Arkiv: mars 2020

Ut

Jeg har tatt noen avgjørelser de siste dagene. Den første er at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg stresser så utrolig mye over situasjonen som er i verden nå og det har gjort at jeg har fått verre akne igjen – jeg som hadde begynt å se resultater med antibiotikaen jeg går på. Den psykiske helsen min er ikke helt på topp nå og jeg har oftere små depressive episoder (opptil flere i løpet av en dag, humøret svinger veldig) men også veldig mye tyngre hele dager. Det er ganske kaos men samtidig hjelper det ikke å ta kontakt med legen eller psykiateren min for det er jo ikke noe å gjøre med det her. Det stresset som gir angsten jeg har nå kommer ikke til å gå over enn så lenge situasjonen er slik som den er, med stengte plasser, stengte grenser og å vaske hendene ti tusen ganger om dagen, samtidig som jeg bruker antibac imellom. Jeg har egentlig blitt skikkelig paranoid på hele dette og jeg bruker engangshansker når jeg henter posten, legger alt i uteboden i minst 24 timer slik at viruset (om det har vært tilstede på papiret) vil dø før jeg tar i det. Samtidig blir jeg forvirret over hva regjeringen gjør og hva FHI sier. 60% av oss må jo bli syke slik at det oppstår en gruppeimmunitet ELLER vi må få en vaksine – og en vaksine kan ta 18 måneder. Men regjeringen vil ha mer lockdown, slik at folk ikke blir syke. Forstå det den som kan.

Den andre avgjørelsen er at jeg må utsette å starte opp streamen igjen. Jeg slettet de to «filmene» som lå ute på profilen min og jeg skrev i bold skrift at jeg har en pause enn så lenge. Psyken min har ikke godt av det stresset jeg føler i forkant, under og etter sending akkurat nå. Jeg fikk panikkanfall på slutten av forrige stream og det er ikke veldig heldig. Det foregår nok om dagen, selv om jeg egentlig bare sitter inne.

Den tredje er.. jeg vet ikke egentlig helt om det var en tredje avgjørelse. Men jeg må prøve å kjøre litt mer bil iaf. Mammi og jeg kom nettopp hjem fra en liten tur ut. Gjett hva!? Jeg fant milkshake! Jeg vet om kun ett sted som har milkshake rundtomkring her nå, og det var åpent! Det ble mye antibac våtservieter i bilen og på hendene, men det var det absolutt verdt. Det er så digg at den ene milkshaken som finnes i området faktisk er utrolig god. Men altså, jeg kjørte og klarte meg uten problemer i det hele tatt, så jeg har fortsatt «teken» selv om jeg ikke har min egen bil eller kjører mye.

Samtidig som jeg sitter å skriver nå så ser jeg også litt bilder fra da jeg var sammen med R i Amsterdam. Jeg savner det og jeg savner han. Så fort fly kommer i gang igjen blir det nok en tur på meg så fort som overhode mulig. Når enn det er..

Out

I’ve made a few decisions the last few days. The first decision is that I need to take better care of myself. I’m stressing a lot about the situation out in the world now and it’s made my acne worse – and I was finally seeing some improvements due to the antibiotics I’m on. My mental health isn’t the best and I’ve got more small depressive episodes (several most days, my mood is like a roller-coaster again) but also heavier whole days. It’s so much chaos but it doesn’t really help calling my doctor or the psychiatrist as it’s because of one thing, and one thing only. And that thing doesn’t change as long as the situation is what it is, with closed things, closed borders and washing my hands ten thousand times and using antibac in between. I’ve actually gotten quite paranoid regarding that so I’m using disposable gloves every time I get the mail even, and I’m leaving it in the shed outside for at least 24 hours so that the virus (if it’s been present on the cardboard and paper things) is dead. At the same time I’m so confused by what the government and the health information is saying. 60% of us needs to get infected to get some sort of group immunity OR we need a vaccine – and a vaccine can take about 18 months. But the government wants to extend the lockdown so fewer people get sick. I don’t quite understand.

The other decision is that I have to wait a while to restart my stream. I deleted the past 2 broadcasts on my profile and I wrote in bold letters that I’m having a break. My mental health doesn’t benefit from the anxiety I feel before, during and after being live right now. I got a panic attack at the end of the last stream and that’s not very cool. There’s enough going on these days even though I mostly sit inside.

The third is… I’m not even quite sure if it truly was a third decision. But I found out that I kinda need to drive more. Mammi and I just got back from a trip and guess what!? I found milkshake! I only know of one place that sells milkshake around here now and it was open! I ended up using a lot of antibac tissues in the car and on my hands but it was definitely worth it. It’s amazing that the only place around here who makes milkshakes also make great ones. I did drive without any issues so I still «got it» even though I don’t have my own car or drive a lot.

While writing now I’m also looking at pictures from the last time I was with R in Amsterdam. I miss it and I miss him. As soon as the airports open for international flights again I’m leaving. Whenever that is…

It’s all fun and games..

Helt til du fokuserer på det samme i 6 timer i strekk. Da kan det hende du blir litt gal. Forrige stream var litt som det for kjæresten min og i går var det sånn for oss begge. Det går mye i WoW om dagen og det synes jeg er helt innafor når man på en måte ikke får lov til å gå ut i det hele tatt. Hverken jeg eller noen av mine nærmeste er syke heldigvis, og det er virkelig noe å sette pris på. Count your blessings, er det noe som heter. Og det må man nesten gjøre nå som situasjonen er som den er i hele Europa.

Streamen på torsdag var gøy! Det var likevel litt mye som skjedde mot slutten så jeg satt i et litt sånn «hva skjer»-modus en stund der. Jeg følte meg litt awkward men sånn er det bare. Jeg er jo faktisk litt awkward til tider, og man må på en måte bare omfavne alle sider ved seg selv. Så det så. Jeg har nå brukt ca en time på å sette opp greenscreenen og å finne korrekte innstillinger. Det er et lite puslespill når man sitter på et lite rom med dårlig lys. Nok til å bli litt gal av det også, men det er absolutt verdt det. Jeg føler meg liksom litt mer «pro» når man kun ser meg over spillet, yay! Det er deilig å føle seg litt pro når man skal gjøre noe man er litt usikker på. Det gjør liksom usikkerheten litt mindre. Om du har tid så kan du veldig, veldig gjerne kikke innom streamen min senere! Jeg streamer fra 18:30 til 21:30 og jeg spiller selvfølgelig World of Warcraft. Jeg er ikke 100% sikker på hva vi skal gjøre enda, men jeg tror det enten blir Mythic+ dungeons eller Mythic Island Expeditions – eller til og med begge deler! Noe gøy blir det iaf. Jeg hadde flere mennesker innom streamen enn jeg forventet sist og det er utrolig gøy med tanke på at det er omtrent 7 måneder siden jeg streamet sist. Jeg skal prøve å være meg selv, det med å gå all in, så lenge det er gøy og det har det jo egentlig vært hele tiden – på tross av den sceneskrekken så mange snakker om. Uansett – du finner meg på twitch.tv/immortalsiren og jeg er superklar for folk som både ser på og chatter! Jeg får med meg kjæresten min og en kompis i dag også, og disse to redder meg virkelig altså. Det er så mye mer gøy å spille med noen andre enn alene.

Med tanke på «karantene»-situasjonen mange sitter i, og det faktum at man ikke kan dra over grensen og handle for øyeblikket er litt .. ikke krise, men likevel krise, om dere skjønner? Jeg snuser jo, og selv om det er en superdårlig uvane så er det et faktum at jeg bruker det. Jeg har brukt relativt mye veldig lenge nå også, men nå prøver jeg å snuse litt mindre hver dag. De fleste dager (det har kun vært rundt én ukes tid) så har det gått overraskende bra. Men det er ikke bare snusen.. Det er også vegetarmat! I forhold til Norge så har Sverige et mye bredere utvalg av de kjente, trygge merkene. Både Hälsans kök, Annama, Quorn og Beyond meat (spesifikt Beyond burger) er noe som brukes her i hus. Jeg har selvfølgelig vært borti Coop sitt eget merke, og det overrasket virkelig. Men det er likevel de kjente, trygge merkene jeg er mest glad i. Som sagt er det bedre utvalg i Sverige, men det er også en del billigere, så hver gang jeg er i Sverige så handler jeg nok til ca en måned. Det gjorde jeg sist også, men jeg burde jo ha handlet mer. Jeg kunne nesten ønske at jeg kunne sett inn i fremtiden akkurat nå. Enn så lenge så har vi fortsatt noe igjen, men vi må snart begynne å handle i Norge. Jeg kan forstå at det ikke sees på som noe bra av myndigheter eller butikker at jeg handler vegetarmat i et annet land, men som uføretrygdet er det jo begrenset med muligheter for å handle dyr mat. Og maten i Norge ER dyr. Tydeligvis så blir det bare dyrere og dyrere også på grunn av Corona-situasjonen og den norske kronen er svekket. Det er en forferdelig situasjon vi er oppi nå.. Men nå gjorde jeg jo som jeg i hovedsak ikke ønsket her på bloggen; snakker om Corona. Dette skal liksom være et fristed, men man kan jo ikke akkurat stikke under en stol at det påvirker hele livet til de aller fleste av oss.

I går var det ei venninne som delte et slags «spill» på facebook, og det var utrolig gøy å gjøre med både den nederlandske kjæresten min (på engelsk) og med mammi, på norsk. Det engelske var riktignok litt med tricky med etternavnet som begynner på K, fordi så mange engelske ord som uttales med K faktisk er en C. Jeg anbefaler virkelig å ta en liten pause fra alt som skjer i verden og prøve seg på dette spillet!

It’s all fun and games…

Until you focus on the same thing for 6 hours. At that point you might go a little bit crazy. During my last stream it was like that for my boyfriend and yesterday it was like that for the both of us. We play a lot of WoW these days but honestly, I think that’s completely fair considering the fact that we’re basically not supposed to go outside at all. None of my closest hoomans (I did it..) or me are ill tho, and I’m so happy and grateful. Count your blessings is really a thing. And you kinda have to do that in a situation like this.

Thursday’s stream was fun! There was a little bit of chaos at the end and I was in like a «what the hell is happening»- mode for a bit there. I felt a little bit awakward, but whatever. I am a bit awkward sometimes and you kinda just have to embrace everything about yourself. So there. I’ve now used about an hour trying to fix the greenscreen with the right position and settings in OBS. It’s kind of a puzzle when you’re in a tiny room with poor lighting. Enough to go a little crazy here as well, but it’s absolutely worth it. I feel a little more «pro» when you only see me and the game, yay! It’s nice to feel a little bit pro when you’re doing something you’re not all that confident with. It kinda makes the insecurity a little less present. If you have time I would really appreciate if you peeked a little on my stream later! I stream from 18:30 to 21:30 and I’m obviously playing World of Warcraft. I’m not 100% sure what we’re doing tonight yet though. It might be Mythic+ dungeons or Mythic Island Expeditions – or even both! It’s definitely going to be fun. I had more people looking at my stream that I ever dreamed about and that was little cool considering I haven’t streamed for about 7 months. I’m gonna try to be myself in the sense of going all in, as long as it’s fun at least, and it’s always been a lot of fun despite the stage fright. Anyway, you find me at twitch.tv/immortalsiren and I’m super ready for people watching and chatting! Today I’m having my boyfriend and a friend as guests again, and those two actually truly save me. It’s so much more fun to play with friends instead of playing alone.

Having the whole quarantine in mind and not being able to driver over the border to Sweden to shop is a little bit.. not crisis, but at the same time it is a crisis, if you get me? I’m using snus and even though it’s an extremely bad habit, it’s just the way it is. I’ve used a lot for a long time now so I’m trying to cut back. Most days (it’s only been a week ish now tho) I’m actually succeeding. But it’s not just the snus… It’s also the vegetarian food! In contrary to Norway, Sweden has a lot more options when it comes to the big, famous brands. We use Hälsans Kök, Annama, Quorn and Beyond meat (Beyond Burger specifically) in our household. I’ve used a bit from Coop’s (a Norwegian brand) products and they surprised me. But it is the big, famous brands that are «safer» for me. As I said, there’s a lot more to chose from in Sweden but it’s also a bit cheaper so every time I’m in Sweden I buy food for around a month or so. I did that the last time as well, but I clearly should’ve bought more. I almost wish I was psychic right now. For the time being we still have some food left but soon we have to start buying veggie food here. I can understand how it doesn’t look good, that I’m buying so much food in Sweden, but for me as a person on disability benefits there’s only so much expensive food I’m able to buy. And the food in Norway IS expensive. Apparently it’s just gonna get more and more expensive now as well, because of the Corona situation and the fact that the Norwegian krone is getting weaker. It’s a horrible situation.. Now I kinda did what I didn’t want to do right here though; talk about Corona. My blog is supposed to be a free space but you can’t exactly ignore what’s going on and how it’s affecting a lot of people’s lives.

Yesterday a friend of mine shared a kind of «game» on facebook and it was so much fun doing with my Dutch boyfriend (in English) and my mom in Norwegian. The English part was obviously more difficult in English considering that my last name starts with a K because so many English words that are pronounced with a K is written with a C. I do recommend taking a break from everything that’s going on in the world and try out this game!

Angst

Det er kaos overalt. Absolutt overalt. Vi er i en lockdown. Vi, som mange andre steder i verden akkurat nå. Alle frykter det samme; et virus. Et virus over 90% av oss kun får milde symptomer av. Det er fantastisk, virkelig. Men hva med de som allerede er syke? De gamle? Det er bra at vi tar hensyn til dem. Men at alt fokuset overalt er på dette? Det er ikke så bra, tror jeg. Det er jo absolutt null fokus på omtrent alt annet. Jeg tror dette skaper mer frykt, mer angst, for mange av oss. Mange, med meg, har det fryktelig tøft innimellom fra før av, og med angst spesielt tror jeg dette bare blir verre akkurat nå. De som er ensomme også. Det var jo ensomt allerede før man nærmest har blitt tvunget til å være alene.

Jeg har merket det veldig godt. Det er én ting å være hjemme store deler av tiden fordi man vil, fordi man velger det selv. Eller å være bundet inne på grunn av angst (misforstå meg rett, det er forferdelig også). Det er noe helt annet å bli tvunget til det. Av de som sitter i regjeringen, av alle mulige mennesker. Flere og flere blir syke, enda flere sitter i karantene. Og veldig mange av oss viser hensyn og blir derfor hjemme så mye som mulig. Jeg vet dessverre om tilfeller der noen sitter i offisiell karantene og får sympati i bøtter og spann på facebook men som likevel går ut på butikken, blant mange andre mennesker. Så vi har jo tydelig de som ikke viser hensyn også, dessverre..

Jeg tok et bad i går og brukte en av badebombene jeg kjøpte fra The Body Shop i Amsterdam. Den luktet så utrolig godt, men så vidt jeg vet så finnes den ikke hos The Body Shop i Norge? Jeg burde kanskje prøve Lush sine, jeg har nemlig hørt mye bra om dem. Jeg tar omtrent aldri bad men i går prøvde jeg ut absolutt alt for å dempe stressnivået. Til og med et bad liksom. Med tea tree peel off maske i ansiktet. Den gjør underverker for den akne-plagede huden min. Jeg har forresten gått på antibiotikaen i en måned nå og noen steder i ansiktet har kvisene faktisk blitt mindre vonde og mindre fremtredende! Jeg er så glad for at det fungerer. Jeg hadde en photoshoot her forrige dagen også. Med kjæresten min på videochat. Du kan tro han hadde det morsomt mens jeg styret og ordnet, fløy frem og tilbake, byttet antrekk og prøvde å posere. Jeg har blitt veldig dårlig til det og jeg er utrolig usikker på kroppen min så det å se bildene på pcen etterpå ble litt… meh. Vet ikke egentlig helt hvordan jeg skal beskrive følelsen engang. Bildene ble dessverre av utrolig dårlig kvalitet også ettersom jeg tok i bruk det gamle kameraet mitt. Jeg prøvde meg ut med det ettersom det nye ikke er kompatibelt med fjernkontrollen for selvutløseren, som jeg har hatt i sånn ca 8,5 år. Så når jeg har litt penger igjen nå så kommer jeg til å få tak i en fjernkontroll som passer til mitt kjære EOS M50 slik at jeg har mulighet til å ta bilder selv om ingen kan assistere. Det hjelper jo ikke heeelt på å ha en kjæreste i et annet land liksom. Jeg skal forresten prøve å gi streamen et forsøk til også! Jeg begynner i morgen, torsdag. Så kanskje du vil kikke innom rundt halv syv?

Se hvor lett det var å snakke om andre ting? Mediene burde kanskje prøve, de også. Jeg forstår at fokuset er på Corona og hva det gjør med oss for øyeblikket, men jeg tror, som sagt tidligere, at det også kan skape mer angst, kanskje til og med for noen som ikke har hatt angst tidligere. Alle forandringene vi går gjennom nå og alle spørsmålene mange av oss har, som ingen har svar på for nå, gir ikke akkurat en trygghet.

Kanskje jeg klarer å stikke innom her en tur i morgen også, før streamen. Hvem vet? Jeg skal prøve hardere å jobbe med nyttårsforsettene mine, selv om det ikke alltid er like lett når man helst vil legge seg under dynen og ordene ikke kommer gjennom i det hele tatt, selv om jeg har mye på hjertet.

Jeg håper alle klarer å følge myndighetenes råd for å få bukt med dette viruset, og jeg håper dere alle holder dere trygge. Jeg tenker på dere, alle sammen.

Anxiety

It’s chaos everywhere. Absoluteley everywhere. We’re in some sort of lockdown. Not only Norwegians, but a lot of people everywhere in the world. Everyone fears the same thing; a virus. A virus that will only give mild symptoms for over 90% of the ones that catches it. That’s fantastic. But what about the people who are already ill? Or old people? I’m glad we’re taking precautions to keep them safe. But everyone’s focus is on this and I don’t think that’s too good. There’s absolutely no focus on anything else. I think that it’s causing more fear, more anxiety for a lot of us. There are many people, including me, who struggle on a day-to-day basis, and when dealing with anxiety I think that this is only making it worse. The ones who are lonely as well. They were lonely enough before they were almost forced to stay at home.

I’m also affected by this. It’s one thing to be home most of the time because you chose to, or because anxiety makes you stay home (not that that’s a good thing, but you get what I’m saying). It’s another thing to basically be forced to it. By the government, of all people. More and more people are getting ill, even more people are in quarantine. And a lot of us just chose to take precautions and protect other people and stay home as much as possible. I do, however, know of cases where someone in an official quarantine – who posted it on facebook to get as much sympathy as possible, stroll around in the stores with a lot of other people. So we definitely have those people too..

I had a bath yesterday and tried out one of the bathbombs I bought from The Body Shop in Amsterdam. It smelled extremely nice but as far as I know we don’t have those in The Body Shop in Norway? I think I might try the bathbombs from Lush as I’ve heard so much about them. I rarely have baths but yesterday I tried out legit everything to try and relax just a little bit. Even a bath. I also had a tea tree peel off mask. It does wonders for my acne. I’ve actually been on the antibiotics for a month now and some places in my face it actually shows! I’m so happy about that. I also had a photoshoot here the other day. While videochatting with my boyfriend (he really didn’t want me to hang up just because I was taking pictures). Believe me, he had fun while I ran around here like a headless chicken, changed outfits and tried to pose. I’ve become very bad at that and I’m really insecure about my body so seeing the pictures on my PC later was kind of… ugh. I don’t even really know the words to describe it in any language. The pictures had very poor quality as well, sadly. I had to use my old camera since my new camera don’t support the remote control I have for it. Which I’ve had for about 8.5 years now. So when I have a little bit more money I’ll probably end up buying the remote control that works with the new EOS M50 so that I can take pictures even when nobody’s there to assist me. Having a boyfriend in another country isn’t exactly always helpful. Aaaand I’m also gonna try to give my stream another go. So I’m starting tomorrow, Thursday. Maybe you wanna check in around 6:30pm?

See how easy it is to talk about other things? The media should probably try. I do understand that there’s a lot of focus on Corona and how it affects us right now, but as I mentioned earlier, I think it might increase or just actually start anxiety. All the changes we go through now and all the questions a lot of us have, that nobody currently knows the answers to, doesn’t exactly invite to a feeling of security.

I might be able to try and say hi here tomorrow before the stream. Who knows? I’ll try harder to work on my New Years resolutions, even though it isn’t always easy when you just wanna lay in bed and the words don’t come out right. Even if you have a lot to say.

I hope everyone follows your governments orders/guidelines so we can get rid of this virus as soon as possible, and I hope you all stay safe. I think about you, all of you.

Hjertet mitt ❤ // My heart ❤

Influensa

Jeg begynte på et innlegg i går men jeg planla dessverre rimelig dårlig og måtte haste av sted til «storesøster» for en sen lunsj, sammen med mammi. Da jeg kom hjem igjen var Han allerede hjemme og vi trengte begge å prate ut grunnet krisemaksimeringen som foregår for øyeblikket.

I går sminket jeg meg for første gang på lenge. Jeg trengte det. Jeg følte jeg måtte det. Det dekket dessverre ikke over det faktum at jeg hadde grått i flere timer. Jeg klarte ikke å holde meg selv fra å gråte da vi var hos storesøster heller. Livet er snudd 100% opp ned og alle planer er lagt på is. På grunn av en influensa. Etter pressekonferansen i går ble det jo helt åpenbart klart for at veldig, veldig få liv går etter planen nå fremover. Jeg forstår så godt krisen veldig mange kommer til å sitte i om dette vedvarer, samt konsekvensene av Covid-19 for mange, mange menneskers helse, MEN for meg er forandring av rutiner og fremtidige planer knusende.

Jeg takler forandring dårlig, og allerede tanken på at jeg ikke fikk se han på et par måneder på grunn av kaos her hjemme gjorde fysisk vondt. For noen dager siden ble vi klar over hvordan Corona kunne påvirke, men siden nederlandske myndigheter enn så lenge hadde Norge på grønn liste bestemte vi oss for å prøve å endre flybilletten min så jeg kunne dra allerede søndag. Videre var planen da å bli til 31. mars som planlagt, eller å få ordnet flybillett hjem så fort som mulig hvis Norge ble satt til gul sone. Men så våknet jeg opp til nyhetene i går. Mammi advarte meg så fort jeg våknet, før jeg rakk å åpne VG på telefonen, og jeg begynte å gråte allerede da. Tårene var umulig å stanse og mammi prøvde så godt hun kunne å hjelpe. Han var på jobb og visste ikke engang hvordan situasjonen så ut i Norge. Etter i går morges har jo alt bare blitt verre og verre (slik som enhver person i vårt land er klar over) og alt er satt på vent. Selvfølgelig ikke bare for meg, men akkurat nå sitter jeg i en emosjonell krise. Forandringer er vanskelige. Veldig vanskelige. Det kan sette meg ut i lang tid og det kan forverre alt ved diagnosene mine. Selv om diagnosene gjør meg til meg på gode måter også så er det alle de vonde måtene de påvirker nå som er mulig å tenke på. Jeg har grått i dag også, mer enn nok. Jeg følger med på nyhetene og jeg kommer til å etterfølge regjeringens anbefalinger for hvordan man nå skal oppføre seg. På grunn av mitt ansvar ovenfor samfunnet, mitt ansvar ovenfor familien og vennene mine – både unge, gamle og de med nedsatt immunforsvar. Mitt eget immunforsvar er jo ikke akkurat så mye å skryte av heller, men jeg er ikke overstadig bekymret for meg selv. Heldigvis.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned (i Word) om hvordan jeg føler meg akkurat nå, men jeg tror ikke det hjelper. Jeg tror ikke det betyr noe for noen der ute heller. Det kan til og med sikkert få andre til å sitte å se dumt på meg også. Sistenevnte bryr jeg meg ikke altfor mye om, som vanlig. Fordi det som er virkelig for meg er virkelig for meg. Uavhengig av alle andres følelser. Uavhengig av alle andres liv. I mitt liv akkurat nå er det meg som gjelder, og jeg er lei meg. Veldig lei meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle alle forandringene som skjedde på et blunk og jeg er ikke sikker på når jeg klarer å bearbeide det – og om jeg klarer å bearbeide det på riktig måte. Akkurat nå føles det som om jeg har falt utfor et stup, og at jeg bare fortsetter å falle. Lenger og lenger ned, i høyere og høyere hastighet. Det er det jeg føler. Sånn er det.

The flu

I started writing yesterday but I miscalculated the time I had and had to rush off to a late lunch at my sister’s, with mammi. When I came home, He was already home from work and both of us really needed to talk because of the crisis maximation everyone is doing at the moment.

Yesterday I did my makeup for the first time in a very long time. I needed to. I felt like I had to. Sadly it didn’t really cover up the fact that I had been crying for hours. I couldn’t keep myself from crying when I was at my sister’s either. Life is turned upside down, 100%, and all plans are on hold. Because of the flu. After the press conference yesterday it was clear that very few lives will go as planned in the near future. I really do understand the crisis a lot of people are going to experience if this lasts for a while, and also the consequences Covid-19 will have for a lot of people’s health, BUT for me, change of routines and plans is devastating.

I don’t deal with changes very well and the thought of not seeing Him for a while because of chaos here at home physically hurt. A few days ago we became aware of how the Corona virus could influence everything but since the Dutch government still considered Norway as a green zone we tried moving my flight up to this Sunday. The plan further was that I would either stay until the 31st or until the Netherlands marked Norway as a yellow zone and get a flight ticket home asap. But then I woke up to the news yesterday. Mammi made me kind of aware of all of it already before I opened the newspaper on my phone, and I had already started crying. The tears were impossible to stop and mammi tried comforting me in any way she could. He was at work and had no clue about the situation in Norway. After yesterday morning things have just gotten worse and worse (as basically everyone in our country knows now) and everything is put on hold. Of course it’s not only for me, but right now I’m in an emotional crisis. Change is hard for me. Very hard. It can put me off my game for a really long time and it can make every bad thing about my diagnoses way worse. Of course I have a lot of positive traits thanks to my diagnoses as well, but right now it’s only the bad parts that’s noticeable. I’ve been crying today as well, more than enough. I keep track on the news and I’m going to act on the government’s wishes. Because of my responsibility for the community, my family and my friends – both young, old and those with lowered immune systems. My own immune system isn’t exactly something to brag about either, but I’m not too worried about myself. Luckily.

I could write page up and page down (in Word) about how I feel right now, but I don’t think that helps. I don’t think it means something to anyone out there either. It can probably even make people look at me like I’m stupid as well. Not that I care too much about the latter, as usual. Because what’s real to me is real to me. No matter how anyone else feels. No matter what anyone else’s life is like. In my life right now, I’m the one that matters, and I’m devastated. I don’t know how to deal with all the changes that happened out of the blue and I’m not sure I’ll be able to deal with it – and if I can, in the right way. Right now it feels like as I’ve fallen down from a cliff and that I just keep on falling. Further and further down, faster and faster. That’s how I feel. That’s how it is.

Back 2 reality…

Hei alle. Nå har jeg hatt to dager med Han – riktignok på Discord, men likevel. Videochatting er det nærmeste vi kommer i vår normale hverdag, hvertfall for nå. Han jobber ofte en hel del, så når vi først har tid går mye av dagene til det, og det synes jeg er helt fair. Nå har jo jeg vært en del opptatt også, så vi har ikke nødvendigvis hatt så mye tid før/etter jobben Hans til å snakke heller. I dag er Han på jobb så det blir tilbake til alle «greiene» mine. Lagerboden er enda ikke tømt, men det er iaf ikke så mange esker igjen. Møblene er det verre med.. Jeg prøver å få solgt ting og jeg har fått solgt noe – det er jeg evig glad for! Dessverre virker det som det kan være vanskelig å få oppmerksomheten til andre når det kommer til brukte ting, og det suger litt når jeg har tidspress på meg. Teknisk sett har jeg frem til 31. mars, men jeg reiser igjen 19. og kommer ikke hjem før 31., så det meste må være fikset innen to uker. Det er også tilbake til skolebenken igjen for meg. Ikke for meg, men for å hjelpe til. Det er tøft. Det blir mye hard jobbing igjen, og turene til Amsterdam blir satt på vent for nå – noe som er ekstra ekstra kjipt. For nå så er det jo sånn at vi har mulighet til å se hverandre ca én uke i måneden, eller én uke annenhver måned. Det er ganske kjipt det også. En eller annen gang kommer jeg til å fortelle dere hele historien, og jeg gleder meg til det.

Jeg nevnte at nesten alle pappeskene er borte fra boden – og yay for det! Jeg har nå vært gjennom alle sammen og funnet en del jeg prøver å selge, men også en del som jeg ikke kan tenke meg å skulle gi bort eller selge for nå. Ting jeg får brukt for når jeg flytter igjen. Når enn og hvor enn det blir. Det er en del som må gå i orden først. For akkurat nå gjør jeg en god jobb med å gjøre rommet jeg bor i foreløpig til et rom jeg kan både sove behagelig i, men også et sted man kan holde ryddig og som er funksjonelt både med tanke på gaming, klær og viktige «ting». Det begynner å se ut nå, bortsett fra alle pappeskene og posene som gjør at det er litt tricky å bevege seg her inne og å nå diverse skuffer. Som sagt så har jeg litt tidspress på meg, samtidig som jeg iaf har plass til pappesker her og jeg har til og med finefine familien min hvor noen har tilbudt seg å hjelpe med lagringsplass til pappesker inntil jeg får plass til alt selv.

Akkurat nå så skjer det så utrolig mye inni hodet mitt og rundt meg at det å skrive blir veldig vanskelig ettersom jeg egentlig vil skrive alt det som foregår, samtidig som mye av det som foregår ikke egner seg å poste noe sted. Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere samt å faktisk oppdatere bloggdesignet her for let’s face it; jeg har forandret meg ganske mye siden bildet på headeren ble tatt. Det er snakk om 10kg i vekt og også ekstremt mye inni meg (som ikke synes på utsiden, men det er likevel en stor forandring). I tillegg til at jeg rett og slett er lei designet selv. Jeg skal få noe bedre på plass! I samme slengen legger jeg ved linker til alt jeg seller på finn. Alle annonsene ligger ute på facebook marketplace og i diverse lokale grupper til den samme prisen. Kanskje noen av dere finner noe dere liker? Jeg kan sende i posten, ta i mot kjøpere her hjemme eller møte dere i Tønsberg.

Jysk Oure kommode (9 skuffer)
H&M Skjelett leggings/tights (størrelse M)
H&M Skjelett kjole (lappen er fortsatt på, størrelse S)
Killstar Alien leggings (størrelse L)
Killstar Cosmo cold-shoulder kjole (størrelse M)
Killstar Marina off-shoulder topp (størrelse M)
Killstar Virgo t-skjorte (størrelse M)
H&M Hettegenser størrelse M (lappen er fortsatt på)
H&M Hettegenser størrelse L (lappen er fortsatt på)
Rosa høyhelte sko (størrelse 36)
Jacson Wear fleecegenser (Ridemerke) (størrelse 170)
Ridebukse (størrelse 158)
Ridebukse (størrelse 170)
Overtrekksbukse til ridning (størrelse 152)
Western hodelag (størrelse Cob)
Veske fra Pennyklubben
Dogman hundedekken (størrelse 25cm)
Bokhylle
Barbord og stoler (gis bort)
Sykkel (Fuji stinger)
Bamse med sløyfe
Pennyklubben hestebøker (fakta, tips og triks)
Pennyklubben diverse bøker
Pennyklubbens Farlig ferie serie
Pennyklubben bokserie Midnight Dancer
Pennyklubben bokserie Kaya, tøff og sta
Pennyklubben bokserie Mustang Mountain
Pennyklubben bokserie Fullblod
Pennyklubben bokserie Saddle Island
Pennyklubben bokserie Phantom Stallion
Pennyklubben bokserie (ukjent navn)
Pennyklubben bokserie Diabolo
Pennyklubben diverse bøker (pocket)
Pennyklubben diverse bøker (innbundet)
Pennyklubben diverse bøker (innbundet)

Back 2 reality

Hey everyone. I’ve had two days with Him now – on Discord, but still. Video chatting is the closest we get to being together in our everyday life, at least for right now. He often works a lot so when he finally has some days off we spend a lot of time together, and honestly, I think that’s completely fair. I’ve been a bit busy as well lately, so we haven’t really had a lot of time before/after work to talk either. Today he’s back at work so I’m going back to all my «stuff». I still haven’t been able to empty my storage unit completely but there’s luckily not a lot of boxes left in there. It’s worse with the furniture though… I’m trying to sell some of my stuff and I’ve actually been able to sell some – and I’m forever grateful for that. Sadly it seems like it’s hard to get people’s attention when it comes to used things and that kind of sucks a little bit when it’s time sensitive. Technically speaking I have until March 31st, but I’m leaving again the 19th and I won’t be home until the 31st, so most of it has to be ready in two weeks. It’s also kind of a back to school thing right now, not for me, but I’m helping. It’s tough. It’s gonna be a lot of hard work again and my trips to Amsterdam to see Him will be put on hold for now – which is really, really ugh. For now it’s possible for us to see each other 1 week every month or 1 week every 2 months. That’s kind of ugh as well. One day I’ll tell you guys everything, and I can’t wait.

I mentioned that most of the boxes are gone from the storage unit – and yay for that! I’ve now been through every last one of the ones I’ve brought home and there’s a lot of stuff I’m trying to sell, but there’s also a lot of stuff I really can’t be separated from just yet. Things I get use for when I move again. Whenever and wherever that is. There’s a lot that needs to be in place for that to happen. For now I’m doing a great job with making the room I live in now to a room one can sleep comfortable in, but also a place I can keep clean and tidy as well as a room that’s functional when it comes to gaming, clothes and a lot of other important «stuff». It’s starting to look good now, except from all the paper boxes and bags that makes it a little tricky, to move around in here and also open certain drawers. As mentioned it’s kinda time sensitive, but at the same time I do have space for a few boxes here and I have the greatest family with someone offering to lend me space for boxes at their houses.

Right now there’s so much going on around me, but also in my head which makes it hard to concentrate about writing as I wanna write down absolutely everything, but a lot of it isn’t suitable for sharing. I’m really gonna try to be better to update in here as well as finally updating the blog design because let’s face it; I’ve changed a lot since the picture on the header was taken. We’re talking about 10kg and a lot of changes inside me (which obviously isn’t visible on the outside, but it’s still huge changes). In addition to that I’m just really tired of this design . I’m gonna get something better in pace! While I’m at it I’m putting up the links to the things I’m selling on finn.no. All the listings are out on facebook marketplace as well as in a few local groups. Everything has the same prices everywhere. Maybe some of you will find something you like? I can mail it, you can come here and I can go in to Tønsberg to meet you.



14 dager igjen… // 14 days left…


Til toppen