Arkiv: mai 2020

Ny bebi

Hei alle! Nå har det blitt noen dager siden jeg oppdaterte her og det har sine grunner. Av flere grunner føler jeg nesten at jeg må bli litt mer privat når jeg skriver her på bloggen igjen men det er noe jeg absolutt ikke ønsker, så jeg skal prøve å la det være. Noen ganger må man jo bare være litt tøff og stå imot press og frykt fra andre steder. Uansett, jeg planla å stikke innom her i går men i går var en slitsom dag. Den endte likevel lykkelig med at jeg dro ned på Spar og hentet pakken min fra komplett. En splitter ny Acer Aspire 7 15,6″ FHD er min! Med tanke på oppdagelsen min om min gamle Acer da jeg var i Nederland i februar så var dette absolutt nødvendig når jeg endelig har klart å spare opp litt penger samt fått tilbake på skatten. Ikke at sistenevnte var noe å skryte av, men det var brukbart til sparing likevel (såfremt jeg ikke brukte penger på Killstar, hvor jeg kan gå litt overboard, som de som kjenner meg allerede vet..). I går kveld ble jeg sittende med nedlastning av diverse programmer på laptopen samtidig som jeg gjorde litt mythic + på WoW sammen med R og noen andre folk jeg kjenner. Jeg hadde med andre ord en fin fredagskveld når man tar i betraktning at det var Tacofredag med mammi i tillegg. Ja, jeg spiser taco hver fredag, yay. I tillegg til den fine avslutningen hadde jeg for så vidt en fin dag i det store og det hele i går, inkludert å dra innom Vestfold dyrehospital med sine fantastiske medarbeidere og kaffe fra LaBaguette 🎔

New baby

Hey everyone! It’s been a few days since I’ve written anything, again, and it has it’s reasons. Of several other reasons I kind of feel like I have to be a little more private when writing here again, but it’s something that I really don’t want so I’m gonna try to not do it. I mean, sometimes you just have to be a bit tough and stand strong through pressure and fears coming from other places Anyway, I was planning to write yesterday but it was an exhausting day. It still ended with excitement and happiness since I went down to Spar (the store which has the post office as well) and picked up my package from Komplett. A completely new Acer Aspire 7 15,6” FHD is mine! It kinda has everything to do with my discovery about my old Acer back in February when I was in the Netherlands, so it was a necessity when I finally managed to save up some money in addition to getting back on taxes. Not that the latter was anything to brag about, but it was absolutely useful for saving (as long as I didn’t spend it all on Killstar which I can kinda go a little overboard with which people that know me well knows..). Last night I ended up sitting with downloading and installing things on the laptop while doing a little bit of mythic + with R and some other friends at the same time. In other words I had a good Friday night when you take into account that it was also taco Friday with mammi. Yessss, I’m eating tacos every Friday, yay. In addition to the great end of the day I also had a nice day overall, including going by Vestfold animal hospital which has an amazing staff and coffee from La Baguette 🎔

Nvidia Geforce GTX 1050 🎔

Fredrik & Louisa x KVD

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det i forbindelse med makeup tidligere men jeg har i flere år nærmest vært avhengig av Kat von D’s sminkemerke. I mange år var det kun Sephora som solgte det og flere butikker, blant annet noen i Norge, prøvde hardt å skulle få det inn i butikkene sine men av en eller annen grunn ville de (jeg vet ikke om det var Sephora eller Kat) fortsatt ikke at noen andre enn Sephora skulle selge merket. MEN for et par uker siden så jeg på instagram at Fredrik & Louisa hadde klart det ingen andre har klart: de fikk in KVD i sine butikker! Jeg har aldri handlet på Fredrik & Louisa så jeg var egentlig litt redd for å gå inn der i går, men jeg trosset redselen min og det er jeg veldig glad for. Den siste tiden har jeg nemlig innsett at jeg ikke klarer meg uten KVD (Kat har solgt selskapet så nå heter det KVD beauty istedenfor Kat von D beauty). Concealeren dems og Go Big or Go Home maskaraen er ubeskrivelige. Ingenting kan måle seg mot det. Leppestiftene er også utrolig bra og kommer i veldig mange forskjellige farger og toner og setting sprayen er også helt unik. Det var disse produktene jeg tok med meg hjem i går, i tillegg til at jeg fikk tattoo liner i Trooper svart og noen tips til hvordan jeg kan bruke den annerledes, hurra. Jeg sitter igjen med et utrolig godt inntrykk av de som jobber på Fredrik & Louisa her i Farmandstredet og jeg kommer definitivt til å gå dit igjen, enten for å kjøpe mer KVD eller prøve noe annet (som er dyrevennlig og helst vegansk!).

Fredrik & Louisa x KVD

I don’t know if I’ve mentioned it in a makeup context before but I’ve been almost addicted to Kat von D’s makeup brand for years. For several years now, Sephora has been the only store that sells the products even though several brands have tried their best to be able to sell it as well but for some reason they (I don’t know if it’s Sephora or Kat) didn’t want anyone else than Sephora to offer it. A few weeks ago though, I saw on Instagram that Fredrik & Louisa managed to do what nobody before them has done: they got KVD products in their store! I’ve never shopped from Fredrik & Louisa before so I was actually a little bit scared to go in there but I did it anyway and I’m really happy I did. For a while now I’ve realized that I can’t really do without KVD (Kat sold her company so now they’re called KVD Beauty instead of Kat von D beauty). Their concealer and Go Big or Go Home mascara are one of a kind. Nothing can beat it. Their lipsticks are also incredible and they have so many different shades and colors, and their setting spray is amazing. Those were the products I went home with yesterday but I also got a free tattoo liner in the color Trooper black and some advice to how I can use it differently and better, hooray. I got a really good impression from the people who works at Fredrik & Louisa here at Farmandstredet and I’ll definitely be a returning customer, either to get more KVD or try something new (that’s cruelty free and preferably also vegan!).

Lock it 🎔
Go Big or Go Home maskara & tattoo liner 🎔
Everlasting liquid lipstick 🎔

Blir ting normalt igjen?

I dag var jeg tilbake hos psykiateren min, han jeg snakker med ca. én gang i måneden. Jeg var tilbake på kontoret hans! Behandlere i psykiatrien gjør fremdeles så mange samtaler som mulig enten online eller ute i naturen men de kan endelig gjennomføre ønsket mitt om å være på kontoret. For meg har det vært vanskelig å skulle gjøre samtaler på en annen måte fordi det igjen understreker hvordan situasjonen i verden er akkurat nå. Jeg var faktisk tilbake i behandling igjen, i kommunen, i går. De fikk endelig fart på sakene etter at fastlegen min tok kontakt etter møtet for et par uker siden, så dette blir interessant. Jeg skal absolutt gi det et forsøk, og det kan til og med hende det er verdt det, selv om det alltid er vanskelig i begynnelsen. Det er jo ikke akkurat supergøy å skulle grave i fortiden for å få frem viktige punkter som har forandret deg opp igjennom, både gode og dårlige ting. Og let’s be honest, jeg har opplevd mye vonde ting som har formet meg til den jeg er i dag – på godt og vondt.

Uansett… med behandlere som har mulighet til å ta samtaler på kontoret igjen og butikker som smått har begynt å åpne føler jeg at det begynner å ligne på noe når det kommer til en normal hverdag. Det kjennes litt tryggere ut, til tross for at høyttalerne i butikken til tider minner deg på god avstand og god håndhygiene, som faktisk er viktig uansett. Jeg har i mange år allerede gått med antibac i vesken som jeg bruker med jevne mellomrom når jeg er ute (og spesielt i butikker og lignende!) og god håndhygiene med såpe og vann, så jeg regner med at det går bra for meg.

Ettersom jeg allerede var i sentrum på grunn av et møte så bestemte jeg at jeg skulle sjekke ut om La Baguette hadde åpnet igjen, og da tok mammi og jeg likesågodt en tur inn på Farmand. Jeg hadde jo teknisk sett et par ærend når det gjaldt til den nye care packagen til R så det fikk jeg gjort nå. Jeg ble litt smålei meg av at La Baguette ikke hadde åpnet igjen ettersom Espresso House hadde åpnet, så jeg endte opp med å sende de en melding på facebook. Jeg fikk svar etter kun et par minutter og de hadde en gladmelding til meg: de åpner 18. mai! De har en begrenset åpningstid, slik som de fleste butikkene i Farmand har nå, men likevel, jeg kan endelig få ordentlig Cappucino og baguette igjen. Personlig mener jeg de har den aller beste kaffen i Tønsberg, så jeg kjente på en utrolig glede, merkelig nok. Det er rart at så lite skal til for å snu dagen (noe jeg absolutt trengte i dag..).

Are things going back to normal?

I was back at my psychiatrists today, the one I’m seeing once a month ish. I was back in his office! Therapists do as many appointments as they can online or outside but they can finally do a few sessions in their offices as well, which is my wish and it’s kinda actually a necessity for me. It’s been hard for me to do therapy sessions in another way as it’s sort of enhancing the fact that the situation in the world is different right now. I was also back in therapy at the municipality center as well yesterday. They finally got things moving after my general physician contacted them after our meeting a few weeks ago, so this is going to be interesting. I’m absolutely gonna give it a try and maybe it’s all even worth it, even though it’s always hard in the beginning. I mean, it’s not exactly super fun to dig in your past to talk about the big stuff, the stuff that has changed you, all the good and all the bad. And let’s be honest, I’ve experience a lot of difficult things that’s shaped me into who I am today – in a good, but also bad way.

Anyway.. with therapists that can do their sessions in the offices again and stores that are opening up again makes me feel like some things are going back to what used to be normal. It feels kinda safe, even though you can hear reminders about social distancing and hygiene from the speakers from time to time, but that’s usually important anyway. I’ve already gone around with antibac in my purse for years now that I use when I’m outside (especially in stores and malls etc) and good hand hygiene with soap and water, so I think everything’s gonna be okay for my sake.

Since I already was in the city center because of a meeting, we decided to check out if La Baguette had opened up again. Technically speaking I also had a few errands to run regarding the new care package for R as well, so I got to do that a well. I got a little bit sad when I saw La Baguette was still closed, even though Espresso House was back so I decided to send a message to them on facebook. I got a response almost immediately and guess what? They’re opening on May 18th! Of course with a limited opening time, but still, I can finally get my proper Cappucino and baguettes now. Personally I think that they have the best coffee in town so I got really happy, surprise surprise. It’s weird that something that small can make your day turn around (which I absolutely needed today).

Klar for sommer med ny topp og shorts! Og seriøst, jeg begynner å få mye blekk på kroppen nå, haha. // Ready for summer with a new top and shorts! And seriously, I’m starting to get a lot of ink now, haha.

Overraskelse!

I går tikket det inn en melding på telefonen og ENDELIG hadde pakken som R sendte meg kommet nede på Spar. Til tross for at jeg vel egentlig visste hva som var oppi var jeg likevel veldig spent. Jeg sendte nemlig en såkalt «care package» for en liten stund siden og siden han hadde noen gaver til meg liggende der så bestemte han seg for å sende det til meg i posten ettersom vi for rundt 2-3 uker siden ikke visste når vi kom til å se hverandre igjen. Nå derimot, nå har vi en anelse. Uansett, jeg var superspent. Jeg snakket med han og et par kompiser da mammi kom hjem med pakken, så da var det full fart for å si hade til alle de for så å ringe opp R – han måtte jo se da jeg åpnet esken. Wow altså! Smilet mitt ble bare bredere og bredere. Det var to plushies – selvfølgelig fra WoW – der, en onesie/body, en t-skjorte og nederlandsk godteri. T-skjorten var den andre av hans absolutte favoritt t-skjorter som jeg har fått, så nå føler jeg at jeg skylder han et par, så dét må jeg finne ut av før jeg sender neste care package. Det var nemlig ekstra gøy å sende noe sånt da jeg «ramlet over» the Crafty BurrEato på etsy som lager fantastiske kort. Jeg har ett kort igjen av de jeg kjøpte for en stund tilbake, så det må jeg sende før vi ser hverandre igjen.

Er det noen som har noen forslag på hva jeg kan putte i en ny care package?

Surprise!

My phone suddenly buzzed yesterday and alerted me that the package that R sent was at the post office. Even though I kinda knew what was in it I was still super excited. You see, I sent what you might call a «care package» a little while ago and since he had a few presents for me he decided to send them in the mail as we didn’t know when we would see eachother again 2-3 weeks ago. Now, on the other hand, we at least know something. Anyway, I was super excited. I was talking with him and a few friends when mammi came home with the package so I hurried up saying bye to everyone so I could call R – because he had to see when I opened the package, of course. Wow! My smile just got bigger and bigger. There were 2 plushies in there – of course World of Warcraft related, a onesie, a t-shirt and Dutch candy. The t-shirt is the 2nd of some of his favorite shirts that he’s given me so I feel like I kinda owe him a few t-shirts now, so I need to figure that out before sending my next care package. It turned out to be really fun making one after I found the Crafty BurrEato on etsy because she makes amazing cards. I’ve got one card left now and I really have to send that before I’m going to the Netherlands again.

Do you have any suggestions to what I can put in the new care package?

Runen i pannen hans lyser opp når man trykker han på poten! // The rune on his forehead lights up when you push his paw!

En ny kjærlighet

På tirsdag oppdaget jeg en helt utrolig sterk, ny kjærlighet. Jeg har nemlig en Xbox One X og i forbindelse med å kjøpe den i fjor vår så fikk jeg også tak i et Kinect kamera. Jeg hadde nemlig det da jeg bodde i Sarpsborg og jeg hadde det utrolig gøy med dansing back then. Jeg har foreløpig kun brukt Xboxen til å se på filmer og serier men for en uke siden fikk jeg en trang til å sjekke ut om dansespillet jeg hadde for noen år tilbake fortsatt var en greie. Jeg fant ikke det samme spillet men jeg fant et lignende et. Jeg glemte det bort i en ukes tid men i på tirsdag sjekket jeg det ut via butikken på Xboxen og jeg fant en demo for Just Dance 2020. Jeg prøvde ut den ene sangen på demoen og wow – det var gøy! Ettersom spillet var på 40% kjøpte jeg det og herlighet jeg har hatt det gøy i dag. Jeg trener jo tre ganger i uken og i ett år har det kun gått i yoga med Yoga with Adriene på youtube og det har funket overraskende bra. Jeg har fått både muskler og gått ned i vekt – såppass mye at det nå har stagnert litt. I forhold til dette må jeg presisere at jeg var overvektig et par år på grunn av en medsin jeg gikk på men det var ikke før i januar i fjor at jeg var klar til å gjøre noe med det. Da jeg startet hadde jeg ingen anelse om at weightloss yoga videoene til Adriene ville fungere så bra, men det gjorde det altså. Jeg er på god vei til en sunn vekt i forhold til høyden min og jeg jobber hardt med selvfølelsen min, for det aller viktigste er jo å trives i egen kropp. Jeg har dessverre aldri gjort det og da jeg var 18 la jeg 10 år med spiseforstyrrelser bak meg. Dette har jo selvfølgelig ført til et litt.. feil syn på egen kropp og jeg ser ikke det andre ser. Foreløpig prøver jeg bare å stole på mine nærmeste angående kroppen og vekten min men jeg håper så inderlig at jeg klarer å se det andre ser etter hvert. Det er en stor jobb, men jeg er villig til å ta den. Uansett – jeg trener yoga alt fra 15 til 30 minutter tre ganger i uken, men nå har jeg bestemt meg for å bruke dansingen med Just Dance en av de tre dagene! Jeg kjente det i hele kroppen, men spesielt bena og pusten så det blir spennende å se (og føle!) fremgangen etter hvert som det går litt tid. Ettersom noen av sangene kan danses av opp til 5 eller 6 spillere så kan jo dette bli utrolig gøy på familiekvelder når man endelig kan hoste de også. Om du har en Xbox og kinect, eller vurderer å kjøpe kinect (husk at du må ha et adapter for de nyeste xboxene, og jeg måtte kjøpe min kinext på eBay) så anbefaler jeg virkelig dette spillet eller lignende spill! Det er bra trening og trening er viktig for kroppen, uavhengig om du er overvektig, normalvektig eller undervektig 💜 Det finnes også heeelt sikkert lignende spill til andre spillkonsoller.

A new kind of love

On tuesday I discovered a new, big love. I have an Xbox One X and when I bought it last year I also got my hands on a Kinect camera. I had a similar Xbox when I lived in Sarpsborg a few years back and I had a lot of fun dancing and working out back then. Up until now I’ve only used my Xbox to watch movies or tv shows but a week ago I suddenly had an urge to check out if the dancing game I used to have was still available. I didn’t find that particular one, but I found something similar. I forgot about it for like a week or something but on tuesday I checked in the Xbox store and I found a demo for Just Dance 2020. I tried out one of the free songs and wow – it was so much fun! Since the game currently was 40% off I decided to buy it and oh my gosh, I’ve had a lot of fun today. I work out 3 times a week and for a year now it’s been Yoga with Adriene on youtube and it’s worked surprisingly well. I’ve gained muscles but I’ve also lost weight – so much that it has kinda stagnated right now. Regarding this I have to emphasize that I was overweight for a few years because of medication I was taking for a little while, but it wasn’t until January last year that I was strong enough mentally to do something about it. When I started yoga in January 2019 I had no idea how much weightloss yoga would help, but it did. I’m on my way to a healthy weight according to my height and I’m working hard on my self-esteem because the most important thing is to thrive in your own body. Sadly I’ve never done that and when I was 18 I had 10 years of eating disorders behind me. It’s obviously lead to a somewhat disturbed view on my own body so I don’t see what others see. For now I’m trying to trust my closest people about my weight and how I look but I really hope that I’ll eventually see it myself as well. Anyway – I do yoga from 15 to 30 minutes 3 times a week, but now I’ve decided to change it up a bit and replace one yoga session with dancing. I really felt it in my whole body, but especially my legs and my breathing so seeing the progress is gonna be really exciting. Since some of the songs has the possibility of having 5 or 6 people dancing it can be really fun to use it on family nights when we can finally do that agin. So if you have an Xbox and Kinect, or even if you’re considering to buy one (remember that you need an adapter from the Kinext to the Xbox on newer Xboxs and I had to buy my Kinect on eBay) I can really recommend this game, or even just similar games. It’s truly a workout, and working out is very important for your body, no matter if you’re overweight, normal weight or underweight 💜 I’m sure there are similar games to other game consoles as well!

Bilde herfra

Foralltid autist

Det har stoppet litt opp inni hodet mitt. Jeg har gjentatte ganger skrevet blogginnlegg, oversatt de til engelsk og hatt de klare for publisering, men så er det noe som stopper meg. Jeg har en følelse av at det jeg er i ferd med å si ikke har noen menig. Det er ikke spesielt nok. Det er ikke bra nok og det er ikke interessant nok. Nå for tiden sliter jeg veldig med frykten for å ikke være bra nok og frykter for å være i veien, igjen, og det er slitsomt. Det er jo ikke egentlig kun en frykt, det er en form for angst. Jeg har kjent på følelser som jeg ikke har kjent på lenge og det skremmer meg. Følelsen av å være så sliten at ingenting betyr noe lenger. Følelsen av at jeg er så sliten at jeg bare vil gi opp, for det skjer jo ingen forandringer uansett.

Det er slitsomt å jobbe med angsten hvert eneste minutt du er våken, og det er det jeg gjør akkurat nå. Det er ikke den sosiale fobien, eller agorafobien, slik jeg vanligvis sliter med – det finnes jo ikke noe sosialt eller noen grunn til å møte mennesker akkurat nå. Neida. Det er angsten for det ukjente. Angsten for usikkerheten. Angsten for uforutsigbarheten. Den som er knyttet direkte opp mot autismen min. Jeg vet at mange med Asperger’s syndrom ikke øyeblikkelig vil innrømme at de er autistiske, for de har tross alt Asperger’s syndrom. Men vi må kalle en spade for en spade, vi er autister. Og jeg kan like gjerne bruke dét ordet i beskrivelsen av noe som er tett knyttet opp mot det fordi folk flest automatisk vil skjønne at «åja, dette her er seriøst» fordi jeg tror at til tross for at det blir snakket mer om så vet ikke folk hva Asperger’s syndrom er. De har heller ikke så utrolig mye kunnskap om autisme, og autisme er på mange måter et negativt ladet ord fordi det knyttes opp mot så mange fordommer og uvitenhet. Så mange misforståelser. Men kanskje det jeg skriver kan gjøre en forskjell for noen.

Jeg sliter rett og slett med ting som er direkte knyttet opp mot autismen min akkurat nå, og det finnes ingen kur mot autisme. Man kan bli bedre på ting, takle ting bedre, lære seg å reflektere mer og utvide horisonten sin med både sosiale koder og rette opp i det som tidligere kunne blitt språklige misforståelser. Men man er og blir autist og den nevrologiske «annerledesheten» forblir i hodet for alltid.

Kanskje dette blir postet i dag, 4. mai, eller kanskje det blir postet om noen dager. Kanskje det ikke blir postet i det hele tatt til og med. Men jeg har iaf prøvd å skrive, prøvd å få frem et poeng, prøvd å sortere det som foregår oppi hodet mitt. Og det er alltid verdt et forsøk.

(Siden det er Star Wars dagen i dag så må jeg jo bare si, May the 4th be with you! Gledelig Star Wars dag!)

Forever autistic

My head kinda stopped working. I’ve repeatedly written blog posts, translated them to English and had them ready for publishing, but suddenly there’s something stopping me. I have a feeling of that what I’m writing doesn’t mean anything. It’s not special enough. It’s not good enough and it isn’t interesting enough. Currently I’m struggling a lot with the fear of not being good enough and the fear of being a constant bother, again, and that’s sort of exhausting in it’s own way. It’s not even really a fear; it’s an anxiety. I’ve felt feelings I haven’t had in a long time and it actually scares me. The feeling of exhaustion that’s so overwhelming that nothing means anything anymore. The feeling of exhaustion that’s so overwhelming you just want to give up, because nothing changes anyway.

It’s tiering to work on your anxiety every single waking minute, and that’s what I’m doing. It’s not the social phobia, or agoraphobia like usual – because there’s not really any social things happening right now. No.. It’s the anxiety of the unknown. The anxiety of the uncertainty. The anxiety caused by lack of predictability and a stable life. The kind of anxiety that’s directly tied to my autism. I know that a lot of people with Asperger’s syndrome don’t really wanna call themselves – or even admit – that they’re autistic, because they have Asperger’s syndrome. But let’s be real, we are autistic. And I might as well use that word to describe something that’s tied to just that because people automatically will realize that this is important and even though it’s talked about a lot more now, I doubt that everyone knows what Asperger’s syndrome is. They don’t really have too much knowledge about autism and autism is in some ways a negatively charged word because it’s tied to a lot of prejudice and lack of, yeah, knowledge. There are so many misconceptions. But what I write might maybe make a difference to some.

In other words, I do struggle with things directly linked to my autism right now and there’s no cure for autism. You can get better at stuff, learn how to handle things better, learn to reflect about yourself and broaden your horizons with social “codes” and make right what could very well be a future misunderstanding. But you are, and forever will be, autistic and the neurological difference you have will always be in your brain.

Maybe I’ll post this today, May 4th, or maybe in a few days. Maybe I don’t even publish this at all. But at least I’ve tried writing, I tried getting through to people, I tried sorting the things that’s running through my head. And it’s always worth a try.

(Since it’s the Star Wars day today I just have to say, May the 4th be with you! Happy Star Wars day!)


Til toppen