Arkiv: november 2020

WoW oppdatering

Okei, så jeg oppdaget at jeg 100% ødela døgnrytmen på mandag ved å sitte oppe til klokken 3. Den er utrolig kjip ettersom jeg hadde kommet inn i en døgnrytme de siste 2 ukene hvor jeg har stått opp klokken 8, tross at jeg ikke har fått sove før halv tre på morgen. Launch var vel strengt tatt ikke noe å skryte av heller da min server var den eneste som krasjet, og det skjedde 23:57, så det var til og med før expansionen kom live. Vi brukte litt over én time på å kunne komme inn på serveren igjen, og gjett hva? Da Ele, R og jeg spilte i går så krasjet serveren vår da også. Det var visst en annen server som gjorde det også, men det er ganske få i forhold til alle serverne som finnes. Vi tuller med at Blizzard Activision er et «small indie company» da det ikke er stort å gjøre når de ikke sørger for at serverene ikke får problemer når det er mange som spiller. I skrivende stund (13:16) er jeg nummer 1544 i køen for å komme inn og beregnet tid er 42 minutter – så vi får se. Både Ele og R er også i kø, så vi får spille litt når alle endelig er inne.

Vi har «kun» kommet til 54, mens andre allerede er level 60. Jeg føler litt på det akkurat nå, at jeg har ting som skjer in real life slik at jeg ikke kan sitte å konstant spille, sånn som mange andre. Ikke misforstå; jeg er jo selvfølgelig glad for at jeg har et liv som består av mer enn gaming! Men noen ganger så er det kun dét jeg vil gjøre, og spesielt nå. Har jo fått kommentarer som «er du bare 54? jeg er 60 og vi skal begynne med ting nå, blir du med?». Exsqueese me (som jeg sier, haha), jeg har ting som skjer irl faktisk. Men jeg fikk et annet syn på det i går også, av en jeg spilte med tidligere; det kan godt hende at de som sitter og konstant spiller egentlig skulle ønske at de hadde ting som skjedde. At mange av de kanskje er alene, og ikke har noe annet å gjøre. Det er jo egentlig trist å tenke på, og som jeg skrev over her så er jeg jo glad for at jeg har ting som skjer, selv om noe av det kanskje er litt trist, vondt eller frustrerende.

Jeg ble nesten helt ferdig med julegaver i går, og herlighet så glad jeg er for det. I fjor blåste jeg bort alle pengene mine i desember, og i år har jeg valgt å snakke med folk om å ikke gå over styr og heller legge kjærlighet i gavene i stedet for penger. Jeg har alt under kontroll og mangler kun å bestille noen greier på nett. Jeg tror likevel at de rundt meg blir glade da, ettersom alle gavene er nøye plukket ut til dem. Jeg vet det jo egentlig, det med at det er tanken som teller, ikke pengene som er brukt. Bestevenninnen min Marty skrev et veldig fint innlegg om det, rett før hun dessverre døde i 2017.

«Jul og samfunnspress»

23. november 2017

Hvert eneste år rundt denne tiden, så er det alltid mye press på hva man skal kjøpe i julegaver, men også hva man ikke kan kjøpe. Nordmenn bruker mange tusen(nærmest 6000-7000 tusen hver) hvert eneste år på julegaver, men hva med de som ikke har all verden med penger og muligheter til å få ordnet julegaver? Det er veldig trist, fordi det er det presset om å gi mer enn det man selv har råd til, på tross av det familiemedlemmer og andre sier «Ikke tenk så mye på at det skal koste så mye», så forventer enkelte allikevel at det skal koste mer. Jeg har selv i alle år følt at jeg må gi mer enn det jeg har råd til, fordi jeg vil ikke at noen skal føle seg urettferdig behandlet, så må jeg være rettferdig, men jeg kunne selvsagt gitt gaver til en verdi av 100-200 kroner hver, men ville det ha vært bra nok? Jeg mener, det er jo tanken som burde telle, men det er alltid noen som vil ha akkurat det de ønsker – om det er en gaming data til 10 tusen eller om det er en klokke til 500 kroner. Det er ikke at jeg mener å rakke ned på andre, men det er slik jeg føler det hvert eneste år, på tross av at tanken er alltid god bak en gave, det er bare.. Det samfunns-presset over å gi mer, for man vil ikke være sær heller.

Jeg tror dette har mye å si om det å kunne passe inn i samfunnet og ikke være den kjipe i familien,
men jeg tenker jo at julaften er noe man bør glede seg til på grunn av kjærligheten vi burde ha til hverandre enn til gavene.

Dette var noe jeg følte på den gangen, og det er noe jeg føler på nå også. Men jeg tror at i år har jeg fått det til. Det ble egentlig litt for mye digresjon her, men jeg husket at hun hadde skrevet et innlegg om akkurat det med julegaver, så jeg ville bare gjengi det her.

Tilbake til WoW; serveren Ele, R og jeg spiller på ble nettopp offline for en «oppdatering» eller reparasjon eller hva det nå var så hurra for det. Forhåpentligvis er det ikke like kjipt å spille når den er oppe og går igjen!

WoW update

Okay, so I realized I 100% ruined my sleep pattern on Monday by sitting by my computer until 3 in the morning. It’s incredibly annoying as I’ve been waking up at 8 the last 2 weeks and I’ve been able to do a lot of stuff by doing so, even though I sometimes can’t sleep until 3. Launch was strictly speaking nothing to brag about anyway, since the server I’m playing on was the only one to crash and it happened at 23:57 so the expansion hadn’t even come online yet. We spent a little bit more than an hour to be able to get into WoW and guess what? When Ele, R and I played yesterday our server crashed once again. Apparently some other server also did at one point, but that’s very few compared to how many servers there are. We’re constantly joking around about Blizzard Activision being a small indie company since we can’t really do anything when they can’t avoid servers crashing when there are a lot of people playing. As I’m writing this (13:16) I’m number 1544 in the que to come into the server and estimated time for me to do so is 42 minutes – so we’ll see. Both Ele and R is also in the que, so hopefully we can play a bit more once all 3 are online.

We’ve “only” come to level 54 while others are 60 already. I feel that one a little bit now, the fact that I have things happening in real life so that I can’t actually play constantly, like so many other people can. Don’t misunderstand, I’m happy that I’ve got a life that consists of more than gaming! But sometimes that’s all I want to do, and especially right now. I’ve gotten comments like “Oh, you’re only 54? I’m 60 and getting ready to do mythic, are you in?”. Exsquees me (as I say, hahah), I actually have things happening IRL. But I also got it from another viewpoint yesterday by someone I used to play with; it might just be that someone playing all the time wishes that they actually had something to do. That many of them maybe are all by themselves and has nothing else to do. And THAT is sort of sad, and as I wrote over here, I am happy that I have things happening, even though some of it might be sad, painful or frustrating.

I almost finished Christmas present shopping yesterday, and oh my gosh, I’m so happy about it. Last year I spent basically all my money in December so I’ve talked with people this year and we’ve agreed to not go overboard and rather put love into it and not money. I’ve got everything under control and I only lack a few things I can order online. I do think the people around me will be happy though, since the gifts are carefully thought of, especially for them. I know that in reality it’s the thought that counts, not the money spent. My best friend Marty wrote a nice post about this on her blog right before she sadly passed away from us in 2017.

“Christmas and pressure in society”

November 23rd 2017

It’s a lot of pressure around this time every year about what to buy people for Christmas, but also what not to buy. Norwegians spend many thousand (almost 6000-7000 each) every year on gifts, but what about the people who don’t have all the money in the world and the opportunity to fix presents? It’s very sad, because it’s the pressure of giving more than you’re actually able to give, even though your familymembers are saying “it doesn’t matter, it doesn’t have to cost that much”,  some people still expects it to cost a lot. I’ve always felt that I have to give more than what I can afford because I don’t want anyone to feel treated unfairly so I have to be fair, and I could have bought presents worth 100-200 to each and everyone of them, but would that be good enough? I mean, it’s the thought that counts (or it should be) but there’s always someone who wants EXACTLY that one thing – whether it’s a gaming pc to 10k or if it’s a watch to 500. I’m not trying to put anyone down but that’s how I feel it, every year, even though the thought behind a gift is good, it’s just.. that pressure from society to give more, because you don’t wanna look stupid.

I think this has a lot to say about whether you fit into society or not, and not being the awful family member, but I personally think that Christmas eve is something you should look forward to because of the love we have for eachother – not the fifts.

This was something I felt really strongly back when it was written, but I feel it now as well. This year however, I think I’ve managed to do it very well. There was too much digression, but I remembered that Marty wrote a post about the whole Christmas presents thing so I just wanted to share it here.

Back to WoW; the server Ele, R and I play on just went offline for an “update” or repair or whatever it was, so yay for that. Hopefully it’s better to play when it goes live again!

Den store dagen

I dag er den store dagen vi har ventet på. Eller.. i natt blir det «den store dagen» iaf. Akkurat klokken 00:00 går Shadowlands live og jeg kunne ikke vært mer spent enn det jeg er nå. Vi blir å sitte opp litt i natt, R og meg. Men vi er absolutt ikke de eneste. Folk tar seg fri i én hel uke når en ny expansion kommer live, såfremt de har en jobb da, og ikke går på skole. Men så er det de folkene som lever av å spille World of Warcraft også, så de gjør jo rett og slett bare jobben sin ved å sitte oppe. Jeg kjenner innimellom en slags misunnelse på akkurat det, men det får bare være. Det kommer nok en dag hvor jeg kan begynne å streame igjen, og spesielt nå. Nå begynner det faktisk å bli sannsynlig. Jeg kommer nok til å gå litt roligere frem med det å hjelpe mammi fra nå av, og da har jeg også mer tid til alt annet. Det vil si for eksempel å sminke meg. Jeg har nemlig generelt blitt flinkere til å kle meg i pene klær igjen, selv om jeg bare er hjemme – men det å sminke seg er litt verre. Det krever på en måte en konsentrasjon og et fokus som jeg ikke eier akkurat nå, men planene mine om å komme dit igjen er så absolutt til stede. Og det blir jo iaf helt nødvendig om jeg skal begynne å streame igjen.

I Shadowlands blir mye nytt introdusert. Altså, veldig mye. Classene jeg har spilt i Battle for Azeroth er HELT forskjellige fra det de er nå, og det de kommer til å fortsette å være. For eksempel fire magen min, som jeg spilte i både Legion og BfA er jo helt håpløs nå, så jeg har byttet til arcane. Det er ikke bare-bare å bytte specialization, iaf ikke for meg, så det blir spennende om jeg klarer å lære meg det. Det skal nok absolutt gå bra. For warlocken har jeg valgt å gå tilbake til affliction som jeg spilte i Legion. Da vi raidet logget jeg alltid raidene, og jeg nådde 97% på logs. Altså, jeg spilte 97% likt som den aller beste affliction warlocken i verden. Det er jo helt sinnsykt når man tenker på hvor mange tusen, om ikke mer, som sannsynligvis spilte affliction warlock. Det virket å være ganske viable for høyere innhold (raid, mythic +) men jeg er ikke helt sikker lenger, så det kan hende jeg må gå tilbake til destruction warlock, noe som er det jeg helst vil unngå. Så jeg får nok bare prøve meg frem helt til jeg finner det ut i max level og med litt gear. For resten av karakterene mine så er det en feral/resto druid, elemental/resto shaman, beast mastery hunter og shadow/holy priest. Jeg valgte å skrive /healer spec sist ettersom jeg ikke har så mye erfaring med healing specs lenger og jeg ikke føler meg 100% trygg på det.

De siste ukene har jeg fokusert veldig på Legion content. Jeg valgte å levle noen characters gjennom den expansionen ettersom det er min aller beste favoritt. Da jeg valgte å gå Horde og byttet server til Kazzak så hadde jeg ikke råd til å overføre mer enn Nushalea, magen min. Det koster hele 55€ for hver character, så jeg forlot en fullt geared warlock og druid med exalted reputations, class titles og class mounter. I tillegg forlot jeg også en ok gearet demon hunter med class title OG både priest og hunter som jeg holdt på å levle. Så ca den siste måneden har gått med til å levle rogue, priest, paladin og monk. Jeg er ikke så stor fan av noen av de classene, og i tillegg har jeg en warrior og death knight som nærmer seg level 50. Jeg er aller, aller minst fan av de, så det er grunnen til at jeg ikke har fått de opp.

Men nå, nå er jeg klar. Jeg skal sitte med R når klokken når midnatt sånn at vi er blant de første som får tilgang til nytt content. Jeg får heller vært litt zombie når jeg drar for å kjøpe inn de siste julegavene i morgen.

The big day

Today is the big day we’ve all been waiting for. Or… tonight, is the «the big day» at least. Exactly at 00:00 Shadowlands goes live and I couldn’t be more hyped and excited. We’re gonna sit up tonight, R and me. But we’re definitely not the only ones. People take time off for a whole week when new expansions go live, at least when you have a job and don’t go to school. And then you have the people who play World of Warcraft for a living, so they’re actually just doing their job. I feel sort of a jealous feeling towards those people sometimes, but that’s just the way it is. I think there will be a day when I start streaming again, and especially now. Now it’s actually likely. I’m probably gonna do the work I do for my mom a little bit slower now so there will be more time for everything else. That means for instance doing my makeup. I’ve already gotten better with dressing up nicely, even though I’m just staying home – but doing my makeup is worse. It sort of demands a certain kind of concentration and focus that I just don’t have right now, but my plans of getting there is absolutely present. And it’s gonna be absolutely necessary if I start streaming again.

A lot of new things are introduced with Shadowlands. Like, a lot. The classes I’ve played in Battle for Azeroth are completely different and they will continue to be different. For instance my fire mage, which I played in both Legion and BfA is absolutely hopeless now, so I switched over to arcane. It’s not that easy to just switch specialization, at least not for me. For my warlock I chose to go back to affliction, like I played in legion. When I used to raid on a regular basis I was logging all the raids, and I was in the 97th percentile! Like, I was playing 97% of what the best players in the world did. It’s completely insane when you think about how many thousands, if not more, who likely played affliction warlock back then. It seemed viable for higher content (raiding, mythic +) but I’m not completely sure anymore, so I might go back to destruction, even though I really want to avoid it. So I guess I just gotta try it out until I figure it out for real in max level with a bit of gear. For the rest of my characters it’s gonna be feral/resto druid, elemental/resto shaman, beast mastery hunter and shadow/holy priest. I chose to write /healing spec last since I don’t have a lot of experience with it anymore, so I don’t’ really feel 100% confident playing it.

The last few weeks I’ve focused a lot on Legion. I also chose to level some characters through it as it was my absolutely favorite expansion. When I chose to go horde and moved to Kazzak I couldn’t afford transferring more characters than Nushalea, my mage. It costs 55€ to transfer one single character so I left a fully geared warlock and druid with all exalted reputations, class titles and class mounts. In addition I also left an okay geared demon hunter with class title AND a priest and hunter that I was currently leveling. S the last month have mostly also gone to leveling a rogue, priest, paladin and monk. I’m not a huge fan of those classes, and in addition to them I also have a warrior and death knight who are closing in on level 50. It is definitely my least favorite classes so that’s why I haven’t leveled them up yet.

But now, now I’m ready. I’m gonna stay up with R when it closes in on midnight so we’re among the first people who are getting access to the new content. I’d rather be a little bit zombie tomorrow when I go to get the last Christmas presents, than miss out on this.

Diablo III Reaper of Souls Collectors Edition – World of Warcraft Mists of Pandaria Collectors Edition
The Burning Crusade – Wrath of the Lich King – Cataclysm – Mists of Pandaria (World of Warcraft) + Diablo III
World of Warcraft Shadowlands Collectors Edition ♡

Fremgang

Okei, så her i huset skjer det virkelig fremgang med alt mulig, spesielt når det kommer til «jobben» min. Nettsiden nærmer seg ferdig, og det blir utrolig kult å launche den om forhåpentligvis ikke så lenge. Dagene går i ett med den her jobbingen med først utarbeiding av designet, så research og skriving av all informasjonen som skal være tilgjengelig og til slutt har vi kodingen på lokal server før den launches (og kanskje trenger litt tilpasninger man ikke forventet). I tillegg skjer det jo litt av hvert ellers også, for det livet mitt, det er ganske kaotisk. Jeg føler selv at jeg håndterer det på en mye bedre måte enn jeg noen gang hadde forventet at jeg skulle, men det kan jo være innbilning også (selv om jeg håper det er riktig). Jeg har igjen fått bekreftet fra en venn om at det faktisk skjer mye kaos da, heldigvis, så dét er iaf ikke bare innbilning.

Dette blogginnlegget har vel teknisk sett blitt utsatt noen dager, men også teknisk sett ikke, da jeg begynte på akkurat dette i går. Men da kaoset endelig tok slutt så hadde jeg kun lyst til å sette meg ned og slappe av, ikke prøve å finne ordene som jeg kanskje ikke ville finne likevel. Men i går, da var jeg flink! Altså, jeg er ganske stolt av meg selv for nettsiden og oversettingen jeg har gjort – spesielt nettsiden, med i går måtte jeg ta FIRE telefoner, men fire forskjellige – fremmede – mennesker. Det er så ulikt meg og så ut av komfortsonen som det går an å bli, da dette spesifikt er vanskelig på grunn av angst eller asperger eller et eller annet, men uansett, I DID IT. I tillegg var jeg i en, på en måte, lang telefonsamtale på torsdag også. Da har jeg all grunn til å være stolt. Torsdag var også en utrolig travel dag, så ja. Jeg klarer meg rimelig bra for øyeblikket. Jeg jobber også med å sette et par mål for meg selv, som vel egentlig er mer ønsker enn mål, men det går likevel an å se på det som et mål. Det blir ikke total krise om jeg ikke får det til, men det hadde likevel vært kult og gøy.

I går hadde jeg en liten følelse av «friyay», slik som man gjerne har når man har jobb, skole eller lignende fem dager i uken. Det var uvant, men fredags ettermiddag/kveld kom som en digg greie. Det vil absolutt ikke si at jeg kan holde på sånn som jeg har gjort de siste ukene hver uke, og om ikke så lenge så blir det jeg gjør helt sikker spredd utover litt i stedet for at jeg jobber på spreng samtidig som jeg stresser. Det er absolutt ikke sunt for meg (men det er det sannsynligvis ikke for noen). Det er ihvertfall rimelig lett å unngå corona-viruset når man jobber hjemmefra, haha!

Jeg håper alle har en super helg og at man klarer å få det så fint som overhode mulig til tross for at vi har strenge restriksjoner igjen (men sånn går det når folk ikke følger reglene og dermed utsetter andre for mer fare enn det som er nødvendig). Jeg sender en stor klem til alle som ikke har noen å klemme akkurat nå ♡

(Fremgang = progress, fun fact: det er det som er tatovert på fingrene mine)

Progress

Okay, so there’s been a lot of progress in this house lately, with absolutely everything but most of all when it comes to my «job». I can finally see an end to the website and it’s gonna be so cool to launch it in hopefully not too long. The days merge together though, with all the working. Most of all designing it, then research and writing all the relevant information I want to be available and then we have the coding on my local server before it launches (maybe it needs a few adjustments that I’m not expecting too). In addition to that a lot happens, because my life, that’s pretty chaotic. I feel that I handle it much, much better than earlier and in such a way that I never thought I would be, but I guess I could be imagining it (I really hope it’s right though). I got confirmation again, from a friend this time, that my life actually is a bit chaotic with a lot of things happening all the time, so that at least isn’t me just imagining things.

This blog post has technically been postponed for a few days, but also no, because I started this particular post yesterday. But when the chaos finally stopped I would rather sit down and relax instead of trying to find the right words that might not even be available to me at the time either. But I was really good yesterday! I mean, I’m pretty proud of myself because of the website and all the translating I’ve been doing, but yesterday I had to call 4 times with 4 different people I didn’t even know. That’s so unlike me and so out of my comfort zone, you have no idea. Either it’s difficult because of anxiety, or it’s because of Asperger’s or something but anyway, I DID IT. In addition to that I also had to have a rather long call on Thursday too. So I have every reason in the world to be proud. Thursday was also a rather busy day, so yeah, I kinda do extremely well at the moment. I’m also working on a few goals for myself, which are more wishes than goals but you could also see them as goals. It’s not gonna be a huge crisis if I don’t make them, but it would be really cool and fun if I did.

Yesterday I actually had sort of a «friyay» feeling, the one you likely have if you have a job, school or similar things 5 days a week. It was weird, but Friday afternoon/evening came as a really amazing thing. That doesn’t mean I can continue doing things like I have the last few weeks, and hopefully in not too long, they’ll calm down and I can spread it out a bit instead of working like crazy while also being stressed. That is not optimal for me (probably not for anyone, let’s be honest). But at least it’s easy avoiding the corona virus when you work from home, haha!

I hope everyone has a good weekend and that you manage to make it as nice as possible despite having stricter restrictions (that’s what happens when too many people don’t follow the rules and therefore put a lot of people more in harms way that is necessary). I’m sending a huge hug to everyone who doesn’t have anyone to hug right now ♡

(Fun fact: progress is what I have tattooed on my fingers).

Oumph

Okei, så da var vi på 13 dager siden sist jeg fikk skrevet noe. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er fordi jeg ikke har orket å sette av tid og konsentrere meg om blogg. Jeg har jo ikke hatt en fridag bortsett fra onsdag denne uken, på flere uker. Tror iaf det har blitt 2-3 uker. Helgen har som regel vært fri, heldigvis. Det ser riktignok ut som at nettsiden snart blir ferdig og klar for lansering, og det blir gøy! For det første er det lenge siden jeg har drevet med koding, men det blir også gøy å lansere den i seg selv bare fordi folk endelig kan se den og ha bruk for den! De som kjenner meg vet at når jeg gjør noe så gjør jeg det nøye, så på denne logopedsiden blir det informasjon om hvert fagfelt, hva mammi jobber med og hva hun gjør for å hjelpe utsatte mennesker. Det blir lett tilgjengelig og oversiktlig, samtidig som hvert enkelt tema blir beskrevet nøye. Det blir gøy!

Bortsett fra jobbingen så har det (som jeg skrev for 13 dager siden) blitt mye World of Warcraft. Det er spennende endringer akkurat nå, og det vil nok fortsette å endre seg enda en stund. Endringene blir ikke nødvendigvis så godt mottatt av meg, men heldigvis har jeg noen kule folk rundt meg som hjelper meg å forstå dem og å vende meg til dem. Akkurat nå holder jeg på med å «catche up» på gammel content, nærmere bestemt Legion (den forrige expansionen). Jeg hadde flere characters som hadde utrolig god fremgang og mye gjort, og når jeg flyttet over til Horde og en annen server hadde jeg ikke penger nok til å ta med meg mer enn Nushalea som jeg spiller aller mest – og som også er første prioritet til å levle opp og utforske de nye områdene som kommer med Shadowlands. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få til et innlegg dedikert til Shadowlands og endringene som har kommet – og de som også kommer etter hvert. Det er jo til og med nytt content akkurat nå, et såkalt prepatch event og det var dessverre ikke imponerende. Likevel ser den nye expansionen ut til å bli bra (heldigvis). Vi vil nødig ha en ny Battle for Azeroth, som er den delen av spillet vi har hatt siden juli 2018. Da satt jeg oppe og var pålogget ved midnatt for å være en av de første til å starte alt det nye sammen med noen fra guilden jeg drev da og planen er å gjøre det samme igjen, natt til 24. november. Jeg gleder meg! Jeg har nok ikke det nye headsettet mitt da ettersom det er defekt og jeg må sende det inn for å få et nytt et, men jeg får bare leve med å enten bruke høyttalere eller i verste fall bruke et headsett som er helt ødelagt, jippi!

Det er søndag og fri fra jobb, men siden det har blitt litt endringer i timeplanen utover i uken så har treningsdagene blitt flyttet til tirsdag, fredag og søndag istedenfor mandag, onsdag og fredag så i dag har det vært styrketrening! Yoga for weightloss med Adriene var utrolig effektiv da jeg begynte å trene i januar 2019, så jeg håper det vil være noe effektivt når jeg kombinerer det med kondisjonstrening annenhver uke. Og vet dere hva!? Det er snart Thanksgiving. Torsdag 26. november. Jeg vet det er en amerikansk greie og ikke noe nordmenn flest har integrert i sine høstrutiner, men det har jeg. Jeg liker tanken på å samle familie og eventuelle venner til en stor middag og vise at man er takknemlig for at man har dem, samt god mat å nyte i selskap med fine mennesker man er glad i. Jeg skulle riktignok ikke vært hjemme i år, men siden jeg er det likevel så blir det en liten og corona-vennlig feiring her hjemme i Færder. Jeg tenkte jeg skulle pynte litt allerede nå med borddekorasjoner som hører til høsten og jeg har planlagt Jamie Oliver’s Chilli con Carne, der jeg riktignok bytter ut vanlig kjøttdeig med vegetarisk eller vegansk kjøttdeig. Det tar en stund å lage men det er så absolutt verdt det!

Dette innlegget ble vel i grunn litt surrete ettersom jeg har hoppet litt fra tema til tema men slik blir det vel nesten når jeg ikke klarer å få skrevet oftere. Jeg vil jo så gjerne oppdatere ordentlig når jeg først får skrevet, ettersom jeg fortsatt ønsker å dele både gode og vonde ting enda selv om jeg kanskje ikke har den samme «oumph»’en som tidligere.

Jeg håper alle sammen har en fin søndag og om ikke, at man i det minste kan få til å gjøre noe fint for seg selv. Alt fra å sette på en fin film til å ta et bad, en varm dusj, ansiktsmaske eller god middag ♡

Oumph

Okay, so now it’s been 13 days since I managed to write something. It’s not because I don’t want to, it’s more the fact that I haven’t been able to set some time aside and concentrate about the blog. I haven’t really had any days off except from Wednesday this week in several weeks. At least I think it’s been like 2-3 weeks. The weekends have luckily in general had some time off though. It looks like the website is going to be finished and ready for launch soon, and that’s gonna be fun! First of all it’s been a long time since I’ve done all the coding but it’s also gonna be fun to launch it in itself because finally people can see it, and use it! People who know me knows that I always put my all in the things I do, so this speech therapist website will have a lot of info on every subject, what my mom does and how she helps people who struggle. The information is gonna be easily accessible, but the topics will also be described thoroughly. It’s gonna be awesome!

Except from working it’s been a lot of focus on World of Warcraft (like I also wrote about 13 days ago). It’s a lot of exciting and interesting changes going on right now, and it’ll probably keep changing even more. The changes aren’t necessarily happily accepted by me, but luckily I have some cool people around me who helps me understand them and get used to them. Right now I’m catching up on old content, especially Legion (the last expansion). I had several characters that had very good progress but when I changed over to Horde and a new server I didn’t have enough money to move over anything except from Nushalea which is the character I play the most and who’s also first priority when it comes to leveling and explore the new areas that will come with Shadowlands. I actually thought I’d write a whole post dedicated to Shadowlands and the changes that have come – but also the ones that will come eventually. It’s even some brand new content right now, a so-called pre-patch event and sadly it’s not impressive at all. It still looks like the new expansion is gonna be good though (luckily). We don’t want a new Battle for Azeroth, which is the current expansion and the one we’ve had since July 2018. When it launched I was still awake and I was up until early morning to be one of the first people to start the new content, along with some people from the guild I ran back then, and the plan is to do the exact same thing right now, at midnight the 24th of November. I can’t wait! I probably don’t have my new headphones though, since it’s sort of defect and I have to send it back to get a new one, so I’ll just have to live with either using my speakers or worst-case a pair of headphones that are truly broken, hooray!

Today it’s Sunday, and my day off, but since there’s been a few changes with my schedule during the week, my workout days have changed to Tuesday, Friday and Sunday, from Monday, Wednesday and Friday and today it was time for some strength! Yoga for weightloss with Adrianne was extremely effective when I started working out in January 2019, so I hope it’ll be effective now as well, with doing that and endurance every other week. And, you know what!? It’s almost Thanksgiving. Thursday November 26th. I know that it’s an American thing and not something Norwegians in general have added to their fall traditions, but I do. I like the thought of having family and close friends over for a big dinner and show them you’re thankful you have them and that you can enjoy some good food with good people you love. I wasn’t supposed to be home this year, but since I am, I’ll arrange a corona-friendly celebration here, home in Færder. I figured I’ll try decorating a bit very soon with some table decorations that really fits in the fall and I’m planning to make Jamie Oliver’s Chilli con Carne, even though I change out the actual minced meat with some vegetarian or vegan substitute. It takes a while to make it, but it’s absolutely, so much, worth it.

This post technically got a bit messy since I’ve jumped from topic to topic, but that’s the way it turns out when I don’t manage to write more often. When I first write I really do want to update properly, since I still wanna share both good and bad stuff that’s happening, even though I probably don’t have the same «oumph» like I had earlier.

I hope everyone has a nice Sunday and if you don’t I really hope you can do something nice for yourself. Everything from watching a good movie to taking a bath, a warm shower, a mudmask or a good food ♡

Razer Kraken Kitty Chroma + Razer Invicta Quartz Pink
(Håper de får Quartz Pink tastatur med Nordic layout og Razer Naga snart.. har kontaktet kundeservice og skrevet på forumet men har enda ikke fått noe svar.. // I hope they get Quartz Pink keyboard in Nordic layout and Razer Naga soon.. I’ve been in contact with customer service and on their forums and I still haven’t gotten a response..)
🔮 Halloween 🔮
♡♡♡♡

Velkommen november

Jeg skulle vel aller helst skrevet dette i går ettersom det faktisk var i går vi ønsket november velkommen. Det er kanskje ikke alle som har det like fint nå som vi går mer og mer inn i mørketiden her i Norge, men jeg har det generelt helt okei og blir ikke nødvendigvis påvirket så altfor mye av den. Jeg har jo tidligere vært veldig flink til å tenne telys (med duft! Vanilje er favoritten) og røkelse, men den rutinen har sklidd litt ut. Jeg sender likevel tankene mine til alle de som har det litt vanskeligere i mørketiden fra før men som også kanskje synes ting er litt ekstra vanskelig i år med tanke på at corona-reglene har blitt skjerpet inn igjen. Jeg sender mange virtuelle klemmer til dere ♡

Dagene går litt i ett med jobbing (jobber fortsatt med oversettelse), World of Warcraft hvor jeg/vi (R og flere venner) forbereder oss til ny expansion som kommer ut 24. november og Discord med den øvrige gjengen selv om de ikke spiller WoW akkurat nå. Saga får også massevis av kos og lek. Hun fortjener det virkelig med den tålmodigheten hun viser når jeg jobber nå! Nesten som om hun forstår viktigheten av det jeg gjør og at hun vil gi meg tid og rom til det, på tross av at hun ikke akkurat er verdens mest tålmodige hund av natur. Jeg lengter vel egentlig litt etter behandling snart også. Psykiateren ser jeg jo ikke mer enn én gang i måneden og jeg ble satt på venteliste hos kommunen da det gikk litt feil vei i august. Ventetiden er vanligvis opp til 3 måneder, men jeg er ganske så sikker på at den kan være litt lenger akkurat nå. I følge noen artikler så har jo selvmordsraten gått opp siden mars og køene for behandling er lenger. Jeg har ikke sett noen store overskrifter på dette i norske aviser, noe jeg synes er rart. Vi har jo satt psykisk helse så til de grader på agendaen med fokus på dette i blogger, sosiale medier og meder for øvrig. Likevel er ikke ting som de burde. Jeg lurer på om det er fordi det ikke har vært nok info og personlige historier, at folk ikke hører, at de riktige folkene ikke hører eller om hvermansen faktisk ikke forstår? Det må jo være en av fire, tenker jeg..

Jeg har tidligere skrevet litt om skrivesperren jeg har opplevd sterkere og sterkere de siste ordene og jeg har ransaket hodet mitt for hovedgrunnen. Det er sammensatt, det er noe jeg er helt sikker på, men jeg tror jeg kanskje har funnet basen nå. Jo fler jeg har hatt kontakt med av leger, psykiatere, psykologer, psykiatriske sykepleiere, sosionomer og øvrig helsepersonell så har det blitt vanskeligere å åpne seg. Jo fler som sier de forstår, jo vanskeligere har det blitt å forklare. Jo fler som sier «jeg har ikke lest journalen din fordi jeg ønsker å bli kjent med deg og den du er nå, ikke den du har vært» men så viser det seg at de har studert journalen nøye likevel, jo vanskeligere blir det å stole på behandlere. Om noen helsepersonell leser dette så håper jeg du kanskje tenker deg om en gang til før du eventuelt sier noe slikt til pasienten din. Hilsen noen som har opplevd det selv og som føler at det faktisk svekker evnen til å få tillit til noen, hos noen som allerede har slitt med tillit. Altså, den tilliten. Den er avgjørende for å åpne seg. Den er avgjørende for å tørre å snakke, tørre å skrive. Og jeg tror det er der det har sviktet litt hos meg, at det er der en blokkering har oppstått. Jeg skriver ikke like fritt som før, ikke like åpent heller – og det var jo nettopp det som var basen for bloggen min; åpenheten og friheten til å fortelle hele sannheten av hvordan det er å leve med en nevrologisk tilstand og som psykisk syk. I motsetning til før så skammer jeg meg bare mer og mer. Det forsterkes ytterligere om noen kommer med ord som «jeg hadde ikke orket klagingen din i lengden» når det eneste de får vite er at jeg har noen tunge dager eller en tung periode. Det forsterkes av frykten for å være i veien. Frykten for å være til bry. Og ikke minst frykten for at folk ikke liker deg og at om de mot all sannsynlighet sier det, så er det løgn.

Kanskje det å innse disse tingene vil gjøre det lettere å åpne meg. Kanskje det til og med letter litt på blokkeringen for å skrive. Jeg kan ikke vite det for sikkert enda, men det er lov å håpe.

Welcome November

I probably should’ve written this yesterday as it was in fact yesterday we wished November welcome. I guess not everyone is enjoying this time as much as others, now that we’re meeting the dark time of the year here in Norway, but at least it’s not necessarily a big influence on me. Earlier I was very good with burning candles (scented even! Vanilla is my favorite) and incense, but I kind of lost that routine a year or so ago. I’m sending all my good and loving thoughts to all of the ones who are struggling a little bit (or a lot) more now as a base, but also might have it even harder now when the corona measures are stricter again. I’m sending loads of virtual hugs to all of you ♡

The days are kind of blurry with a lot of work (I’m still doing the translating), World of Warcraft where I/we (R and some friends) are preparing for a new expansion that comes out November 24th and Discord with the rest of the gang even if they’re currently not playing WoW. Saga gets a lot of cuddles and playing too. She definitely deserves it for showing so much patience when I’m working! Almost as if she understands the importance of what I’m doing, despite the fact that she isn’t exactly the most patient dog in the world. I’m also sort of longing after treatment soon. I mean, I see my psychiatrist only once a month and I was put on a waiting list at the municipality mental health care center as well after the therapy didn’t really work out back in August. The waiting list usually is 3 months anyway and it’s very likely that the waiting takes even longer now. According to a few articles the suicide rate has gone up a lot since March and the ques for treatment are longer. I still haven’t seen any huge titles about it in Norwegian papers, which in my eyes is pretty odd. We’ve put mental health on the agenda for so long now, with focusing on it in blogs, social media and media in general. Still things are definitely not like they should. I wonder if it’s because it hasn’t been enough focus on it and personal stories, if it’s that people don’t listen, that the right people doesn’t listen OR if people just don’t understand? It must be one of those four, isn’t it?…

I’ve writen about my writer’s block that I’ve experienced stronger and stronger the last few years and I’ve turned every possible stone to why. It’s a mix, I’m sure of it, but I think I found the base now. The more people I’ve met of doctors, psychiatrists, psychologists, psychiatric nurses, socionoms and other health care workers, the hard it’s become t open up. The more of those therapists saying they understand, the harder it’s become to explain. The more therapists who are saying «I haven’t read your journal because I want to get to know the person you are right now, not the one you’ve been in the past» but then it turns out they’ve studied the whole ting, the harder it gets to trust a therapist. If any health care workers reads this I really hope you’ll think about it all once more before you maybe say something like that to your patient. This comes from a person who’s experienced it and the fact that it actually decreases the ability to trust someone, who was already struggling with trust from before. I mean, trust.. It’s so crucial for being able to open up. It’s crucial to be able to speak, to be able to write. And I think that’s what’s kind of failed on my end, that that’s where the block started. I don’t write as freely as I did before, not as open either – and that was the whole base, the whole point with my blog; being open and daring to freely share the truth about what it’s like to live with a neurological disorder as well as being mentally ill. In contrary to before I’m actually more and more ashamed of being me. It obviously gets stronger when someone manages to say something like «I definitely wouldn’t have been able to deal with your complaining all the time» when all you’ve told that person is that I’m just having a bad day, or I’m just in a rough spot right now. It enhances the anxiety of being in the way. The anxiety of being a bother. And most of all the anxiety about that people don’t like you, and if they say they do, they’re obviously lying.

Maybe being able to see these things will make a change. Maybe it’ll be easier to open up. Maybe it’ll even take away a little bit of the block that’s in the way of writing. I can’t know for sure yet, but it’s definitely worth hoping.

Slikt vær burde det vært nå, men istedet har vi 18°C // This is the kind of weather it should’ve been now, but instead we have 18°C

Til toppen