Savn

Savn betyr så mye. Det kan omfavne så mye. Og akkurat nå her jeg sitter i gamingstolen min så savner jeg faktisk en del. Jeg savner ting jeg har, ting jeg hadde og til og med ting jeg aldri har hatt.

Først og fremst så savner jeg kjæresten min – selvfølgelig. Jeg har ikke sett han siden 28. september, og det er mange som spør meg «hvordan klarer du i det hele tatt et langdistanseforhold?». Svaret mitt er det samme hver gang; jeg «må» det bare. Du har ikke alltid kontroll på hvordan hjertet ditt (eller hodet, for det er jo der følelsene faktisk sitter). Du har ikke alltid kontroll på hvem du faller for, hvem du forelsker deg i eller hvem du elsker. Mange av oss har vel elsket mange rare ting opp gjennom årene, mange har vært i dårlige forhold. Likevel har man ikke gått ut av det fordi man rett og slett er blind – og man elsker. Jeg er heldigvis ikke i et dårlig forhold. Jeg er i et fantastisk et. Et som er omsorgsfullt, kjærlig, forståelsesfullt og ikke minst er vi også bestevenner. Jeg tror det er her mange trår både riktig og feil. R og jeg har nemlig vært bestevenner i nesten 3 år før vi ble et par, før vi ga etter forelskelsen, til tross for avstanden. Når vi er fysisk sammen er det absolutt fantastisk. Når vi er borte fra hverandre er det vondt, men vi videochatter hver dag. Vi spiller sammen, vi snakker sammen, vi ler sammen og vi gråter sammen. Det er ikke alle som er like heldige.

Jeg savner også et rolig hode. Et rolig liv. For hodet mitt har vært spesielt kaotisk i over en måned nå. Medisinene er ikke optimale, men det er ikke sikkert de kan bli det på grunn av fysiske reaksjoner på de medisinene som faktisk gjør hodet mitt mye mindre kaotisk. Jeg må derfor prøve å finne andre måter å roe ned hodet på. Andre måter å få kontroll på. For øyeblikket er det aller beste å spille World of Warcraft. Synke inn i en annen virkelighet. Konsentrere meg på noe annet, noe som ikke har alle kaoselementene fra det vanlige livet i seg. Det er i tillegg et sted jeg er sosial i veldig stor grad og jeg får stimulert sanser/ferdigheter som konsentrasjon, sosial samhandling og samarbeid. Det er et sted jeg har mulighet til å forbedre meg i, det er en læringskurve.

Jeg savner familien min. Det er ikke så lett å få til sosiale eventer når vi enda har corona og covid-19 som et samfunnsproblem i hele verden. Spesielt nå som tallene går opp overalt fordi folk rett og slett ikke følger retningslinjer, anbefalinger og regler relatert til å holde sykdoms- og dødstallene nede. Det er frustrerende å være en av de og en av de familiene som følger retningslinjene når det er mange som tydeligvis ikke bryr seg. Jeg har forståelse for at folk er lei, for det er jeg også. Men vi får ikke holdt sykdoms- og dødstall nede som vil si at det blir mindre frihet i lang tid fremover.

Jeg savner behandling. Dessverre ble den forrige kontakten i kommunens psykiatri- og rusomsorg avsluttet etter noen måneder av forskjellige (personlige) grunner. Jeg ble satt på venteliste igjen og nå venter jeg bare. Jeg håper at det denne gangen blir tatt hensyn til mine personlige behov denne gangen (er det ikke det de skal in the first place?) slik at det kanskje går bedre.

Jeg savner streaming. Den forrige gangen jeg prøvde streamingen igjen i mars avsluttet jeg fort. Det ble et for stort press og det ble for mye angst. Jeg skulle så gjerne startet opp igjen, og fått det til! Fordi jeg tidligere har elsket «jobben» og mestringsfølelsen det gir meg. Jeg savner å underholde og jeg savner å snakke om seriøse temaer som seerne kanskje hopper inn i via chatten også. Det hadde vært gøy å gi det en til sjanse og jeg vurderer det virkelig nå.

Jeg savner kreativitet. Kreativitet har vist seg i flere former for meg opp gjennom årene. Klesdesign, webdesign, smykkelaging, tegning (mest mot tatoveringer jeg skal ta selv), fotografi og skriving. På et tidspunkt var det flere som oppmuntret meg til å skrive en bok og jeg var til stor hjelp for mange mennesker. Kreativiteten mot bare én av disse tingene ville utgjort en stor forskjell i livet mitt, tror jeg, ettersom dette – i likhet med ting jeg oppnår i World of Warcraft – kan gi enorm mestringsfølelse.

Jeg har i dette innlegget naturligvis ramset opp ting jeg savner og ting jeg håper jeg kan få igjen og/eller oppleve igjen. Jeg vet heldigvis at jeg antageligvis ser kjæresten min igjen om ikke lenge. Jeg vet at jeg skal fortsette å spille World of Warcraft og jobbe hardt der for å bli god sammen med en gjeng andre flotte mennesker. Jeg vet at jeg har to små jobber når det kommer til det visuelle med webdesign (den ene er denne bloggen) og jeg vet at jeg skal sette opp noen planer slik at jeg kanskje får til å skrive litt mer. Jeg er ikke 100% sikker på hva skrivingen vil handle om, men jeg har fått forslag av noen mennesker rundt meg slik at jeg kanskje kan komme i gang igjen i en eller annen form og kanskje skrivegleden og kreativiteten vil blomstre igjen på denne måten. Jeg vet i tillegg at jeg har fått en ny, ekstrem styrke til å håndtere angst og angstanfall slik at skrivingen (og mulig streaming på Twitch) kanskje ikke blir så forferdelig skremmende likevel.

Jeg har også noen spørsmål, nå som denne posten skal ende. Har jeg fortsatt lesere som ville tenkt seg å følge meg videre, uavhengig om jeg skriver om hverdag, gaming eller psykisk helse? Dere kan godt bare trykke tommel opp på innlegget istedenfor å kommentere. Ville dere også (eller istedenfor) følge meg på Twitch om jeg begynner å streame? På dette spørsmålet er det vel nesten bedre med en kommentar enn bare en tommel opp. Du kommenterer ved å fylle inn e-post og navn (e-post vil være synlig for meg men ikke andre som kommenterer, og du trenger ikke å bruke ditt egentlige navn men bare «anonym» eller noe annet) og hva du vil kommentere og trykke på «send inn». Den vil da komme opp hos meg slik at jeg kan godkjenne eller avslå (sistenevnte er som regel på grunn av spam eller useriøse kommentarer).

Jeg håper at alle sammen har det bra, at dere får en fin dag/kveld og at dere passer godt på dere selv i denne kaotiske tiden preget av corona!

Missing something

Missing something can mean a lot. It can embrace a lot of things. And right now, when I’m sitting here in my gaming chair I actually do miss a lot of things. I miss things I have, things I’ve had and even things I’ve never had.

First and foremost I miss my boyfriend – obviously. I haven’t seen him since September 28th and a lot of people are asking me «how can you even deal with a long distance relationship?». My answer is always the same; I just «have» to. You can’t always control your heart (or your head, because that’s where the feelings actually exist). You don’t always control who you fall for, who you fall in love with and who you end up loving. Many of us have probably loved a lot of weird things through the years, many of us have been in bad relationships. You still haven’t ended it because you’re straight up “blind” (love makes you blind) – and you love that person for some odd reason. I’m luckily not in a bad relationship. I’m in an amazing one. A caring, loving and understanding one, and we’re also lucky enough to be best friends. I think this is where a lot of people step wrong, or right. R and I have been best friends for almost 3 years before we became a couple, before we really gave into the relationship, despite the distance. When we’re physically together it’s absolutely fantastic. When we’re apart it hurts a lot, but we’re videochatting every single day. We play games together, we talk together, we laugh together and we cry together. Not everyone is as lucky as we are.

I also miss a calm head. A quiet life. Because my head has been extremely chaotic for more than a month now. My medicines aren’t optimal, but they might not ever be because of physical reactions on the medication that actually works optimal and make my head less chaotic. So I just have to find other ways to calm down my head. To regain control. Right now that mostly includes playing World of Warcraft. Sinking into a different world, a different reality. Concentrate about something else, something that doesn’t have all the chaos my everyday life has. It’s also a place where I’m social in a big way and I stimulate senses/skills like concentration, social interaction and working together with other people. It’s a place where I have the opportunity to get better, there’s a learning curve.

I miss my family. It’s not that easy to get social events up and running when we still have corona and covid-19 as a problem in society, all over the world. Especially now when numbers are going up everywhere because people just don’t pay attention to guidelines, recommendations and rules tied to keeping illness- and numbers of deaths down. It’s frustrating to belong to one of those families who actually are following the guidelines/rules when there are so many people who obviously don’t care at all. I do understand the feeling of being tired of all this, of being sick of it. I am too. But we can’t keep the illness and numbers of deaths down that way, which means we will struggle with this for a longer time.

I miss treatment. Sadly my contact with the person in psychiatric and drug care center ended because of different (personal) reasons. I’m now on a waitlist again so I’m literally just waiting. I hope that this time my personal needs will be followed (aren’t they supposed to do that in the first place?) so it might be better.

I miss streaming. The last time I tried again in March I quit pretty fast. It ended up being a lot of pressure and too much anxiety. I would love (so much!) to start up again and see it through! Mainly because I earlier absolutely loved the “job” and the feeling of accomplishment that it gave me. I miss entertaining people and talking about serious subjects that my viewers also has personal views or experience on. It would be a lot of fun to give it another chance and I’m actually really, truly considering it right now.

I miss creativity. My creativity has appeared and shown itself in different ways through the years. Designing of clothes, webdesign, making jewelry, drawing (mostly just future tattoos I want and “need”), photography and writing. At one point several people actually wanted me to write a book and I was of great help to a lot of people. Creativity to just one of these things could make a huge difference and impact on my life, I think, in addition to the things I manage to accomplish in World of Warcraft because it could give me a really good feeling of accomplishment.

In this long post I’ve obviously listed a lot of things I’m missing and things that I hope I can start up again and/or experience again. Luckily I know that I’ll likely see my boyfriend soon. I know that I’ll continue playing World of Warcraft and work hard to become great along with awesome people. I know that I have 2 small projects within webdesign (one is for this blog) and I know that I’ll make a list so that I might be able to write again. I’m not 100% certain of what the writing will be about, but I’ve gotten some ideas and suggestions from the people around me so that I might be able to start again, in some way or another. Maybe the joy of writing will come back that way? I don’t know. I also know that I’ve gotten a new, amazing strength to deal with anxiety and anxiety attacks which also might make the writing (and maybe even streaming on Twitch) easier so that these things might not be as terrifying anymore.

I’ve also got some questions for you guys, now that this post is ending. Do I still have readers who will continue following me, even if I’m writing about my everyday life, gaming or mental health? You can just click the thumbs up under here instead of commenting if you want. Would you also (or instead of) follow me on Twitch if I start streaming again? This question might be better answered with a comment. You can comment by filling out e-mail address and name (the e-mail address will be visible for me, but not other people that are commenting and you don’t necessarily have to use your own name so you can write “anonymous” or something else of your choice) and what you will comment before you click on “send inn” under here. If you do that it will be visible for me and I’ll be able to either approve or decline the comment (the latter is mostly used for spam and less serious comments).

I hope that you’re all doing good, that you’ll have a good day/evening and that you take good care of yourself in this chaotic time influenced by corona!

2 kommentarer

Dypfryst

16. oktober 2020 kl. 19.40

Im here if you need a hand, ive had a realitycheck

-Druid AllStar Sparton.

padmesophie

16. oktober 2020 kl. 23.34

Druid allstar champion <3

Svar til denne kommentaren

Renate

17. oktober 2020 kl. 08.54

Jeg følger med som alltid <3

padmesophie

18. oktober 2020 kl. 16.27

Så koselig å vite <3

Svar til denne kommentaren

Skriv en kommentar

Merk: Kommentarer legges ut etter manuell godkjenning.


Til toppen