Arkiv: oktober 2019

Lille halloween

Ordene står fast på tross av at jeg har planlagt dette en stund. Igjen har jeg droppet det når jeg har følt behovet og trangen til å skrive. Igjen har det gått mange dager. Jeg vet rett og slett ikke annet enn at jeg må innfinne meg med at jeg er dårlig på å blogge (og skrive!) gjevnlig og at det slettes ikke er bra når jeg i bunn og grunn elsker å skrive.

Det har skjedd litt i det siste. Igjen. Det skjer vel egentlig generelt en del nå etter at jeg har møtt Han. Han er aktiv med alt mulig, også er jeg så utrolig heldig at han vil ha meg med. Jeg er jo faktisk ubeskrivelig heldig for det. Men så er det også tydelig at kroppen og hode mitt trenger litt hvile i etterkant, uansett hvor gøy og fint og fantastisk jeg har hatt det. Så there’s that. Jeg prøver nok enda å undertrykke Aspergertrekk hos meg selv, deriblant at jeg nekter å se at «oi, etter dette trenger jeg nok et par dager til å ikke gjøre noen ting» fordi jeg på tross av dette virkelig vil (og trenger!) å være med ut og gjøre ting. Å møte mennesker. Å ha det gøy. Jeg er så takknemlig for Han.

I dag er det lille Halloween og vi har planer for de tre neste dagene. I morgen er det riktignok kun kos og ikke noe stress, så det er godt ettersom jeg de siste dagene har vært en del «nede». Vi skal nemlig feire en koselig Halloween hjemme hos han og vente spent på trick-or-treaters fra nabolaget! Jeg skal som alltid kle meg ut (uansett om jeg bare har sittet alene på rommet mitt på Halloween har jeg de siste … 10 årene? kledd meg ut), og jeg har noen options og jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg skal gå for! Jeg har to kigurumier det står mellom, eller hvit eller svart katt. Jeg har jo trossalt hvite poter og ører fra Neo Tokyo i Oslo, og jeg har svarte poter, ører og hale fra eBay. Og kigurumiene er selvfølgelig Hello Kitty eller My Melody. Decisions, decisions… Avgjørelser er faktisk ikke alltid like lett – selv de små!

Jeg skulle egentlig ha en 100% ingenting-dag i dag, men det ble ikke det likevel (skulle egentlig hatt den i går, men det ble utsatt til i dag og blir tydeligvis utsatt en stund igjen), MEN jeg har iaf sovet en stund. Jeg må faktisk pakke litt også, for det blir to bagger når jeg i morgen drar hjem til Han. Planene våre er nemlig som følger; Halloween-kose-&-chill-fest i morgen, LOTR-maratonet (LOTR = Lord of the Rings) på Kilden kino fra 22:00 fredag til 11:00 lørdag… og så vikinggilde på lørdag! Dette blir mitt andre gilde, og tredje vikingevent, og denne gangen har jeg en ordentlig kjole. Han bestemte seg nemlig for å sy kjole til meg da det ble det enkleste og beste. Jeg er utrolig spent og jeg gleder meg veldig samtidig som det er en del nerver der også. LOTR-maratonet blir jo bare gøy selvom det er ganske mye angst inni bildet også. Tenk å sitte i 13 timer (alle filmene er extended edition..) og se på noen av yndlingsfilmene sine da, sammen med en haug andre nerder som elsker akkurat det samme som deg! Det er en ganske spesiell følelse, skal jeg si dere. Det var iaf det jeg følte da jeg var tilstede i 2013, og denne gangen skal jeg være forberedt med både alv-ish antrekk (en av de aller nyeste tatoveringene mine er jo perfekt for dette, og jeg må virkelig dele hvor langt vi har kommet på sleeven min snart), pute og teppe. Jeg må i tillegg ha noe mat klart da det bare selges pølser midt på natten og ikke finnes noen vegetar-option. Men dét går helt fint. Jeg skal jo ha det så gøy! Det blir med andre ord litt pakking etterpå også, og mulig en litt ubehagelig kjole gjennom 12 timer – men who cares?

The day before Halloween

The words aren’t coming to me, even though I’ve planned this for a while. I’ve done it again, the postponing writing even when I’m in the mood and even though the words are flowing through me. It’s been a lot of days since I wrote something the last time, again. I don’t know what else to do but to accept that I’m really bad at this blogging thing (and writing!) and that that is really bad when I do love writing.

A lot of stuff has happened. Again. I guess a lot of things are happening in general after I met Him. He’s active with a lot of different stuff, and I’m so lucky to be able to tag a long because He want’s me to. I’m actually probably really blessed to have this. But it’s apparent that my head and body needs some rest every now and then, even though I’ve had an amazingly fun and great time. So there’s that. I guess I still try to oppress the Autism thing and a part of that is refusing to see that «wow, after this I probably need a few days to do absolutely nothing» despite that I really do want (and need!) to do those things. To meet people. To have fun. I’m so grateful that I have Him.

Today is the day before Halloween and we’ve got plans for the next few days. Tomorrow it’s just chill and cozy and definitely not any stress, so that’s good since I’ve been kind of «down» the last few days. Tomorrow we’re celebrating a really nice Halloween at His place and I’m gonna wait eagerly for cute trick-or-treaters from the neighborhood. I’m gonna dress up like I always do (no matter if I’ve been sitting alone in my room I’ve dressed up the last.. 10 years?) and I have some options and I’m really not sure what I’m gonna wear. I have 2 kigurumis I can wear or white or black cat. I mean, I have white paws and ears from NeoTokyo in Oslo and black paws, ears and tail from eBay. And the kigurumis is (of course) Hello Kitty and My Melody. Decisions, decisions… Decisions aren’t always that easy – even when they’re small!

I was supposed to have a 100% nothing-day today, but it turned out to not be that today either (was supposed to have one of those days yesterday, but it got postponed to today and I guess it’s gonna be postponed to… someday next week), but at least I slept for a while! I actually have to pack my baes as well, and I have to pack 2 of them since I’m going to His place tomorrow. Our plans are as followed; Halloween cozy-and-chill party tomorrow, LOTR-marathon (LOTR = Lord of the Rings) at Kilden cinema on Friday from 10pm until 11am the morning after (obviously lol) … and then a viking gilde on Saturday! This is gonna be my 2nd gilde and my 3rd viking event and this time I have my own proper dress! He decided to make me a dress because that was the easiest and best. I’m excited and I can’t wait even though I’m also very nervous. The LOTR marathon is gonna be so much fun, even though there’s a lot of anxiety tied to that as well. 13 hours (all 3 movies are extended edition) with watching some of your favorite movies in a room filled with other nerds who loves the exact same thing as you do! That’s a pretty special feeling. At least it was when I took part of it in 2013, and this time I’m gonna be prepared with wearing an elvish ish dress (and to be fair, one of my new tattoos matches this perfectly as it has a quote from the movie – in elvish, and I definitely have to show you guys how far we’ve come on my sleeve now as well as how perfect it looks), pillows and a blanket. I need to have some food prepared as well since they’re serving hot dogs in the middle of the night, and there’s obviously no vegetarian option. But that’s alright. I’m gonna have so much fun! So yeah, there’s gonna be a lot of packing and probably a slightly uncomfertable dress for 13 hours – but who cares?

Kjære måne

I dag er jeg sliten. Veldig sliten. Jeg har så mange fine dager men likevel et forferdelig humør. Et forferdelig humør som stenger ute den gode følelsen av å bli elsket. I disse stundene tviler jeg på de fine tingene som blir sagt, de betryggende samtalene om at jeg er elsket. Trust issues. De er bedre nå, men i dag er de veldig fremtredende. I dag er en sånn dag hvor alt som ikke går som det skulle eller ble håpet er total krise. Likevel klarer jeg ikke å si det høyt, men jeg klarer å skrive det her.

Jeg vet så godt at de rundt meg vil at jeg skal være ærlig, men likevel klarer jeg ikke å si det høyt. Jeg føler meg så teit. Sliten av store eventer og mye lyd som jeg ikke klarer å skille fra hverandre. Det føltes som om hodet mitt skulle si hade et lite sekund før jeg la hodet mitt på brystet Hans og kjente tryggheten av å ha Han her.

«Du er flink». Jaha…? Du sier jo ikke det til andre, men du sier det til meg. Så hvorfor føler jeg meg ikke flink selv? Jeg vet så godt at det er nærmest nødvendig å høre det, men også dét får meg til å føle meg teit. Noen ganger føler jeg meg «normal»; det er så deilig. Men akkurat i dag er en dag hvor jeg føler jeg ikke hører hjemme i denne verdenen. Kanskje jeg er en alien after all?

Dear moon

Today I’m exhausted. Extremely exhausted. I’ve had so many great days, but I’ve still had a horrible mood. A horrible mood that denies me to feel the great feeling of being loved. In these moments I’m doubting all the good things you say about me, the conversations about me being loved. Trust issues. They’re better now, but today they’re present. Today is one of those days where if things don’t go the way I expected or hoped they would, it’s a total crisis. Somehow I still don’t manage to say it out loud, but I manage to write it all down here.

I know oh so well that the people around me want me to be honest, but it’s still impossible for me to actually utter the words. I feel stupid. Getting exhausted after big events and a lot of noises I can’t separate. It felt like my brain was about to say bye before my head was supported against His chest and I felt more secure because He was here.

«You did great». Okay…? You don’t have to say that to anyone else, but you’re saying it to me. So why don’t I feel like I did great? I know that it’s almost necessary to hear it, but that also makes me feel stupid. Sometimes I feel «normal»; and that’s basically the best feeling of it all. But today is one of those days when I feel like I don’t belong in this world. Maybe I’m an alien after all?

Unnskyld for et rotete innlegg… // Sorry for the messy post…



En heldig jente

Hei alle sammen! Nå er det oktober – yndlingsmåneden min. Jeg er smålig obsessed med Halloween, så det er basically Halloween hele måneden. 1. oktober var jeg på plass hos Nille for å sjekke ut hva slags kult stuff de hadde til Halloween i år. Jeg kunne virkelig ønske at Halloween var en større thing i Norge enn det det faktisk er, for til nå er jeg egentlig kun klar over Nille som en butikk som selger litt stash. Fun fact: jeg har noen Halloween ting oppe hele året.

Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har tenkt «nå, nå skal jeg blogge!» for videre å anta at jeg har mulighet til å skrive litt senere istedet for akkurat nå, og så blir alt bare et eneste stort kaos. Så nå tror jeg at jeg har lært at hvis jeg får trangen til å skrive så skal jeg gjøre nettopp dét. Jeg har jo i tillegg et par innlegg med bilder jeg kan poste på et tidspunkt, men også de «glemmer» jeg. Det blir litt sånn .. jeg tenker hele tiden at i dag passer det iaf ikke å poste noe slikt, når disse innleggene faktisk kan postes når som helst. *Insert facepalm emoji her*. I går slo det meg at jeg egentlig er en ganske heldig jente, tross alt kaoset jeg ofte sitter med. Jeg har jo en så utrolig fin familie, en fantastisk kjæreste og en veldig søt hund som holder meg med selskap og elsker meg betingelsesløst. I skrivende stund ligger hun krøllet som en ball ved siden av meg og koser seg like mye som meg i det svake lyset alle telysene mine skaper på rommet mitt. Det at jeg er heldig kom som en tanke med en gang kjæresten min skrev at han kom hit i går. Altså, tenk at jeg har noen som responderer med «Jeg kan komme nå» på «Jeg fryser jeg. Du skulle vært her og varmet meg.». Hvor mange jenter er det som kan si det? Eller… hvor lenge har ikke jeg IKKE kunnet si noe slikt? Jeg er iaf evig takknemlig for han. Ikke bare er han god sånn generelt, men han inspirerer meg hver eneste dag.

I dag var jeg så heldig å kunne møte han i byen da jeg måtte dit en liten tur. Han gikk først fra jobb (som er i byen) til meg, før vi tok en tur til byen og hjem igjen. Det er ikke så ofte jeg er der lenger, men jeg har vært flere turer der i det siste, på grunn av han – i selskap med han. Vi henger egentlig ganske mye sammen, og det er så fint. Jeg fikk fullført gavekjøp før morgendagens bursdag (mammi har bursdag, yay!) for både meg, Saga og mimmi (mormor) og jeg endte opp veldig fornøyd. Jeg hadde jo bærehjelp og greier, haha! Nå koser Saga og jeg oss i sånn halvveis mørkt og koselig rom med musikk som ei venninne har sendt meg. Hun er ekspert på å finne musikk som på en måte setter ord på følelsene mine, så hun har fått en helt egen spilleliste. Nå blir det litt World of Warcraft (jaa, jeg har begynt å spille igjen og jeg kommer tilbake til streamen igjen snart) og Pretty Little Liars på den andre skjermen. Hurra for netflix ♥

One lucky girl

Hey everybody! It’s october – my favorite month. I’m slightly obsessed with Halloween, so to me it’s basically Halloween all month. On October 1st I went by Nille to check out what kind of cool stuff they had for Halloween this year. I really wish Halloween was a bigger thing in Norway than it currently is, because right now the only place I know of that have cool Halloween stuff is Nille. Fun fact: I have Halloween stuff up all year.

I’ve had a few of the «now, now I’m gonna blog!» days and just assumed I’ll be able to write a little later instead of right now, and then everything’s just turned to a big chaos a little while later. So I think I’ve learned that if I have the urge to write- sit down and write right now, now. I also have some unpublished posts with pictures, but I keep «forgetting» them. It’s like … for some reason I always think it’s not the right time for them to get published, even though they’re the kind of posts that can be published at legit any time. *Insert facepalm emoji right here*. Yesterday it kinda hit me that I’m actually quite a lucky girl, despite the chaos I’m often experiencing. I have a really nice family, a fantastic boyfriend and a very cute dog who keeps me company and loves me unconditionally. Right now she’s all curled up in a ball right beside me and she’s enjoying the dim lights from all the candles in my room as much as I do. The being-a-lucky-girl thing came to me right after my boyfriend texted me that he’d come by yesterday. I mean, he responded «I can come by now» to «I’m cold. You should’ve been here to warm me». I mean, how many girls can say they have something like that? Or… how long have I NOT been able to say something like that? I’m eternally grateful for him. He’s amazing in general, but he also inspires me every single day.

Today I was lucky enough to get to meet him in the city since I had to go down there for a bit. First he walked from work (which is in the city) to my house before we walked to the mall together – and then back again to my place. I’m not really there a lot anymore, but I’ve been there a few times lately because of him – with him. We hang out quite a lot and I absolutely love it. I finished buying gifts for tomorrow’s birthday (it’s my mom’s birthday, yay!) from both me, Saga and mimmi (my grandma), and I can proudly say I’m happy with what I ended up with. I also had someone to help me carry it all home, haha! Currently Saga and I are enjoying the dim lights in my room and listening to music a friend sent me. She’s an expert in finding music that kinda speaks to me and put my feelings into words, so I made her her very own playlist. Now it’s time for some World of Warcraft (yeeeah, I started playing again and I’ll probably be back at my stream soon) and Pretty Little Liars on the other monitor. Yay Netflix ♥

Dinosaurdate

For en tid tilbake snakket Han og jeg om dinosaurer av en eller annen grunn. Jeg kan virkelig ikke huske hvordan vi kom inn på temaet men jeg fikk iaf frem det at jeg egentlig elsker dinosaurer. Jeg har aldri satt meg noe inn i historien til dinosaurene og jeg kan absolutt ingenting om dem (nesten ingen navn engang!), men jeg elsker dem. Av en eller annen grunn var jeg ikke egentlig helt klar over at det fantes dinosaurer på museum i Oslo heller, så det endte med at vi planla en dinosaurdate. Japp, du leste riktig; dinosaurdate. Han poengterte et par ganger at det ikke bare var dinosaurer på museumet, men jeg syntes navnet var ganske fint likevel.

Lørdag for snart to uker siden var det klart for tur inn til Oslo. Vi kjørte bil (heldigvis) så vi fikk oss vår første – lille – roadtrip. Jeg påpekte nemlig at vi var på vår første roadtrip men Han var virkelig ikke enig. Det var jo bare fra Tønsberg til Oslo…? Uansett, det ble en fin kjøretur inn til hovedstaden vår. Vi fikk oss også en fin spasertur gjennom Oslo sentrum fra Oslo S til Naturhistorisk museum. Tenk at jeg aldri har vært der før? Jeg som absolutt elsker dyr!

Inne på museumet gikk vi fra dinosaurer til krystaller, dyr, mer dinosaurer, mer dyr og noen skjeletter. Plutselig hører vi «det er en ekte hjerne» gjentatt sånn omtrent 10 ganger. Han ser på meg, smiler og sier «vet du hva som er bak der?», «hmm.. kan det være en ekte hjerne?» sier jeg og ler mens vi går rundt svingen og finner nettopp denne hjernen. Jeg stirret i noen sekunder før jeg angret på at jeg i det hele tatt så mot den. Det er et syn jeg absolutt ikke vil se igjen, haha. Jeg er nemlig ikke så veldig tøff når det kommer til blod og lignende ting, så da vi i 7. klasse skulle dissekere en fisk løp jeg gråtende ut. Uansett, jeg fikk iaf sett den ekte hjernen som ungene var gira på. Etter at vi var «ferdig» der inne gikk vi til butikken som tilhører museumet og herlighet så mange søte bamser!? Jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne ta med meg alle hjem og plassere de i sengen min. Da vi kom ut av bygningen gikk vi bortover mot botanisk hage. Jeg har aldri vært en sånn plante-person men jeg ble positivt overrasket over hvor mange fine og kule planter det faktisk finnes. Videre tok vi en tur bort til viking-utstillingen og jeg ble litt sånn «hæ, is this it?» på en måte og jeg ble helt ærlig egentlig litt skuffet. Men vi har jo Midgard vikingsenter og Borrehaugene like ved, så dit må jeg dra en dag i nær fremtid! Også kan jeg jo alltids glede meg til både Middelalderfestivalen og Vikingfestivalen neste år…

Dinosaur date

For some reason, Him and I started talking about dinosaurs a little while ago. I really can’t remember how we ended up talking about that subject, but at least I got to tell Him that I love dinosaurs. I’ve never really studied up on their history and I basically don’t know anything about them (not even a lot of names!), but I do love them. Truth be told I didn’t really even know that there were dinosaurs at a museum in Oslo either, so we decided to plan a dinosaur date. Yeah, you heard right; dinosaur date. He pointed out a few times that there are more things in that museum than dinosaurs, but I thought the name fit well.

Saturday almost two weeks ago we went to Oslo. We drove (luckily) so we got our first – little – road trip. I told him that, that we were on our very first road trip together, but He disagreed. I mean, it was only from Tønsberg to Oslo…? Anyway, it was a nice little road trip in to our capital city. We also had a very nice walk through Oslo walking from Oslo S to Natural History museum. To think I’ve never been there before? Me loving animals and all that.

When we came to the museum we went from dinosaurs to crystals, animals, more dinosaurs, more animals and some skeletons. Suddenly we heard a kid go «there’s a real brain in there!» about 10 times. He looked at me, smiled and said «do you know what’s in there?», «hmm… is it a real brain?» I replied and laughed while we went over there. I stared for a few seconds before I regretted that I even laid eyes on it. That’s a sight I never wanna see again, haha. You see, I’m really not that tough when it comes to blood and guts and all that stuff, so when we were dissecting a fish in 7th grade I ran out crying. Anyway, I did get to see that brain the kid was so hyped about. After we were «done» with the whole seeing stuff part we went to the small shop, and oh my god all the cute plushies!? I really wanted to bring them all home and place them in my bed. When we got out of the museum building we went over to the botanical garden. I’ve never been a plant-person but I was positively surprised at how many nice and cool plants there are. After that we went over to the viking exhibit and I was kind of like «huh, is this it?» and honestly, I was a little bit disappointed. Luckily we have Midgard Vikingcenter and the Borre Park right here, so I really have to go there very soon! And I can always look forward to the Middle ages festival and the Viking festival next year…


Til toppen