Padmés hverdag

Dagen før dagen

Okei, så 23. desember er jo «kvelden før kvelden». Det er det super selvfølgelig for meg også, ettersom jeg elsker jul, men 16. mai er hos meg kalt «dagen før dagen». Jeg absolutt elsker 17. mai. For meg betyr dagen familie og lykke. Til tross for at jeg alltid gleder meg noe grusomt til 17. så er 16. alltid litt stressende. Vi har som regel alltid noen på lunsj eller middag her, så i dag går dagen til forberedelser. Det er bunadskjorter som må strykes, sølv som må pusses, mat som skal lages og kaker som skal bakes. Det eneste jeg har igjen nå er heldigvis sølvet som må pusses, og det tar jeg i kveld. Jeg gleder meg også ubeskrivelig mye til å ha på bunaden min i morgen, ettersom den sydd inn igjen, slik at den passer og ser fin ut. I år har jeg nye bunadsko også, og endelig har jeg «voksensko» som har høy hæl. Jeg gleder meg! Det er likevel en stor sorg i år.. Jeg har aldri feiret 17. mai uten Mimmi, og jeg kan ikke huske sist hun IKKE var her fra 16. mai og vi hadde en fin frokost sammen den 17. Jeg spør alltid Mimmi om hjelp til å feste søljene riktig, for det var det hun som visste best. Hun hjalp alltid til med å feste hekten på bunadskjorten min, og hun hjalp med mansjettknappene. Jeg kjenner ikke 17. mai uten Mimmi, og jeg er derfor også smånervøs for morgendagen fordi den blir så annerledes fra det jeg er vant med. Vi skal likevel ha lunsj med kohorten vår, så det er redningen i år, og det er noe å rope hurra for.

The day before the day

Okay, so December 23rd is “the evening before the evening”. It’s really, truly that for me in the sense of the hype around it, since I love Christmas. That also makes May 16th “the day before the day” for me, because of the hype around our national day, too. I absolutely love May 17th. To me, the day means family and happiness. Even though I’m always super hyped for the 17th, the 16th is always a bit stressful. We almost always have someone here for lunch or dinner, so today is a day with loads of preparations. There are shirts that needs to be ironed, silver that needs to be polished, and also cooking and baking. The only thing I have left now is polishing silver and I’m going to do that later tonight. I can’t wait to wear my bunad (the traditional outfit) because this year it got sown in again so that it actually fits and looks good. This year I also got new shoes, and I finally have “grown up shoes” with a little bit of a heel. I can’t wait! There’s still a great sorrow this year though.. I’ve never celebrated May 17th without my grandmother, and I can’t remember the last time she didn’t come here on the 16th for a big breakfast on the 17th. I always asked her for help with the brooch because she was the one who knew exactly where they go. She always helped me with the shirt and she helped with the cufflinks. I don’t know May 17th without my grandmother and because of that I’m also kind of nervous about tomorrow because it’s going to be so different from what I’m used to. We’re still having lunch with our cohort so that’s saving this year, and that’s something to shout hurray for.

Star Wars dagen

Hei og hopp! I dag er det 4. mai – med andre ord; Star Wars dagen! Det kommer av setningen «May the force be with you» i filmene, og «May the 4th be with you». Jeg satt og lurte litt på dette for noen dager siden, hvem det var som kom opp med det. Det er så utrolig morsomt at til og med Mammi, som ikke er noe fan, lo litt. Det er noen år siden jeg faktisk har «feiret» dagen –  men i dag går jeg «all in». Det har til og med vært år hvor jeg helt har glemt det bort, ettersom jeg har vært alene. De siste ukene har jeg sett litt på filmer, og jeg har vært innom nesten alle favorittene mine. Jeg gikk fra Star Wars – The Phantom Menace (Episode I, 1999) for noen uker siden, men det var ikke før på fredag at jeg så Attack of the Clones (Episode II, 2002). Jeg tyvstartet litt, men hvordan skal man få presset inn 6 filmer på en dag da!? (Jeg er ikke helt fan av de nyeste filmene, så jeg holder meg til episode I-VI). Jeg er nå på A New Hope (Episode IV, 1977). Denne har jeg ikke sett så mange ganger, så det er enda en film jeg må følge ganske godt med på for å få med meg alt som skjer. Jeg er nemlig den ultimate fan av romansen mellom Anakin og Padmé, så Attack of the Clones er min aller største favoritt og jeg har dermed sett episode I-III et par ganger.

May the 4th be with you!

Star Wars day

Hello everybody! Today it is May 4th – in other words; Star Wars day! It comes from the sentence  «May the force be with you» from the movies, and «May the 4th be with you». I was sitting here wondering a few days ago, who actually came up with it? It’s so funny that even my mom, who isn’t a fan, laughed a little bit. It’s been a few years since I actually “celebrated” this day – but today I’m going all in. It’s even been a few years that I’ve completely forgotten about the day, mostly since I’ve been all alone. The last few weeks I’ve been watching some movies, and I’ve been through almost all my favorites now. I went from Star Wars – The Phantom Menace (Episode I, 1999) a few weeks ago, but it wasn’t until Friday last week that I actually picked it back up and watched Attack of the Clones (Episode II, 2002). I did cheat a little bit with the whole starting the marathon thing, but who has time for 6 movies in ONE day!? (I’m not a huge fan of the newest ones, so I’m sticking to Episode I-VI). I’m currently on A New Hope (Episode IV, 1977). I haven’t watched this one a lot of times so this is one of the ones I actually have to pay attention to, to follow through all the action. You see, I’m the ultimate fan of the romance between Anakin and Padmé, so Attack of the Clones is my absolute favorite and therefore I’ve watched episode I-III a few times.

May the 4th be with you!

Antrekk inspirert av Padmé i Attack of the Clones. // Outfit inspired by Padmé in Attack of the Clones.
Popcorn er et must have! // Popcorn is a must have!

Fremover, igjen?

Jeg hadde egentlig tenkt meg et kort og søtt innlegg for å dele det nye tastaturet mitt med dere i dag. Det nye tastaturet er bare helt fantastisk og har virkelig gjort noe med hvordan «battle station»en min ser ut for øyeblikket. Men – for det er ett men. Jeg ble plutselig grepet av en helt uimotståelig lyst til å skrive. Til å skape noe, med ordene mine. Jeg har hørt på «Shy Away», den nye sangen til Twenty One Pilots en hel del siden den kom ut. De skal ha konsert 21. mai og skal sende det live online, så gjett hvem som har kjøpt seg billett!? Jeg så selvfølgelig på merch også, og jeg falt helt pladask for både ting fra albumet, men også ting knyttet til konserten. Jeg har ALDRI hatt konsert merch da det har blitt solgt rett etter jeg har hatt angstanfallene mine på konsertene og det har vært ganske så sårt.. Nå derimot så gjør det jo ingenting for om jeg får en reaksjon på konserten så spiller det jo ingen rolle, for jeg er jo hjemme og sannsynligvis i min egen seng (jeg regner med at konserten er SENT for vår tidssone i Norge, så da er kanskje sengen det beste). Å høre på Twenty One Pilots gjør noe med meg. Jeg får liksom en slags inspirasjon til å skape noe og det tror jeg stammer fra en av de absolutte yndlingssangene mine «Kitchen Sink».

“Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless”

De ordene satte seg allerede første gang jeg hørte sangen, og de betyr så uendelig mye for meg. Jeg gleder meg sånn til konserten!

Uavhengig av Twenty One Pilots så har jeg de siste dagene følt meg så klar. Klar for hva? Tenker du kanskje, og det skal jeg fortelle deg. Til tross for enorm fremgang de siste vel.. 3 årene så har jeg følt at jeg de siste månedene kanskje har stagnert litt. At det liksom ikke har skjedd noe særlig forandringer inni meg og at det på en måte stoppet helt opp. Det er ikke det jeg ønsker, og det jeg har funnet ut nå er at jeg er klar. Jeg er klar for å gå videre. Klar for å jobbe hardere. Klar for å skape et supert liv (for det vet jeg at jeg kan få!). Klar for fremgang igjen. Det kjennes fint og det kribler litt i magen ved tanken på dette, og det er så deilig!

Forward, again?

I was planning to make a short and sweet post to share with you my new keyboard. It’s absolutely fantastic and it really did something with my “battle station”. But – because there’s a but there. I suddenly got overpowered with this urge to write. To create something, with my words. I’ve been listening to “Shy Away”, Twenty One Pilots’ new song, a lot since it came out a few days ago. They’re gonna have a concert online May 21st and guess who got herself a ticket? I obviously had to have a look at their merch too and I completely fell for things for the album, but also for the concert. I’ve never had concert merch since it’s always been sold after the concert, after my anxiety attack(s) and I’ve been very sad about that. Now, on the other hand, it doesn’t really matter if I get a reaction to the concert as I’m in my own and likely in my own bed (I reckon the concert is pretty late in my time zone, so my bed might be the best). To listen to Twenty One Pilots does something to me. I get some sort of inspiration to create something and I think that’s partly because of one of my favorite songs “Kitchen Sink”.

“Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless”

Those words really stuck with me from the very first time I heard the song, and they mean so much to me. I can’t wait for the concert!

Regardless of Twenty One Pilots I’ve sort of felt so “ready” the last few days. Ready for what? You may ask, and I’m going to tell you. Despite enormous steps forward the last.. 3 years I’ve felt that I’ve stagnated a bit, the last few months. That I haven’t experienced a lot of change inside of me and that it kinda just stopped. That’s not what I want and I’ve figured out now that I’m ready. I’m ready to move on. Ready to work harder. Ready to create an amazing life (because I know I can do that!). I’m ready for new progress. It feels nice and I actually have butterflies in my tummy thinking about it.

Ord

Ord kan være vanskelige. Det spiller ingen rolle om det gjelder å skrive eller å snakke; noen ganger er ordene like vanskelig å få ut likevel. Jeg har helt ærlig ikke så altfor mye å snakke om akkurat nå, for akkurat i dag føles som en bra dag. Jeg er litt redd for å jinxe det ved å si det, men jeg får banke litt i bordet også. Akkurat nå føler jeg meg verdifull. Jeg føler meg ønsket, intelligent og jeg føler at det er andre mennesker som er glad i meg. Som uten tvil liker meg akkurat som jeg er. Det er så utrolig verdifullt, det. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg følte det akkurat sånn her, men det er iaf en stund siden. Livet har jo vært så mye i det siste. Litt i overkant mye.. Litt sånn at både angst og dårlige dager kommer oftere, samtidig som jeg har vært veldig flink til å holde hodet over vann og presse meg selv videre. Oi, det er visst også en annen ting som gjør at jeg føler meg så bra i dag. Jeg føler at jeg er så flink til å pushe meg, til å ikke gi opp. Det er 1 av 2 ting som ble gjentatt til noen ganger det kjedsommelige for meg da jeg vokste opp. Det ser likevel ut som det virkelig har gått inn, men det gjør det gjerne når noe blir sagt mange nok ganger. Jeg tror og mener dette er en viktig egenskap jeg har tilegnet meg og noe jeg håper å få ført videre en gang. For det viktigste er å aldri gi opp.

For en liten tid tilbake (1-2 uker) gjenopptok jeg kontakten med en gammel venn som jeg ikke har snakket med på nesten 1,5 år. Han kontaktet meg ut av det blå og herlighet så mye gøy jeg har hatt det. Ikke fysisk, for dere vet… corona + det faktum at vi er i to forskjellige deler av verden, men noen samtaler kan være så utrolige. Det føles så godt å kunne bruke hodet ordentlig. Å lære ting. Å utvikle skriveferdighetene mine innenfor trygge rammer. Det har gjort meg inspirert til å skrive her igjen, omså det bare er et par setninger om i dag, gårsdagen eller en vits. Ikke det at jeg noen gang kommer til å poste vitser, men dere skjønner greia. Hovedpoenget er at det å skrive 6-8 fulle instagrammeldinger som etter hvert har blitt til googledokumenter virkelig har gjort noe med og for meg. Som om det har sagt «klikk» et eller annet sted i hjernen min – på en veldig positiv måte. Okei, nok om det. Jeg har iaf hatt det veldig bra i går og til nå i dag og det er jeg så glad og takknemlig for. Jeg er heldig som har en håndfull veldig gode mennesker rundt meg som jeg kan kose meg sammen med og ha interessante samtaler med.

Words

Words can be difficult. It doesn’t really matter if it’s to write them or to speak; sometimes the words are equally difficult. I honestly don’t have too much to write about right now because today feels like a good day. I’m a bit worried I’m gonna jinx it, so I might as well knock on wood. Right now I just feel so precious. I feel wanted, intelligent and that there are people out there who love me. Who, without a doubt, like me just the way I am. It’s incredibly valuable. I can’t really remember the last time I felt exactly like this, but it’s for sure been a while. Life has been so much lately. A little bit too much at times. So much that anxiety and bad days have been more frequent, although I’ve been great at keeping my head above water and to push myself further. Oh yeah, that’s also one of the reasons I feel so good today. I feel that I’m just really good at pushing myself, to not give up. That’s 1 of 2 things that were frequently repeated to me when I was growing up. It does look like it stuck, but it usually does if it gets said enough times. I think that’s an important trait I’ve acquired and something I hope to pass on to someone else. Because the most important thing in life is to never give up.

A little while ago (about 1-2 weeks) I got back in touch with an old friend that I haven’t really talked to in almost 1,5 year. He just randomly reached out to me, and gosh, I’ve had so much fun. Not physically because you know.. corona + the fact that we live on opposite sides of the world, but some conversations can just be so amazing. It feels so good to be able to really use my mind. To learn new things. To develop my writing skills further within a safe space. It has actually inspired me to wanting to write more here again, even if it’s just a few sentences about today, yesterday or a joke. Not that I’m ever going to write a joke here, but you get what I mean. The point is that writing 6-8 full messages on instagram that eventually now has turned into google documents really has done something for me. Like it somewhere in my brain said “click” – in a really positive way. Okay, enough about that. I’ve at least had a great day yesterday and just the same up until now today, and I’m so happy and thankful about that. I’m so lucky to have a few very good people around me who I can have fun with, but also share some interesting conversations with too.

..og sånn ser jeg ut i dag! // .. and this is what I look like today!

Følelser

Konsentrasjon er dessverre ikke helt min greie, men jeg skal likevel prøve så godt jeg kan. De siste månedene har vært mye. Det har vært mange hendelser og mye følelser, og ting har ikke roet seg helt enda. Det er så mange løse tråder. Samtidig er jeg så heldig som har en håndfull med gode mennesker rundt meg. Livet hadde virkelig ikke vært det samme uten dem (kanskje klisjé, men det er absolutt sant).

Påsken kom og gikk for meg. Jeg hadde noen stunder med litt jobb før det ble helt fri fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Påskeaften ble utrolig fin og jeg var til og med med på et spill med familien! Det er heeelt ulikt meg, men jeg er på et sted i livet hvor jeg trives med å utfordre meg selv så da var det bare å hoppe ut i det. Bakgrunnen for at jeg ikke egentlig er med på spill av noe slag når det kommer til familie og venner er fordi jeg er så fryktelig redd for å tape eller å se dum ut. Jeg har tenkt og tenkt på hva det kan komme av og det jeg kom frem til er alle de gangene jeg ble latterliggjort på skolen og at til og med lærere følte for å bli med på det til tider. Jeg tror sånne ting kanskje setter seg dypere enn det man egentlig kan se for seg, iaf for noen. Til tross for litt angst og mye følelser hadde jeg det likevel ganske så gøy mens det varte, og jeg er veldig glad for at jeg valgte akkurat den kvelden og akkurat de folkene for å utfordre meg selv.

Denne uken har til nå gått akkurat som den skulle, og det er i grunn litt deilig. Det er greit jeg utfordrer meg selv og faktisk er en del opptatt, men det er utrolig hvor glad jeg fortsatt blir for at ting går som planlagt. Det kan man nok hashtagge med Asperger, tror jeg. Forresten så fant jeg ut at tross i at jeg bruker telefonen min som fjernkontroll til kamera så er det fortsatt mulig med en timer! Så fremover blir det ikke bilder med telefonen fremme når jeg tar bilder av meg selv.

Ettersom jeg har gjort alt som planlagt og noe som ikke planlagt i dag skal jeg nå unne meg med å spille litt WoW før det blir middag og mer rydding, for man kan jo aldri få nok av rydding.

Flow

Noen dager er rare altså. Jeg satt her i går og skrev og jeg kom inn i en skikkelig flow. Etter en liten stund med trial and error for å få satt sammen litt tekst ble jeg spurt om å gjøre noe. «Joda, det kan jeg gjøre for deg», og vipps så ble flowen brutt. Jeg kom tilbake til pcen 10-15 minutter senere, men da var det helt umulig. Samtidig visste jeg at om jeg åpnet World of Warcraft så ville flowen også sannsynligvis være brutt for resten av dagen, men siden det allerede var ettermiddag og jeg visste jeg uansett måtte ta en pause litt senere, så jeg det som innafor. Flowen var jo ødelagt uansett.

Til tross for stor sorg for tapet av bestemoren min og litt usikkerhet på andre områder i hverdagen prøver jeg å opprettholde rutinene mine. Det vil si at jeg i går vasket og ryddet, og i dag har jeg fortsatt deler av det prosjektet. Jeg gikk all in og vasket til og med sminkekoster, som for så vidt er veldig viktig ellers, men spesielt siden jeg sliter med den dumme aknen. Medisinene er enda på «verre før det blir bedre», men jeg er bare én måned inn i fem og en halv måneds kur så jeg får bare holde ut litt til. Bedringen var nok rett rundt hjørnet, i følge hudlegen. Hurra. Etter vaskingen i går tok jeg bilder av «setupen» min. Den er langt fra perfekt for øyeblikket, men den begynner å ligne noe av hva jeg vil ha. Akkurat nå venter jeg faktisk på ny stol og jeg gleder meg utrolig mye til den kommer. Det triste når det kommer til setup med gaming er at ting koster så innmari mye penger. Dette gjør jo at ting selvfølgelig tar litt tid om man ikke er millionær, men man kan jo alltids se en sakte fremgang og det er gøy. Jeg har sett mye inspirasjon på instagram så jeg vet akkurat hva jeg vil ha. Heldigvis har man jo bursdager og «feriepenger» og om man ikke drar på ferie? Ja, da har man bittelitt ekstra til å bruke på noe du virkelig ønsker deg (i tillegg så finnes det venner som mer enn gjerne vil hjelpe deg med å finne det rimeligste alternativet til hva du vil ha). Det blir morsomt å se fremgangen, og det er store sannsynligheter for at jeg nærmer meg å prøve å streame igjen. Følg meg her eller på instagram om du er nysgjerrig!

Mange gode virtuelle klemmer i denne tiden,
Padmé

Flow

Some days are a bit weird. I was sitting here yesterday, writing and I came into this great flow. After a while with some trial and error on writing something that actually fit together I was asked to do something. “Yeah, sure I can do that for you” and suddenly my flow was gone. I came back to my pc 10-15 minutes later, but it was impossible. At the same time I knew that if I opened World of Warcraft, the flow would be gone for the rest of the day but since it already was the afternoon and I knew I was having a break from my pc later in the day so I considered it was fine. My flow was completely gone anyway.

Despite an immense sorrow for my grandmother’s passing and some insecurities in other parts of my every day life I’ve been trying to keeping up with my normal routines. In other words, yesterday was cleaning day and today I’ve somewhat continued that project. I went all in and even cleaned my makeup brushes which is important in itself but even more so with my acne. My medication is still making it worse before it gets better, but I’m just on 1 of 5 and a half months so I just gotta hold out a little while longer. According to the dermatologist it should start getting better very soon. Hooray. After all the cleaning yesterday I took a few pictures of my “setup”. It’s far from perfect right now, but it’s starting to look like something. Right now I’m actually waiting for a new chair and I can’t wait for it to arrive. The sad thing with a pc setup is that things can be extremely expensive. That makes it so it obviously takes a little bit of time before it’s finished if you’re not a millionaire, but one can always see slow progress and that’s fun. I’ve been looking at a lot of inspiration on instagram so I know exactly what I want. Luckily you have birthdays and “vacation money” and if you don’t go on vacation? Yeah, you’re right, you have a little extra money to use on something you really want (in addition to that you sometimes have friends that can help you find the more affordable things of what you want). It’s gonna be fun to see the progress and there’s a big chance that I’m close to try out streaming again. Follow me here or on instagram if you’re curious!

Loads of love,
Padmé

Nytt ringlight med bjørneører 🐻 // New ring light with bear ears 🐻

Tom

Det er utrolig hvor tom en kan føle seg når man savner noe eller noen. 2021 til nå har vært begivenhetsrikt for meg, og for å være helt ærlig så håper jeg det roer seg ned og bringer med seg mer positive ting enn det det har gjort til nå. Savn.. Det er en rar greie. Det kan vise seg på så mange måter og det kan få deg til å føle deg ytterst rar.

Den siste uken har vært tung fordi jeg føler meg så tom. Det å stå opp har vært vanskelig og det å holde seg våken har ikke vært noe særlig lettere. Til gjengjeld får jeg ikke sove om kvelden, og da blir døgnrytmen litt ute av drift og absolutt ikke sånn som den burde. Jeg merker en slags misunnelse over folk som sovner så fort de legger hodet på puten og jeg lurer på om det er en magisk hemmelighet til hvordan man får det til. Magi hadde vært en fin ting å ha. Jeg har alltid syntes det, men akkurat nå mens jeg ser på den originale filmen om Mary Poppins merker jeg enda mer hvor fantastisk det hadde vært å ha magi. Tenk å til og med kunne fly? Det hadde vært digg.

At jeg sjeldent skriver kan kanskje sees på som latskap, men jeg kan love dere at det ikke handler om det. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen til at ordene sitter fast, men jeg vet hvor mye jeg har lyst til å skrive, hvor mye jeg har lyst til å dele. Det å åpne seg helt og å vise hvor sårbar man er, er ikke alltid lett å gjøre. Tanken på det er skremmende, men samtidig noe jeg kunne ønske jeg kunne gjøre. Jeg tror kanskje én av hemmelighetene er å prøve meg på å skrive FØR jeg starter opp World of Warcraft, for så fort jeg gjør det så flyr fokuset på alt annet bort da jeg blir veldig oppslukt av spillet. I går nådde jeg det andre av tre mål som jeg har hatt en lang stund og det aller siste kommer jeg til å nå i løpet av neste uke, så da kommer det kanskje til å bli litt lettere å senke skuldrene litt mer og å slappe av. Som sagt så har jeg akkurat nå på Mary Poppins i bakgrunnen og jeg har spilt litt Animal Crossing sammen med Saga i sengen. En skikkelig avslappende søndag, med andre ord. Jeg håper alle dere har en fin søndag også, så snakkes vi forhåpentligvis igjen snart

Empty

It’s incredible how empty you can feel when you miss something or someone. 2021 up until now has been eventful for me and to be completely honest with you I really hope it calms down and brings a bit more positivity along the way. Missing.. It’s a weird thing. It can manifest in so many ways and can make you feel utterly weird.

The last week has been heavy because I feel so empty. Waking up has been extremely hard and staying awake hasn’t been much easier. Because of that I can’t really sleep in the evening either, so your sleep pattern ends up all out of order which is absolutely not good. I feel sort of envious towards people who fall asleep instantly after they put their head down on their pillow and I’m wondering what kind of magical secret is behind it. Magic would be a nice thing to have. I’ve always felt that way, but especially now when watching the original movie about Mary Poppins. Think about it, even flying? That would be great.

The fact that I seldomly write might be seen as laziness, but I can promise you it  most definitely isn’t. I’m not entirely sure why the words are so stuck, but I know that I really want to write, I really want to share. The thought of it is terrifying, but also something I really wished I could do. I think one of the secrets might be to try and write BEFORE I start up World of Warcraft as I get a little bit hyper focused on the game which makes it a little bit hard to do just about anything else. Yesterday I reached my 2nd of 3 goals that I’ve had for a while and the last one I’m gonna reach next week, so it’ll likely be easier to stress down a little bit. As I previously said, I’ve been watching Mary Poppins in addition to playing a bit of Animal Crossing in my bed with Saga. A really relaxing Sunday, if you will. I hope everyone of you also enjoy your Sunday a lot, and that we’ll talk soon

En samling av bilder fra januar og februar 2021 // A little collage of pictures from January and February 2021

En fin avskjed

Det er ikke så altfor lett å skulle snakke om enda – heller ikke å skrive om, men jeg mistet dessverre min kjære Mimmi natt til forrige lørdag. Det er trist, tungt og tøft, og i går tok vi et endelig farvel med henne. Bisettelsen ble utrolig fin og det ble virkelig et verdig farvel med en så utrolig tøff dame. At hun var tøff var noe jeg nevnte i minneordene jeg leste opp før det var presten sin tur til å snakke. Jeg er så fryktelig stolt av at jeg klarte å gjennomføre den talen. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg fant styrken til å gjøre det, men på en eller annen måte gikk det. Jeg er så takknemlig og glad for at folk lo på de riktige stedene, for talen min var ment å feire livet til Mimmi – ikke sørge så mye over dødsfallet. Dermed ble ting litt lysere og litt lettere, iaf for meg.

I dag har jeg vært en tur på graven til Faff (morfar) og tante og sett litt på alle blomstene, ettersom det er der Mimmi skal være også. Hun fikk mange fler blomsterkranser enn jeg forventet, og mange av dem var utrolig pene. Det så dermed virkelig vakkert ut på gravstedet. Jeg var på graven sammen med mammi og noen andre familiemedlemmer og vi tok en lang gåtur sammen, for å være litt sammen i sorgen, men samtidig på en corona-vennlig måte. Jeg kjenner jeg gleder meg til vaksineringen har dekket de av befolkningen som kan vaksineres, slik at vi igjen kan være sammen slik vi pleide og ikke minst gi hverandre hundrevis av klemmer, for å ta igjen alle de klemmene vi ikke har fått det siste året

A beautiful goodbye

It’s not too easy to talk about – not to write about either, but I sadly lost my grandma last Saturday morning. It’s sad, heavy and rough and yesterday it was time to say a final goodbye. Her funeral ended up being really beautiful and it was definitely a worthy goodbye for an extremely tough lady. The fact that she was tough was one of the things I said about her in my “in memory of” speech before it was time for the minister to talk about her. I’m so proud that I saw it through. I’m not entirely sure where I found the strength to do it, but somehow it went completely fine. I’m so thankful people laughed at all the right spots, because my speech was meant to celebrate my grandmother’s life – not so much mourn her death. That’s how it ended up being a little bit brighter and lighter, at least for me.

Today I went by my grandpa’s and aunt’s grave and looked at all the beautiful flowers, since it’s where my grandma is gonna be eventually as well. She got way more flowers than I would’ve ever expected and so many of them were so pretty. It looked really lovely out there. I was at the graveyard with my mom and a few other family members and we went for a long walk after so we could spend some time together, but in a corona friendly way. I’m looking forward to vaccinating being done so we can spend time together like we used to. And give eachother hundreds of hugs – to make up for all of the ones we haven’t had the last year

Ro

Jeg satt her foran pcen min for tre uker siden og trodde at jeg kom til å få en indre ro snart. At avgjørelsen ville gjøre det litt enklere, at det ikke ville være så mye kaos. Jeg kan forklare såpass at foreløpig har det helt motsatt effekt. Jeg trodde liksom at så fort jeg fikk litt mer tid for meg selv igjen så kunne ting som blogg og instagram fikses (jeg er litt i overkant opptatt av sosiale medier akkurat nå..), men nei. Hverdagen er kaotisk selv om jeg gjennomfører alle dagligdagse ting, i tillegg til møter og jobb. Fokuset mitt er rettet mot å spille World of Warcraft fremfor å gjøre noe som helst annet og jeg vet at det er feil, men interessen min og engasjementet mitt er for sterkt. Altså, ikke misforstå. Jeg gjør fortsatt alle dagligdagse ting, alle de tingene man må, men å fokusere på å for eksempel skrive noe sammenhengende for å publisere er ekstremt vanskelig. Nå trenger vel for så vidt ikke alt å være så utrolig langt og «alvorlig» eller hva jeg nå skal kalle det, men jeg kunne likevel ønske at jeg fikk til å skrive noe med litt substans. Noe som betyr noe. On that note så må jeg bare nevne en ubehagelig opplevelse her om dagen…

Jeg var hos en legespesialist og det første han påpeker er at jeg er for gammel til å ha med meg noen på en konsultasjon, så han ville vite grunnen til at jeg følte jeg måtte det. Altså, hallo? Man kan vel få lov til å ha med hvem man vil om man føler man trenger litt moralsk støtte, er usikker, redd for å glemme hva man skal si eller lignende. For meg er det litt av alle de tre. Jeg har jo angst, og den påvirker i den retningen at jeg er redd for å glemme noe avgjørende jeg skal ta opp på for eksempel et møte – spesielt med en ny person. Jeg vet ikke hvorvidt han var fornøyd med forklaringen eller ikke, men det får være. Etter en liten stund kommer han frem til at «ja ok, du skal få denne medisinen, men du hadde IKKE fått den om du hadde kommet alene». Altså… hæ? Først får jeg beskjed om at jeg er for gammel til å ha med meg noen, og så får jeg beskjed om at om jeg hadde kommet alene så hadde jeg ikke fått behandlingen jeg trenger. Wow. Jeg ble overrasket over å høre de to, så til de grader selvmotsigende tingene, i én og samme time av en lege. Jeg skal tilbake én gang i måneden i mest sannsynlig 6,5 måneder, så vi får se om det er litt mer ok neste gang. Det var iaf en ganske spesiell opplevelse sett fra mitt perspektiv og jeg håper jeg slipper å måtte forsvare meg selv på den måten igjen.

Calmness

I was sitting here in front of my pc 3 weeks ago and thought that I would feel an inner calmness, an inner peace soon. That my decision would make life a little bit easier and that there wouldn’t be so much chaos. I can say enough to make it clear that it had the complete opposite effect. I thought that as soon as I had some more time for myself again things like my blog and my instagram account would be easier to fix (I’m a tiny bit too concerned with social media these days), but no.. My life Is chaotic even though I of course do all of the normal, everyday stuff in addition to some meetings and also a little bit of work. My focus is mostly turned towards playing World of Warcraft now though and I know it’s wrong, but my interest and engagement in it is too strong. I mean, please don’t misunderstand. I still do all those everyday things, all of the things you have to do, but to focus on something else, like for instance writing something that’s actually worth publishing is extremely hard. I guess not everything have to be super long and very serious, but I would like to write something that has a little substance. Something that means something. On that note I kind of just have to write about something that happened the other day..

I was gonna see a specialist regarding something and the first thing he points out is that I’m too old to not go alone to a consultation, and he wants to know why I show up having someone with me. I mean, hello? Anyone should be allowed to bring someone if you feel like you need some moral support, you’re insecure, scared you’re going to forget to say everything you need to say etc. For me it’s a bit of all of the above. I have anxiety and it influences me in the way of being scared that I’ll forget to bring up something important – especially with a new person I don’t know. I don’t know whether or not he was happy with the explanation, but whatever. After a little while he concluded with that “yeah okay, you’re getting this medication but you wouldn’t have if you came alone”. I mean.. what? First he let’s me know that I’m too old to bring someone with me, then he tells me I wouldn’t have gotten the medication if I came alone. Wow. I was surprised of hearing both of those, extremely contradictory, things in one and the same appointment with a doctor. I’m going back there once a month the next 6,5 months, so we’ll see if it’s a bit more okay the next time. It was a pretty special experience seen from my perspective and I hope I don’t have to defend myself in that way again anytime soon.

Bedre nytt år

Jeg skulle poste noe på både nyttårsaften og i går, 1. januar. Men av en eller annen grunn følte jeg et press på å gjøre noe annet og lot meg «pushe» til å ikke skrive, slik som jeg hadde planlagt. Det kjipe med det er jo at jeg som hadde skrivelyst i typ to dager har fått en slags midlertidig skrivesperre igjen, og den svir litt.

Nyttårsaften var fin. Den var som vanlig. Her hjemme, sammen med Saga som dessverre blir reddere og reddere for fyrverkeriet for hvert år som går, så nå i 2021 må jeg snakke litt med vet om hva vi skal gjøre. Jeg har aldri hatt hund som har vært redd for fyrverkeri, så jeg vet ikke så mye om beroligende medisin (eller duft?) for hunder. Det ble litt sent, men det gjør det jo som regel på nyttårsaften selv om du prøver å legge deg i rimelig tid likevel. I går var også fin. Ikke så avslappende som jeg planla og for å være helt ærlig så har julen vært veldig tøff, så ting har generelt ikke.. gått som jeg ville. En gladnyhet likevel er at jeg har sluttet å snuse! I dag er 11. dagen uten snus, og jeg er så stolt. Det er dager hvor jeg kjenner på suget etter snus helt enormt, og i dag er en av de dagene. Andre dager går det helt ok. Snussuget varer ikke mer enn et par minutter av gangen, så jeg har funnet ut at jeg holder det ut likevel. Nå er det bare om å gjøre at jeg klarer å holde meg snusfri selv om jeg er sammen med noen som snuser, men det skal jeg nok klare det også. Vaskerommet har endelig gått som det skulle (så da er det iaf én ting) så det ble til slutt vasking av klær og sengetøy likevel.

Nå skal jeg fornøyd se resten av Harry Potter and the Half Blood Prince og være glad for at jeg var tidlig oppe og for alle dagene jeg sminker meg nå. Jeg skal ønske meg et bedre nytt år, for man kan aldri garantere at det blir godt, men man kan forhåpentligvis få et bedre år enn 2020.

Ha en fin lørdag alle sammen ♡

Better new year

I was supposed to post something on new years eve, but also yesterday, January 1st. Somehow I felt pushed towards doing something else and in the end I ended up being “pushed” not to write, like I planned. The annoying thing in the midst of that is that I did have sort of an urge to write new years eve and yesterday, but today I got a temporary writers block ish again. So that’s just great.

New years eve was nice. It was like it usually is. Here at home, with Saga whom sadly gets more and more afraid of fireworks every year so now in 2021 I have to talk with the vet about what to do. I’ve never had a dog that was that scared so I don’t know much about sedatives or the scent things. It ended up getting kind of late, but new years eve tend to end up too late, no matter if you try to get in bed in time. Yesterday was also nice. Not as chill and calm as I’d hoped but Christmas have been really rough so things have in general not gone the way I’d hoped. Some really happy news though is that I stopped using snus! This is my 11th day without it and I’m so proud. There are days where I feel the urge to use it a lot, and today is one of those days. Luckily the urge doesn’t last more than a couple of minutes at a time, so I’ve figured out I can deal with hat. Now it’s just hoping that it’ll go smooth ish if I’m with someone who uses snus, but I think I can do that. The laundry room finally went like it should (at least that’s one thing!) and we were able to wash clothes and bedsheets again, finally.

Now I’m going to happily watch the rest of Harry Potter and the Half Blood Prince and be happy that I was up early, and for all the days I manage to do my makeup now. I’m gonna wish myself a better new year because you can never guarantee that it’s going to be great but you can hopefully get a better year than 2020.

Have a nice Saturday everyone ♡


Til toppen