*Poof*

Jeg skrev et innlegg i går, men da jeg restartet pcen min innså jeg at jeg hadde glemt å lagre det og *poof*, så var det borte. Jeg trodde helt ærlig at man kunne gjenopprette word-dokumenter som ikke var lukket riktig, men det gikk iaf ikke i går. Innlegget i går var kort og presist, men jeg kan ikke huske ordrett hva jeg skrev. Det handlet i hovedsak om tåken jeg føler meg omringet av nå, og som har sitt opphav i det kaoset jeg nå befinner meg i. Kaoset har kommet for å bli en stund, det vet jeg, og jeg vet dermed at jeg må finne en bedre måte å håndtere det på, selv om det per nå er vanskelig å takle det på en annen måte enn det jeg gjør for øyeblikket. Uenigheter, tap og savn er ikke akkurat det letteste å håndtere, men det finnes jo måter, og forhåpentligvis klarer jeg å finne de måtene om ikke så altfor lenge.

Tåken som det føles som om jeg befinner meg i nå gjør at jeg ikke er like kjapp som vanlig, og forsinkelser i både samtale, gjøremål og hvordan jeg tolker ting. Jeg vet det kan være frustrerende for de rundt meg, men samtidig som jeg må være overbærende når de går gjennom ting så håper jeg de er overbærende med meg nå også. Noen dager klarer jeg å stå opp tidlig og ting føles ok, andre dager står jeg opp litt senere – og ting kjennes ikke ok ut i det hele tatt. Jeg kan gå i timevis og føle at jeg ikke er våken enda, på tross av både koffein, mat og «depresjonslampa», som jeg kaller den. Jeg bruker nemlig en av de lampene om høsten og vinteren slik at jeg får litt ordentlig lys her inne på rommet mitt i løpet av dagen. Som regel er det jo tross alt enklere å være våken når det er ordentlig lys, og det gir denne.

Siden sist jeg skrev så har jeg jo «selvfølgelig» blitt 60 på den karakteren jeg spiller mest på World of Warcraft, og nå holder jeg også på med en til karakter ettersom jeg sjeldent spiller den andre uten R og Ele. WoW var vel strengt tatt ikke så interessant å blogge om, men det er likevel en måte jeg får satt meg ned og pushet meg til å skrive på, så det er vel i grunn greit ettersom det er forholdsvis «enkel» skriving. Dette gjelder jo spesielt også fordi det er den største interessen min og dermed også teknisk sett en livsstil. Jeg er forhåpentligvis tilbake med mer snart (i tillegg til kameraet som nå er på vei til Norge!).

Padmé

*Poof*

I wrote a post yesterday but when I restarted my computer, I realized I forgot to save it, and *poof* the post was gone. I honestly thought that you could recover word documents that weren’t closed right (for instance in a restart of a computer) but clearly you can’t – or I couldn’t at least. The post was short and precise but right now I can’t remember exactly what I wrote, word-by-word. What it was about, however, is the fog I feel like is surrounding me right now, that is caused by a lot of chaos. The chaos has come to stay for a little while, that much I know, so I also know I need to find a better way of dealing with it even though it currently is hard to manage it in any other way that I am right now. Disagreements and loss isn’t exactly the easiest things to handle, but there are ways and hopefully I’ll find those ways in not too long.

The fog I feel is surrounding me right now makes me not be as quick as usual so there are delays in conversation, actions and how I interpret things. I know it can be frustrating for those around me, but in the same way I have to be overbearing when they’re going through stuff, they have to be overbearing with me right now. Waking up early feels ok some days, but other days I wake up a little later and nothing feels okay at all. I can go for hours feeling like I’m not awake yet, despite both caffein, food and the «depression lamp», as I call it. I use one of those lamps in my room during the day during the fall and winter so that I get some actual light in here. I mean, it’s usually easier staying awake when there’s proper lighting, and this one gives just that.

Since the last time I wrote, I «of course» reached 60 on the character I play the most in World of Warcraft, so now I’m working on the 2nd one as I rarely play without R and Ele on the first one. Strictly speaking, World of Warcraft didn’t seem like the most interesting thing to blog about but it feels okay as it’s «easy» writing. This especially goes because it’s my favorite hobby and also sort of a lifestyle. Hopefully I’ll be back with more soon (in addition to my camera, which is on it’s way to Norway right now!).

Padmé

Ingen kommentarer

Skriv en kommentar

Merk: Kommentarer legges ut etter manuell godkjenning.


Til toppen