Arkiv: desember 2020

Livet as #2

Livet har hatt en tendens til å kaste meg litt rundt og få meg til å oppleve litt forskjellige ting, og den siste uken er intet unntak. Jeg kjenner litt på at jeg begynner å bli lei, men det er strengt tatt ikke så mye jeg får gjort med det. Det er litt sånn at jeg kunne ønske at en irsk dverg (leprechaun) kunne kommet ned med en regnbue, blåse litt gullstøv på meg og voila, jeg har litt hell – men det er vel kun i filmer og historier at det skjer. Uansett.. her er jeg. Jeg lever enda, men jeg lever i konstant kaos og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dét, samt å være en god forfatter, «fotograf», instagrammer og kanskje også streamer. Ting må liksom falle litt på plass tror jeg, og forhåpentligvis kan ting roe seg – men det tror jeg at jeg har nevnt før uten at det faktisk har skjedd. Jeg føler meg liksom bare ferdig med at ting går feil eller at uventede (negative) ting skjer og det tror jeg at hvem som helst i min (og mammi) sin situasjon akkurat nå ville blitt.

Akkurat nå har jeg egentlig juleferie men det stopper hverken vaskemaskin/rør på vaskerommet og både gulv- og taklampe å streike, og plutselig hadde jeg litt jobb å gjøre likevel. Men den jobben tar jeg i morgen. Jeg har juleferie ut dagen i dag, og jeg har bestemt meg for at jeg har juleferie igjen fra torsdag og ut helgen. Jeg håper jeg kan la høre fra meg snart, og forresten så er Færder logopedi sin nettside oppe og går allerede så det er bare å titte innom ved å klikke her! Det kan være ting som enda ikke er perfekt, men det blir jeg å rette opp i etter hvert som det oppdages (selv om det faktisk egentlig skal være i perfekt stand ut fra testene).

Jeg håper alle hadde en fin julaften selv om jeg vet at mange ikke har det. Om du trenger noen å snakke med og noen å åpne deg for så håper jeg virkelig at du tar det steget. Det finnes både hjelpetelefoner og chatte-tjenester om du ikke vil snakke med noen du kjenner. Under er noen linker som kan være til hjelp nå. Mange klemmer fra meg som kjemper hardt sammen med dere andre ♡

Mental Helses hjelpetelefon
Kirkens SOS
Kors på halsen (Røde kors for alle under 18 år)

Life #2

Lately life’s had a tendency to throw me all over the place and make me experience a few different things and this past week is no exception. I must say I’m getting tired of it, but strictly speaking there isn’t a lot I can do with it. It’s almost like I wish a leprechaun could come down with a rainbow, blow some gold dust on me and *voila*, give me some luck – but I don’t think that happens in real life. Anyway.. Here I am. I’m still alive, but I live in a constant state of chaos and I don’t know how to combine handling that with being a good writer, “photographer”, instagrammer and maybe even a streamer. Things kinda have to settle down and hopefully they can calm down – but I’m pretty sure I’ve written about just that before and it hasn’t really happened. I just kind of feel done with things going wrong or unexpected (negative) things happening and I think anyone in my (and mammi’s) position would agree.

Right now I was supposed to have Christmas vacation, but that doesn’t stop the laundry machine/pipes and lamps in both the ceiling and standing on the floor dying on us, in addition I suddenly had some things to do regarding work as well. But I’m doing that tomorrow. I’m gonna have Christmas vacation until tomorrow and then from Thursday and out the weekend as well. I hope I can be back to writing a bit more again soon, and also btw, Færder logopedi’s (logopedi = speech therapy) website is up and running now! You can see it by clicking here! There might be things that aren’t working perfectly, and in that case I’ll have to right the wrongs as they’re discovered, although it’s supposed to be perfect according to all our tests while working.

I hope everyone had a good Christmas eve, even though I know a lot didn’t. If you need someone to talk to and someone to open up to, I really hope you’ll do just that. There are both phone calls you can make but also chatting online if you don’t want to speak to someone you know. I shared some links that might help under the Norwegian version of this blog post. Loads of hugs from another person who fights hard together with you ♡

November 2019..

WIP

Work in progress… Som jeg nevnte i går så har det skjedd noen store, uventede ting den siste tiden, som har økt stressnivået og angsten. Men, det skjer heldigvis noen bra og spennende ting også – selv om det på mange måter er tvunget frem da det er bevisste handlinger og gjøremål fra min side. Mammi har alltid hatt en tendens til å elske å pusse opp og det har smittet over på meg. Det som derimot ikke har smittet over på meg er det å glede seg over alt det ekstra arbeidet som noen ganger oppstår, og jeg ender i tillegg alltid opp med å undervurdere tidsbruken på ting. Det forandrer seg tydeligvis aldri, og ei heller det faktum at jeg liker å gjøre endringer (det visuelle i miljøet rundt meg, ikke rutiner) fra tid til annen selv. Jeg/vi har nå hele to nye prosjekter som foregår samtidig; mitt eget rom og boden inne.

Rommet mitt er et work in progress og blir ikke ferdig med det første. Jeg går langsomt frem med forbedringene fordi jeg ikke har mulighet til å kjøpe alt det nye, uavhengig av om det er lite eller stort på en gang. Inneboden er derimot noe som kan bli ferdig ganske fort. Det var i hovedsak meningen at vi bare skulle legge «fliser» på gulvet (vi ordnet med det samme gulvet i gangen tidligere, og det er kun et vinylbelegg som er kjøpt på Lindas dekor, som ser ut som fliser), men da vi tømte rommet for ting i går innså vi at for det første så måtte vi male veggene. Da jeg styret med å ta ned alle knaggene innså vi også at de ikke kunne henges opp igjen. Det er litt strek i regningen, men det ga oss også et påskudd for å faktisk kunne ommøblere der inne, selvfølgelig etter et par strøk med sparkel der hvor knaggene har hengt og maling på toppen. Vi har flisene til gulvet, malingen til veggene og hyllene som skal settes opp. Knagger til jakker kommer som en senere prioritet på tross av at det er nok av jakker som ikke kan legges på gulvet. Omtrent hele helgen går dermed med til oppussing, og da er spillingen siste prioritet. Jeg spiller forresten også litt Animal Crossing og Super Smash Bros på Nintendo Switch, i tillegg til World of Warcraft. Mens WoW er mye konkurranse og hardt arbeid i tillegg til gøy så er Switchen bare deilig og avslappende.  

Jeg håper alle har en fin fredag og dette er forresten første innlegget jeg publiserer med timer – jeg måtte jo prøve det en gang også!

Padmé

WIP

Work in progress.. Yesterday I mentioned that there’s been a few big, unforeseen things happening lately and that those things have increased my stress- and anxiety levels. But, luckily there are also some nice and exciting things happening too – even though it’s mostly forced through by actions from me. Mammi always had a tendency to love renovating the apartments we’ve lived in and some of that was passed on onto me. What wasn’t passed down was the happiness over the extra work that sometimes show up and I also basically always manage to underestimate how much time things take. That seriously never changes, and neither is the fact that I like to make changes (the visual things around me, not routines) from time to time. I/we have 2 new projects going on at the same time now; my room and the storage room in the apartment.

My room is a work in progress that won’t be finished anytime soon. I take it slow since I can’t afford to buy all the things I need to make it into what I want at the same time, no matter how cheap or expensive it is. The storage room in the apartment is going to be done pretty fast though. In the first place we were just gonna put down tiles on the floor (we already did it in the hallway a while back and it’s some sort of vinyl “cover” that’s bought at Lindas dekor, and it looks like tiles) but when we emptied the room yesterday we realized that we have to paint the room as well. When I was taking down the jacket hooks I realized that they couldn’t go up on the wall again either. That was kinda frustrating, but at the same time it gives us room to actually rearrange the furniture in there as well, of course after fixing the holes in the wall and a few coats of paint. We already have the tiles for the floor, the paint for the walls and the new shelf system. The hooks for all our jackets comes last sadly, even though we have a few too many jackets that can’t be laying on the floor for too long. Basically all weekend is gonna go to that project, and then the gaming is my last priority obviously. I by the way also play Animal Crossing and Super Smash Bros on my Nintendo Switch, in addition to World of Warcraft on my pc. While WoW is more competitive and hard work (in addition to fun of course), the Switch is just nice and chill.

I hope everyone has a good Friday and this is by the way the very first post I publish with a timer – I had to try out that too!

Padmé

Grått

Nå har jeg åpnet og lukket Word 5 ganger allerede, og prøvd å skrive i flere dager. Jeg begynte å få ting på en måte i gang, både med instagram og bloggen. Døgnrytmen var bedre også. Men plutselig skjer det ting som gjør at jeg havner helt utenfor rytmen, enda en gang. Jeg skrev nesten at jeg var bedre på å håndtere endringer tidligere – men det tror jeg ikke. Jeg tror egentlig at jeg alt i alt fungerer mye bedre nå, på tross av at rytmen min på ting jeg har veldig lyst til (blogg, instagram, foto, gaming, «jobb») blir satt ut av spill midlertidig når det inntreffer store, uforventede ting.

Jeg hadde egentlig litt lyst til å skrive om desember, men så var det noe inni meg som stoppet. Jeg har jo skrevet om desember før, og inni hodet mitt er det noe som sier at jeg helt sikkert skrev det bedre før. I tillegg er det jo så mange andre som skriver om det, og inni hodet mitt er det noe som sier at uansett hvor bra jeg skriver eller har skrevet, så skriver alle andre bedre uansett. Jeg tenker at de aller fleste mennesker sitter med en usikkerhet om seg selv på et eller annet tidspunkt, men jeg tror ikke de fleste er klar over hvor altoppslukende den usikkerheten faktisk kan være. Det sies at det bunner i angst, og det kan godt hende, men uansett hvor mye flinkere jeg har blitt til å håndtere ting så vet jeg til dags dato ikke hvordan jeg skal håndtere akkurat den biten. Jeg er ikke så veldig sikker på om kognitiv terapi kan fungere når det kommer til dét heller fordi det har vært et tema før, men enten så har det vært nærmest kjeft og press, eller så har det bare ikke vært observert noen endring. Jeg kan selvfølgelig ta feil – og det håper jeg, for det hadde vært utrolig deilig å kunne jobbet seg ut av de greiene jeg stadig surrer meg oppi.

Uansett.. det er en så utrolig grå, våt og trist desember her hvor jeg bor. Det er det vanlige julestresset, de vanlige såre følelsene, det vanlige savnet.. Men det er også regn. Regn, vått, kaldt, rått og trist.

Misforstå meg rett, jeg gleder meg jo til jul. Men i år blir den annerledes.

Grey

I’ve opened and closed Word about 5 times now, and I’ve tried writing for days. I sort of got things started, with both Instagram and the blog. My sleep schedule/pattern was also better. But all of a sudden, a lot of chaotic things happen and it makes me fall out of my rhythm, again. I was about to write that I was better at dealing with chaotic things earlier – but I don’t think that’s true. I believe that all in all, I do function way better now, despite that the rhythm I’m in (or not in) when it comes to things I want to do (blog, Instagram, photography, gaming, “work”) gets disturbed when big, unscheduled things happen.

I wanted to write a little bit about December, but then something inside of me just stopped. I’ve written about December before, and in my head something is telling me that I wrote it better before. In addition, there’s a lot of people that writes about December, and there’s something in my head telling me they write it even better than I ever have or will. I think that most people are stuck with an insecurity about themselves at one point in their life, but I don’t think most people realize how all-consuming it can be. How handicapped it can make you. They tell me it’s because of anxiety, and that might be, but no matter how much better I am dealing with most of the anxiety I still don’t know how to handle that part. I’m not entirely sure cognitive therapy can function when it comes to it either, because it’s been a topic before and either it’s been pressure and correcting in non-friendly ways, or there’s simply just been no change. I can absolutely be mistaken about this – and I hope so, because it would be extremely satisfying to be able to work myself out of these things.

Anyway.. It’s an incredibly grey, wet and sad December where I live. It’s the usual stress with Christmas, the usual soar feelings, the usual missing something or someone.. But it’s also rainy. Rainy, wet, cold, high air humidity and depressing.

Don’t get me wrong, I am looking forward to Christmas. But this year it’s gonna be entirely different.

Bilde fra november i fjor, når det allerede hadde vært snø // Picture from November last year when we already had snow

*Poof*

Jeg skrev et innlegg i går, men da jeg restartet pcen min innså jeg at jeg hadde glemt å lagre det og *poof*, så var det borte. Jeg trodde helt ærlig at man kunne gjenopprette word-dokumenter som ikke var lukket riktig, men det gikk iaf ikke i går. Innlegget i går var kort og presist, men jeg kan ikke huske ordrett hva jeg skrev. Det handlet i hovedsak om tåken jeg føler meg omringet av nå, og som har sitt opphav i det kaoset jeg nå befinner meg i. Kaoset har kommet for å bli en stund, det vet jeg, og jeg vet dermed at jeg må finne en bedre måte å håndtere det på, selv om det per nå er vanskelig å takle det på en annen måte enn det jeg gjør for øyeblikket. Uenigheter, tap og savn er ikke akkurat det letteste å håndtere, men det finnes jo måter, og forhåpentligvis klarer jeg å finne de måtene om ikke så altfor lenge.

Tåken som det føles som om jeg befinner meg i nå gjør at jeg ikke er like kjapp som vanlig, og forsinkelser i både samtale, gjøremål og hvordan jeg tolker ting. Jeg vet det kan være frustrerende for de rundt meg, men samtidig som jeg må være overbærende når de går gjennom ting så håper jeg de er overbærende med meg nå også. Noen dager klarer jeg å stå opp tidlig og ting føles ok, andre dager står jeg opp litt senere – og ting kjennes ikke ok ut i det hele tatt. Jeg kan gå i timevis og føle at jeg ikke er våken enda, på tross av både koffein, mat og «depresjonslampa», som jeg kaller den. Jeg bruker nemlig en av de lampene om høsten og vinteren slik at jeg får litt ordentlig lys her inne på rommet mitt i løpet av dagen. Som regel er det jo tross alt enklere å være våken når det er ordentlig lys, og det gir denne.

Siden sist jeg skrev så har jeg jo «selvfølgelig» blitt 60 på den karakteren jeg spiller mest på World of Warcraft, og nå holder jeg også på med en til karakter ettersom jeg sjeldent spiller den andre uten R og Ele. WoW var vel strengt tatt ikke så interessant å blogge om, men det er likevel en måte jeg får satt meg ned og pushet meg til å skrive på, så det er vel i grunn greit ettersom det er forholdsvis «enkel» skriving. Dette gjelder jo spesielt også fordi det er den største interessen min og dermed også teknisk sett en livsstil. Jeg er forhåpentligvis tilbake med mer snart (i tillegg til kameraet som nå er på vei til Norge!).

Padmé

*Poof*

I wrote a post yesterday but when I restarted my computer, I realized I forgot to save it, and *poof* the post was gone. I honestly thought that you could recover word documents that weren’t closed right (for instance in a restart of a computer) but clearly you can’t – or I couldn’t at least. The post was short and precise but right now I can’t remember exactly what I wrote, word-by-word. What it was about, however, is the fog I feel like is surrounding me right now, that is caused by a lot of chaos. The chaos has come to stay for a little while, that much I know, so I also know I need to find a better way of dealing with it even though it currently is hard to manage it in any other way that I am right now. Disagreements and loss isn’t exactly the easiest things to handle, but there are ways and hopefully I’ll find those ways in not too long.

The fog I feel is surrounding me right now makes me not be as quick as usual so there are delays in conversation, actions and how I interpret things. I know it can be frustrating for those around me, but in the same way I have to be overbearing when they’re going through stuff, they have to be overbearing with me right now. Waking up early feels ok some days, but other days I wake up a little later and nothing feels okay at all. I can go for hours feeling like I’m not awake yet, despite both caffein, food and the «depression lamp», as I call it. I use one of those lamps in my room during the day during the fall and winter so that I get some actual light in here. I mean, it’s usually easier staying awake when there’s proper lighting, and this one gives just that.

Since the last time I wrote, I «of course» reached 60 on the character I play the most in World of Warcraft, so now I’m working on the 2nd one as I rarely play without R and Ele on the first one. Strictly speaking, World of Warcraft didn’t seem like the most interesting thing to blog about but it feels okay as it’s «easy» writing. This especially goes because it’s my favorite hobby and also sort of a lifestyle. Hopefully I’ll be back with more soon (in addition to my camera, which is on it’s way to Norway right now!).

Padmé


Til toppen