Padmés hverdag

Blir ting normalt igjen?

I dag var jeg tilbake hos psykiateren min, han jeg snakker med ca. én gang i måneden. Jeg var tilbake på kontoret hans! Behandlere i psykiatrien gjør fremdeles så mange samtaler som mulig enten online eller ute i naturen men de kan endelig gjennomføre ønsket mitt om å være på kontoret. For meg har det vært vanskelig å skulle gjøre samtaler på en annen måte fordi det igjen understreker hvordan situasjonen i verden er akkurat nå. Jeg var faktisk tilbake i behandling igjen, i kommunen, i går. De fikk endelig fart på sakene etter at fastlegen min tok kontakt etter møtet for et par uker siden, så dette blir interessant. Jeg skal absolutt gi det et forsøk, og det kan til og med hende det er verdt det, selv om det alltid er vanskelig i begynnelsen. Det er jo ikke akkurat supergøy å skulle grave i fortiden for å få frem viktige punkter som har forandret deg opp igjennom, både gode og dårlige ting. Og let’s be honest, jeg har opplevd mye vonde ting som har formet meg til den jeg er i dag – på godt og vondt.

Uansett… med behandlere som har mulighet til å ta samtaler på kontoret igjen og butikker som smått har begynt å åpne føler jeg at det begynner å ligne på noe når det kommer til en normal hverdag. Det kjennes litt tryggere ut, til tross for at høyttalerne i butikken til tider minner deg på god avstand og god håndhygiene, som faktisk er viktig uansett. Jeg har i mange år allerede gått med antibac i vesken som jeg bruker med jevne mellomrom når jeg er ute (og spesielt i butikker og lignende!) og god håndhygiene med såpe og vann, så jeg regner med at det går bra for meg.

Ettersom jeg allerede var i sentrum på grunn av et møte så bestemte jeg at jeg skulle sjekke ut om La Baguette hadde åpnet igjen, og da tok mammi og jeg likesågodt en tur inn på Farmand. Jeg hadde jo teknisk sett et par ærend når det gjaldt til den nye care packagen til R så det fikk jeg gjort nå. Jeg ble litt smålei meg av at La Baguette ikke hadde åpnet igjen ettersom Espresso House hadde åpnet, så jeg endte opp med å sende de en melding på facebook. Jeg fikk svar etter kun et par minutter og de hadde en gladmelding til meg: de åpner 18. mai! De har en begrenset åpningstid, slik som de fleste butikkene i Farmand har nå, men likevel, jeg kan endelig få ordentlig Cappucino og baguette igjen. Personlig mener jeg de har den aller beste kaffen i Tønsberg, så jeg kjente på en utrolig glede, merkelig nok. Det er rart at så lite skal til for å snu dagen (noe jeg absolutt trengte i dag..).

Are things going back to normal?

I was back at my psychiatrists today, the one I’m seeing once a month ish. I was back in his office! Therapists do as many appointments as they can online or outside but they can finally do a few sessions in their offices as well, which is my wish and it’s kinda actually a necessity for me. It’s been hard for me to do therapy sessions in another way as it’s sort of enhancing the fact that the situation in the world is different right now. I was also back in therapy at the municipality center as well yesterday. They finally got things moving after my general physician contacted them after our meeting a few weeks ago, so this is going to be interesting. I’m absolutely gonna give it a try and maybe it’s all even worth it, even though it’s always hard in the beginning. I mean, it’s not exactly super fun to dig in your past to talk about the big stuff, the stuff that has changed you, all the good and all the bad. And let’s be honest, I’ve experience a lot of difficult things that’s shaped me into who I am today – in a good, but also bad way.

Anyway.. with therapists that can do their sessions in the offices again and stores that are opening up again makes me feel like some things are going back to what used to be normal. It feels kinda safe, even though you can hear reminders about social distancing and hygiene from the speakers from time to time, but that’s usually important anyway. I’ve already gone around with antibac in my purse for years now that I use when I’m outside (especially in stores and malls etc) and good hand hygiene with soap and water, so I think everything’s gonna be okay for my sake.

Since I already was in the city center because of a meeting, we decided to check out if La Baguette had opened up again. Technically speaking I also had a few errands to run regarding the new care package for R as well, so I got to do that a well. I got a little bit sad when I saw La Baguette was still closed, even though Espresso House was back so I decided to send a message to them on facebook. I got a response almost immediately and guess what? They’re opening on May 18th! Of course with a limited opening time, but still, I can finally get my proper Cappucino and baguettes now. Personally I think that they have the best coffee in town so I got really happy, surprise surprise. It’s weird that something that small can make your day turn around (which I absolutely needed today).

Klar for sommer med ny topp og shorts! Og seriøst, jeg begynner å få mye blekk på kroppen nå, haha. // Ready for summer with a new top and shorts! And seriously, I’m starting to get a lot of ink now, haha.

Overraskelse!

I går tikket det inn en melding på telefonen og ENDELIG hadde pakken som R sendte meg kommet nede på Spar. Til tross for at jeg vel egentlig visste hva som var oppi var jeg likevel veldig spent. Jeg sendte nemlig en såkalt «care package» for en liten stund siden og siden han hadde noen gaver til meg liggende der så bestemte han seg for å sende det til meg i posten ettersom vi for rundt 2-3 uker siden ikke visste når vi kom til å se hverandre igjen. Nå derimot, nå har vi en anelse. Uansett, jeg var superspent. Jeg snakket med han og et par kompiser da mammi kom hjem med pakken, så da var det full fart for å si hade til alle de for så å ringe opp R – han måtte jo se da jeg åpnet esken. Wow altså! Smilet mitt ble bare bredere og bredere. Det var to plushies – selvfølgelig fra WoW – der, en onesie/body, en t-skjorte og nederlandsk godteri. T-skjorten var den andre av hans absolutte favoritt t-skjorter som jeg har fått, så nå føler jeg at jeg skylder han et par, så dét må jeg finne ut av før jeg sender neste care package. Det var nemlig ekstra gøy å sende noe sånt da jeg «ramlet over» the Crafty BurrEato på etsy som lager fantastiske kort. Jeg har ett kort igjen av de jeg kjøpte for en stund tilbake, så det må jeg sende før vi ser hverandre igjen.

Er det noen som har noen forslag på hva jeg kan putte i en ny care package?

Surprise!

My phone suddenly buzzed yesterday and alerted me that the package that R sent was at the post office. Even though I kinda knew what was in it I was still super excited. You see, I sent what you might call a «care package» a little while ago and since he had a few presents for me he decided to send them in the mail as we didn’t know when we would see eachother again 2-3 weeks ago. Now, on the other hand, we at least know something. Anyway, I was super excited. I was talking with him and a few friends when mammi came home with the package so I hurried up saying bye to everyone so I could call R – because he had to see when I opened the package, of course. Wow! My smile just got bigger and bigger. There were 2 plushies in there – of course World of Warcraft related, a onesie, a t-shirt and Dutch candy. The t-shirt is the 2nd of some of his favorite shirts that he’s given me so I feel like I kinda owe him a few t-shirts now, so I need to figure that out before sending my next care package. It turned out to be really fun making one after I found the Crafty BurrEato on etsy because she makes amazing cards. I’ve got one card left now and I really have to send that before I’m going to the Netherlands again.

Do you have any suggestions to what I can put in the new care package?

Runen i pannen hans lyser opp når man trykker han på poten! // The rune on his forehead lights up when you push his paw!

En ny kjærlighet

På tirsdag oppdaget jeg en helt utrolig sterk, ny kjærlighet. Jeg har nemlig en Xbox One X og i forbindelse med å kjøpe den i fjor vår så fikk jeg også tak i et Kinect kamera. Jeg hadde nemlig det da jeg bodde i Sarpsborg og jeg hadde det utrolig gøy med dansing back then. Jeg har foreløpig kun brukt Xboxen til å se på filmer og serier men for en uke siden fikk jeg en trang til å sjekke ut om dansespillet jeg hadde for noen år tilbake fortsatt var en greie. Jeg fant ikke det samme spillet men jeg fant et lignende et. Jeg glemte det bort i en ukes tid men i på tirsdag sjekket jeg det ut via butikken på Xboxen og jeg fant en demo for Just Dance 2020. Jeg prøvde ut den ene sangen på demoen og wow – det var gøy! Ettersom spillet var på 40% kjøpte jeg det og herlighet jeg har hatt det gøy i dag. Jeg trener jo tre ganger i uken og i ett år har det kun gått i yoga med Yoga with Adriene på youtube og det har funket overraskende bra. Jeg har fått både muskler og gått ned i vekt – såppass mye at det nå har stagnert litt. I forhold til dette må jeg presisere at jeg var overvektig et par år på grunn av en medsin jeg gikk på men det var ikke før i januar i fjor at jeg var klar til å gjøre noe med det. Da jeg startet hadde jeg ingen anelse om at weightloss yoga videoene til Adriene ville fungere så bra, men det gjorde det altså. Jeg er på god vei til en sunn vekt i forhold til høyden min og jeg jobber hardt med selvfølelsen min, for det aller viktigste er jo å trives i egen kropp. Jeg har dessverre aldri gjort det og da jeg var 18 la jeg 10 år med spiseforstyrrelser bak meg. Dette har jo selvfølgelig ført til et litt.. feil syn på egen kropp og jeg ser ikke det andre ser. Foreløpig prøver jeg bare å stole på mine nærmeste angående kroppen og vekten min men jeg håper så inderlig at jeg klarer å se det andre ser etter hvert. Det er en stor jobb, men jeg er villig til å ta den. Uansett – jeg trener yoga alt fra 15 til 30 minutter tre ganger i uken, men nå har jeg bestemt meg for å bruke dansingen med Just Dance en av de tre dagene! Jeg kjente det i hele kroppen, men spesielt bena og pusten så det blir spennende å se (og føle!) fremgangen etter hvert som det går litt tid. Ettersom noen av sangene kan danses av opp til 5 eller 6 spillere så kan jo dette bli utrolig gøy på familiekvelder når man endelig kan hoste de også. Om du har en Xbox og kinect, eller vurderer å kjøpe kinect (husk at du må ha et adapter for de nyeste xboxene, og jeg måtte kjøpe min kinext på eBay) så anbefaler jeg virkelig dette spillet eller lignende spill! Det er bra trening og trening er viktig for kroppen, uavhengig om du er overvektig, normalvektig eller undervektig 💜 Det finnes også heeelt sikkert lignende spill til andre spillkonsoller.

A new kind of love

On tuesday I discovered a new, big love. I have an Xbox One X and when I bought it last year I also got my hands on a Kinect camera. I had a similar Xbox when I lived in Sarpsborg a few years back and I had a lot of fun dancing and working out back then. Up until now I’ve only used my Xbox to watch movies or tv shows but a week ago I suddenly had an urge to check out if the dancing game I used to have was still available. I didn’t find that particular one, but I found something similar. I forgot about it for like a week or something but on tuesday I checked in the Xbox store and I found a demo for Just Dance 2020. I tried out one of the free songs and wow – it was so much fun! Since the game currently was 40% off I decided to buy it and oh my gosh, I’ve had a lot of fun today. I work out 3 times a week and for a year now it’s been Yoga with Adriene on youtube and it’s worked surprisingly well. I’ve gained muscles but I’ve also lost weight – so much that it has kinda stagnated right now. Regarding this I have to emphasize that I was overweight for a few years because of medication I was taking for a little while, but it wasn’t until January last year that I was strong enough mentally to do something about it. When I started yoga in January 2019 I had no idea how much weightloss yoga would help, but it did. I’m on my way to a healthy weight according to my height and I’m working hard on my self-esteem because the most important thing is to thrive in your own body. Sadly I’ve never done that and when I was 18 I had 10 years of eating disorders behind me. It’s obviously lead to a somewhat disturbed view on my own body so I don’t see what others see. For now I’m trying to trust my closest people about my weight and how I look but I really hope that I’ll eventually see it myself as well. Anyway – I do yoga from 15 to 30 minutes 3 times a week, but now I’ve decided to change it up a bit and replace one yoga session with dancing. I really felt it in my whole body, but especially my legs and my breathing so seeing the progress is gonna be really exciting. Since some of the songs has the possibility of having 5 or 6 people dancing it can be really fun to use it on family nights when we can finally do that agin. So if you have an Xbox and Kinect, or even if you’re considering to buy one (remember that you need an adapter from the Kinext to the Xbox on newer Xboxs and I had to buy my Kinect on eBay) I can really recommend this game, or even just similar games. It’s truly a workout, and working out is very important for your body, no matter if you’re overweight, normal weight or underweight 💜 I’m sure there are similar games to other game consoles as well!

Bilde herfra

Verdens autismedag

2. april, verdens autismedag. Jeg tror for så vidt hele april regnes som en måned for å informere og oppplyse om autisme, og i fjor ble jeg spurt om å skrive et innlegg om hvordan ting var for meg da jeg var liten. Jeg setter så pris på når dere kontakter meg når dere ønsker å lese noe eller bare trenger noen tips og råd. Det varmer hjertet mitt. Jeg har også noen gamle innlegg om både autisme, angst og depresjon liggende som jeg kan poste. Det er så viktig å sette pris på ulikhetene våre for alle mennesker har en funksjon her i verden og alle kan gjøre noe, omså det bare er å glede de rundt seg med et smil.

Da jeg satte meg ned for å skrive nå hadde jeg ingen intensjoner om å skrive noe som helst om autisme spesifikt, dessverre. Jeg har vært småsyk den siste uken og begynner å bli lei. Det har gjort at jeg mest av alt har ønsket å ligge i sengen, men jeg har fått til noen økter med World of Warcraft med R og noen venner helt frem til R ble syk selv. Nå går det i å prøve å komme meg litt videre på WoW (alene) med Bones på den andre skjermen. Jeg har kanskje ikke nevnt det tidligere, men for meg er Bones en slags angstdemper. Når jeg har på serien i bakgrunn så klarer jeg ofte å samle tankene litt mer om det jeg holder på med, så i løpet av i går og i dag har jeg klart å lese en hel bok! Jeg kan ikke huske sist jeg klarte å lese sammenhengende i mer enn 10 minutter, og iaf ikke sist jeg leste gjennom en hel bok. I dag har jeg også sittet og surret litt med en wishlist på Amazon (dette er helt nytt for meg) i tillegg til litt WoW og jeg krysser samtidig fingrene for at jeg skal føle meg helt frisk snart. Det er sjeldent gøy å være syk..

Corona-situasjonen tar av i hele verden og jeg kan ikke unngå å annerkjenne at det påvirker meg veldig. En kompis minnet meg faktisk på istad at «det må jo være vanskelig med tanke på Asperger» og jeg tenkte for meg selv «ja, ja det er det faktisk» – og det er jo sant. Igjen undervurderer jeg det at jeg faktisk er autistisk og har litt ekstra bagasje i tillegg til det. Jeg ble jo sagt til at jeg ikke kunne tenke på at jeg har den bagasjen, at jeg ikke burde snakke om det eller ta hensyn til det (sistenevnte ble ikke sagt rett ut, men hjernen min går dit automatisk ut fra det andre som ble sagt). Når jeg tenker over det nå så blir det jo helt feil. Da kan jeg gå tilbake til sammenligningen jeg brukte for noen år siden når det kommer til hvilken som helst psykisk eller usynlig sykdom. Du ber ikke noen som sitter i rullestol å bare «skjerpe seg» og komme seg opp på beina, på tross av at personen bare har ett bein. Du sier ikke til noen som har kreft at de må slutte å «skape seg». For det første så er det frekt og for det andre så kan det faktisk være fysisk umulig. Så hvorfor sier man det til noen som bærer på noe som er usynlig? Da er det liksom greit, eller? Jeg kjenner jeg blir fryktelig frustrert og irritert når jeg tenker på det. Noe så frekt?! Usj, folk som det der altså. Ikke noe man burde bruke tid, energi eller tårer på. Da kommer vi jo inn på det at vi alle må velge hva slags mennesker vi vil ha rundt oss. Noen ganger er ikke ting helt som du trodde likevel, og da må man noen ganger kutte det/de ut – selv om du aldri kunne trodd noe sånn om personen. Jeg føler at jeg har en gjeng ganske ok mennesker rundt meg nå. Mennesker som inspirerer meg, som får meg til å ønske å bare bli bedre. Mennesker som får meg til å ville stå på, pushe gjennom det som er vanskelig og til slutt ende opp med det som er bra. Mennesker jeg ikke vil miste. Mennesker som jeg helst vil se ofte, eller til og med hver dag. Så jeg håper vi kommer oss gjennom Corona så fort som mulig, for jeg har så mye jeg vil gjøre!

World autism awareness day

April 2nd, world autism awareness day. I think the whole month of April is a thing for people who want to inform and educate about Autism, and last year a follower requested a blog post about how I was when I was younger. I really appreciate when you guys contact me when you want to read about something specific, or if you need some tips & tricks or advice. It warms my heart. I also have some old blog posts about autism, anxiety and depression that I can post soon. It’s so important to embrace our differences because every one of us have a function in this world, even if it’s just making our loved ones happy with a smile.

When I sat down to write I had no intention of writing about autism, sadly. I’ve been kind of ill the last week and I’m getting tired of it. What I’ve wanted to do most of all is to lay in bed, but I’ve still managed to push through some sessions of playing World of Warcraft with R and some friends up until R got ill himself. Now I’m just trying to get some progress in WoW (alone) with Bones on my 2nd monitor. I don’t think I’ve mentioned it earlier, but Bones is kind of like a light anxiety medicine for me. When I have the show on in the background I’m usually able to gather my thoughts a little and focus on the task I’m doing, so with today and yesterday I managed to read through a whole book! I can’t remember the last time I managed to read more than 10 minutes, and definitely not the last time I read a whole book. Today I’ve also browsed Amazon and made a wishlist (this is all very new to me) in addition to a little bit of WoW, and I’m crossing my fingers I’ll feel better soon. Being ill is rarely any fun…

The Corona situation is totally taking over the world right now and I can’t help accepting that it’s influencing me – a lot. A friend reminded me of it earlier, the «that must be difficult when having Asperger’s» and I thought «yes, yes it is» – because it’s true. Again I’m underestimating the fact that I’m autistic and have some extra baggage in addition to that. I was told that I had to stop thinking about the fact that I have what I have, that I shouldn’t ever talk about it or even act considering it (the last thing wasn’t really said, but my head automatically went there based on the other things). When I think back at it now I realize that that’s just wrong. I might as well just go back to the comparison I used a few years ago. You don’t tell someone that’s sitting in a wheelchair to just get up and walk, even though the person only has one leg. You don’t tell someone with cancer to «get a grip». First of all it’s rude, second of all it might be literally impossible. So why do we say that to someone who has something you can’t see? Why is it suddenly okay then? I feel extremely frustrated and irritated when I’m thinking about it. So rude!? Ugh, people like that. Someone you definitely shouldn’t use your time, energy or tears on. We’re crossing over to the fact that everyone needs to pick and choose what kind of people we want to have in our lives. Sometimes someone or something isn’t the way you thought it would be, and sometimes that makes you having to cut someone off – even though you would never believe something like that would happen. I feel like I have a bunch of pretty okay people around me now though. People who inspire me, who makes me wanna be better. People that makes me want to push through what’s hard to end up with what’s good. People I don’t wanna lose. People I wanna see a lot, or even every day. So I hope we get through Corona as soon as possible because I have so much I want to do!

Slenger ved noen aspie memes som jeg personlig finner morsomme og kan relatere til // Here’s a few aspie memes that I personally find funny and can relate too

Ut

Jeg har tatt noen avgjørelser de siste dagene. Den første er at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg stresser så utrolig mye over situasjonen som er i verden nå og det har gjort at jeg har fått verre akne igjen – jeg som hadde begynt å se resultater med antibiotikaen jeg går på. Den psykiske helsen min er ikke helt på topp nå og jeg har oftere små depressive episoder (opptil flere i løpet av en dag, humøret svinger veldig) men også veldig mye tyngre hele dager. Det er ganske kaos men samtidig hjelper det ikke å ta kontakt med legen eller psykiateren min for det er jo ikke noe å gjøre med det her. Det stresset som gir angsten jeg har nå kommer ikke til å gå over enn så lenge situasjonen er slik som den er, med stengte plasser, stengte grenser og å vaske hendene ti tusen ganger om dagen, samtidig som jeg bruker antibac imellom. Jeg har egentlig blitt skikkelig paranoid på hele dette og jeg bruker engangshansker når jeg henter posten, legger alt i uteboden i minst 24 timer slik at viruset (om det har vært tilstede på papiret) vil dø før jeg tar i det. Samtidig blir jeg forvirret over hva regjeringen gjør og hva FHI sier. 60% av oss må jo bli syke slik at det oppstår en gruppeimmunitet ELLER vi må få en vaksine – og en vaksine kan ta 18 måneder. Men regjeringen vil ha mer lockdown, slik at folk ikke blir syke. Forstå det den som kan.

Den andre avgjørelsen er at jeg må utsette å starte opp streamen igjen. Jeg slettet de to «filmene» som lå ute på profilen min og jeg skrev i bold skrift at jeg har en pause enn så lenge. Psyken min har ikke godt av det stresset jeg føler i forkant, under og etter sending akkurat nå. Jeg fikk panikkanfall på slutten av forrige stream og det er ikke veldig heldig. Det foregår nok om dagen, selv om jeg egentlig bare sitter inne.

Den tredje er.. jeg vet ikke egentlig helt om det var en tredje avgjørelse. Men jeg må prøve å kjøre litt mer bil iaf. Mammi og jeg kom nettopp hjem fra en liten tur ut. Gjett hva!? Jeg fant milkshake! Jeg vet om kun ett sted som har milkshake rundtomkring her nå, og det var åpent! Det ble mye antibac våtservieter i bilen og på hendene, men det var det absolutt verdt. Det er så digg at den ene milkshaken som finnes i området faktisk er utrolig god. Men altså, jeg kjørte og klarte meg uten problemer i det hele tatt, så jeg har fortsatt «teken» selv om jeg ikke har min egen bil eller kjører mye.

Samtidig som jeg sitter å skriver nå så ser jeg også litt bilder fra da jeg var sammen med R i Amsterdam. Jeg savner det og jeg savner han. Så fort fly kommer i gang igjen blir det nok en tur på meg så fort som overhode mulig. Når enn det er..

Out

I’ve made a few decisions the last few days. The first decision is that I need to take better care of myself. I’m stressing a lot about the situation out in the world now and it’s made my acne worse – and I was finally seeing some improvements due to the antibiotics I’m on. My mental health isn’t the best and I’ve got more small depressive episodes (several most days, my mood is like a roller-coaster again) but also heavier whole days. It’s so much chaos but it doesn’t really help calling my doctor or the psychiatrist as it’s because of one thing, and one thing only. And that thing doesn’t change as long as the situation is what it is, with closed things, closed borders and washing my hands ten thousand times and using antibac in between. I’ve actually gotten quite paranoid regarding that so I’m using disposable gloves every time I get the mail even, and I’m leaving it in the shed outside for at least 24 hours so that the virus (if it’s been present on the cardboard and paper things) is dead. At the same time I’m so confused by what the government and the health information is saying. 60% of us needs to get infected to get some sort of group immunity OR we need a vaccine – and a vaccine can take about 18 months. But the government wants to extend the lockdown so fewer people get sick. I don’t quite understand.

The other decision is that I have to wait a while to restart my stream. I deleted the past 2 broadcasts on my profile and I wrote in bold letters that I’m having a break. My mental health doesn’t benefit from the anxiety I feel before, during and after being live right now. I got a panic attack at the end of the last stream and that’s not very cool. There’s enough going on these days even though I mostly sit inside.

The third is… I’m not even quite sure if it truly was a third decision. But I found out that I kinda need to drive more. Mammi and I just got back from a trip and guess what!? I found milkshake! I only know of one place that sells milkshake around here now and it was open! I ended up using a lot of antibac tissues in the car and on my hands but it was definitely worth it. It’s amazing that the only place around here who makes milkshakes also make great ones. I did drive without any issues so I still «got it» even though I don’t have my own car or drive a lot.

While writing now I’m also looking at pictures from the last time I was with R in Amsterdam. I miss it and I miss him. As soon as the airports open for international flights again I’m leaving. Whenever that is…

It’s all fun and games..

Helt til du fokuserer på det samme i 6 timer i strekk. Da kan det hende du blir litt gal. Forrige stream var litt som det for kjæresten min og i går var det sånn for oss begge. Det går mye i WoW om dagen og det synes jeg er helt innafor når man på en måte ikke får lov til å gå ut i det hele tatt. Hverken jeg eller noen av mine nærmeste er syke heldigvis, og det er virkelig noe å sette pris på. Count your blessings, er det noe som heter. Og det må man nesten gjøre nå som situasjonen er som den er i hele Europa.

Streamen på torsdag var gøy! Det var likevel litt mye som skjedde mot slutten så jeg satt i et litt sånn «hva skjer»-modus en stund der. Jeg følte meg litt awkward men sånn er det bare. Jeg er jo faktisk litt awkward til tider, og man må på en måte bare omfavne alle sider ved seg selv. Så det så. Jeg har nå brukt ca en time på å sette opp greenscreenen og å finne korrekte innstillinger. Det er et lite puslespill når man sitter på et lite rom med dårlig lys. Nok til å bli litt gal av det også, men det er absolutt verdt det. Jeg føler meg liksom litt mer «pro» når man kun ser meg over spillet, yay! Det er deilig å føle seg litt pro når man skal gjøre noe man er litt usikker på. Det gjør liksom usikkerheten litt mindre. Om du har tid så kan du veldig, veldig gjerne kikke innom streamen min senere! Jeg streamer fra 18:30 til 21:30 og jeg spiller selvfølgelig World of Warcraft. Jeg er ikke 100% sikker på hva vi skal gjøre enda, men jeg tror det enten blir Mythic+ dungeons eller Mythic Island Expeditions – eller til og med begge deler! Noe gøy blir det iaf. Jeg hadde flere mennesker innom streamen enn jeg forventet sist og det er utrolig gøy med tanke på at det er omtrent 7 måneder siden jeg streamet sist. Jeg skal prøve å være meg selv, det med å gå all in, så lenge det er gøy og det har det jo egentlig vært hele tiden – på tross av den sceneskrekken så mange snakker om. Uansett – du finner meg på twitch.tv/immortalsiren og jeg er superklar for folk som både ser på og chatter! Jeg får med meg kjæresten min og en kompis i dag også, og disse to redder meg virkelig altså. Det er så mye mer gøy å spille med noen andre enn alene.

Med tanke på «karantene»-situasjonen mange sitter i, og det faktum at man ikke kan dra over grensen og handle for øyeblikket er litt .. ikke krise, men likevel krise, om dere skjønner? Jeg snuser jo, og selv om det er en superdårlig uvane så er det et faktum at jeg bruker det. Jeg har brukt relativt mye veldig lenge nå også, men nå prøver jeg å snuse litt mindre hver dag. De fleste dager (det har kun vært rundt én ukes tid) så har det gått overraskende bra. Men det er ikke bare snusen.. Det er også vegetarmat! I forhold til Norge så har Sverige et mye bredere utvalg av de kjente, trygge merkene. Både Hälsans kök, Annama, Quorn og Beyond meat (spesifikt Beyond burger) er noe som brukes her i hus. Jeg har selvfølgelig vært borti Coop sitt eget merke, og det overrasket virkelig. Men det er likevel de kjente, trygge merkene jeg er mest glad i. Som sagt er det bedre utvalg i Sverige, men det er også en del billigere, så hver gang jeg er i Sverige så handler jeg nok til ca en måned. Det gjorde jeg sist også, men jeg burde jo ha handlet mer. Jeg kunne nesten ønske at jeg kunne sett inn i fremtiden akkurat nå. Enn så lenge så har vi fortsatt noe igjen, men vi må snart begynne å handle i Norge. Jeg kan forstå at det ikke sees på som noe bra av myndigheter eller butikker at jeg handler vegetarmat i et annet land, men som uføretrygdet er det jo begrenset med muligheter for å handle dyr mat. Og maten i Norge ER dyr. Tydeligvis så blir det bare dyrere og dyrere også på grunn av Corona-situasjonen og den norske kronen er svekket. Det er en forferdelig situasjon vi er oppi nå.. Men nå gjorde jeg jo som jeg i hovedsak ikke ønsket her på bloggen; snakker om Corona. Dette skal liksom være et fristed, men man kan jo ikke akkurat stikke under en stol at det påvirker hele livet til de aller fleste av oss.

I går var det ei venninne som delte et slags «spill» på facebook, og det var utrolig gøy å gjøre med både den nederlandske kjæresten min (på engelsk) og med mammi, på norsk. Det engelske var riktignok litt med tricky med etternavnet som begynner på K, fordi så mange engelske ord som uttales med K faktisk er en C. Jeg anbefaler virkelig å ta en liten pause fra alt som skjer i verden og prøve seg på dette spillet!

It’s all fun and games…

Until you focus on the same thing for 6 hours. At that point you might go a little bit crazy. During my last stream it was like that for my boyfriend and yesterday it was like that for the both of us. We play a lot of WoW these days but honestly, I think that’s completely fair considering the fact that we’re basically not supposed to go outside at all. None of my closest hoomans (I did it..) or me are ill tho, and I’m so happy and grateful. Count your blessings is really a thing. And you kinda have to do that in a situation like this.

Thursday’s stream was fun! There was a little bit of chaos at the end and I was in like a «what the hell is happening»- mode for a bit there. I felt a little bit awakward, but whatever. I am a bit awkward sometimes and you kinda just have to embrace everything about yourself. So there. I’ve now used about an hour trying to fix the greenscreen with the right position and settings in OBS. It’s kind of a puzzle when you’re in a tiny room with poor lighting. Enough to go a little crazy here as well, but it’s absolutely worth it. I feel a little more «pro» when you only see me and the game, yay! It’s nice to feel a little bit pro when you’re doing something you’re not all that confident with. It kinda makes the insecurity a little less present. If you have time I would really appreciate if you peeked a little on my stream later! I stream from 18:30 to 21:30 and I’m obviously playing World of Warcraft. I’m not 100% sure what we’re doing tonight yet though. It might be Mythic+ dungeons or Mythic Island Expeditions – or even both! It’s definitely going to be fun. I had more people looking at my stream that I ever dreamed about and that was little cool considering I haven’t streamed for about 7 months. I’m gonna try to be myself in the sense of going all in, as long as it’s fun at least, and it’s always been a lot of fun despite the stage fright. Anyway, you find me at twitch.tv/immortalsiren and I’m super ready for people watching and chatting! Today I’m having my boyfriend and a friend as guests again, and those two actually truly save me. It’s so much more fun to play with friends instead of playing alone.

Having the whole quarantine in mind and not being able to driver over the border to Sweden to shop is a little bit.. not crisis, but at the same time it is a crisis, if you get me? I’m using snus and even though it’s an extremely bad habit, it’s just the way it is. I’ve used a lot for a long time now so I’m trying to cut back. Most days (it’s only been a week ish now tho) I’m actually succeeding. But it’s not just the snus… It’s also the vegetarian food! In contrary to Norway, Sweden has a lot more options when it comes to the big, famous brands. We use Hälsans Kök, Annama, Quorn and Beyond meat (Beyond Burger specifically) in our household. I’ve used a bit from Coop’s (a Norwegian brand) products and they surprised me. But it is the big, famous brands that are «safer» for me. As I said, there’s a lot more to chose from in Sweden but it’s also a bit cheaper so every time I’m in Sweden I buy food for around a month or so. I did that the last time as well, but I clearly should’ve bought more. I almost wish I was psychic right now. For the time being we still have some food left but soon we have to start buying veggie food here. I can understand how it doesn’t look good, that I’m buying so much food in Sweden, but for me as a person on disability benefits there’s only so much expensive food I’m able to buy. And the food in Norway IS expensive. Apparently it’s just gonna get more and more expensive now as well, because of the Corona situation and the fact that the Norwegian krone is getting weaker. It’s a horrible situation.. Now I kinda did what I didn’t want to do right here though; talk about Corona. My blog is supposed to be a free space but you can’t exactly ignore what’s going on and how it’s affecting a lot of people’s lives.

Yesterday a friend of mine shared a kind of «game» on facebook and it was so much fun doing with my Dutch boyfriend (in English) and my mom in Norwegian. The English part was obviously more difficult in English considering that my last name starts with a K because so many English words that are pronounced with a K is written with a C. I do recommend taking a break from everything that’s going on in the world and try out this game!

Angst

Det er kaos overalt. Absolutt overalt. Vi er i en lockdown. Vi, som mange andre steder i verden akkurat nå. Alle frykter det samme; et virus. Et virus over 90% av oss kun får milde symptomer av. Det er fantastisk, virkelig. Men hva med de som allerede er syke? De gamle? Det er bra at vi tar hensyn til dem. Men at alt fokuset overalt er på dette? Det er ikke så bra, tror jeg. Det er jo absolutt null fokus på omtrent alt annet. Jeg tror dette skaper mer frykt, mer angst, for mange av oss. Mange, med meg, har det fryktelig tøft innimellom fra før av, og med angst spesielt tror jeg dette bare blir verre akkurat nå. De som er ensomme også. Det var jo ensomt allerede før man nærmest har blitt tvunget til å være alene.

Jeg har merket det veldig godt. Det er én ting å være hjemme store deler av tiden fordi man vil, fordi man velger det selv. Eller å være bundet inne på grunn av angst (misforstå meg rett, det er forferdelig også). Det er noe helt annet å bli tvunget til det. Av de som sitter i regjeringen, av alle mulige mennesker. Flere og flere blir syke, enda flere sitter i karantene. Og veldig mange av oss viser hensyn og blir derfor hjemme så mye som mulig. Jeg vet dessverre om tilfeller der noen sitter i offisiell karantene og får sympati i bøtter og spann på facebook men som likevel går ut på butikken, blant mange andre mennesker. Så vi har jo tydelig de som ikke viser hensyn også, dessverre..

Jeg tok et bad i går og brukte en av badebombene jeg kjøpte fra The Body Shop i Amsterdam. Den luktet så utrolig godt, men så vidt jeg vet så finnes den ikke hos The Body Shop i Norge? Jeg burde kanskje prøve Lush sine, jeg har nemlig hørt mye bra om dem. Jeg tar omtrent aldri bad men i går prøvde jeg ut absolutt alt for å dempe stressnivået. Til og med et bad liksom. Med tea tree peel off maske i ansiktet. Den gjør underverker for den akne-plagede huden min. Jeg har forresten gått på antibiotikaen i en måned nå og noen steder i ansiktet har kvisene faktisk blitt mindre vonde og mindre fremtredende! Jeg er så glad for at det fungerer. Jeg hadde en photoshoot her forrige dagen også. Med kjæresten min på videochat. Du kan tro han hadde det morsomt mens jeg styret og ordnet, fløy frem og tilbake, byttet antrekk og prøvde å posere. Jeg har blitt veldig dårlig til det og jeg er utrolig usikker på kroppen min så det å se bildene på pcen etterpå ble litt… meh. Vet ikke egentlig helt hvordan jeg skal beskrive følelsen engang. Bildene ble dessverre av utrolig dårlig kvalitet også ettersom jeg tok i bruk det gamle kameraet mitt. Jeg prøvde meg ut med det ettersom det nye ikke er kompatibelt med fjernkontrollen for selvutløseren, som jeg har hatt i sånn ca 8,5 år. Så når jeg har litt penger igjen nå så kommer jeg til å få tak i en fjernkontroll som passer til mitt kjære EOS M50 slik at jeg har mulighet til å ta bilder selv om ingen kan assistere. Det hjelper jo ikke heeelt på å ha en kjæreste i et annet land liksom. Jeg skal forresten prøve å gi streamen et forsøk til også! Jeg begynner i morgen, torsdag. Så kanskje du vil kikke innom rundt halv syv?

Se hvor lett det var å snakke om andre ting? Mediene burde kanskje prøve, de også. Jeg forstår at fokuset er på Corona og hva det gjør med oss for øyeblikket, men jeg tror, som sagt tidligere, at det også kan skape mer angst, kanskje til og med for noen som ikke har hatt angst tidligere. Alle forandringene vi går gjennom nå og alle spørsmålene mange av oss har, som ingen har svar på for nå, gir ikke akkurat en trygghet.

Kanskje jeg klarer å stikke innom her en tur i morgen også, før streamen. Hvem vet? Jeg skal prøve hardere å jobbe med nyttårsforsettene mine, selv om det ikke alltid er like lett når man helst vil legge seg under dynen og ordene ikke kommer gjennom i det hele tatt, selv om jeg har mye på hjertet.

Jeg håper alle klarer å følge myndighetenes råd for å få bukt med dette viruset, og jeg håper dere alle holder dere trygge. Jeg tenker på dere, alle sammen.

Anxiety

It’s chaos everywhere. Absoluteley everywhere. We’re in some sort of lockdown. Not only Norwegians, but a lot of people everywhere in the world. Everyone fears the same thing; a virus. A virus that will only give mild symptoms for over 90% of the ones that catches it. That’s fantastic. But what about the people who are already ill? Or old people? I’m glad we’re taking precautions to keep them safe. But everyone’s focus is on this and I don’t think that’s too good. There’s absolutely no focus on anything else. I think that it’s causing more fear, more anxiety for a lot of us. There are many people, including me, who struggle on a day-to-day basis, and when dealing with anxiety I think that this is only making it worse. The ones who are lonely as well. They were lonely enough before they were almost forced to stay at home.

I’m also affected by this. It’s one thing to be home most of the time because you chose to, or because anxiety makes you stay home (not that that’s a good thing, but you get what I’m saying). It’s another thing to basically be forced to it. By the government, of all people. More and more people are getting ill, even more people are in quarantine. And a lot of us just chose to take precautions and protect other people and stay home as much as possible. I do, however, know of cases where someone in an official quarantine – who posted it on facebook to get as much sympathy as possible, stroll around in the stores with a lot of other people. So we definitely have those people too..

I had a bath yesterday and tried out one of the bathbombs I bought from The Body Shop in Amsterdam. It smelled extremely nice but as far as I know we don’t have those in The Body Shop in Norway? I think I might try the bathbombs from Lush as I’ve heard so much about them. I rarely have baths but yesterday I tried out legit everything to try and relax just a little bit. Even a bath. I also had a tea tree peel off mask. It does wonders for my acne. I’ve actually been on the antibiotics for a month now and some places in my face it actually shows! I’m so happy about that. I also had a photoshoot here the other day. While videochatting with my boyfriend (he really didn’t want me to hang up just because I was taking pictures). Believe me, he had fun while I ran around here like a headless chicken, changed outfits and tried to pose. I’ve become very bad at that and I’m really insecure about my body so seeing the pictures on my PC later was kind of… ugh. I don’t even really know the words to describe it in any language. The pictures had very poor quality as well, sadly. I had to use my old camera since my new camera don’t support the remote control I have for it. Which I’ve had for about 8.5 years now. So when I have a little bit more money I’ll probably end up buying the remote control that works with the new EOS M50 so that I can take pictures even when nobody’s there to assist me. Having a boyfriend in another country isn’t exactly always helpful. Aaaand I’m also gonna try to give my stream another go. So I’m starting tomorrow, Thursday. Maybe you wanna check in around 6:30pm?

See how easy it is to talk about other things? The media should probably try. I do understand that there’s a lot of focus on Corona and how it affects us right now, but as I mentioned earlier, I think it might increase or just actually start anxiety. All the changes we go through now and all the questions a lot of us have, that nobody currently knows the answers to, doesn’t exactly invite to a feeling of security.

I might be able to try and say hi here tomorrow before the stream. Who knows? I’ll try harder to work on my New Years resolutions, even though it isn’t always easy when you just wanna lay in bed and the words don’t come out right. Even if you have a lot to say.

I hope everyone follows your governments orders/guidelines so we can get rid of this virus as soon as possible, and I hope you all stay safe. I think about you, all of you.

Hjertet mitt ❤ // My heart ❤

Back 2 reality…

Hei alle. Nå har jeg hatt to dager med Han – riktignok på Discord, men likevel. Videochatting er det nærmeste vi kommer i vår normale hverdag, hvertfall for nå. Han jobber ofte en hel del, så når vi først har tid går mye av dagene til det, og det synes jeg er helt fair. Nå har jo jeg vært en del opptatt også, så vi har ikke nødvendigvis hatt så mye tid før/etter jobben Hans til å snakke heller. I dag er Han på jobb så det blir tilbake til alle «greiene» mine. Lagerboden er enda ikke tømt, men det er iaf ikke så mange esker igjen. Møblene er det verre med.. Jeg prøver å få solgt ting og jeg har fått solgt noe – det er jeg evig glad for! Dessverre virker det som det kan være vanskelig å få oppmerksomheten til andre når det kommer til brukte ting, og det suger litt når jeg har tidspress på meg. Teknisk sett har jeg frem til 31. mars, men jeg reiser igjen 19. og kommer ikke hjem før 31., så det meste må være fikset innen to uker. Det er også tilbake til skolebenken igjen for meg. Ikke for meg, men for å hjelpe til. Det er tøft. Det blir mye hard jobbing igjen, og turene til Amsterdam blir satt på vent for nå – noe som er ekstra ekstra kjipt. For nå så er det jo sånn at vi har mulighet til å se hverandre ca én uke i måneden, eller én uke annenhver måned. Det er ganske kjipt det også. En eller annen gang kommer jeg til å fortelle dere hele historien, og jeg gleder meg til det.

Jeg nevnte at nesten alle pappeskene er borte fra boden – og yay for det! Jeg har nå vært gjennom alle sammen og funnet en del jeg prøver å selge, men også en del som jeg ikke kan tenke meg å skulle gi bort eller selge for nå. Ting jeg får brukt for når jeg flytter igjen. Når enn og hvor enn det blir. Det er en del som må gå i orden først. For akkurat nå gjør jeg en god jobb med å gjøre rommet jeg bor i foreløpig til et rom jeg kan både sove behagelig i, men også et sted man kan holde ryddig og som er funksjonelt både med tanke på gaming, klær og viktige «ting». Det begynner å se ut nå, bortsett fra alle pappeskene og posene som gjør at det er litt tricky å bevege seg her inne og å nå diverse skuffer. Som sagt så har jeg litt tidspress på meg, samtidig som jeg iaf har plass til pappesker her og jeg har til og med finefine familien min hvor noen har tilbudt seg å hjelpe med lagringsplass til pappesker inntil jeg får plass til alt selv.

Akkurat nå så skjer det så utrolig mye inni hodet mitt og rundt meg at det å skrive blir veldig vanskelig ettersom jeg egentlig vil skrive alt det som foregår, samtidig som mye av det som foregår ikke egner seg å poste noe sted. Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere samt å faktisk oppdatere bloggdesignet her for let’s face it; jeg har forandret meg ganske mye siden bildet på headeren ble tatt. Det er snakk om 10kg i vekt og også ekstremt mye inni meg (som ikke synes på utsiden, men det er likevel en stor forandring). I tillegg til at jeg rett og slett er lei designet selv. Jeg skal få noe bedre på plass! I samme slengen legger jeg ved linker til alt jeg seller på finn. Alle annonsene ligger ute på facebook marketplace og i diverse lokale grupper til den samme prisen. Kanskje noen av dere finner noe dere liker? Jeg kan sende i posten, ta i mot kjøpere her hjemme eller møte dere i Tønsberg.

Jysk Oure kommode (9 skuffer)
H&M Skjelett leggings/tights (størrelse M)
H&M Skjelett kjole (lappen er fortsatt på, størrelse S)
Killstar Alien leggings (størrelse L)
Killstar Cosmo cold-shoulder kjole (størrelse M)
Killstar Marina off-shoulder topp (størrelse M)
Killstar Virgo t-skjorte (størrelse M)
H&M Hettegenser størrelse M (lappen er fortsatt på)
H&M Hettegenser størrelse L (lappen er fortsatt på)
Rosa høyhelte sko (størrelse 36)
Jacson Wear fleecegenser (Ridemerke) (størrelse 170)
Ridebukse (størrelse 158)
Ridebukse (størrelse 170)
Overtrekksbukse til ridning (størrelse 152)
Western hodelag (størrelse Cob)
Veske fra Pennyklubben
Dogman hundedekken (størrelse 25cm)
Bokhylle
Barbord og stoler (gis bort)
Sykkel (Fuji stinger)
Bamse med sløyfe
Pennyklubben hestebøker (fakta, tips og triks)
Pennyklubben diverse bøker
Pennyklubbens Farlig ferie serie
Pennyklubben bokserie Midnight Dancer
Pennyklubben bokserie Kaya, tøff og sta
Pennyklubben bokserie Mustang Mountain
Pennyklubben bokserie Fullblod
Pennyklubben bokserie Saddle Island
Pennyklubben bokserie Phantom Stallion
Pennyklubben bokserie (ukjent navn)
Pennyklubben bokserie Diabolo
Pennyklubben diverse bøker (pocket)
Pennyklubben diverse bøker (innbundet)
Pennyklubben diverse bøker (innbundet)

Back 2 reality

Hey everyone. I’ve had two days with Him now – on Discord, but still. Video chatting is the closest we get to being together in our everyday life, at least for right now. He often works a lot so when he finally has some days off we spend a lot of time together, and honestly, I think that’s completely fair. I’ve been a bit busy as well lately, so we haven’t really had a lot of time before/after work to talk either. Today he’s back at work so I’m going back to all my «stuff». I still haven’t been able to empty my storage unit completely but there’s luckily not a lot of boxes left in there. It’s worse with the furniture though… I’m trying to sell some of my stuff and I’ve actually been able to sell some – and I’m forever grateful for that. Sadly it seems like it’s hard to get people’s attention when it comes to used things and that kind of sucks a little bit when it’s time sensitive. Technically speaking I have until March 31st, but I’m leaving again the 19th and I won’t be home until the 31st, so most of it has to be ready in two weeks. It’s also kind of a back to school thing right now, not for me, but I’m helping. It’s tough. It’s gonna be a lot of hard work again and my trips to Amsterdam to see Him will be put on hold for now – which is really, really ugh. For now it’s possible for us to see each other 1 week every month or 1 week every 2 months. That’s kind of ugh as well. One day I’ll tell you guys everything, and I can’t wait.

I mentioned that most of the boxes are gone from the storage unit – and yay for that! I’ve now been through every last one of the ones I’ve brought home and there’s a lot of stuff I’m trying to sell, but there’s also a lot of stuff I really can’t be separated from just yet. Things I get use for when I move again. Whenever and wherever that is. There’s a lot that needs to be in place for that to happen. For now I’m doing a great job with making the room I live in now to a room one can sleep comfortable in, but also a place I can keep clean and tidy as well as a room that’s functional when it comes to gaming, clothes and a lot of other important «stuff». It’s starting to look good now, except from all the paper boxes and bags that makes it a little tricky, to move around in here and also open certain drawers. As mentioned it’s kinda time sensitive, but at the same time I do have space for a few boxes here and I have the greatest family with someone offering to lend me space for boxes at their houses.

Right now there’s so much going on around me, but also in my head which makes it hard to concentrate about writing as I wanna write down absolutely everything, but a lot of it isn’t suitable for sharing. I’m really gonna try to be better to update in here as well as finally updating the blog design because let’s face it; I’ve changed a lot since the picture on the header was taken. We’re talking about 10kg and a lot of changes inside me (which obviously isn’t visible on the outside, but it’s still huge changes). In addition to that I’m just really tired of this design . I’m gonna get something better in pace! While I’m at it I’m putting up the links to the things I’m selling on finn.no. All the listings are out on facebook marketplace as well as in a few local groups. Everything has the same prices everywhere. Maybe some of you will find something you like? I can mail it, you can come here and I can go in to Tønsberg to meet you.



14 dager igjen… // 14 days left…

Hjem (ikke så) kjære hjem

Daaa var jeg hjemme igjen! Jeg kom hjem ganske så sent i går kveld til tross for at vinden var med flyet og gjorde at vi landet 20 minutter før tiden. Det var selvfølgelig utrolig deilig å se rommet mitt igjen (og selvfølgelig Saga og mammi også!) og å kunne legge seg i en ball i den store sengen min (fant nylig ut at da jeg kjøpte 180 seng så tenkte jeg ikke så langt.. 150 hadde holdt i massevis) men let’s face it; jeg skulle gjerne vært mye lenger i Amsterdam. Nå ser det riktignok ut som at neste tur allerede er i boks når det kommer til datoer som passer og det gjorde at jeg smilte igjen. Jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor tøft det kom til å bli å si hade på Schiphol flyplass i går kveld. Det kjentes ut som jeg falt, uten å kunne bremse farten, samtidig som hjertet mitt ble delt i to. Men uansett: nå er jeg hjemme!

Da jeg kom hjem ble jeg smålig overrasket over at det som var et rimelig ryddig rom da jeg dro ikke var så ryddig lenger likevel. Mammi har nemlig brukt det til oppbevaring for ting som skal opp på loftet mens jeg har vært borte. Her passer vel forsåvidt den emojien som ler så den gråter inn. Jeg orket ikke å gjøre annet enn å ta en dusj i går kveld, så tømming av koffert og vasking av klær skjedde i dag. Rommet mitt begynner å ta form igjen og etter all ommøbleringen min som inkluderte å få inn et skrivebord står det fortsatt litt igjen. Har prøvd å bruke finn.no istedenfor å kjøpe nytt men herlighet så fort tingene jeg ser etter går! Har satt på varsel på den greia nå da, så krysser fingrene for at flere skal selge Malm-kommodene sine!

Humøret har vært litt så som så i dag grunnet hele den sterke og vanskelige opplevelsen med å si hade i går kveld, så jeg har gått rundt i tights og en oversized t-skjorte med «happy 420» på, samt logoen til the Bulldog, haha. Hva man får med seg hjem når man skal trøste seg selv når man savner noen altså.

Uansett… det ble ikke så mye shopping da jeg var i Amsterdam sentrum kun én gang, men det ble noe da jeg fant en bodyshop og alle som kjenner meg vet at jeg elsker den butikken! Tea tree serien dems har reddet huden min fra å se helt forferdelig ut da jeg har fått tilbake samme type acne jeg hadde da jeg var 13-14 år gammel på grunn av hormoner. Nå har jeg nettopp begynt på en antibiotikakur mot acne da, så jeg håper virkelig at den hjelper ettersom acne (som mange vet) kan gjøre veldig vondt.

Home (not so) sweet home

So I’m home again guys! I came in pretty late last night even though the winds were «with us» so we landed 20 minutes before we were supposed to. It was great to see my room again (and of course Saga and mammi too!) and curling up into a ball in my huge bed (I recently found out that I didn’t think very far when I bought a 180cm bed, because a 150cm one would be way good enough…), but let’s face it; I wish I could’ve stayed longer in Amsterdam. Right now it does look like the next trip is already ready when it comes to dates that fit though so that made me smile a little bit. I really had no idea how hard it was going to be to say goodbye at Schiphol airport last night. It felt like I was falling, with no way of breaking the fall, while at the same time my heart was torn into pieces. But anyway; now I’m home!

When I came home I was surprised to see that what was an okay clean and tidy bedroom wasn’t too tidy after all. Turns out my mum used my bedroom as a storage space for stuff that’s going up in the attic while I was gone. I guess the emoji of the head laughing so much it cries fits in right about here. I didn’t have energy to do anything but a shower when I came home last night so the unpacking and laundry was done today. My room is slowly but surely shaping into what it’s supposed to be after rearranging the whole room which included getting a new desk although there’s a few things that’s missing. I’m trying to use finn.no (a Norwegian type of eBay) instead of buying the stuff new but wow, the things I need/want is going so fast! I put on an alert for my kind of items so now I’m crossing my fingers that there are more people waiting to get rid of their Malm dressers!

My mood has been a bit ugh today because of the extreme emotions I experienced last night with having to say goodbye to Him in the airport, so I’ve been walking around in leggings and an oversized t-shirt with «happy 420» print and the logo of the Bulldog, haha. It’s weird what you actually take with you when you need to comfort yourself because you miss someone.

Anyway.. I didn’t exactly shop a lot when I was in Amsterdam as we were only in the heart of Amsterdam once, but I did pick up some stuff when I found a bodyshop! Everyone who knows me knows very well that I love that. Their tea tree series have saved my skin from looking absolutely horrific since I was unlucky enough to get acne again (just as bad as when I was 13-14) because of hormones. I just started an antibiotics round for just this stuff though so I really hope it works, because like a lot of people know – acne can hurt a lot.

Bathbombs I can’t wait to try out!

Hei verden

Hei verden, jeg er fortsatt I Nederland. Jeg har det så utrolig fint her så i dag har jeg begynt å grue meg for å komme hjem i morgen kveld. Jeg vet jo riktignok at dette ikke ble siste turen min hit ettersom turen ble som forventet;den forandret hele livet mitt. Til det bedre altså, så det er absolutt ingenting å bekymre seg for. Jeg er faktisk glad og har på generell basis vært veldig stabil her nede og det er så utrolig godt å kjenne på, så det er absolutt en nyhet for både venner, familie og behandlere her. Jeg innså riktignok at laptopen min er nærmest ubrukelig. Jeg bruker omtrent 30 minutter på å gjøre noe som tar ca 10 minutter hjemme. For ikke å snakke om oversettelsen til engelsk. Da må jeg bort til pcen Hans for å ha to skjermer. Jeg vet at  dette er helt sinnsykt overfladiske luksusproblemer men det ble fort ganske irriterende da jeg først fikk lysten og inspirasjonen til å skrive. For det har jeg nå.

Klokken rakk ikke å bli ni før jeg startet på dette innlegget engang. Jeg bytter på å skrive og spise med Charmed i bakgunnen på tven. Jeg har absolutt alt jeg trenger for å holde meg underholdt mens Han er på jobb (Han måtte nemlig desverre jobbe to dager mens jeg er her) og bortsett fra å spille gitar eller ukulele så kan jeg gjøre alt jeg gjør hjemme – og mer til når det kommer til gaming. Jeg har desverre ikke egentlig brukt kameraet mitt etter at jeg kom hit da hovedpoenget med ferien ikke akkurat var turistgreier, selvom jeg når som helst egentlig kan spørre pappaen Hans om jeg vil ut på tur og se ting. Det er jo godt å vite da, at jeg absolutt ikke er i veien. Jeg føler meg så hjemme her. Så trygg og god. Jeg blir tatt like godt vare på som jeg gjør av min egen familie, og for øyeblikket gjør det meg ganske så lykkelig.

Jeg skrev egentlig et blogginnlegg I går, men det ble til et av disse innleggene jeg vil ta vare på en stund før jeg poster det. Tror det er innafor, for noen ganger bør man bare ta vare på ting privat en stund, sjekke ut om følelsene rundt temaet virkelig er riktige fordi følelser tross alt kan forandre seg uten at man tror det kommer til å skje, og litt sånne ting.  

Selvom jeg ikke har brukt kameraet har jeg likevel tatt litt selfies fra tid til annen her, så jeg skal få til å poste noe! 

Hello world

Hello world, I’m still in the Netherlands. I’m having such an amazing time here so I’ve started dreading going home tomorrow evening. I do know that this isn’t my last trip here because being here exceeded my expectations; it changed my whole life. To the better, so there’s nothing to worry about. I’m actually happy on a general basis while being here and that feels so amazing, so that’s absolutely good news for friends, family and therapists. I did realize my laptop kind of sucks though. I spend 30 minutes doing something that takes like 10 minutes at home. And I’m not even gonna start on how I have to do my english translations. I actually have to use His computer to get the 2nd monitor going. I know that that’s extremely big «luxury issues» but it got annoying pretty fast when I actually wanted to and was inspired to write because I really do now.

The clock didn’t even strike nine in the morning before I started this post. I changed between writing and eating leftovers from yesterday for breakfast while I have Charmed on the tv in the background. I have absolutely everything I need while He is at work (he sadly had to work 2 of the days I was here) and expect from playing guitar or ukulele I can do whatever I can do at home – with even more choices when it comes to gaming. I haven’t really used my camera since I got here since the meaning of this trip wasn’t exactly touristy things, even though I know I can ask His dad whenever I want if there’s something I wanna see or somewhere I want to go in Amsterdam. It’s so nice to know that I’m not in the way of something or someone. I feel so at home here. So safe and good. I’m being taken care of in the same way I’m taken care of by my own family which right now makes me really happy.

I actually wrote a blog entry yesterday, but it turned out to become one of those posts I want to save for a little while. I think that’s okay though, because sometimes you should just give things some time before sharing it, and sometimes you just want to keep these feelings privately for a while as well.

Even though I haven’t used my camera I’ve still taken some selfies, so I’m gonna post something!

Trygg… // Safe…
Hjemme-alene selfie! // Home alone selfie!

Til toppen