Padmés hverdag

Lunsjdate

Dagen i dag startet mye tidligere for meg enn jeg egentlig pleier så jeg bestemte meg for å sende en melding til ei venninne. Hun har nemlig bursdag i dag og i mitt forsøk på å være spontan ba jeg henne på lunsjdate om hun hadde tid – og det hadde hun. Mellom tidspunktet jeg sendte den første meldingen og jeg fikk svar klarte jeg selvfølgelig å sovne ettersom dagen som sagt startet ganske mye tidligere enn vanlig. Da jeg våknet fikk jeg presset inn en treningsøkt og sminke før jeg rakk å møte venninnen min. Jeg ble et par minutter forsinket, men det viste seg at bussen hennes var enda litt mer forsinket, så det var en liten lettelse da jeg halvveis jogget opp torget i Tønsberg. Det ble La Baguette og vegansk baguette samt dobbel cappucino med karamell igjen og seriøst, dette er for meg den beste kaféen og kaffen i Tønsberg. Det er utrolig hyggelige mennesker som jobber der også, og det er prikken over i’en for min del. Vi fikk også til en generell kikkerunde i Farmandstredet før begge måtte vende snutene våres hjemover.

Da jeg kom hjem var det en nysgjerrig og glad Saga som møtte meg i døren og det har blitt både middag og litt Jane the Virgin, så nå er jeg veldig klar for å åpne World of Warcraft og spille litt. Jeg har spilt en del i det siste (som jeg nevnte for kort tid siden) og jeg storkoser meg virkelig. Jeg har riktignok en tendens til å ta noen ukers (eller måneders, som det faktisk var i fjor høst) pauser når jeg synes ting blir for kjedelig, men det er alltid like gøy å komme tilbake til spillet når jeg er klar for det!

I kalenderen i går var det surprise surprise noe rødt, igjen. Det var lipliner denne gangen og jeg ser jo tankegangen dems. Den passer til begge leppestiftene jeg har fått tidligere, så teknisk sett så er det jo en bra ting å ha i den kalenderen. På grunn av fargen kommer jeg jo selvfølgelig ikke til å prøve den engang, men den kommer som et fint tillegg når jeg ser Tina på fredag og hun skal få de røde tingene, yay! Er så fint å kunne gi noe videre når man ikke får bruk for det selv, så slipper man å kaste noe som er i brukbar stand. I dag var det derimot tid for en farge som passet meg! Det var enda en leppestift men i en brun nude ish farge, og det er min favoritt når det kommer til leppefarger. Det som derimot dessverre dro denne ned var at den smitter av utrolig lett, men jeg tror likevel at jeg kommer til å bruke den noe.

Lunch date

Today started earlier than usual so I decided to text a friend of mine. It’s her birthday today and for me who’s not spontaneous I tried being just that and asked her out to lunch if she had time – and she did. Between the time I sent the text and I got a reply I naturally managed to fall asleep as the day started way earlier today. After I woke up again I managed to squeeze in a workout session and doing my makeup before leaving. I was a few minutes late but to my relief her bus was even more late, so I didn’t have to keep jogging downtown. We ended up on LaBaguette and I ordered a vegan baguette and a double cappucino with caramel again and seriously guys, this is to me the best café and coffee in Tønsberg. There are so many nice people working there as well and that’s really the icing on the cake for me. We also had time for a nice round at the mall looking at stuff before having to walk home.

When I came home a curious and happy Saga was waiting for me, and since then I’ve had dinner and watched some Jane the Virgin so now I’m totally ready for some World of Warcraft. I’ve played quite a lot lately (which I mentioned not too long ago) and I’m really enjoying it. I do have a tendency to take a few weeks (or even months, like last fall) break but it’s always super fun to come back online when I’m ready for it!

In my calendar yesterday there was something surprise surprise red again. This time a lip liner and I can really understand them. It fits to both of the lipsticks that was in the calendar, so technically it is a good thing. Because of the color I’ll obviously not even try it, but it’s gonna be a nice addition when I see Tina on Friday and she get’s the red items, yay! It’s so nice to be able to give something you don’t need away instead of throwing something completely usable in the trash. Today, on the other hand, was finally a color that fit me! It was another lipstick but it was in a brown nude ish color which is my absolute favorite when it comes to lip colors. Something I wasn’t too happy about is that the color easy transfers to other things but I still think I’ll use it sometimes.

Vegansk med oupmh! kjøtterstatning // Vegan with oumph! meat substitute

Luke 8 og 9

God mandagskveld alle! På tross av adventskalender går likevel dagene mine litt i surr når det er mye surr i hodet. Noen ganger får jeg bare lyst til å rømme langt vekk slik at jeg slipper å tenke så mye, og det synes jeg er helt fair. Vi har vel alle perioder hvor vi kunne ønske vi var et helt annet sted og slapp å tenke for en liten stund, ikke sant?

I kalenderen fra i går og dag var det to interessante ting. Den ene var en sminkefjerningsklut. Jeg har absolutt aldri vært i nærheten av en sminkefjærningsklut selv om jeg har hørt om det og sett videoer av hva slags «underverker» de gjør. I tillegg er den hvit, som dere kan se under her, så det blir spennende å se hvordan den ser ut etter ett forsøk. Det blir riktignok interessant å se hvordan den renser huden vs sminkefjerningsservieter eller ordentlig sminkefjerner (som jeg for øvrig er en stor fan av ettersom jeg sliter veldig med uren hud!). Den andre tingen var en flytende leppestift. Jeg er absolutt mye mer fan av nettopp flytende, og teknisk sett hadde det vært kult å prøvd en fra Makeup Mekka, men surprise surprise — denne er også rød! Jeg synes helt ærlig det er litt kjedelig at de puttet leppestifter i kalenderen ettersom man selvfølgelig har en personlig preferanse på både farger og type. Akkurat det kunne jo faktisk vært en fin tilbakemelding til dem da.

Jeg håper alle sammen har en superfin kveld og en rolig og behagelig førjulstid – vi snakkes i morgen eller på onsdag!

8th and 9th gift

Good Monday evening to everyone! Even though I have the advent calendar I still get confused on which day we’re actually at when everything’s a mess inside my head. Sometimes I just wanna run away so that I’ll be able to not think so much, and I feel like that’s completely fair. I guess we all have periods where we wanna run away so we can not think for a while, right?

In the calendar both yesterday and today there were some interesting items. One of them was a makeup remover cloth. I’ve never tried something like it even though I’ve heard about it and seen videos on how they work. It’s even white, as you can see in the below pictures, which will make it super interesting. I’m curious to see what it looks like after the first use. It’s also gonna be interesting to see how it removes makeup vs wipes or proper makeup remover (which I’m a huge fan of because I struggle a lot with acne). The other thing was a liquid lipstick. I’m a huge fan of liquid lipstick and I definitely prefer that over normal lipstick, so technically speaking it would be really cool to try one from Makeup Mekka, but surprise surprise — this one was also red! I feel like it’s kind of stupid to put lipsticks in the calendar as one has different preferences when it comes to colors and types of lipstick. That would actually make for a good suggestion to them.

I hope everyone has a really great night and a calm and pleasant time before Christmas — we’ll speak tomorrow or wednesday!

Flere luker (og litt kaos)

Hei alle sammen, og god lørdagskveld! Det ble et lite opphold igjen grunnet et lite kaos som oppstod tidligere i uken. Ting ble veldig vanskelig, og mitt forhold til forutsigbarhet ble testet. Som veldig mange vet er forutsigbarhet noe som er absolutt nødvendig for mange med Aspergers syndrom og andre autismelidelser, og selvom reaksjonene mine har blitt noe bedre kan det innimellom kræsje helt likevel. Det endte i en meltdown torsdag ettermiddag som hadde ringvirkninger.. Dagen i går ble dermed veldig tung (noen ganger sitter de følelsene virkelig hardt i), men i dag var det overraskende nok litt bedre. Jeg fikk til å delta i Glory of the Pandaren Raider runnet med en community som heter Livelysium og jeg endte opp med mounten jeg ønsket meg! World of Warcraft er forresten noe jeg tenkte jeg kunne skrive litt om på bloggen også, ettersom det har blitt en rimelig stor del av hverdagen min igjen. Jeg spiller mye med kompisen min Kim og deltar innimellom på events som Livelysium hoster, så jeg tenker at jeg kanskje klarer å ta mot til meg for å starte opp streamingen igjen etter jul en gang. Det er jo et fint nyttårsforsett sånn egentlig. Det er så utrolig gøy når jeg kan snakke med de som ser på, men det som stopper meg er angsten for å bli latterliggjort, så i mellomtiden skal jeg prøve å gjøre noe med den (selvom det selvfølgelig sitter så dypt at det ikke bare er å knipse med fingrene).

Jeg har litt mer rydding og en tur på loftet igjen for å kunne virkelig slappe av på denne lørdagskvelden, men det er rimelig fort gjort. Det blir taco, og enten litt Jane the Virgin (begynte å se på den for en stund siden, og Jane er virkelig rå altså!) eller et eller annet fint på TV. Det er tross alt lørdag. Jeg håper alle sammen har en superfin kveld videre og koser dere med hva enn dere finner på denne lørdagskvelden 💜

More calendar gifts (and a little chaos)

Hey everybody and happy Saturday night! Turns out I took a little hiatus because of some chaotic things that happened earlier this week. Stuff got a bit hard and my need for predictability got tested. As a lot of people probably already know, predictability is a huge necessity for a lot of people with Asperger’s syndrome and other Autism Spectrum disorders, and even though my reactions to change in plans are somewhat better it still turns into a crisis every ones in a while. I ended up with a meltdown Thursday afternoon and it affected everything. Yesterday was (obviously) a very hard day (sometimes those overwhelming feelings stick for a while) but today was surprisingly a bit better. I managed to participate in the Glory of the Pandaren Raider run with a community called Livelysium and I ended up with the mount I wanted! World of Warcraft is by the way something I’ve been thinking about writing about here as well since it’s become a huge part of my life again. I play a lot with my friend Kim and I also participate in the events Livelysium hosts every once in a while, so I was thinking I might end up starting up my stream again some time after Christmas. That’s actually kind of a good new year’s resolution as well. It’s so much fun when I can chat with the people who are watching, but the one thing that stops me is the fear of being ridiculed, so in the meantime I’m gonna try my hardest to work on that (even though it sticks deep, so it’s not over by just snapping your fingers).

I’ve got a little more tidying up and a trip up to the attic left before I can really chill this Saturday night, but that’s easily done. I’m gonna make tacos, and I’ll either watch Jane the Virgin (I started watching that a while ago, and damn Jane is cool!) or something else on the TV. It is Saturday, after all. I hope every one of you have a great night and have a nice time doing whatever you want to do this Saturday night 💜

Gleder meg til å prøve denne bath bomben! // Looking forward to try out this bath bomb!
Ikke min farge i det hele tatt men jeg elsker designet på selve pakningen! // Not really my color at all but I love the design of the packaging!

Siste shoppingrunde

Før jul altså, ikke for alltid. I dag tok Tina og jeg en lenge planlagt tur til byen for å gjøre ferdig julegaver i god tid. Jeg kommer nemlig aldri til å klare det stresset som er ute dagene før julaften, så da er det greit å være sikker på at man blir ferdig tidligere. Vi startet dagen med å gå innom Alien tattoo for å hente gavekortet Tina vant da jeg meldte henne på en konkurranse (yay!) før vi tok oss turen til La Baguette for fantastisk kaffe og vegansk mat. Jeg digger at flere og flere steder kommer med veganske alternativer! Det gjør det virkelig så mye lettere. Det er jo tross alt koselig å ta en tur på en kafé eller restaurant innimellom, om man har muligheten. Jeg fikk altså til å kjøpe inn de siste julegavene, så nå gjennstår bare å pakke de inn i tillegg til at en skal sendes til Bodø og så er jeg 100% klar for julen.

I julekalenderen i dag var det en supersøt neglfil som jeg tror jeg kommer til å ha med meg i vesken slik at jeg får ordnet neglene hvor som helst, når som helst. Neglene mine har en tendens til å flise seg opp og knekke, selv med neglelakk så det er jo bare teit at jeg ikke har hatt en neglfil oppi veska en stund allerede.

Dette var dagens lille oppdatering og jeg har til og med postet både snapchat story og et bilde på instagram. Mission accomplished, og jeg tror vi kan gi meg omtrent 5 plusspoeng i dag. Jippi!

The last round of shopping

Before Christmas, that is. Not forever. Today I went to the mall with Tina as we’ve planned it for a long time, to finish up the gift shopping. I’m never gonna be able to handle the stress everywhere the last few days before Christmas, so it’s nice to finish it in good time. We started the day with going by Alien tattoo to pick up the gift card Tina won after I signed her up for a competition (yay!) before we went over to La Baguette for fantastic coffe and vegan food. I love that more and more places offers vegan alternatives! It makes everything so much easier. I mean, it is nice to go out to a café or a restaurant from time to time if you can. I managed to finish the last few gifts, so now there’s just wrapping and sending one of the packages to Bodø left and then I’m 100% ready for Christmas.

In my calendar today there was a really cute nail file and I think I’ll have it in my purse as it gives me the chance to fix my nails wherever, whenever. My nails have a tendency to break even when using nail polish, so it’s just stupid of me to not have a nail file with me already.

This was today’s little update and I’ve even posted a Snapchat story and a picture on instagram. Mission accomplished! I think we can give me 5 plus points today. Yay!

Helt vegansk. Nam! // All vegan. Yummy!

Desember as

Hei alle sammen, og god desember! Jeg er fortsatt i live, og nå er jeg klar for litt blogging. I år har mammi og jeg vært så søte å ha kjøpt adventskalendere til hverandre og jeg har fra Makeup Mekka, så da fikk jeg en veldig god idé. Hva hvis jeg viser dere hva jeg har fått i kalenderen hver dag? Kanskje jeg kommer inn i en slags rytme med å gjøre dette, selvom jeg kanskje ikke skriver like mye. Det hadde vært kult!

Livet generelt akkurat nå er ganske slitsomt. Jeg tok meg jo tid til å kjenne på hvordan jeg hadde det for noen uker siden (som jeg nevnte i forrige innlegg) og da kjente jeg hvor sliten jeg var. Utslitt, faktisk. Det jeg vet nå som jeg ikke visste da jeg skrev det forrige innlegget er at jeg trenger litt tid alene. Jeg har egentlig ikke kjent på dette så mye i forhold til mange med Asperger som jeg har snakket med. De forteller nemlig en trang til å være alene hver gang de er slitne etter sosiale påkjenninger, og jeg har alltid funnet dette veldig rart ettersom jeg alltid har kjent på det å være mest trygg sammen med noen andre. Men med alt som har skjedd i det siste så kjenner jeg faktisk på den jeg også, det at jeg trenger tid til å være alene med meg selv.

Jeg vet nå hva jeg er i stand til å klare om jeg presser meg hardt nok. Men jeg vet også konsekvensene av det å presse seg sånn her hardt, og jeg er ganske så sikker på at det ikke er verdt det. Jeg vet nå at tross i at det er fint å være ute og sosial innimellom så er det faktisk hjemme jeg trives best. Hjemme med gaming, film eller en morsom tv-serie for å få tankene mine litt bort fra den virkelige verden. Hjemme med gitaren og ukulelen min. Hjemme, der hvor jeg er trygg og varm. Når jeg gamer så er jeg forresten ofte på voice chat på et program som heter Discord, og når jeg er sosial med andre mennesker der så er det faktisk for meg som å være sosial utenfor hjemmet også.

I dag skulle jeg egentlig vært i behandling. Jeg går jo regelmessig til behandling i kommunepsykiatrien hver uke, og med denne behandleren så har jeg et fast tidspunkt hver uke og det er så sinnsykt deilig! Rutiner as. De er jeg glad i. Men i dag var det jo så glatt! Jeg leste avisen og det ble jo faktisk anbefalt å ikke kjøre om du ikke absolutt måtte og de fleste bussruter var innstilt. Det sier hvor ille det er, og jeg måtte ringe behandleren min å avlyse. Dette ble egentlig til en liten krisesituasjon for meg da jeg ikke har vært der på 6 uker. Man kan trygt si at det har skjedd litt på over en måned.

I dag var det tid for å endelig ta opp vegisterkakene jeg laget i fjor jul for å finne ut hvor vidt jeg vil lage de på den måten jeg gjorde i fjor eller om jeg skal prøve en annen oppskrift. Man må jo tross alt være forberedt på julematen i god tid i forveien! Ikke det at 3 uker er supergod tid i forveien, men det er da noe. Jeg fant nylig ut at jeg endelig liker kikerter også (takket være Chilli sin carne fra Jamie Oliver), så det er mye mulig at det blir noe annet (eller noe i tillegg) til vegisterkakene.

Jeg er tilbake (oftere for godt, forhåpentligvis) og jeg håper dere faste lesere kommer tilbake igjen og at jeg også får noen flere lesere 💜

December

Hello everybody, and happy December! I’m still alive and now I’m ready for some blogging. This year my mom and I decided to buy advent calendars for each other and I have the one from Makeup Mekka, so I got a really good idea. What if I show you what I get in the calendar, every day? Maybe I’ll get in some sort of routine even though I might not write a lot every day. That would be super cool!

Life is in general a bit exhausting now. I took some time to actually feel how I really was a few weeks ago (I wrote this in the last blog post) and all of a sudden I felt how tired I was. Exhausted actually. What I know now, that I didn’t know at the time, is that I need some time alone. I haven’t felt that a lot compared to other people with Asperger’s that I’ve talked to. They’ve explained a need to b alone when they’re tired after social things and I’ve always found that a bit weird as I’ve always felt that I’m safer when I am with someone else. But with everything that’s happened lately I actually feel like them, the fact that I need some time to be alone with myself.

I know now what I’m capable of doing if I push myself hard enough. But I’m not really sure whether it’s worth it when you see the consequences, and I’m pretty sure it’s not. I know now that even though being social and doing things outside now and then is good and fun, it’s at home I thrive the most. Home with gaming, movies or a show that makes me thing of everything else but myself. Home with my guitar and ukulele. Home, where I’m safe and warm. When I play games I’m by the way often in voice chat in a program called Discord and when I’m social there it feels just the same as when I’m being social in real life.

I was supposed to be in therapy today. I’m in therapy every week in the municipality psychiatry and with this therapist I’m in therapy at the same time every week and that’s incredibly great. Routines. I love them. But today it was so much ice on the roads! I read in the newspapers that it was recommended to not go for a drive unless you really had to, and that most buses weren’t driving out either. That kind of explains how bad the roads were and I had to call my therapist to cancel. That was actually sort of a crisis for me as I haven’t been there in 6 weeks. I can safely say that a lot has happened in over a month.

Today it was also time to take the veggie «meatballs» from last Christmas from the freezer to see if I wanna make them the same way I did last year or if I want to try another recipe. I mean, you have to be prepared for Christmas a while before! Not that 3 weeks is that long, but still. I recently discovered that I actually like chickpeas as well (thanks to Jamie Oliver’s Chili sin Carne) so it’s likely that I’ll make something else (or in addition to) the veggie «meatballs».

I’m back (more often, hopefully for good) and I hope my returning readers will be back, and that I might even get some new readers 💜

Jeg gleder meg veldig til å prøve denne i badekaret! // I can’t wait to take a bath and try this out!
Det blir interessant å teste ut denne øyenskyggen ettersom jeg for det meste bruker kalde farger. // It’s gonna be interesting to try out this eyeshadow as I usually only use cold tones.
Denne blir fin, og som dere ser så er den vegansk også! // This is gonna be great and as you can see it’s also vegan!
Gleder meg til denne! Den er vegansk, den også. // I can’t wait for this! This is also vegan.

Distansert og distrahert

Jeg har hatt en tendens til å bli distansert fra sosiale medier i det siste. Jeg tar et bilde, tenker ut et innlegg eller til og med skriver et innlegg, og så enten glemmer jeg det bort eller så føler jeg at det ikke er bra nok. Sistenevnte gjelder aller oftest bilder. Jeg setter meg et mål eller faktisk en plan om at jeg skal skrive så og så mange ganger eller poste så og så mange bilder i løpet av uken for å få en rutine på det, en rytme. Likevel faller jeg ut av den rytmen stadig vekk og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Jeg har fått en tendens til å overanstrenge meg når jeg først er på farten og hukommelsen min har blitt lik null fordi det foregår så mye, så raskt, oppi hodet mitt. Mammi ba meg (relativt strengt) om å finne ut hva jeg kan få til i løpet av et gitt tidsrom for at jeg så kan få meg inn i et mer stabilt tempo når det gjelder både humøret, energi og rutiner og jeg tenker veldig mye på dette nå, det at jeg må finne ut hva jeg kan få til. For igjen kommer det tilbake til at jeg ikke er istand til å yte like mye som de fleste andre, hele tiden. Jeg har hindere som gjør at ting generelt kan være litt mer krevende, og noen ganger gjør de hinderene at noe er helt umulig. Likevel glemmer jeg det og jeg ender opp med å klandre meg selv for å ikke være bra nok og ikke være like god som alle andre. Jeg er ikke helt sikker på hvorvidt det å glemme at man har utfordringer og hindere er en god idé (og antageligvis er det ikke det) men akkurat nå er det akkurat dét jeg gjør.

Dette skaper stadige konflikter som river og sliter inni meg. Jeg har til og med brukt flere dager på dette blogginnlegget for å prøve å få tankene ut på riktig måte. Innimellom flyter ordene inni hodet mitt og fingrene danser lett på tastaturet. Andre ganger sitter jeg bare å stirrer på skjermen, trykker på et par bokstaver før jeg fjerner de – for de gir ikke noe mening. Jeg vil så gjerne tilbake til dit jeg var for noen år siden når det kommer til skriving, aktivitet og bilder, men så har det seg jo slik at man forandrer seg. Livet er i stadig endring og både personlighet og interesser skifter. Hos meg endrer sistenevnte seg hyppig, og det har det alltid gjort. En interesse jeg stadig kommer tilbake til er gamingen, og det er jeg takknemlig for. I det siste har jeg nemlig begynt å spille World of Warcraft igjen, og jeg har fått nye bekjentskaper. Jeg gjør meg kjent med spillet igjen, for også det er i stadig endring (som noen ganger forresten føles veldig frustrerende, for jeg liker at ting er som de alltid har vært).

Det som egentlig var poenget med dette innlegget var å titte innom her og si at jeg fortsatt lever! Jeg ønsket også å dele noen bilder fra Han og jeg var på (i?) Alby for å gå en tur i skogen der, så her er de!

Distanced and distracted

Lately I’ve had a tendency to get distanced from social media. I’ve taken a photo, thought out the perfect blog post – or even written it, but then I either forget it or feel like it’s not good enough. The last part is mainly about photos. I set myself some goals or a plan to write x blog posts or post x photos on instagram during one week so that I’ll get in a routine, a rythm. I still fall out of that rythm on a regular basis, and I’m not quite sure why. I’ve gotten a tendency to over exaggerate the things I do when I’m out doing stuff, and my memory is basically non-existent because there’s so much going on inside my head, so fast. My mom told me (relatively strictly) that I have to figure out how much I can do in a certain amount of time to get me in a more stable tempo for stabilizing my mood, energy and routines, and that’s something I think a lot (and hard) about. Because again it circles back to the fact that I’m not always able to do everything everyone else can. I’ve got some obstacles that makes stuff slightly harder a lot of the time, and sometimes those obstacles makes something impossible even. I still keep forgetting that and I end up blaming myself and beating myself up about not being good enough, or good at all compared to other people. I’m not sure whether or not forgetting about all my «stuff» is a good thing (I’m pretty sure it’s not) but right now that’s exactly what I’m doing.

This keeps ending up in conflicts that tears me up inside. I’ve even used several days on this blog post to try and get my thoughts out right. Sometimes the words are just flowing through me and my fingers are dancing over the keyboard. Other times I’m just staring blankly at the screen, click a few keys before I erase it again – because the words don’t make any sense. I want, so badly, to go back to a few years ago when it comes to writing, doing stuff and taking photos, but the fact is that you change over the years. Your life is in constant change and you change both personalities and interests. For me the last one changes quite a lot. It’s always been like that. One interest I keep circling back to is gaming, and I’m grateful for that. I just started playing World of Warcraft again and I’ve made some new acquaintances. I’m getting to know the game again, because even that is in constant change (which often feels quite frustrating as I prefer that things stay the same).

The point of this post was to check in and tell you guys that I’m still alive! I also wanted to share some pictures when He and I went to Alby to hike in the woods there, so here they are!

Lille halloween

Ordene står fast på tross av at jeg har planlagt dette en stund. Igjen har jeg droppet det når jeg har følt behovet og trangen til å skrive. Igjen har det gått mange dager. Jeg vet rett og slett ikke annet enn at jeg må innfinne meg med at jeg er dårlig på å blogge (og skrive!) gjevnlig og at det slettes ikke er bra når jeg i bunn og grunn elsker å skrive.

Det har skjedd litt i det siste. Igjen. Det skjer vel egentlig generelt en del nå etter at jeg har møtt Han. Han er aktiv med alt mulig, også er jeg så utrolig heldig at han vil ha meg med. Jeg er jo faktisk ubeskrivelig heldig for det. Men så er det også tydelig at kroppen og hode mitt trenger litt hvile i etterkant, uansett hvor gøy og fint og fantastisk jeg har hatt det. Så there’s that. Jeg prøver nok enda å undertrykke Aspergertrekk hos meg selv, deriblant at jeg nekter å se at «oi, etter dette trenger jeg nok et par dager til å ikke gjøre noen ting» fordi jeg på tross av dette virkelig vil (og trenger!) å være med ut og gjøre ting. Å møte mennesker. Å ha det gøy. Jeg er så takknemlig for Han.

I dag er det lille Halloween og vi har planer for de tre neste dagene. I morgen er det riktignok kun kos og ikke noe stress, så det er godt ettersom jeg de siste dagene har vært en del «nede». Vi skal nemlig feire en koselig Halloween hjemme hos han og vente spent på trick-or-treaters fra nabolaget! Jeg skal som alltid kle meg ut (uansett om jeg bare har sittet alene på rommet mitt på Halloween har jeg de siste … 10 årene? kledd meg ut), og jeg har noen options og jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg skal gå for! Jeg har to kigurumier det står mellom, eller hvit eller svart katt. Jeg har jo trossalt hvite poter og ører fra Neo Tokyo i Oslo, og jeg har svarte poter, ører og hale fra eBay. Og kigurumiene er selvfølgelig Hello Kitty eller My Melody. Decisions, decisions… Avgjørelser er faktisk ikke alltid like lett – selv de små!

Jeg skulle egentlig ha en 100% ingenting-dag i dag, men det ble ikke det likevel (skulle egentlig hatt den i går, men det ble utsatt til i dag og blir tydeligvis utsatt en stund igjen), MEN jeg har iaf sovet en stund. Jeg må faktisk pakke litt også, for det blir to bagger når jeg i morgen drar hjem til Han. Planene våre er nemlig som følger; Halloween-kose-&-chill-fest i morgen, LOTR-maratonet (LOTR = Lord of the Rings) på Kilden kino fra 22:00 fredag til 11:00 lørdag… og så vikinggilde på lørdag! Dette blir mitt andre gilde, og tredje vikingevent, og denne gangen har jeg en ordentlig kjole. Han bestemte seg nemlig for å sy kjole til meg da det ble det enkleste og beste. Jeg er utrolig spent og jeg gleder meg veldig samtidig som det er en del nerver der også. LOTR-maratonet blir jo bare gøy selvom det er ganske mye angst inni bildet også. Tenk å sitte i 13 timer (alle filmene er extended edition..) og se på noen av yndlingsfilmene sine da, sammen med en haug andre nerder som elsker akkurat det samme som deg! Det er en ganske spesiell følelse, skal jeg si dere. Det var iaf det jeg følte da jeg var tilstede i 2013, og denne gangen skal jeg være forberedt med både alv-ish antrekk (en av de aller nyeste tatoveringene mine er jo perfekt for dette, og jeg må virkelig dele hvor langt vi har kommet på sleeven min snart), pute og teppe. Jeg må i tillegg ha noe mat klart da det bare selges pølser midt på natten og ikke finnes noen vegetar-option. Men dét går helt fint. Jeg skal jo ha det så gøy! Det blir med andre ord litt pakking etterpå også, og mulig en litt ubehagelig kjole gjennom 12 timer – men who cares?

The day before Halloween

The words aren’t coming to me, even though I’ve planned this for a while. I’ve done it again, the postponing writing even when I’m in the mood and even though the words are flowing through me. It’s been a lot of days since I wrote something the last time, again. I don’t know what else to do but to accept that I’m really bad at this blogging thing (and writing!) and that that is really bad when I do love writing.

A lot of stuff has happened. Again. I guess a lot of things are happening in general after I met Him. He’s active with a lot of different stuff, and I’m so lucky to be able to tag a long because He want’s me to. I’m actually probably really blessed to have this. But it’s apparent that my head and body needs some rest every now and then, even though I’ve had an amazingly fun and great time. So there’s that. I guess I still try to oppress the Autism thing and a part of that is refusing to see that «wow, after this I probably need a few days to do absolutely nothing» despite that I really do want (and need!) to do those things. To meet people. To have fun. I’m so grateful that I have Him.

Today is the day before Halloween and we’ve got plans for the next few days. Tomorrow it’s just chill and cozy and definitely not any stress, so that’s good since I’ve been kind of «down» the last few days. Tomorrow we’re celebrating a really nice Halloween at His place and I’m gonna wait eagerly for cute trick-or-treaters from the neighborhood. I’m gonna dress up like I always do (no matter if I’ve been sitting alone in my room I’ve dressed up the last.. 10 years?) and I have some options and I’m really not sure what I’m gonna wear. I have 2 kigurumis I can wear or white or black cat. I mean, I have white paws and ears from NeoTokyo in Oslo and black paws, ears and tail from eBay. And the kigurumis is (of course) Hello Kitty and My Melody. Decisions, decisions… Decisions aren’t always that easy – even when they’re small!

I was supposed to have a 100% nothing-day today, but it turned out to not be that today either (was supposed to have one of those days yesterday, but it got postponed to today and I guess it’s gonna be postponed to… someday next week), but at least I slept for a while! I actually have to pack my baes as well, and I have to pack 2 of them since I’m going to His place tomorrow. Our plans are as followed; Halloween cozy-and-chill party tomorrow, LOTR-marathon (LOTR = Lord of the Rings) at Kilden cinema on Friday from 10pm until 11am the morning after (obviously lol) … and then a viking gilde on Saturday! This is gonna be my 2nd gilde and my 3rd viking event and this time I have my own proper dress! He decided to make me a dress because that was the easiest and best. I’m excited and I can’t wait even though I’m also very nervous. The LOTR marathon is gonna be so much fun, even though there’s a lot of anxiety tied to that as well. 13 hours (all 3 movies are extended edition) with watching some of your favorite movies in a room filled with other nerds who loves the exact same thing as you do! That’s a pretty special feeling. At least it was when I took part of it in 2013, and this time I’m gonna be prepared with wearing an elvish ish dress (and to be fair, one of my new tattoos matches this perfectly as it has a quote from the movie – in elvish, and I definitely have to show you guys how far we’ve come on my sleeve now as well as how perfect it looks), pillows and a blanket. I need to have some food prepared as well since they’re serving hot dogs in the middle of the night, and there’s obviously no vegetarian option. But that’s alright. I’m gonna have so much fun! So yeah, there’s gonna be a lot of packing and probably a slightly uncomfertable dress for 13 hours – but who cares?

En heldig jente

Hei alle sammen! Nå er det oktober – yndlingsmåneden min. Jeg er smålig obsessed med Halloween, så det er basically Halloween hele måneden. 1. oktober var jeg på plass hos Nille for å sjekke ut hva slags kult stuff de hadde til Halloween i år. Jeg kunne virkelig ønske at Halloween var en større thing i Norge enn det det faktisk er, for til nå er jeg egentlig kun klar over Nille som en butikk som selger litt stash. Fun fact: jeg har noen Halloween ting oppe hele året.

Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har tenkt «nå, nå skal jeg blogge!» for videre å anta at jeg har mulighet til å skrive litt senere istedet for akkurat nå, og så blir alt bare et eneste stort kaos. Så nå tror jeg at jeg har lært at hvis jeg får trangen til å skrive så skal jeg gjøre nettopp dét. Jeg har jo i tillegg et par innlegg med bilder jeg kan poste på et tidspunkt, men også de «glemmer» jeg. Det blir litt sånn .. jeg tenker hele tiden at i dag passer det iaf ikke å poste noe slikt, når disse innleggene faktisk kan postes når som helst. *Insert facepalm emoji her*. I går slo det meg at jeg egentlig er en ganske heldig jente, tross alt kaoset jeg ofte sitter med. Jeg har jo en så utrolig fin familie, en fantastisk kjæreste og en veldig søt hund som holder meg med selskap og elsker meg betingelsesløst. I skrivende stund ligger hun krøllet som en ball ved siden av meg og koser seg like mye som meg i det svake lyset alle telysene mine skaper på rommet mitt. Det at jeg er heldig kom som en tanke med en gang kjæresten min skrev at han kom hit i går. Altså, tenk at jeg har noen som responderer med «Jeg kan komme nå» på «Jeg fryser jeg. Du skulle vært her og varmet meg.». Hvor mange jenter er det som kan si det? Eller… hvor lenge har ikke jeg IKKE kunnet si noe slikt? Jeg er iaf evig takknemlig for han. Ikke bare er han god sånn generelt, men han inspirerer meg hver eneste dag.

I dag var jeg så heldig å kunne møte han i byen da jeg måtte dit en liten tur. Han gikk først fra jobb (som er i byen) til meg, før vi tok en tur til byen og hjem igjen. Det er ikke så ofte jeg er der lenger, men jeg har vært flere turer der i det siste, på grunn av han – i selskap med han. Vi henger egentlig ganske mye sammen, og det er så fint. Jeg fikk fullført gavekjøp før morgendagens bursdag (mammi har bursdag, yay!) for både meg, Saga og mimmi (mormor) og jeg endte opp veldig fornøyd. Jeg hadde jo bærehjelp og greier, haha! Nå koser Saga og jeg oss i sånn halvveis mørkt og koselig rom med musikk som ei venninne har sendt meg. Hun er ekspert på å finne musikk som på en måte setter ord på følelsene mine, så hun har fått en helt egen spilleliste. Nå blir det litt World of Warcraft (jaa, jeg har begynt å spille igjen og jeg kommer tilbake til streamen igjen snart) og Pretty Little Liars på den andre skjermen. Hurra for netflix ♥

One lucky girl

Hey everybody! It’s october – my favorite month. I’m slightly obsessed with Halloween, so to me it’s basically Halloween all month. On October 1st I went by Nille to check out what kind of cool stuff they had for Halloween this year. I really wish Halloween was a bigger thing in Norway than it currently is, because right now the only place I know of that have cool Halloween stuff is Nille. Fun fact: I have Halloween stuff up all year.

I’ve had a few of the «now, now I’m gonna blog!» days and just assumed I’ll be able to write a little later instead of right now, and then everything’s just turned to a big chaos a little while later. So I think I’ve learned that if I have the urge to write- sit down and write right now, now. I also have some unpublished posts with pictures, but I keep «forgetting» them. It’s like … for some reason I always think it’s not the right time for them to get published, even though they’re the kind of posts that can be published at legit any time. *Insert facepalm emoji right here*. Yesterday it kinda hit me that I’m actually quite a lucky girl, despite the chaos I’m often experiencing. I have a really nice family, a fantastic boyfriend and a very cute dog who keeps me company and loves me unconditionally. Right now she’s all curled up in a ball right beside me and she’s enjoying the dim lights from all the candles in my room as much as I do. The being-a-lucky-girl thing came to me right after my boyfriend texted me that he’d come by yesterday. I mean, he responded «I can come by now» to «I’m cold. You should’ve been here to warm me». I mean, how many girls can say they have something like that? Or… how long have I NOT been able to say something like that? I’m eternally grateful for him. He’s amazing in general, but he also inspires me every single day.

Today I was lucky enough to get to meet him in the city since I had to go down there for a bit. First he walked from work (which is in the city) to my house before we walked to the mall together – and then back again to my place. I’m not really there a lot anymore, but I’ve been there a few times lately because of him – with him. We hang out quite a lot and I absolutely love it. I finished buying gifts for tomorrow’s birthday (it’s my mom’s birthday, yay!) from both me, Saga and mimmi (my grandma), and I can proudly say I’m happy with what I ended up with. I also had someone to help me carry it all home, haha! Currently Saga and I are enjoying the dim lights in my room and listening to music a friend sent me. She’s an expert in finding music that kinda speaks to me and put my feelings into words, so I made her her very own playlist. Now it’s time for some World of Warcraft (yeeeah, I started playing again and I’ll probably be back at my stream soon) and Pretty Little Liars on the other monitor. Yay Netflix ♥

Dinosaurdate

For en tid tilbake snakket Han og jeg om dinosaurer av en eller annen grunn. Jeg kan virkelig ikke huske hvordan vi kom inn på temaet men jeg fikk iaf frem det at jeg egentlig elsker dinosaurer. Jeg har aldri satt meg noe inn i historien til dinosaurene og jeg kan absolutt ingenting om dem (nesten ingen navn engang!), men jeg elsker dem. Av en eller annen grunn var jeg ikke egentlig helt klar over at det fantes dinosaurer på museum i Oslo heller, så det endte med at vi planla en dinosaurdate. Japp, du leste riktig; dinosaurdate. Han poengterte et par ganger at det ikke bare var dinosaurer på museumet, men jeg syntes navnet var ganske fint likevel.

Lørdag for snart to uker siden var det klart for tur inn til Oslo. Vi kjørte bil (heldigvis) så vi fikk oss vår første – lille – roadtrip. Jeg påpekte nemlig at vi var på vår første roadtrip men Han var virkelig ikke enig. Det var jo bare fra Tønsberg til Oslo…? Uansett, det ble en fin kjøretur inn til hovedstaden vår. Vi fikk oss også en fin spasertur gjennom Oslo sentrum fra Oslo S til Naturhistorisk museum. Tenk at jeg aldri har vært der før? Jeg som absolutt elsker dyr!

Inne på museumet gikk vi fra dinosaurer til krystaller, dyr, mer dinosaurer, mer dyr og noen skjeletter. Plutselig hører vi «det er en ekte hjerne» gjentatt sånn omtrent 10 ganger. Han ser på meg, smiler og sier «vet du hva som er bak der?», «hmm.. kan det være en ekte hjerne?» sier jeg og ler mens vi går rundt svingen og finner nettopp denne hjernen. Jeg stirret i noen sekunder før jeg angret på at jeg i det hele tatt så mot den. Det er et syn jeg absolutt ikke vil se igjen, haha. Jeg er nemlig ikke så veldig tøff når det kommer til blod og lignende ting, så da vi i 7. klasse skulle dissekere en fisk løp jeg gråtende ut. Uansett, jeg fikk iaf sett den ekte hjernen som ungene var gira på. Etter at vi var «ferdig» der inne gikk vi til butikken som tilhører museumet og herlighet så mange søte bamser!? Jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne ta med meg alle hjem og plassere de i sengen min. Da vi kom ut av bygningen gikk vi bortover mot botanisk hage. Jeg har aldri vært en sånn plante-person men jeg ble positivt overrasket over hvor mange fine og kule planter det faktisk finnes. Videre tok vi en tur bort til viking-utstillingen og jeg ble litt sånn «hæ, is this it?» på en måte og jeg ble helt ærlig egentlig litt skuffet. Men vi har jo Midgard vikingsenter og Borrehaugene like ved, så dit må jeg dra en dag i nær fremtid! Også kan jeg jo alltids glede meg til både Middelalderfestivalen og Vikingfestivalen neste år…

Dinosaur date

For some reason, Him and I started talking about dinosaurs a little while ago. I really can’t remember how we ended up talking about that subject, but at least I got to tell Him that I love dinosaurs. I’ve never really studied up on their history and I basically don’t know anything about them (not even a lot of names!), but I do love them. Truth be told I didn’t really even know that there were dinosaurs at a museum in Oslo either, so we decided to plan a dinosaur date. Yeah, you heard right; dinosaur date. He pointed out a few times that there are more things in that museum than dinosaurs, but I thought the name fit well.

Saturday almost two weeks ago we went to Oslo. We drove (luckily) so we got our first – little – road trip. I told him that, that we were on our very first road trip together, but He disagreed. I mean, it was only from Tønsberg to Oslo…? Anyway, it was a nice little road trip in to our capital city. We also had a very nice walk through Oslo walking from Oslo S to Natural History museum. To think I’ve never been there before? Me loving animals and all that.

When we came to the museum we went from dinosaurs to crystals, animals, more dinosaurs, more animals and some skeletons. Suddenly we heard a kid go «there’s a real brain in there!» about 10 times. He looked at me, smiled and said «do you know what’s in there?», «hmm… is it a real brain?» I replied and laughed while we went over there. I stared for a few seconds before I regretted that I even laid eyes on it. That’s a sight I never wanna see again, haha. You see, I’m really not that tough when it comes to blood and guts and all that stuff, so when we were dissecting a fish in 7th grade I ran out crying. Anyway, I did get to see that brain the kid was so hyped about. After we were «done» with the whole seeing stuff part we went to the small shop, and oh my god all the cute plushies!? I really wanted to bring them all home and place them in my bed. When we got out of the museum building we went over to the botanical garden. I’ve never been a plant-person but I was positively surprised at how many nice and cool plants there are. After that we went over to the viking exhibit and I was kind of like «huh, is this it?» and honestly, I was a little bit disappointed. Luckily we have Midgard Vikingcenter and the Borre Park right here, so I really have to go there very soon! And I can always look forward to the Middle ages festival and the Viking festival next year…

Velkommen tilbake skrivesperre

Hei igjen alle sammen! Enda en gang endte det opp sånn her, beklageligvis. Jeg har tenkt lenge og grundig på det og jeg tror jeg har funnet en forklaring. Det er nemlig ikke noe å skjule, det at jeg – med bipolar type 2 – opplever depresjon ofte, på tross av at den er litt lettere med medisiner. Jeg har opplevd nettopp dét veldig ofte i det siste. Svigningene har også gått rimelig fort for seg, og jeg har for det meste vært enten ganske høyt eller ganske lavt. Forklaringen er som følger; jeg har gjort veldig mye krevende (for meg). Tydeligvis er kosekvensene mer ekstreme og hyppigere svigninger. Jeg opplever til og med at Han ikke gjør en stor forskjell innimellom, og dét føler jeg på. Hvorfor kan det ikke bare være så enkelt som at å gjøre noe fint med den fineste personen jeg vet om kan fikse det? Iaf for en time eller to – eller tre. Det er nesten sånn at jeg synes litt synd på de rundt meg, for alt går jo utover de også, og dét er noe frustrerende.

Noe som også er frustrerende er det med skrivingen. Greit nok at jeg tidligere har vært flink til å skrive og at det å sette sammen ord har vært enkelt. Av en eller annen grunn er det ikke like enkelt som før… Noe forandret seg i 2015, og jeg prøver hardt å finne ut hva det var og om/hvordan jeg kan gjøre noe med det. Når jeg er relativt høyt oppe – slik som jeg var da jeg skrev forrige innlegg – føler jeg at jeg kan klare hva som helst. Jeg blir villig med på ting, gleder meg og er supergira. Jeg er fast bestemt på at det med skrivingen, det er så enkelt! Jeg skal skrive ofte og mye. Jeg skal gi mening. For skrivingen betyr jo så mye. Det er spesielt det å dele ting som betyr mye. Men plutselig har jeg ikke tid eller mulighet. Jeg er opptatt og det med å skrive blir den minste prioriteten, av en eller annen grunn. Den siste uken har jeg derimot vært ganske langt nede. Det har vel kanskje blitt en og en halv uke nå. Jeg vekslet mellom å være midt i mellom deprimert og ok, og å være deprimert. Jeg har vel egentlig plutselig innslag av superhelt-stadiet men bortsett fra det er det ganske ensformig.

Du har presset deg selv så hardt og dette er konsekvensene, Padmé.

Psykiateren min

Konsekvensene. Det var de, da. Jeg stilte spørsmålet om det var verdt det til psykiateren min. Han så strengt på meg og sa ja. Da jeg tenkte meg om litt var jeg for så vidt enig, til en viss grad. Samtidig så tenker jeg tilbake til mars 2018 da jeg begynte hos han og forskjellen fra da til nå er enorm. Målet på den tiden var å gå til postkassen når jeg fikk det til (postkassen er ikke rett utenfor leiligheten. Jeg må gå litt, og da går jeg forbi en del andre leiligheter og noen hus..). Nå drar jeg til Oslo på museum og på fest uten valium. Det er riktignok ikke akkurat slik at jeg kan ta meg slike turer ut hver dag, eller hver helg for den sakens skyld. Men en gang i mellom går det tydeligvis helt fint, selvom konsekvensene er relativt store for meg. Det er jo verdt det når jeg får opplevd mye fine ting. Det er så absolutt verdt det.

Men hvertfall, det jeg skulle frem til med å fortelle om den siste uken er at det blir enda vanskeligere å blogge enn at det havner bakerst i køen inni hodet mitt. Da er det noen ganger vanskelig nok å sitte oppreist – spesielt om jeg er alene. Det er da jeg går litt tilbake til den «nå er målet å gå til postkassen»-opplegget – iaf når det er på sitt verste. Det har vært på sitt verste et par dager igjen, men herlighet som jeg står på. Jeg har utrolig mange fine bilder fra Osloturen, og også noen fantastiske fra jeg var med på bueskyting igjen, og også fra den siste tatoveringstimen, og disse skal jeg prøve å få delt de nærmeste dagene nå. ❣

Welcome back writer’s block

Hello again everybody! It sadly ended up like this again. I’ve been thinking long and hard and I think I found some sort of explanation. I mean, there’s nothing to hide really, the fact that I – with bipolar type 2 – experience a lot of depression often, even though it’s somewhat easier with medications. I’ve experienced exactly that lately. The mood swings have been rapid and I’ve mostly been either pretty high or really low. The explanation is that I’ve done a lot of things that are kind of demanding (for me). The consequences are, apparently, more extreme and rapid mood changes. I’ve also experienced that even He can’t make a huge difference sometimes, and that’s hard for me. Why can’t it just be as easy as doing something nice with my favorite person can fix things? At least for an hour or two – or three. It’s like I almost feel sorry for my closest people, because it all ends up affecting them as well, and that’s frustrating.

Something that’s also frustrating is the whole writing thing. So I’ve been good at writing before, and the putting-words-together thing has been easy. But for some reason it’s not as easy as it used to be… Something changed back in 2015 and I’ve been thinking a lot about if/how I can do something about it. When I’m relatively high – like I was when I wrote the last blog entry – I feel like I can do anything. I love joining doing things, I look forward to it and I’m super into it. I’m determined that writing is so easy! I’m gonna write often and a lot. I’m gonna make sense. Because writing means a lot. At least writing stuff that makes sense. But suddenly I don’t have the time or opportunity. I’m busy and writing is the absolute last thing on my mind, for some reason. The last week I’ve been kind of depressed though. I’m actually pretty sure it’s been one and a half week now. However I do change between somewhere in the middle of being ok and depressed, and then depressed again. I guess I’ve had sudden moments of being a superhero, but except from that it’s been pretty much the same.

You’ve been pushing yourself hard, and these are the consequences Padmé.

My psychiatrist

The consequences. I asked my psychiatrist if it was worth it. He looked right at me and said yes. When I thought about it for a little while I realized I agreed, at least a little bit. At the same time I’m thinking back to March 2018 when I first started seeing him and the difference between then and now is enormous. Back then, the goal was for me to go to the mailbox (our mailbox isn’t right outside the apartment. I have to walk a bit, and walk past a lot of other apartments and even some houses). Now I can actually go to Oslo to go to a museum and at parties without taking Valium. It’s not like I can do that every day or even every weekend for that matter. But from time to time it’s apparently possible even though the consequences can be big. It’s worth it when I can experience nice things. It’s absolutely worth it.

Anyway, the point of telling you guys about the last week is that it gets even harder to write than when it’s just my last priority. It’s even hard to sit upright – especially when I’m alone. That’s when I go back to the «the goal is to walk to the mailbox»-thing – at least when it’s on it’s worst. It’s been on it’s worst for a few days again, but oh my I’m trying and pushing myself a lot. I’ve got a lot of cool pictures from when I was in Oslo, and also some amazing ones from when I went shooting with a bow and arrows again, and even from my last tattoo session, and I’m gonna try to share all of these with you in a few days. ❣

Illustrasjon på humørsvigningene mine, fra psykiateren min/illustration on my mood swings, by my psychiatrist.

Til toppen