Arkiv: februar 2020

Kaoset er stort

Kaoset er stort. Jeg skrev faktisk et blogginnlegg tidligere denne uken og det var klart for oversettelse før jeg kunne publisere det, men så har det gått i ett siden det og det har ikke vært én dag jeg har vært «ledig» mellom 17-19, som dere helt sikkert har fått med dere at er min favoritt tid på dagen å publisere blogginnlegg eller instagramposter. Når jeg sitter her nå (klokken er akkurat 18:01) sitter jeg å hører på det nye albumet til OnklP som så fint er oppkalt etter navnet hans, Pål Tøien. Jeg anbefaler det virkelig!

I litt over en uke etter at jeg kom hjem fra Amsterdam så har jeg vært syk. Jeg har likevel prøvd å opprettholde rutiner. Jeg slapp heldigvis unna feber, men en kraftig forkjølelse var det. Det er så deilig å føle på at jeg er frisk igjen! Men nå er det mye annet som skjer. Av flere grunner jeg vil holde for meg selv så er lagerboden min nå sagt opp, så det betyr jo at jeg må tømme den. Og jeg har begynt. Men det er overveldende – veldig overveldende. Av det lille jeg har hentet til nå så er det mye jeg ikke får bruk for lenger, så jeg bestemte meg for å prøve å selge unna litt slik at andre kan få glede av ting som er pent brukt eller ikke brukt i det hele tatt. I samme slengen tok jeg å la ut ting som har hengt i klesskapet mitt i en hel evighet uten å bli brukt. Du kan finne annonsene mine både på finn.no og facebook. På facebook er de i diverse grupper samt markedsplassen. Grunnen til at jeg føler meg overveldet er at det er en del ting. Det er i tillegg minner. En hel del minner. På en måte sier jeg nå permanent hadebra til en tid i livet mitt som ga meg både godt og vondt. Absolutt aller mest godt, men på slutten så var det også mye vondt. Det er på tide å si hade nå. Ting er over, for godt, og nå er det på tide å slutte å se tilbake på det som var. Selvfølgelig kommer jeg aldri til å glemme historien min, for den er der. Men noen ganger må man sette en strek og la ting gå. Uansett hvor vanskelig det er (ikke nødvendigvis fordi man ønsker det tilbake, for det kan like gjerne være andre ting som gjør det vanskelig).

Det er selvfølgelig andre ting som skjer også, for til tross for å være uføretrygdet så står ting aldri stille i livet mitt. Min forrige behandler sa seg veldig enig og var overrasket over hvor mye som til enhver tid foregår i livet mitt. Jeg skriver «min forrige behandler» fordi den fantastiske damen nå har blitt til min forrige behandler. Jeg mistet henne. Det er en personlig krise, men det er absolutt ingenting å gjøre med det, så nå går jeg i uvisshet om hvor vidt jeg kan få en ny behandler. Det helsesystemet vårt fungerer godt til tider, men det kan også virkelig ødelegge og skape en hel del frustrasjon når det kommer til noen områder. I tillegg til det har jeg jo også Amsterdam å «bekymre meg» over. For å avklare; de eneste bekymringene knyttet til dette er penger. Alt handler om penger. Flybilletter er ikke akkurat billig, men det er nok ikke så altfor mye bedre å skulle kjøre de 14 timene heller da man trenger bensin, mat og et sted å sove (sannsynligvis, iaf for meg som ikke er vandt til å kjøre langt) i løpet av turen. Noen mennesker er det forferdelig å være borte fra, og noen ganger har man ikke et annet valg enn å være borte fra dem store deler av tiden. Det er derfor dette med pengene bekymrer meg. Det er jo et luksusproblem, et overfladisk problem, og sikkert et problem mange vil finne teit. Men for meg er det en virkelig bekymring, og når det er virkelig for meg så spiller det ikke så stor rolle hva «alle» andre mener.

I dag har jeg også vært på en kaffedate. Et nytt kapittel er i ferd med å starte på et annet område også, og det blir spennende å se hvordan dette blir. Med andre ord er det ikke bare litt som skjer fysisk, men det er også en del som skjer psykisk og det er ikke alltid like lett å håndtere. Da må jeg ta et skritt tilbake og si til meg selv at det er greit. Det er greit å bli overveldet. Det er greit å bli sliten. Det er greit å bli frustrert. Det er rett og slett greit.

A huge chaos

It’s a huge chaos right now. I actually wrote a blog entry earlier this week and it was ready for translating before posting it but then a lot of things happened, and there hasn’t been one single day I’ve been free between 17-19 which you probably have noticed is my favorite time of the day to post here or on Instagram. When I’m sitting down now (it’s currently 18:01) I’m listening to OnklP’s new album. It’s named after himself; Pål Tøien. I can really warmly recommend it!

For more than a whole week after I came home from Amsterdam I’ve been ill. I’ve still tried my best to keep up with my day-to-day routines though. Luckily I never got a fever, but it was a pretty badass cold. It’s really nice feeling all well again! But there’s a lot of other things going on. For several reasons I want to keep to myself the lease for my storage unit is now canceled, which in turn means I have to empty it. And I’ve already started. It’s overwhelming – very overwhelming. From the little I’ve already brought home there’s a lot of stuff that don’t have any use to me what so ever so I’ve decided to try to sell some of it so other people can enjoy and use things I can’t enjoy or use anymore. While doing that I also put some things from my closet up for sale; things that have been hanging there for quite a while without being used. You can find my listings on finn.no and on facebook. On facebook it’s in several groups but also on the market place. The reason I feel so overwhelmed is that there’s a lot of stuff. In addition to that there are memories. A whole lot of memories. In some ways I’m now permanently saying goodbye to a time in my life that gave me a lot of good but also a lot of bad experiences and moments. Most of it was absolutely good, don’t get me wrong, but at the end there were also some very hard times. It’s time to say goodbye now. Things are over now, for good, and it’s time to stop looking back at what was. I obviously of course won’t forget my history, because it made me who I am. But sometimes you just have to draw a line and let things go. No matter how hard it is (not necessarily because you want it back, because there are other reasons to why ending things are difficult).

Of course there has to be other things going on right now as well, because even though I’m on disability benefits my life can’t just be calm. My former therapist agreed with this as she was repeatedly surprised that there were always stuff happening. The reason I’m writing “my former therapist” is because that fantastic lady sadly is now my former therapist. I lost her. It’s a personal crisis, but there’s nothing that can be done with that and right now I’m in limbo, waiting to see if I can get a new one. Our health care system works great sometimes, but it can also cause a lot of harm and frustration when it comes to certain things. In addition to that I have Amsterdam to worry about. To clarify; I’m not worried about Amsterdam in itself, the worries are connected to money. Everything comes down to money. Airplane tickets aren’t exactly cheap, but I don’t think driving the 14 hours down there is a lot cheaper as you obviously need gas, food and some place to sleep (most likely, at least for me because I’m not used to driving far). Sometimes it hurts to be away from certain people, but sometimes you don’t really have a choice but to be away from them most of the time. That’s why the money thing worries me. It’s a “luxury problem”. A shallow problem. A problem a lot of people find stupid. But for me it’s a true concern and when it’s real for me, it kind of doesn’t matter what everyone else thinks.

Today I’ve also been on a coffee date. A new chapter is about to begin in other aspects of my life as well, and it’s going to be interesting to see how this thing turns out. In other words there aren’t just physical things that are happening right now, it’s also things that affects me mentally and that’s not always that easy to overcome. In those times I need to take a step back and tell myself it’s alright. It’s alright to get overwhelmed. It’s alright to get tired. It’s alright to be frustrated. It’s alright.

10. februar .. // February 10th..

Hjem (ikke så) kjære hjem

Daaa var jeg hjemme igjen! Jeg kom hjem ganske så sent i går kveld til tross for at vinden var med flyet og gjorde at vi landet 20 minutter før tiden. Det var selvfølgelig utrolig deilig å se rommet mitt igjen (og selvfølgelig Saga og mammi også!) og å kunne legge seg i en ball i den store sengen min (fant nylig ut at da jeg kjøpte 180 seng så tenkte jeg ikke så langt.. 150 hadde holdt i massevis) men let’s face it; jeg skulle gjerne vært mye lenger i Amsterdam. Nå ser det riktignok ut som at neste tur allerede er i boks når det kommer til datoer som passer og det gjorde at jeg smilte igjen. Jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor tøft det kom til å bli å si hade på Schiphol flyplass i går kveld. Det kjentes ut som jeg falt, uten å kunne bremse farten, samtidig som hjertet mitt ble delt i to. Men uansett: nå er jeg hjemme!

Da jeg kom hjem ble jeg smålig overrasket over at det som var et rimelig ryddig rom da jeg dro ikke var så ryddig lenger likevel. Mammi har nemlig brukt det til oppbevaring for ting som skal opp på loftet mens jeg har vært borte. Her passer vel forsåvidt den emojien som ler så den gråter inn. Jeg orket ikke å gjøre annet enn å ta en dusj i går kveld, så tømming av koffert og vasking av klær skjedde i dag. Rommet mitt begynner å ta form igjen og etter all ommøbleringen min som inkluderte å få inn et skrivebord står det fortsatt litt igjen. Har prøvd å bruke finn.no istedenfor å kjøpe nytt men herlighet så fort tingene jeg ser etter går! Har satt på varsel på den greia nå da, så krysser fingrene for at flere skal selge Malm-kommodene sine!

Humøret har vært litt så som så i dag grunnet hele den sterke og vanskelige opplevelsen med å si hade i går kveld, så jeg har gått rundt i tights og en oversized t-skjorte med «happy 420» på, samt logoen til the Bulldog, haha. Hva man får med seg hjem når man skal trøste seg selv når man savner noen altså.

Uansett… det ble ikke så mye shopping da jeg var i Amsterdam sentrum kun én gang, men det ble noe da jeg fant en bodyshop og alle som kjenner meg vet at jeg elsker den butikken! Tea tree serien dems har reddet huden min fra å se helt forferdelig ut da jeg har fått tilbake samme type acne jeg hadde da jeg var 13-14 år gammel på grunn av hormoner. Nå har jeg nettopp begynt på en antibiotikakur mot acne da, så jeg håper virkelig at den hjelper ettersom acne (som mange vet) kan gjøre veldig vondt.

Home (not so) sweet home

So I’m home again guys! I came in pretty late last night even though the winds were «with us» so we landed 20 minutes before we were supposed to. It was great to see my room again (and of course Saga and mammi too!) and curling up into a ball in my huge bed (I recently found out that I didn’t think very far when I bought a 180cm bed, because a 150cm one would be way good enough…), but let’s face it; I wish I could’ve stayed longer in Amsterdam. Right now it does look like the next trip is already ready when it comes to dates that fit though so that made me smile a little bit. I really had no idea how hard it was going to be to say goodbye at Schiphol airport last night. It felt like I was falling, with no way of breaking the fall, while at the same time my heart was torn into pieces. But anyway; now I’m home!

When I came home I was surprised to see that what was an okay clean and tidy bedroom wasn’t too tidy after all. Turns out my mum used my bedroom as a storage space for stuff that’s going up in the attic while I was gone. I guess the emoji of the head laughing so much it cries fits in right about here. I didn’t have energy to do anything but a shower when I came home last night so the unpacking and laundry was done today. My room is slowly but surely shaping into what it’s supposed to be after rearranging the whole room which included getting a new desk although there’s a few things that’s missing. I’m trying to use finn.no (a Norwegian type of eBay) instead of buying the stuff new but wow, the things I need/want is going so fast! I put on an alert for my kind of items so now I’m crossing my fingers that there are more people waiting to get rid of their Malm dressers!

My mood has been a bit ugh today because of the extreme emotions I experienced last night with having to say goodbye to Him in the airport, so I’ve been walking around in leggings and an oversized t-shirt with «happy 420» print and the logo of the Bulldog, haha. It’s weird what you actually take with you when you need to comfort yourself because you miss someone.

Anyway.. I didn’t exactly shop a lot when I was in Amsterdam as we were only in the heart of Amsterdam once, but I did pick up some stuff when I found a bodyshop! Everyone who knows me knows very well that I love that. Their tea tree series have saved my skin from looking absolutely horrific since I was unlucky enough to get acne again (just as bad as when I was 13-14) because of hormones. I just started an antibiotics round for just this stuff though so I really hope it works, because like a lot of people know – acne can hurt a lot.

Bathbombs I can’t wait to try out!

Hei verden

Hei verden, jeg er fortsatt I Nederland. Jeg har det så utrolig fint her så i dag har jeg begynt å grue meg for å komme hjem i morgen kveld. Jeg vet jo riktignok at dette ikke ble siste turen min hit ettersom turen ble som forventet;den forandret hele livet mitt. Til det bedre altså, så det er absolutt ingenting å bekymre seg for. Jeg er faktisk glad og har på generell basis vært veldig stabil her nede og det er så utrolig godt å kjenne på, så det er absolutt en nyhet for både venner, familie og behandlere her. Jeg innså riktignok at laptopen min er nærmest ubrukelig. Jeg bruker omtrent 30 minutter på å gjøre noe som tar ca 10 minutter hjemme. For ikke å snakke om oversettelsen til engelsk. Da må jeg bort til pcen Hans for å ha to skjermer. Jeg vet at  dette er helt sinnsykt overfladiske luksusproblemer men det ble fort ganske irriterende da jeg først fikk lysten og inspirasjonen til å skrive. For det har jeg nå.

Klokken rakk ikke å bli ni før jeg startet på dette innlegget engang. Jeg bytter på å skrive og spise med Charmed i bakgunnen på tven. Jeg har absolutt alt jeg trenger for å holde meg underholdt mens Han er på jobb (Han måtte nemlig desverre jobbe to dager mens jeg er her) og bortsett fra å spille gitar eller ukulele så kan jeg gjøre alt jeg gjør hjemme – og mer til når det kommer til gaming. Jeg har desverre ikke egentlig brukt kameraet mitt etter at jeg kom hit da hovedpoenget med ferien ikke akkurat var turistgreier, selvom jeg når som helst egentlig kan spørre pappaen Hans om jeg vil ut på tur og se ting. Det er jo godt å vite da, at jeg absolutt ikke er i veien. Jeg føler meg så hjemme her. Så trygg og god. Jeg blir tatt like godt vare på som jeg gjør av min egen familie, og for øyeblikket gjør det meg ganske så lykkelig.

Jeg skrev egentlig et blogginnlegg I går, men det ble til et av disse innleggene jeg vil ta vare på en stund før jeg poster det. Tror det er innafor, for noen ganger bør man bare ta vare på ting privat en stund, sjekke ut om følelsene rundt temaet virkelig er riktige fordi følelser tross alt kan forandre seg uten at man tror det kommer til å skje, og litt sånne ting.  

Selvom jeg ikke har brukt kameraet har jeg likevel tatt litt selfies fra tid til annen her, så jeg skal få til å poste noe! 

Hello world

Hello world, I’m still in the Netherlands. I’m having such an amazing time here so I’ve started dreading going home tomorrow evening. I do know that this isn’t my last trip here because being here exceeded my expectations; it changed my whole life. To the better, so there’s nothing to worry about. I’m actually happy on a general basis while being here and that feels so amazing, so that’s absolutely good news for friends, family and therapists. I did realize my laptop kind of sucks though. I spend 30 minutes doing something that takes like 10 minutes at home. And I’m not even gonna start on how I have to do my english translations. I actually have to use His computer to get the 2nd monitor going. I know that that’s extremely big «luxury issues» but it got annoying pretty fast when I actually wanted to and was inspired to write because I really do now.

The clock didn’t even strike nine in the morning before I started this post. I changed between writing and eating leftovers from yesterday for breakfast while I have Charmed on the tv in the background. I have absolutely everything I need while He is at work (he sadly had to work 2 of the days I was here) and expect from playing guitar or ukulele I can do whatever I can do at home – with even more choices when it comes to gaming. I haven’t really used my camera since I got here since the meaning of this trip wasn’t exactly touristy things, even though I know I can ask His dad whenever I want if there’s something I wanna see or somewhere I want to go in Amsterdam. It’s so nice to know that I’m not in the way of something or someone. I feel so at home here. So safe and good. I’m being taken care of in the same way I’m taken care of by my own family which right now makes me really happy.

I actually wrote a blog entry yesterday, but it turned out to become one of those posts I want to save for a little while. I think that’s okay though, because sometimes you should just give things some time before sharing it, and sometimes you just want to keep these feelings privately for a while as well.

Even though I haven’t used my camera I’ve still taken some selfies, so I’m gonna post something!

Trygg… // Safe…
Hjemme-alene selfie! // Home alone selfie!

Valentinsdagen

I fjor satt jeg ogspilte Borderlands 2 med en ganske så ålreit fyr på denne dagen. I år klarte vi å halvveis planlegge å være sammen på Valentinesdagen, og vi klarte det! Jeg sitter på en seng i et soverom i et område veldig nært Amsterdam og bare puster. Jeg slapper så utrolig godt av her, jeg kan være 100% meg selv (det har jeg kunnet rundt han i snart 3 år) og jeg føler meg hjemme. Jeg har det så fint her at jeg er veldig glad for at jeg fortsatt har noen dager igjen av denne fantastiske opplevelsen.

Etter at jeg kom til Amsterdam har jeg holdt meg til hovedpoenget med ferien, nemlig å slappe av. Jeg har vært innom Amsterdam sentrum, jeg har sett på serier, hørt på avslappende musikk, sett flere morsomme filmer, spilt 2-player spill på playstation 4 og laget mat i avslappende omgivelser. Jeg har det rett og slett helt magisk og ingenting kan egentlig måles opp mot dette.

Valentines day

On this day last year I was playing Borderlands 2 with this amazing guy. This year however, we managed to sort of plan it so we could actually spend it together. I’m sitting on a bed in a bedroom in an area very close to Amsterdam and I’m sitting here, just breathing. I’m so relaxed here, I can be myself 100% (I’ve could around this guy for nearly 3 years though) and I feel like home. I’m enjoying my time here so much that I’m really happy I still have a few days left here.

After I came here on monday I’ve actually kept to what this vacation was about; relaxing. I’ve been in the heart of Amsterdam, I’ve watcged shows, I’ve listened to chill music,I’ve seen some funny movies, I’ve played 2 player games on playstation 4 and I’ve cooked in a really relaxing environment. I’m having a magical time and nothing can really come close to this.

Rosa hjørne! // Pink corner!
Til og med Valentines day donuts! // Even valentines day donuts!

Reisesyk

I dag er dagen, dagen før jeg reiser til Amsterdam. Jeg kjenner virkelig på reisesyken, nervøsiteten og lykken akkurat nå. Det er lenge siden jeg har vært så hyped på noe som helst, og det er veldig lenge siden jeg har vært så ekstremt nervøs. Dette blir den første gangen jeg reiser alene og hadde det ikke vært for ferien i fjor så hadde jeg ikke tatt fly siden 2011, som nå begynner å bli en stund siden. Kofferten var sånn ca ferdig pakket i går bortsett fra de aller mest nødvendigste tingene som hårprodukter og sminke som legges i kofferten senere i dag. Forberedelsene med hud og hår tar jo en absolutt evighet før man skal gjøre noe stort, og der er jeg i dag. Jeg har også farget håret siden sist jeg postet et bilde av meg i sosiale medier og jeg kommer nok til å vise det ganske snart, nå som jeg er i et litt bedre humør. Det er jo så vanskelig å bli fornøyd med seg selv – og da også bilder – når man ikke føler seg noe bra i det hele tatt. Da blir liksom alt feil… Men akkurat nå er alt riktig og da er det plutselig gøy!

Rommet mitt har også nylig vært gjennom et prosjekt som ikke er 100% ferdig enda, men som jeg gleder meg veldig til å vise frem. Dette er en såå mye bedre løsning for meg og dette gjør hverdagen mye enklere, samtidig som det er både mer ryddig og penere å se på. Jeg har vært veldig flink til å planlegge, mest av alt fordi jeg er en typisk «planlegger»-person som elsker både lister og tabeller.

Siden det er morsdag i dag så har mimmi (mormor, for de som lurte) sovet her og i går var vi en tur hos den ene kusinen min fordi hun hadde bursdag. Det var så fint! Både barn og voksene koste seg og selv om vi ikke var så mange så var det likevel perfekt. En super happening før jeg forlater landet for en liten stund.

Travel sickness

Today is the day, the day before I go to Amsterdam. I can really feel the travel sickness, nervousness and excitement right now. It’s been a long time since I’ve been this hyped about something, and it’s been an even longer time since I’ve been this nervous. This is the first time ever that I’m traveling alone and if it wasn’t for the vacation last year it would be 9 years (2011) since I’ve been in an airport to fly myself. My suitcase was almost ready yesterday except from all the necessary hair products and makeup that will go into it later today. The preparations before you have something big happening always takes a lot of time, and that’s where I am today. I’ve also dyed my hair since the last time I’ve posted a picture of myself on social media and I’ll probably show you guys pretty soon because I finally feel better. I mean, it’s so hard to be happy with yourself – and especially photos – when you don’t feel good at all. When you feel like that it’s almost as if everything is wrong… But right now everything feels right and at that point it’s suddenly fun!

My room was also newly through a project that isn’t 100% finished yet, but I’m looking forward to showing it to you so much! This is a much better solution for me and it’s going to make a lot of things a lot easier as well as it’s more tidy and prettier to look at. I’ve been great at planning this, most of all because I’m a typical «planner» and I love lists and tables, haha.

Since it’s mother’s day today (Norway celebrates mother’s day the 2nd Sunday in February) my grandma is sleeping here and we were also at a cousin’s yesterday to celebrate her birthday. It was really nice! Both children and adults had a good time and even though we weren’t many, it was still perfect. A great happening before I leave the country for a while.

Jeg er fortsatt litt hvit og rosa, så Marie fra Aristokattene og My Melody er med! // I’m still a bit white and pink so Marie from Aristocats and My Melody are traveling with me!

Det er verdt det

Jeg våget å poste et bilde på instagram her om dagen på tross av frykten for å dele noe som helst offentlig. Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har hatt veldig lyst til å skrive noe men den godeste herr skrivesperre har stoppet meg. Skrivesperren denne gangen kommer av en ting, og kun denne ene tingen; jeg er redd for at ting skal virke for negativt. Alt er virkelig ikke negativt, selv om jeg for det meste lever i stadiet deprimert eller helt okei. På en eller annen måte så er det bare slik livet mitt har blitt, men som jeg sa til mammi for noen dager siden «de depressive episodene er iaf ikke så alvorlige som de har vært». For det er de virkelig ikke, og det gleder meg faktisk litt når jeg tenker over det. Det er minimalt med gråting, det er minimalt med sinne og det er minimalt med selvskading selv om alle tre tingene skjer fra tid til annen. Takket være mammi så sitter jeg heller ikke stille hele dagen, for det er stadig noe som skal gjøres her og jeg er ikke typen til å sitte stille mens de jeg er glad i gjør noe de helst kunne trengt litt hjelp til. Jeg har ei venninne som to ganger i løpet av kort tid har sagt «du har jo gjort mer i dag enn jeg har gjort på en hel uke». Hun sitter i litt den samme situasjonen som meg – og herlighet så godt det er å kunne snakke med noen som forstår deg 100% når som helst – men hun har likevel et helt annet liv enn meg. Så akkurat nå sitter jeg med en følelse av stolthet for alt jeg gjør, på tross av et noe svingende og ustabilt humør. Jeg opprettholder også kontakt med en del mennesker via facebook, whatsapp eller in-game på wow og det er jeg også stolt av. Det hadde jeg ikke klart for ett eller to år siden!

Noen ganger kunne jeg riktignok virkelig tenkt meg å ta en pause fra absolutt alt, men livet (mitt) er virkelig ikke bare sånn. Nå ser det ikke ut som jeg har altfor mye som må gjøres frem mot reisen 10. februar (og ja, jeg teller ned dagene) så det skal bli litt deilig. Det er jo et par tanker som raser inni hodet nesten konstant når det kommer til reisen, inkludert litt småpanikk. Dette blir første gangen jeg reiser alene, og fly og flyplasser er ikke akkurat autist-vennlige. Jeg føler virkelig at dette ikke skal stoppe meg, så det kommer jo absolutt til å gå. Jeg bare ser ikke for meg at det å reise alene med fly kommer til å være min favoritting, men jeg har heldigvis et og annet triks for å roe meg ned litt ekstra når jeg er ute blant folk. De tre tingene er Bambi (en bamse jeg har hatt siden jeg var 7 år gammel, den er ganske liten så den passer i en veske), ørepropper (da kan jeg høre på musikk og stenge resten av verden ute) og solbriller (dette er jo åpenbart, jeg slipper å holde øyekontakt med andre mennesker). Trioen har reddet meg i øyeblikk ute og jeg er så glad for at jeg fikk det tipset på tumblr for noen år tilbake! Kanskje det kan hjelpe andre også, ved at jeg deler det her.

I dag har jeg vært med den communityen jeg har snakket om før og spilt WoW og jeg har storkost meg. Det viste seg at jeg teknisk sett ikke trengte det vi gjorde i dag likevel, men jeg fikk enda en sjanse til å utfordre angsten min og å være sosial med andre enn de jeg er sosial med omtrent hver dag. Innimellom må jeg til og med snakke og selv om vi «bare» var 11 stykker var dette en utfordring for meg ettersom jeg ikke er vant til disse gruppene lenger. Tidligere både streamet (jeg vil veldig gjerne starte igjen) og raidet jeg og da var vi alt fra 10 til 14 stykker og på den tiden gjorde det meg ingenting. 14 var for så vidt grensen min og da var et raid med 20 stykker for mye. Det er litt godt å komme inn i det igjen og jeg tror virkelig jeg skal komme meg tilbake til streaming da det i bunn og grunn er veldig gøy. Da blir det enda mer gaming, så da må jeg få fikset den planlagte «katteluken» slik at Saga kan gå inn og ut av rommet mitt som hun vil selv om jeg har lukket døren inn til soverommet.

Hjertet mitt banker enda litt fort etter at jeg snakket i den gruppen med 11 stykker men det var verdt det. Lørdagen min endte opp fin likevel (vi er faktisk bare i midten av dagen, men jeg er ganske sikker på at resten blir fin også) så da ønsker jeg alle som titter innom her en super lørdag også! Vi snakkes ganske snart.

It’s worth it

I built up some courage and posted a photo on Instagram the other day despite the fear of sharing any kind of stuff online. I’ve had a few days now where I’ve really wanted to write something but Mr. Writersblock is back at it again. The writers block this time is because of one simple thing; I’m scared I’m going to come off as too negative. Because everything isn’t negative even though I live in a depressed or okay ish state. Somehow my life ended up like this but like I told mammi a few days ago «at least the depressive episodes aren’t as bad as they could’ve been». Because they really aren’t, and that makes me kind of happy. There’s barely any crying, anger or self harming even though all three of them happens from time to time. Thanks to mammi I’m not spending my days sitting completely still either, because there’s basically always something to do here and I’m not the type of person to sit still when someone I love is doing something they could use help with. A friend of mine has told me twice the last few weeks that «wow, you’ve done more today than I’ve done for the past week». She’s in basically the same situation as me – and wow it’s amazing to have someone to talk to who understands you 100% — but her life is also different from mine. So right now I’m proud of everything I do despite my unstable mood. I also keep in touch with people via facebook, whatsapp or in-game on wow, and I’m so proud of that as well. I wouldn’t have done that a year or two ago!

Sometimes however, I do wish I could take a break from everything but that’s not how (my) life works. Right now it doesn’t look like I have too much stuff to do before my trip to Amsterdam February 10th (and yes, I’m counting the days) so that’s going to be nice. There are a few thoughts racing through my head when it comes to the trip though, including a slight panic. This is the first time ever I’ve traveled alone and airports and airplanes aren’t exactly autist-friendly. I really don’t feel like that’s going to stop me though, so I’ll make it. I just don’t see flying alone as my favorite thing to do anytime soon, but I do have some tricks up my sleeve to calm me down a little bit extra when I’m out and about. The three things are Bambi (it’s a reasonably small plushie so it fits in my purse and I’ve had him since I was 7), earbuds (because I can listen to music and shut the rest of the world out) and sunglasses (this is obvious, I don’t have to keep eyecontact with other people). That trio has saved me on multiple occasions and I’m so glad I saw that trick on tumblr a few years ago. So maybe I can even help someone by sharing it here.

Today I’ve been with the community I’ve talked about earlier, played WoW and had a great time. It turns out I didn’t really need the thing we were doing after all, but it was still an opportunity for me to challenge my anxiety and to be social with people I don’t socialize with basically every day. Sometimes I even have to talk in the voice chat, and even though we were «only» 11 people it really was a challenge because I’m not really used to that huge crowd thing anymore. Earlier I was actually streaming (I really want to get back into it again) and raiding and back then we were between 10 and 14 people and I didn’t mind it at all. I mean, my limit back then was 14 people, so raiding with 20 was absolutely out of the question. It feels nice to ease bak into it again and I think I really should get back to streaming as I really enjoy it. If I do that I’ll have to play WoW a lot more though, so I really need to get that planned «cat door» up so Saga can walk in and out of my bedroom even though my door is closed.

My heart is still beating fast after talking in that group with 11 people but it was absolutely worth it. My Saturday turned out really nice after all (I know we’re just half way through Saturday but I’m pretty sure the rest will also be amazing) so I truly wish everyone who reads this a great Saturday! We’ll speak soon.

Bilde fra et annet run // A picture from another run we had


Til toppen