Arkiv: oktober 2018

Ødela jeg for meg selv?

Jeg graver i tankene mine. Jeg prøver å finne svaret. 

«Har du liv har du masse muligheter, har du liv ja du vet at du er blessed og har du liv legg vekk det som heter stress, helt opp til deg om du får minst eller mest».

Det går på repeat i hodet mitt og jeg leter etter svar. Lykke er visst helt individuelt, så hva lykke er for meg, gjenstår å finne ut av. Jeg trodde jeg var lykkelig, men det var bare hypomanien som spilte meg et puss. Jeg ble gira. Veldig gira. Litt for gira? Men kanskje depressive episoder bare spiller meg et puss også? At de bare lar meg tro at alt er mye verre enn det det egentlig er? Jeg er ikke helt sikker, for akkurat nå er jeg ikke sikker på hva som faktisk er ekte. Jeg går rundt i en evigvarende boble. 

Dager kommer og går, det er hva du gjør ut av dem som betyr noe. Jeg er heldig som har de dagene..

Jeg prøver å finne ut hva som betyr noe for meg. Kanskje noen. Jeg trodde jeg hadde det, men så mistet jeg det. Kanskje jeg til og med ødela det? Det har vært mange sånne. Eller ikke mange, sånn egentlig. Kanskje heller én. Han er borte nå.

Da gjenstår det å finne ny lykke. Noe varig. Noe som ikke er avhengig av en person. Jeg jager lykken. Dag etter dag, tema etter tema. Forsøk etter forsøk. Ting etter ting. Jager jeg for fort? Jeg blir sliten av jaget. Jeg kjenner hvertfall at jeg ikke kommer noen vei. Ikke nå, ikke enda. Hverken forover, sidelengs eller bakover.

Jeg er riktignok glad for at jeg ikke går bakover. Dit bør man aldri gå.


Det lyse og det mørke kjemper konstant.. 

#tanker #bipolar #lykke

10 måneder

På onsdag var det 10 måneder siden du ble borte fra oss. For første gang siden 21. juni var jeg tilbake ved graven din. Det er tydelig at det er noen der innimellom for å ordne med blomster og pynt. Det var lys der også, så jeg tente på et som hadde slukket og tente mitt eget. Jeg stod der en stund før jeg klarte å snakke. Jeg snakket høyt til deg, som om du stod rett foran meg. Jeg fortalte deg om alt som har skjedd i det siste og jeg forestilte meg at du svarte. Jeg vet hva du ville svart. 

«Det er ikke verdt tårene dine»
«Jeg vet du kommer deg gjennom dette også, som alltid»
«Du er verdt så mye mer»
«Så dårlig gjort!»

Da jeg hadde det vanskelig, var du der. Da jeg hadde det bra, var du der. Jeg gråt ved graven din. Jeg fortalte deg om billettene til Twenty One Pilots konserten. Jeg fortalte om det nye albumet. Du hadde elsket det. Du hadde grått med meg på sanger som Jumpsuit og Leave the city. 

mde

«Jeg fortalte deg aldri hvor høyt jeg elsket deg.
Det er det jeg angrer mest på.»

#vennskap #kjærlighet

Hadara Spell

Det er en stund siden jeg delte hva jeg har på meg og hva jeg vanligvis går med. De som har fulgt meg en stund og «kjenner» meg vet at jeg tidligere var veldig into Hime Gyaru og kjøpte mye kjoler fra Japan. Nå derimot er det Killstar som er favoritten og jeg prøver hardt å ikke gå amok på nettbutikken deres! Det er selvfølgelig alltid toll på klærne jeg kjøper, ettersom lageret deres er lokalisert i Storbritannia. Åh som jeg ønsker at de kunne åpnet en butikk her! Tviler riktignok på at det ville blitt så populært at de synes det er verdt det, men det er lov å drømme synes jeg. Toppen jeg har på meg finner du her!

#killstar #outfit #dagensantrekk

Holy terrorz

Holy Terrorz er enda en ny favoritt fra Killstar. Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til å like et assymetrisk plagg, men denne er virkelig en av de fineste kjolene jeg noen gang har eid. Som nevnt tidligere angående Killstar så prøver jeg virkelig hardt å ikke gå helt amok på nettsiden – mye på grunn av både shipping og tollregningen som kommer en stund etterpå, men noen ganger klarer jeg virkelig ikke å stå imot fristelsen. Spesielt når jeg er livredd for at plagget skal bli utsolgt i min størrelse! 

#killstar #antrekk #dagensantrekk

Den beste dagen på lenge

Jeg har skrevet en del om nedturene, men i går var en gigantisk opptur! Det var tid for barnedåpen til en av mine kusiners yngste. Jeg er ikke så stor fan av kirken – men jeg overlevde. Festen etterpå var derimot helt fantastisk. For meg finnes det ikke lenger ord for å beskrive min fantastiske familie. Jeg har tidligere nevnt her hvor mye støtte og tilbakemeldinger betyr, men det er ikke alltid bare ord som betyr noe. Men det å føle seg elsket – det er så godt. Jeg hadde så mange fine samtaler med flere i familien, jeg fikk mange gode klemmer og jeg hadde en helt fantastisk opplevelse av å faktisk bare se familien min hygge seg sammen med hverandre. Vi har faktisk en i familien som er ekstremt god på musikk – i tillegg til mammi som synger med flere (!) band – så det ble også mye musikk da det var et piano i selskapslokalet. Vi begynte med julesanger, men så fikk jeg lurt han til å spille Breathe me av Sia og Prove me wrong av Tyler Joseph (vokalisten i Twenty One Pilots) så jeg var veldig fornøyd helt til jeg ble ropt på om å ta bilder igjen. Jeg fikk noen fine bilder, så alt det over her gjorde også dagen 100% verdt det på tross av angsten og utmattelsen jeg sitter igjen med. Jeg elsker familien min. 

#familie #kjærlighet #barnedåp

Jeg lot deg gå

Jeg lot deg gå
Fordi jeg trodde
Det var det beste
For deg,
Men også for meg

Jeg lot deg gå
Fordi jeg trodde
Vi måtte jobbe, 
Hver for oss

Jeg lot deg gå
Fordi jeg var overbevist
«Du har det bedre uten meg»

Å sette deg fri
Fra fengselet jeg selv lever i, 
Hver dag

Å sette deg fri
For å gi deg en sjanse
Til å skape det livet du vil ha
Uten å ta hensyn

Uten å ta hensyn til meg

Ingenting er som før, 
Ingenting er like bra som før

Å la deg gå, 
Etterlot et tomrom jeg ikke kan beskrive,
Og som ingen kan forstå

Du ga meg 
De aller beste årene 
Av livet mitt

Og jeg?
Jeg kommer alltid til å elske deg

(28.07.18)

Det er min dag i dag

Verdensdagen for psykisk helse er viktig. Den har visstnok blitt markert i 26 år allerede! Nå var det visst også over 100 land som markerer dagen. 

Jeg var på foredrag i går med Oddvar Vignes i regi av Sidebygningen. Det var helt sikkert et veldig fint foredrag, og grunnen til at jeg skriver dét er fordi jeg desverre ikke klarte å følge med. Til tross for at vi ikke var så altfor mange (30 mennesker kanskje?) så var det likevel altfor mange for meg. Jeg fikk jo såklart med meg hovedpoenget og årets tema: vær raus. Jeg tror temaet passer veldig bra til slik vi har det nå. Det er stor åpenhet, men jeg tror veldig mange psykisk syke – inkludert meg selv – glemmer å være rause med oss selv. Det er tydeligvis slik at det er lettere å være raus med andre, og den teorien tror jeg på. Det er bevist gjennom serien «Jeg mot meg» som har gått på NRK. Jeg har selv ikke sett den da slike serier fra virkeligheten med den type tematikk ofte blir for vondt å se på siden jeg kjenner meg godt igjen i mye. 

Å være raus kan bety så mangt, men for meg betyr det aksept, respekt, forståelse, medfølelse og å være snill mot noen.

Jeg har skrevet mye om de dårlige dagene i det siste, fordi det har vært virkeligheten og hverdagen min i veldig lang tid. I dag er det derimot helt ok, og det er jeg innerst inne veldig lykkelig for. Jeg fortsetter med å sminke meg og kle meg i pene klær og jeg prøver å ta bilder til bloggen. Hvor lett dét er gjenstår å se, men foreløpig har jeg hvertfall noen bilder!

Så alle sammen: vær raus mot dere selv!

Hva betyr ordet «raus» for deg?

#psykiskhelse #awareness

Lunatick all year round

Noe jeg har snakket om flere (?) ganger på bloggen er Lunaticklabs Cosmetics. Fra første øyenskyggen jeg kjøpte fra butikken deres elsket jeg dem. I sommer bestilte jeg mer – enda en gang. Det ble øyenskyggepaletten Supernatural igjen, ettersom mammi stjal den jeg hadde da fargene passer til absolutt ALT. Jeg valgte også å kjøpe den tomme paletten de har hatt tilgjengelig en stund. De store «rommene» passer til de beholderne som er i de vanlige palettene deres, og de små kan man lage sine egne til! Jeg eksperimenterte litt med Alchemist paletten jeg har fra Kat Von D da den ene fargen knuste etter at jeg hadde mistet den x antall ganger i gulvet. Man kan nemlig reparere (og dermed også lage!) ved hjelp av isopropanol – også kalt antibac/overflatedesinfisering. 

Det ekstra plusset Lunaticklabs har er jo emballasjen. Den er i likhet med Kat Von D (rett fra hennes egen nettbutikk, ikke Sephora) ekstremt kul og for meg veldig tiltalende. Det som derimot er kjipt er at pakkene åpnes i tollen, hver bidige gang. Det er jo så sinnsykt mistenkelig med pakker som er formet som en kiste.. Fuck normalen, ikkesant?

#sminke #skjønnhet #lunaticklabs 

Uken som gikk | uke 40

Forrige uke var en mer begivenhetsrik uke enn jeg har hatt på en stund. Jeg startet allerede mandag med nødtime hos psykiateren min fordi uken var full av kriser og forandringer. Den vanlige behandleren min hadde jeg heller ikke sett på en stund av diverse grunner, og det kan ofte bli krise for meg. Systemet funker ikke alltid som det skal, sa psykiateren min. Og dét må jeg lære meg å leve med. 

Hallo? Var det første jeg tenkte da han sa det. Hvordan skal jeg klare å kunne leve med at systemet rundt meg, som skal fange meg opp før jeg når bunnen, ikke fungerer? Slik at jeg faktisk faller helt til bunnen? «Systemet funker ikke alltid som det skal» går nå stadig gjennom hodet mitt mens jeg undrer på hvordan jeg skal lære meg å takle det.

Tirsdag tok jeg mot til meg og valgte å gå innom et sted som heter Sidebygningen. De har en type ungdomskafé hver tirsdag og herlighet jeg gruet meg! Det gikk forholdsvis ok på tross av at jeg nesten ikke husker hele besøket fordi angsten var på et slikt nivå at jeg nesten ikke fikk med meg noen ting. Jeg prøvde å spille biljard for første gang da, og det vil jo alltid være positivt å prøve noe nytt. 

Onsdag var en helt vanlig dag. Men tross alt så sminket jeg meg faktisk både tirsdag, onsdag, torsdag og lørdag forrige uke. Det er ny rekord siden (antageligvis) 2016. Hvertfall 2017. Egentlig vet jeg at jeg bør være stolt for at jeg har gjort en innsats med å skulle «føle meg fin» (ettersom det er et råd og det flere mener er løsningen til å føle seg bedre tross depresjon/depressive episoder), men likevel føler jeg det ikke. 

Torsdag var det tid for støttekontakt og behandling i kommunepsyk. Det var en lenge etterlengtet time. Før timen bestemte jeg meg spontant for å dra innom legekontoret for å ta den siste HPV-vaksinedosen da jeg på morgen fikk vite at den hadde kommet til legekontoret. Her er jeg faktisk stolt for min spontane avgjørelse og jeg er glad jeg har blitt ferdig med sprøytene. Jeg er ikke spesielt glad i nåler så jeg kunne egentlig feiret at jeg var ferdig. 

Fredag var nok en typisk depressiv dag, men heldigvis noen innslag av smil og Idol og taco på kvelden. Det er fint med rutiner, og spesielt når de er koselige. Jeg har blitt flinkere til det sosiale her hjemme, inkludert å være med på de daglige turene med Saga så dét er jo faktisk enda flere plusspoeng. 

Lørdag var en koselig kveld med besøk av den nye støttekontakten min. Enda en gang er det noen jeg kjenner og føler meg trygg på slik at det å starte opp ikke kommer til å være ubehagelig. Jeg har tidligere hatt fritid med bistand og da følte jeg veldig på det at personen fikk betalt for å være med meg, men nå som det er noen jeg kjenner føles det mer som en liten innsats til koselige ting man kan gjøre (som for eksempel å prøve meg på å gå på kafé o.l.). 

Søndag, i går, var litt slitsom. Jeg er nemlig ikke så glad i kirkegårder (jeg føler det blir så feil å gå dit fordi jeg ikke føler meg noe nærmere personen som har gått bort, uansett hvor kort eller lang tid det er siden personen døde). Vi endte nemlig opp på kirkegården etter å ha hentet den ferdige omsydde bunaden min! Den ble heldigvis klar for barnedåp og selvom jeg gruer meg en del for det sosiale er det likevel et pluss å ha på bunad og i tillegg en bunad som ser korrekt ut når den sitter på! Dagen endte med italiensk pizza fra Tjøme, og det var heeelt ok. 

Jeg følte for å vise frem håndtatoveringen min litt mer enn jeg noen gang har gjort siden jeg tok den i august 2017. Det ble også mer på fingrene mine da jeg tok den og jeg har egentlig «glemt» å vise de ordentlig her på bloggen selvom jeg i lang tid har tenkt på det. Det som blir kalt hukommelse er veldig fint å ha.

#hverdag #ukesoppdatering

Welcome to Trench

I dag er en dag jeg har ventet spent på. I dag var nemlig dagen for at Trench – Twenty One Pilots’ nyeste album ble sluppet. Allerede 17. juli fikk jeg bestilt billetter til konserten deres på Telenor Arena 9. februar 2019, som nå «bare er» fire måneder og fire dager unna! Fanbasen har i lengre tid hatt muligheten til å høre noen av sangene fra albumet; Jumpsuit, Nico and the Niners, Levitate og My blood, men i dag ble alle 14 (!!!) sangene tilgjengelig. 

 

#musikk #twentyonepilots #trench


Til toppen