familie #død #tristhet 

Ingen kommentarer

Skriv en kommentar

Merk: Kommentarer legges ut etter manuell godkjenning.


Til toppen