Arkiv: mai 2019

17. mai recap

17. mai. Jeg hadde høye forventninger. Veldig høye forventninger. Som de fleste vet, så er det disse høye forventningene som gjør at man ofte blir skuffet, og herlighet, følelsene som ble satt i sving på kvelden kunne godt uteblitt. Men siden ca 70% av dagen min likevel var helt fantastisk med familie så må jeg jo si meg veldig fornøyd.

Mimmi, mammi og jeg startet dagen hjemme med frokost. Eggerøre og potetsalat, laks (for de som spiser det, hehe) og God morgen Norge på tv’en. Selvom bunaden egentlig ikke passet lenger fikk vi likevel sydd inn beltet slik at den ble seendes ok ut på de aller fleste bilder, så det var jo helt fantastisk. Og dét var takket være en fantastisk god mormor. Hva skulle man gjort uten besteforeldre? De er jo uendelig verdifulle for oss. Etter en god frokost og å hjelpe hverandre med bunadsøljene som er nesten umulig å få på helt alene (spesielt siden man skal ha de på akkurat riktige sted på skjorten!) tuslet vi ned til byen for å se på barnetoget klokken 10. Som alltid tar det jo sin tid for de stakkars (jeg husker det som veldig pain på slutten av toget altså) barna å komme helt til slutten like før Gunnarsbøparken, men også i år fikk jeg hilset på en av de beste lærerne jeg har hatt som fortsatt jobber med samme aldersgruppe på samme skole. Det er helt utrolig at han enda kjenner meg igjen etter 12 år? Etter toget tok vi oss en bitteliten pause ved Biblioteket før jeg møtte en god venn og mammi, mimmi og Saga gikk hjemover. Hjemme ventet alkoholfri cider, forberedning av mat og etterhvert koselig besøk av storesøster og samboeren. De ble ganske lenge, faktisk lenger enn de egentlig kunne og mellom all prating fikk jeg til å ta noen bilder av både mat og mennesker. Kvelden ble så som så da det ble senere enn jeg hadde håpet og at ting ikke gikk som planlagt (de forventningene altså..). Men alt i alt en super dag!

17th. May recap

May 17th. I had high expectations. Very high, actually. As most people know, these high expectations often ends up in disappointments and oh boy, the feelings that came up during the evening and night could’ve been avoided (for my own sake). But since approximately 70% of the day was amazing with family I’m content with the day.

Mimmi (grandma), mammi (mom) and I started the day at home with a nice breakfast. Scrambled eggs, potato salad and salmon (for the people who eats that, hehe) and Good morning Norway on the TV. Even though my bunad technically didn’t fit we still had time to redo the belt the evening before (after the stream) so my bunad looked nice most of the time. That was thanks to my awesome grandma. What would we do without grandparents? They’re extremely valuable to all of us. After the breakfast and helping each other with the jewelry that goes with the bunad, which is nearly impossible to do on your own (especially since they have to go in specific places on the shirt) we walked down to the city to see the parade. It takes a long time for those poor (I remember it as sooo painful in the end when I was a child) children to go down to Gunnarsbøparken, but I got to say hello to an old teacher, who still works with the same age-range at the same school. It’s insane that he still remembers me after 12 years, isn’t it? After the parade we had a well deserved break by the library before I met a friend and mimmi, mammi and Saga walked home. Waiting for me at home was cider without alcohol, preparations of food and eventually a really nice lunch with big sister and her boyfriend. They stayed for a while, longer than they should’ve actually, but in between all the talking I had the opportunity to snap a few photos of the food and my humans. The evening was.. eventful since it got later than I expected and things didn’t exactly go as planned (those expectations you know..). But all in all, an incredible day!

(en vegansk pølse på min tallerken, yay!) // (that’s a vegan hot dog on my plate yay!)

Forberedelser

Forberedelsene i dag gikk ikke heeeelt etter planen. Jeg fikk såklart gjort ferdig alt jeg skulle av vasking, rydding og matlaging men jeg tenkte også at jeg skulle prøve bunaden. Jeg elsker bunaden min og jeg elsker å gå i den; jeg føler meg som en prinsesse hver eneste gang jeg har den på. Noe kun de nærmeste vet (altså, folk generelt SÅ det, men ingen visste grunnen) var at jeg i september 2017 la på meg 10kg på 3-4 uker på grunn av en medisin. Da jeg ble klar over dette sluttet jeg på den uten å snakke med legen og vekten sluttet å gå oppover. Dette har hengt over meg som en mørk sky siden den gangen, men jeg har ikke hatt noe motivasjon eller energi til å gjøre noe med det før i år. Anyway, det i seg selv er ikke viktig – det som er viktig er at YOGA og å drikke mer vann har vist seg å gi resultater. Vi måtte sy bunaden min UT i fjor høst fordi den egentlig aldri har passet. Den ble desverre nemlig ikke sydd etter mine mål, og vi fant ut mye rart om sying av den da vi skulle sy den ut. Sjokket da jeg prøvde den istad var at den var altfor stor. Når jeg sier altfor stor så mener jeg virkelig altfor stor. Jeg tror jeg satt og gråt i 10 minutter før jeg ringte mammi – og jeg fortsatte å gråte i en halvtime mens hun var på telefonen med mimmi for å finne ut om vi kunne få noen løsning på det her før i morgen. Heldigvis tar mimmi med seg nål og tråd og er klar til å hjelpe – når jeg er ferdig med streaming halv ti. Jeg byttet nemlig dag fra onsdag til torsdag fordi reset dag og raiding og alt det der, som andre wow-spillere forstår veldig godt. Teknisk sett er jeg allerede neten 50 minutter forsinket, men jeg bestemte meg for å kun gå for to timer i kveld med tanke på at dagen i dag har vært som den har vært. Ny oppdatering her skal komme fortløpende (det lover jeg!), for akkurat nå har jeg blogglyst, selv på dårlige dager. Til slutt vil jeg bare ønske alle en riktig koselig 17. mai, og jeg håper dere storkoser dere!

Preparations

The preparations for tomorrow didn’t exactly go as planned. I got cleaning and food ready but I was also planning to try on my bunad to see what it was gonna be like tomorrow. I love my bunad and I love wearing it. I feel like a princess every time. Something only my close ones (of course, people saw it, but nobody knew the reason) knows is that I in September 2017 gained weight. I gained 10kg within 3-4 weeks because of a new medication. When I finally realized it I stopped taking it, without even consulting with my doctor first – and guess what? I stopped gaining weight. I’ve felt horrible ever since, but I haven’t had the motivation or energy to do something with it before this year. Anyway, that in itself isn’t important – the important thing is that yoga and drinking more water actually works. Last fall we had to «sow out» the bunad because it never really fit me. Sadly it wasn’t sown for my measurements, and we found out a lot of stuff about their job while making it when we got it sown differently last year. The shock came when I was gonna try it on. It was way too big. And when I’m saying way too big, I really mean WAY. I cried for about 10 minutes before calling mammi and I continued crying for like 20 minutes after she called my grandma (mimmi) to see if we could do anything about it tonight. Luckily my grandma brings thread and needles and she’s ready to help – when I’m done streaming 9:30pm. I changed from Wednesday to Thursday because reset and raiding, which is stuff other wow players know all about. Technically speaking I’m already almost 50 minutes late, but I decided to go for 2 hours instead of 3 hours today since they day has been… eventful. New update here will come real soon (I promise), because right now I even want to blog on my worst days. To end this post I just want to wish you all a nice May 17th and I hope you’re really enjoying yourselves!

Legger ved dette bilde av meg i bunad i 2013 // This is a picture of me in bunad in 2013 (Sucky translate, but I really don’t have any minutes to waste now)

En god uke

I motsetning til forrige uke startet denne rimelig bra. Jeg våknet opp til 300+ likes på et nytt bilde på insta, jeg hadde lagt en nedtur på søndag bak meg – og ikke så lenge etter at jeg stod opp fikk jeg en veldig fin beskjed/forespørsel/whatever. Jeg har all grunn til å stråle – og dét gjør jeg. Jeg var riktignok sliten etter behandling i dag, så jeg har helt ærlig hatt behov for å bare koble ut, men det er helt greit. Det med å si at det er helt greit er noe jeg har jobbet hardt med. Det med akseptere meg selv slik som jeg er og bare… go with the flow. Jeg var ute sånn ca. hele dagen på lørdag før jeg hadde streaming på søndag (som gikk sånn nogelunde ålreit på tross av at jeg hadde mye følelser og ganske mye angst). I går hadde jeg en fantastisk ettermiddag, og i dag var det tid for behandling. Den nye behandleren min er bra. Veldig bra, faktisk. Det er så utrolig deilig å føle at jeg får hjelp og støtte når jeg trenger det, og det har en stor innvirkning på hvordan jeg fungerer resten av tiden. Man skulle kanskje ikke tro det, men det har virkelig det. Akkurat nå har jeg begynt å legge gamle, vonde ting bak meg, og jeg føler meg klar for å slippe inn nye, gode ting. Uansett hva som skjer videre så SKAL jeg være klar for å takle det, men forhåpentligvis (vi får alle krysse fingrene) så skal det faktisk gå bra.

Dette ble et sånt småteit innlegg (fra meg iaf) med «sånn og slik har jeg gjort», men i dag trengte jeg det. Noen ganger må jeg jo bare dele at jeg er superglad og mer eller mindre nesten hinte til hvorfor, selv om jeg egentlig ikke gjorde dét heller.

A good week

Unlike last week, this week started pretty good. I woke up to 300+ likes on a new picture on instagram, I put a hurtful situation from Sunday behind me – and not long after I woke up I received a nice message/request/whatever. I’ve got all the reasons in the world to shine – and I do. I was kind of tired after therapy today, so I had a huge need to just take a break from the world, but that’s alright. Saying (and feeling) that that’s alright is something I’ve worked hard on. The part about accepting myself and just.. go with the flow. I was out almost the whole day on Saturday before I had streaming scheduled on Sunday (that went kind of .. fine even though I had a loooot of feelings and some anxiety). I had an amazing afternoon yesterday, and today I had therapy. My new therapist is good. Very good, actually. Feeling that I’ve got someone who listens to me and supports me when I need it is great, and it influences how my mind works the rest of the week. You might not believe it, but it actually does. Right now I’m starting to put old, bad things behind me, and I’m getting ready for new, good things. No matter what happens next I WILL be ready to handle it in a good way, but hopefully (I guess we all have to cross our fingers) it goes alright.

This turned into a slightly dumb post (at least from me) with «I’ve done this and that», but I really needed that today. Sometimes I kind of just have to share that I’m really happy and more or less hint to what it is, even though I didn’t really do that either.

Verdt 300+ likes? // Worth 300+ likes?

Endelig fredag

De siste dagene har vært preget av utrolig mye stress, og ofte nærmere panikk, så angstanfall har vært veldig nært x antall ganger om dagen. I går hadde jeg store planer om å både blogge, forberede flere blogginnlegg og oppdatere Twitch, men selvfølgelig hadde vi ikke nett. Det var et eller annet strømbrudd, et eller annet sted, som gjorde at nærmere 100 Canal Digital-kunder ikke hadde internett på 10 timer. Hurra. Jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig lei da Canal Digital har problemer ganske ofte. Sånn ca annenhver måned faktisk, og det er så sinnsykt upraktisk når omtrent alt jeg foretar meg har med internett å gjøre.

Det ble desverre ikke noe av streamen forrige søndag da fredag > tirsdag var ganske så dårlige dager, og jeg hadde faktisk dårlig samvittighet for å ikke streame da jeg allerede hadde satt meg opp en timeplan. Jeg tenkte faktisk å oppdatere infoen min på twitch og legge ved litt kort info om at streamen noen ganger kan bli droppet på grunn av helsemessige årsaker, om det kommer lignende dager. Da har jeg iaf sagt ifra, på en måte. For jeg tror folk leser det som står under streamen. Det ble derimot stream på onsdag! Det litt interessante, hvis du leser bloggen og bestemmer deg for å se på streamen, er jo at du får se en helt annen side ved meg. Jeg er veldig sjenert, og det skinner gjennom om Discord blir stille litt. Jeg er heller ikke så god på å starte samtaler, så da de som så på begynte å snakke i chatten ble jeg utrolig lettet. Jeg hadde riktignok ekstrem angst på onsdag, slik at sjenertheten ble enda «verre» , og på et tidspunkt var jeg nær ved å bare avslutte streamen uten å si hade – men jeg fullførte, og dét er et stort plusspoeng! (Fokuserer enda ganske mye på dette i behandling da jeg er ekstremt dårlig på å egentlig se de selv, og å belønne meg selv for det…).

Denne uken har med andre ord vært opp og ned, om hverandre, mye følelser og mye angst, men nå er det helg og jeg skal slappe max av før streaming på søndag! Satser på at det går bedre og bedre for hver gang med tanke på sjenertheten min, og at folk fortsetter å snakke i chat sånn at jeg kan ha samtaler med de som ser på også!

Finally friday

The last few days have been extremely stressful, and almost a bit panicky, so I’ve been close to anxiety attacks a lot. I had big plans yesterday regarding this blog and editing my twitch profile, but unfortunately I didn’t have internet. There was some kind of power outage somewhere so almost 100 Canal Digital customers didn’t have internet for 10 hours. Hurray. I’m getting pretty tired of their problems, because it’s actually quite often. About every other month, and that’s extremely annoying because basically everything I do requires internet.

Sadly my stream didn’t happen on Sunday because Friday > Tuesday were pretty bad days, and I actually felt really bad for not streaming since I already shared my schedule. I was thinking of updating some of the info on twitch and mention that the stream might not happen sometimes because health reasons, because there will be more of those days. At least that way I’ve told people, kind of. Because I think that some people actually read about the streamers. However, I did stream on Wednesday! What might be interesting though, if you read the blog and watch the stream, is that you’ll see a whole different side of me. I’m very shy, and that really shines through on Discord if it gets a bit quiet. I’m not really good at starting conversations either, so it helped a lot when people who were watching started to talk in the chat. I was extremely anxious on Wednesday, so the shyness was even worse, and at one point I almost just ended the stream without saying goodbye – but I made it through, and that in itself is a big plus! (We focus on those plus points in therapy since I’m very bad at even seeing them, and even worse on actually rewarding myself…).

In other words, this week has been up and down, back and forth, a lot of feelings and a lot of anxiety, but it’s finally weekend and I’m gonna chill max until the stream on Sunday! I’m hoping it’ll get better and better and that people will keep talking in the chat, so that I’ll actually be able to have a conversation with the people who are watching as well!

En interessant tid

Den siste tiden har vært veldig interessant. Det har vært mye følelser – gode og vonde – og det har vært hyppige svigninger. Jeg har blitt såret, men jeg har ikke gitt opp. Jeg har blitt såret igjen – og jeg har fortsatt ikke gitt opp. Det er sånn jeg tror det skal være. Altså at man ikke gir opp, ikke det å bli såret, for jeg synes det å bli såret er rimelig unødvendig. Det er riktignok fordi jeg kaster meg ut i ting med hodet først. Jeg tenker ikke så veldig langt, men det jeg tenker er at ting kommer til å ordne seg. Forhåpentligvis til det jeg vil, men det gjør sjeldent det. Jeg gir mitt alt, men jeg får ikke alt tilbake. Men det er sånn jeg er, det er sånn jeg gjør. Jeg føler mye og jeg ønsker mye. For det meste ønsker jeg at jeg selv var litt annerledes, men jeg ønsker også at ting skal bli bedre. At jeg skal nå de målene jeg har satt for meg selv, og at jeg skal få til ting jeg ikke ante at jeg kunne få til. Men hele tiden må jeg ha i bakhodet at det faktisk er visse ting jeg aldri kommer til å klare på grunn av begrensningene mine. De begrensningene jeg så sårt kunne ønske ikke var der. Men sånn er det med den saken.

På onsdag prøvde jeg meg på å streame igjen, og wow, det var gøy! Jeg hadde heldigvis en kompis som blir kalt Ifzy/Ifzii som holdt meg med selskap på discord og gjorde hele greia enda mer gøy. Jeg hadde faktisk også noen som var aktive i chatten og dét var nesten mest gøy. På et tidspunkt hadde jeg faktisk ganske så mange som så på (i forhold til at jeg ikke har streamet på ett år) og jeg var ganske nervøs. Det var så ille før jeg gikk live at jeg nesten fikk angstanfall, men jeg klarte å unngå at det gikk så langt. Streamingen min kan du finne her og jeg skal foreløpig prøve å streame onsdag og fredag fra 18:30 til 21:30.

Det er forresten tydeligvis den offisielle internasjonale Harry Potter dagen, så happy HP day! Kanskje jeg skal se en av filmene i kveld? Jeg synes egentlig det er ganske så kjipt å se filmer alene, men jeg har begynt å gjøre det likevel.

An interesting time

The last few days have been very interesting. There’s been a lot of feelings – good and bad – and with that also rapid changes in my mood. I’ve been hurt, but I haven’t given up. I’ve been hurt again – and I still didn’t give up. I think that’s how it’s supposed to be. I mean, of course not giving up, because being hurt is absolutely not how I think it should be. It is however because I just throw myself into things head first. I don’t really think ahead, but what I’m thinking is that things will be alright. Hopefully they’ll change to what I want, but mostly it doesen’t. I give my all, but I don’t get all back. But that’s who I am, that’s what I do. Mostly I wish that I was a little bit different, but I also wish things will get better. That I’ll reach the goals I have, and that I’ll be able to do things I didn’t know I could do. But I do have to remember that I have some limitations and that there’s some things I’ll never do because of those limitations. The limitations I really wish wasn’t there. But that’s how it is.

On wednesday I tried streaming again and wow, it was so much fun! Luckily I had a friend of mine called Ifzy/Ifzii on discord and that made everything so much more fun. I also had some people writing in the chat while I was live, and that was kinda what made it the most fun to be honest. At one point I actually had a (little) lot people who were watching (compared to the fact that I haven’t streamed in a year) and I was very nervous. I was actually so nervous before I went live that I almost had an anxiety attack, but luckily it didn’t get that far. You can find my stream here, and for now I’m gonna try to stream every wednesday and sunday from 18:30 to 21:30.

Also, appearantly today is the official, international Harry Potter day, so happy HP day! Maybe I’ll watch one of the movies tonight. I actually think it’s pretty boring to watch movies alone, but lately I started doing just that.


📸 : Tina Marie Crocket
Kjole, hatt og veske fra Killstar

Til toppen