Føler meg som flere folk enn Eckbo

I søkelyset hater å bli sett på. OnklP og slekta var virkelig inne på noe der. Noen ganger er du høyt, noen ganger lavt. Noen ganger er du fryktløs, noen ganger ligger du alene i sengen og gråter.

Hver dag er bare nerver og drama, men løper fortsatt foran kamera veiver med arma. Noen greier jeg angrer på, er den greia her karma?

Kanskje, bare kanskje er dette noe mange kjenner seg igjen i. Kanskje, bare kanskje, er dette noe som kommer etter en kommentar eller samtale mens det også kanskje skjer av seg selv. Som om du mister absolutt all kontroll.

Er ikke dette noe vi bør snakke om? Hvordan bruke skjold for å unngå sårede følelser? Hvordan man ikke skal senke forsvaret sitt, uansett hvor lyst man har? Dette er helt sikkert litt overdrevent (les: veldig), men noen ganger er følelsene så sterke at det bare overtar absolutt alt. All tankekapasitet. Alt du ser. Alt du hører. Plutselig blir du såret av alt, så hvorfor gadd du å legge ned forsvaret?! Man lærer det i sport. «Defense! Defense!», mens man i kjærlighet og vennskap skal senke skjoldet, hoppe i det, elske med hele seg og jeg vet ikke? Overgi seg, kanskje. Fullt og helt. Men hva om det gjør at noe annet kjipt skjer? Som et dominobrett. Man kan jo i det minste minimere potensielt skadeomfang. En armlengdes avstand. Ett møte her og ett møte der, før man i det hele tatt ser på hverandre. Hva er riktig? Venner? Kjæreste? Familie? Alt? Ingenting? Jeg er tapt. For tapt. Fortapt. Jeg vet virkelig ingenting.

Jeg savner da ting var enklere. Ingen kjærlighet. Ingen depresjon. Ingen berg-og-dalbane av følelser. Ingen selvskading. Ingen angst. Ingenting. Jeg kan ikke engang huske en tid der det ikke eksisterte.

OnklP og Jaa9 har forresten gratiskonsert i Foynhagen på fredag. Som en tidlig oppstart av Slottsfjellsfestivalen. Alle billettene er allerede revet bort, men det er jo kanskje like greit. Ikke fungerer sobrilen slik som den skal og ikke har jeg noen å dra med heller. Forhåpentligvis kommer det en dag i fremtiden hvor jeg faktisk kan møte Onkl og fortelle han hva han og musikken hans betyr for meg.

#tanker #følelser #angst #musikk 

1 kommentar

deveny

29. mai 2018 kl. 17.53

Ta vare på deg selv

padmesophie

29. mai 2018 kl. 22.19

Tusen takk, det skal jeg!

Svar til denne kommentaren

Skriv en kommentar

Merk: Kommentarer legges ut etter manuell godkjenning.


Til toppen