Arkiv: januar 2018

Kan det stoppe å snurre rundt nå, vær så snill?

Slik som ting er i dag (det har bygget seg opp en stund) så venter jeg egentlig bare på et brev i posten om at «vi har nå tatt din forespørsel inn til vurdering og setter fra og med i morgen 20. januar 2018, verden på pause i to uker». Det hadde jeg faktisk virkelig, virkelig trengt. 

2017 sluttet på verst tenkelig måte og 2018 startet rimelig likt. Jeg har egentlig bare ventet på at verdenen min skal kræsje og det gjorde den i går, da jeg egentlig begynte på dette innlegget. 

Jeg har ikke noe filter; det har jeg aldri hatt. Absolutt alt jeg ser og hører surrer rundt i hodet mitt konstant. Inkludert alle diskusjoner online som ender i intet annet enn drama og drittslenging, både på ordentlige saker og det som faktisk er rimelig små bagateller. En hel post på facebook hvor en person klaget på alle andre som klaget. Jeg hoppet inn i diskusjonen med en «hm, jeg skjønner hva du mener og du har et poeng, men folk er forskjellige og de tingene én person kan gjøre på 2-3 dager kan ta ukesvis for andre å få til» og ble da kalt en bitch. Sammenhengen er hvor? Jeg påvirkes så sinnsykt av det som blir sagt til meg og hva folk kaller meg, men alikevel er trangen til å fortelle at «hei, ikke alle er like» for stor til å la være å hoppe rett ut i det. Men ettersom det er min skyld at jeg gang på gang hopper rett i det så møter jeg null forståelse.

Jeg har også begynt å legge ekstremt merke til alle de som håver inn millioner på å si én ting men som ender opp med å gjøre det motsatte selv. Det er ingen som påpeker det lenger, fordi man ender med å bli hetset. Det har skjedd meg også, og jeg har gitt opp med å heve stemmen min om det gjelder noen som har makt. Det ender som regel vondt og dumt for den av partene som sitter med lite eller ingen makt, selv om den personen i bunn og grunn har rett og bare påpeker fakta. Hvor er logikken? Screw that, så lenge avisene får klikk og enkeltpersoner tjener millioner på å føre andre bak lyset så er det jo selvfølgelig greit. 

 

Den eneste personen jeg snakket med dette om er borte. Hun kommer aldri tilbake. Hvorfor? Fordi verden er urettferdig og hjelpen kommer for sent. Hvorfor skjer det? Hvorfor er det ingen som gjør noe med det? Hvorfor er det ingen som fokuserer på dette, tar det opp, konfronterer de som kan gjøre noe med det og kjemper for de svake? Om jeg finner svaret på det kan tankene kanskje gi meg en pause, hvertfall for noen sekunder…


Who cares if one more light goes out?
In a sky of a million stars
It flickers, flickers
Who cares when someone’s time runs out?
If a moment is all we are
We’re quicker, quicker
Who cares if one more light goes out?

#sorg #savn #kjærlighet #samfunn #autisme #asperger 

..og så var det på’n igjen

I morgen slår hverdagen til igjen med Petter tilbake på jobb og mammi tilbake i Oslo. Jeg gleder meg ikke så veldig mye til å være alene igjen, merker jeg.. Og i tillegg er Tina bortreist og min kjære Marty som var den jeg snakket med om absolutt alt døde brått rett før jul. Så denne pangstarten på hverdagen i det nye året gruer jeg meg til. Heldigvis har jeg Saga, og på tross av at hun tidvis er masete (hun er fortsatt valp!) så er det en stor trøst og hjelp. 

Jeg tenkte bare det var en god idé å gi lyd fra meg. Blogglyst, lyst til å være sosial og i det hele tatt gjøre noe har vært på bunn i hele julen. Jeg var i tillegg på syning 29. desember og bisettelsen fant sted fredag 5. januar. Jeg vet enda ikke helt hvordan jeg skal hverken forholde meg til eller takle sorgen så foreløpig føles det best å bare trekke seg unna unødvendige ting..


jeg husker ikke hvor bilde er fra.. 

#sorg #død #hverdag #ferieslutt #bestevenn #tap #håp #smerte


Til toppen