Padmés hverdag

Fremgang

Okei, så her i huset skjer det virkelig fremgang med alt mulig, spesielt når det kommer til «jobben» min. Nettsiden nærmer seg ferdig, og det blir utrolig kult å launche den om forhåpentligvis ikke så lenge. Dagene går i ett med den her jobbingen med først utarbeiding av designet, så research og skriving av all informasjonen som skal være tilgjengelig og til slutt har vi kodingen på lokal server før den launches (og kanskje trenger litt tilpasninger man ikke forventet). I tillegg skjer det jo litt av hvert ellers også, for det livet mitt, det er ganske kaotisk. Jeg føler selv at jeg håndterer det på en mye bedre måte enn jeg noen gang hadde forventet at jeg skulle, men det kan jo være innbilning også (selv om jeg håper det er riktig). Jeg har igjen fått bekreftet fra en venn om at det faktisk skjer mye kaos da, heldigvis, så dét er iaf ikke bare innbilning.

Dette blogginnlegget har vel teknisk sett blitt utsatt noen dager, men også teknisk sett ikke, da jeg begynte på akkurat dette i går. Men da kaoset endelig tok slutt så hadde jeg kun lyst til å sette meg ned og slappe av, ikke prøve å finne ordene som jeg kanskje ikke ville finne likevel. Men i går, da var jeg flink! Altså, jeg er ganske stolt av meg selv for nettsiden og oversettingen jeg har gjort – spesielt nettsiden, med i går måtte jeg ta FIRE telefoner, men fire forskjellige – fremmede – mennesker. Det er så ulikt meg og så ut av komfortsonen som det går an å bli, da dette spesifikt er vanskelig på grunn av angst eller asperger eller et eller annet, men uansett, I DID IT. I tillegg var jeg i en, på en måte, lang telefonsamtale på torsdag også. Da har jeg all grunn til å være stolt. Torsdag var også en utrolig travel dag, så ja. Jeg klarer meg rimelig bra for øyeblikket. Jeg jobber også med å sette et par mål for meg selv, som vel egentlig er mer ønsker enn mål, men det går likevel an å se på det som et mål. Det blir ikke total krise om jeg ikke får det til, men det hadde likevel vært kult og gøy.

I går hadde jeg en liten følelse av «friyay», slik som man gjerne har når man har jobb, skole eller lignende fem dager i uken. Det var uvant, men fredags ettermiddag/kveld kom som en digg greie. Det vil absolutt ikke si at jeg kan holde på sånn som jeg har gjort de siste ukene hver uke, og om ikke så lenge så blir det jeg gjør helt sikker spredd utover litt i stedet for at jeg jobber på spreng samtidig som jeg stresser. Det er absolutt ikke sunt for meg (men det er det sannsynligvis ikke for noen). Det er ihvertfall rimelig lett å unngå corona-viruset når man jobber hjemmefra, haha!

Jeg håper alle har en super helg og at man klarer å få det så fint som overhode mulig til tross for at vi har strenge restriksjoner igjen (men sånn går det når folk ikke følger reglene og dermed utsetter andre for mer fare enn det som er nødvendig). Jeg sender en stor klem til alle som ikke har noen å klemme akkurat nå ♡

(Fremgang = progress, fun fact: det er det som er tatovert på fingrene mine)

Progress

Okay, so there’s been a lot of progress in this house lately, with absolutely everything but most of all when it comes to my «job». I can finally see an end to the website and it’s gonna be so cool to launch it in hopefully not too long. The days merge together though, with all the working. Most of all designing it, then research and writing all the relevant information I want to be available and then we have the coding on my local server before it launches (maybe it needs a few adjustments that I’m not expecting too). In addition to that a lot happens, because my life, that’s pretty chaotic. I feel that I handle it much, much better than earlier and in such a way that I never thought I would be, but I guess I could be imagining it (I really hope it’s right though). I got confirmation again, from a friend this time, that my life actually is a bit chaotic with a lot of things happening all the time, so that at least isn’t me just imagining things.

This blog post has technically been postponed for a few days, but also no, because I started this particular post yesterday. But when the chaos finally stopped I would rather sit down and relax instead of trying to find the right words that might not even be available to me at the time either. But I was really good yesterday! I mean, I’m pretty proud of myself because of the website and all the translating I’ve been doing, but yesterday I had to call 4 times with 4 different people I didn’t even know. That’s so unlike me and so out of my comfort zone, you have no idea. Either it’s difficult because of anxiety, or it’s because of Asperger’s or something but anyway, I DID IT. In addition to that I also had to have a rather long call on Thursday too. So I have every reason in the world to be proud. Thursday was also a rather busy day, so yeah, I kinda do extremely well at the moment. I’m also working on a few goals for myself, which are more wishes than goals but you could also see them as goals. It’s not gonna be a huge crisis if I don’t make them, but it would be really cool and fun if I did.

Yesterday I actually had sort of a «friyay» feeling, the one you likely have if you have a job, school or similar things 5 days a week. It was weird, but Friday afternoon/evening came as a really amazing thing. That doesn’t mean I can continue doing things like I have the last few weeks, and hopefully in not too long, they’ll calm down and I can spread it out a bit instead of working like crazy while also being stressed. That is not optimal for me (probably not for anyone, let’s be honest). But at least it’s easy avoiding the corona virus when you work from home, haha!

I hope everyone has a good weekend and that you manage to make it as nice as possible despite having stricter restrictions (that’s what happens when too many people don’t follow the rules and therefore put a lot of people more in harms way that is necessary). I’m sending a huge hug to everyone who doesn’t have anyone to hug right now ♡

(Fun fact: progress is what I have tattooed on my fingers).

Oumph

Okei, så da var vi på 13 dager siden sist jeg fikk skrevet noe. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er fordi jeg ikke har orket å sette av tid og konsentrere meg om blogg. Jeg har jo ikke hatt en fridag bortsett fra onsdag denne uken, på flere uker. Tror iaf det har blitt 2-3 uker. Helgen har som regel vært fri, heldigvis. Det ser riktignok ut som at nettsiden snart blir ferdig og klar for lansering, og det blir gøy! For det første er det lenge siden jeg har drevet med koding, men det blir også gøy å lansere den i seg selv bare fordi folk endelig kan se den og ha bruk for den! De som kjenner meg vet at når jeg gjør noe så gjør jeg det nøye, så på denne logopedsiden blir det informasjon om hvert fagfelt, hva mammi jobber med og hva hun gjør for å hjelpe utsatte mennesker. Det blir lett tilgjengelig og oversiktlig, samtidig som hvert enkelt tema blir beskrevet nøye. Det blir gøy!

Bortsett fra jobbingen så har det (som jeg skrev for 13 dager siden) blitt mye World of Warcraft. Det er spennende endringer akkurat nå, og det vil nok fortsette å endre seg enda en stund. Endringene blir ikke nødvendigvis så godt mottatt av meg, men heldigvis har jeg noen kule folk rundt meg som hjelper meg å forstå dem og å vende meg til dem. Akkurat nå holder jeg på med å «catche up» på gammel content, nærmere bestemt Legion (den forrige expansionen). Jeg hadde flere characters som hadde utrolig god fremgang og mye gjort, og når jeg flyttet over til Horde og en annen server hadde jeg ikke penger nok til å ta med meg mer enn Nushalea som jeg spiller aller mest – og som også er første prioritet til å levle opp og utforske de nye områdene som kommer med Shadowlands. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få til et innlegg dedikert til Shadowlands og endringene som har kommet – og de som også kommer etter hvert. Det er jo til og med nytt content akkurat nå, et såkalt prepatch event og det var dessverre ikke imponerende. Likevel ser den nye expansionen ut til å bli bra (heldigvis). Vi vil nødig ha en ny Battle for Azeroth, som er den delen av spillet vi har hatt siden juli 2018. Da satt jeg oppe og var pålogget ved midnatt for å være en av de første til å starte alt det nye sammen med noen fra guilden jeg drev da og planen er å gjøre det samme igjen, natt til 24. november. Jeg gleder meg! Jeg har nok ikke det nye headsettet mitt da ettersom det er defekt og jeg må sende det inn for å få et nytt et, men jeg får bare leve med å enten bruke høyttalere eller i verste fall bruke et headsett som er helt ødelagt, jippi!

Det er søndag og fri fra jobb, men siden det har blitt litt endringer i timeplanen utover i uken så har treningsdagene blitt flyttet til tirsdag, fredag og søndag istedenfor mandag, onsdag og fredag så i dag har det vært styrketrening! Yoga for weightloss med Adriene var utrolig effektiv da jeg begynte å trene i januar 2019, så jeg håper det vil være noe effektivt når jeg kombinerer det med kondisjonstrening annenhver uke. Og vet dere hva!? Det er snart Thanksgiving. Torsdag 26. november. Jeg vet det er en amerikansk greie og ikke noe nordmenn flest har integrert i sine høstrutiner, men det har jeg. Jeg liker tanken på å samle familie og eventuelle venner til en stor middag og vise at man er takknemlig for at man har dem, samt god mat å nyte i selskap med fine mennesker man er glad i. Jeg skulle riktignok ikke vært hjemme i år, men siden jeg er det likevel så blir det en liten og corona-vennlig feiring her hjemme i Færder. Jeg tenkte jeg skulle pynte litt allerede nå med borddekorasjoner som hører til høsten og jeg har planlagt Jamie Oliver’s Chilli con Carne, der jeg riktignok bytter ut vanlig kjøttdeig med vegetarisk eller vegansk kjøttdeig. Det tar en stund å lage men det er så absolutt verdt det!

Dette innlegget ble vel i grunn litt surrete ettersom jeg har hoppet litt fra tema til tema men slik blir det vel nesten når jeg ikke klarer å få skrevet oftere. Jeg vil jo så gjerne oppdatere ordentlig når jeg først får skrevet, ettersom jeg fortsatt ønsker å dele både gode og vonde ting enda selv om jeg kanskje ikke har den samme «oumph»’en som tidligere.

Jeg håper alle sammen har en fin søndag og om ikke, at man i det minste kan få til å gjøre noe fint for seg selv. Alt fra å sette på en fin film til å ta et bad, en varm dusj, ansiktsmaske eller god middag ♡

Oumph

Okay, so now it’s been 13 days since I managed to write something. It’s not because I don’t want to, it’s more the fact that I haven’t been able to set some time aside and concentrate about the blog. I haven’t really had any days off except from Wednesday this week in several weeks. At least I think it’s been like 2-3 weeks. The weekends have luckily in general had some time off though. It looks like the website is going to be finished and ready for launch soon, and that’s gonna be fun! First of all it’s been a long time since I’ve done all the coding but it’s also gonna be fun to launch it in itself because finally people can see it, and use it! People who know me knows that I always put my all in the things I do, so this speech therapist website will have a lot of info on every subject, what my mom does and how she helps people who struggle. The information is gonna be easily accessible, but the topics will also be described thoroughly. It’s gonna be awesome!

Except from working it’s been a lot of focus on World of Warcraft (like I also wrote about 13 days ago). It’s a lot of exciting and interesting changes going on right now, and it’ll probably keep changing even more. The changes aren’t necessarily happily accepted by me, but luckily I have some cool people around me who helps me understand them and get used to them. Right now I’m catching up on old content, especially Legion (the last expansion). I had several characters that had very good progress but when I changed over to Horde and a new server I didn’t have enough money to move over anything except from Nushalea which is the character I play the most and who’s also first priority when it comes to leveling and explore the new areas that will come with Shadowlands. I actually thought I’d write a whole post dedicated to Shadowlands and the changes that have come – but also the ones that will come eventually. It’s even some brand new content right now, a so-called pre-patch event and sadly it’s not impressive at all. It still looks like the new expansion is gonna be good though (luckily). We don’t want a new Battle for Azeroth, which is the current expansion and the one we’ve had since July 2018. When it launched I was still awake and I was up until early morning to be one of the first people to start the new content, along with some people from the guild I ran back then, and the plan is to do the exact same thing right now, at midnight the 24th of November. I can’t wait! I probably don’t have my new headphones though, since it’s sort of defect and I have to send it back to get a new one, so I’ll just have to live with either using my speakers or worst-case a pair of headphones that are truly broken, hooray!

Today it’s Sunday, and my day off, but since there’s been a few changes with my schedule during the week, my workout days have changed to Tuesday, Friday and Sunday, from Monday, Wednesday and Friday and today it was time for some strength! Yoga for weightloss with Adrianne was extremely effective when I started working out in January 2019, so I hope it’ll be effective now as well, with doing that and endurance every other week. And, you know what!? It’s almost Thanksgiving. Thursday November 26th. I know that it’s an American thing and not something Norwegians in general have added to their fall traditions, but I do. I like the thought of having family and close friends over for a big dinner and show them you’re thankful you have them and that you can enjoy some good food with good people you love. I wasn’t supposed to be home this year, but since I am, I’ll arrange a corona-friendly celebration here, home in Færder. I figured I’ll try decorating a bit very soon with some table decorations that really fits in the fall and I’m planning to make Jamie Oliver’s Chilli con Carne, even though I change out the actual minced meat with some vegetarian or vegan substitute. It takes a while to make it, but it’s absolutely, so much, worth it.

This post technically got a bit messy since I’ve jumped from topic to topic, but that’s the way it turns out when I don’t manage to write more often. When I first write I really do want to update properly, since I still wanna share both good and bad stuff that’s happening, even though I probably don’t have the same «oumph» like I had earlier.

I hope everyone has a nice Sunday and if you don’t I really hope you can do something nice for yourself. Everything from watching a good movie to taking a bath, a warm shower, a mudmask or a good food ♡

Razer Kraken Kitty Chroma + Razer Invicta Quartz Pink
(Håper de får Quartz Pink tastatur med Nordic layout og Razer Naga snart.. har kontaktet kundeservice og skrevet på forumet men har enda ikke fått noe svar.. // I hope they get Quartz Pink keyboard in Nordic layout and Razer Naga soon.. I’ve been in contact with customer service and on their forums and I still haven’t gotten a response..)
🔮 Halloween 🔮
♡♡♡♡

Pyjamasparty

De siste dagene har jeg brukt mye tid på å hjelpe mammi å oversette en behandlingsmetode for logopeder fra engelsk til norsk. Jobben har vært.. krevende. Det er jo ikke akkurat bare vanlig engelsk, ikke hele tiden iaf, ettersom det er en behandlingsmetode. Det har vært interessant og utrolig lærerikt og jeg elsker jo i grunn å lære nye ting, helst så ofte som mulig, haha. Jeg tror jeg har brukt omtrent 10-11 timer på det nå, og i går ble jeg ferdig. På tross av hvor lærerikt det har vært så har det også vært slitsomt og krevende. Prioriteringer blir selvfølgelig annerledes og nå er jeg ganske sliten. Derfor har i dag blitt pysjdag. Jeg har jo ikke så mange «sånne» dager lenger – de dagene hvor det er vondt å være våken, så da bestemte nok hodet mitt seg for at det var på tide med noen nye sånne dager. Jeg vet jo at de kommer, men jeg er likevel ikke forberedt på tross av mye erfaring med akkurat de dagene tidligere. På grunn av det bestemte jeg meg at for i dag er det lov å gå i pysj/koseklær og bare gjør ikke noe hvis det er det jeg ender opp med å gjøre. Men let’s be fair, akkurat nå skriver jeg jo, og jeg fikk plutselig en trang til å rydde opp i bilder på telefonen min. I tillegg har jeg jo lille, fine Saga som allerede har fått ganske mye kos og oppmerksomhet i dag, men man kan jo aldri få nok av dét!

Pyjamas party

The last few days I’ve used a lot of time helping my mom translate a type of treatment that speech therapists use, from English to Norwegian. It’s been.. demanding. It’s not exactly regular English, at least not all the time, since it’s a treatment method. It’s been interesting and I’ve learnt a few things and I actually do like to learn new things, as often as possible to be honest, haha. I’ve used about 10-11 hours and I finished it off yesterday. No matter how interesting and educating it is it was also quite demanding (as mentioned above) and exhausting. It’s been a lot of prioritizing different so I’m a bit tired now. Therefore, I had a pyjamas day today. I don’t have a lot of «those» days anymore – the days where staying awake is borderline painful, so I guess my head decided that now was the time. I mean, I know they’ll come but somehow I’m not really prepared even though I’ve got a lot of experience on those kind of days. Because of that, I decided that it was okay to wear pyjamas/cozy clothes and not do anything, if that’s what I end up doing today. But let’s be fair, right now I’m actually writing and suddenly I got an urge to clean up in the photo section on my phone. In addition to that I do have little Saga who’s already gotten quite a lot of cuddles and attention today, but let’s be fair, one can never have enough of that!

Bursdagsgave fra foreldrene til R! // Birthday present R’s parents!

25

Tenk det, 25. Ett år eldre. Ett år med fremskritt, tilbakeslag, fremskritt igjen og så enda flere tilbakeslag. To skritt frem, ett skritt tilbake, sånn ca. Om bare ting kunne vært rolig, iaf for en liten stund.

Skrivesperren er her for alvor, og det føles nesten som om det knyter seg inni meg når jeg setter meg ned for å skrive. Jeg finner liksom ikke ordene, selv om jeg ønsker å skrive. Det skjer så mye, men det skjer også så lite. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, for mye av det som foregår nå er relativt mørkt. Det er mye kaos, mye følelser og mange tilbakeskritt. Det er minner, gamle spøkelser, som fortsetter å hjemsøke meg enda jeg prøver å undertrykke dem. Samtidig løsner ting litt inni meg når noen av minnene popper opp. Jeg innser hvordan ting har skjedd for en grunn, for å forberede meg eller for å gjøre meg sterkere. Jeg har oppnådd mye det siste året, mye bra også faktisk. Jeg har blitt så mye sterkere, samtidig føles det noen ganger som om jeg er svakere. Jeg blir så oppslukt i noen ting at jeg omtrent glemmer vanlige, hverdagslige ting. Ting som burde gjøres, ting som burde tenkes eller ting som bør forbedres. Det jeg for det meste er oppslukt i om dagen er World of Warcraft og lesing. Jeg ble nemlig bitt av lesebasillen igjen sent i juni! Jeg har nesten ikke lest på 10 år, men plutselig ble jeg inspirert til å starte på Sagaen om Isfolket og jeg er nå på bok 30. Jeg leser de saktere enn for 10 år siden (men da hadde jeg ikke kjæreste, hund eller gaming i tillegg) da jeg fullførte alle 47 bøkene på litt mindre enn to måneder men likevel er jeg ganske imponert over meg selv.

Midt oppi alt kaos med Coronaviruset har jeg jo egentlig startet et nytt kapittel i livet. Slik som så mange gjør når noe stort og nytt skjer. Det er for så vidt flere store og nye ting som har skjedd, som gjør at det blir dobbelt så viktig å prøve å sette en strek over det som har vært og vende snuten fremover mot nye, spennende opplevelser. En av de mest spennende tingene som skjer er at jeg ble tante i mars. Jeg ble også valgt til å være fadder i barnedåpen som fant sted tidlig i august og den æren er stor. Det er så herlig å tilbringe tid sammen, å bli kjent med dette mennesket som kom til verden for ikke så lenge siden. Følge utviklingen hans, spekulere i hvordan han kommer til å utvikle seg senere. Mammi sin mastergradoppgave kom tilbake også; godkjent. Så nå er hun offisielt logoped! Jeg kan vel for så vidt kalles en logopedassistent også, med så mye jeg har lært om faget de siste tre årene. Fy søren for en reise det har vært. Det har vært tre turbulente år med mye følelser men også utrolig mye læring og utvikling. Det har fått meg til å tenke utrolig mye på videregående og studiekompetanse. Det er en tanke jeg leker med fra tid til annen, men tiden er ikke inne akkurat nå. Man vet jo ikke helt hva fremtiden kan og vil bringe, så vi får se. Ingenting er avgjort. Ingenting er skrevet i stein. Jeg tilbrakte også fire uker i Nederland hos R nå i sommer og jeg hadde en virkelig fin sommer med gode opplevelser og jeg har skapt mange fine minner. Det ble lite bilder denne gangen, men det er jo ikke alltid man ønsker å fokusere på å se ting gjennom telefonskjermen eller kameralinsen. Noen ganger er det viktigste å bare være i øyeblikket og ta til seg alle fine følelser og opplevelser.

25

Think about it, 25. One year older. A year with steps forward, setbacks, stepping forward again and then even more setbacks. Two steps forward, one step back, approximately. If only things could calm down, at least for a little while.

The writers block is here in maximum strength and it almost feels like something knots up inside of me when I sit down to write. I struggle to find the words even though I really want to write. There’s so much happening still but there is also so little. I don’t know exactly how to explain it, because a lot of what is going on right now is dark. There’s so much chaos, so much emotions and so many setbacks. There are memories, old ghosts, that keeps haunting me even though I try to suppress them. At the same time it also sort of loosens up inside of me when some of those memories pop up. I realize how things happens for a reason, to prepare me or make me stronger, even though it sometimes feels like I’m weaker. I get so absorbed in the things I’m doing so I forget the normal, everyday stuff. Stuff that needs to be done, that needs to be thought of or needs to be improved. What I mostly get absorbed by right now is playing World of Warcraft and reading. I actually got kind of obsessed with reading again, in late June. I’ve barely read anything for 10 years but suddenly I got inspired to read the Saga of the Ice People and right now I’m on the 30th book. I read slower than I did 10 years ago (but at that time I didn’t have a boyfrined, dog or gaming) when I read all 47 books in a little bit less than 2 months but I’m still kind of impressed by myself.

In the middle of all the chaos with the Corona virus I’ve kind of started a new chapter in my life. Just like so many other people do when something big and new happens. It’s actually been several new and big things that have happened lately, which makes it double important to try and draw a line over the things that have happened earlier so you can go in the right direction towards new and exciting things. One of the most exciting things that’s happened is that I became an aunt in March. I was also asked to be a godparent in the baptism that found place early in August and that’s a huge honor. It’s wonderful to spend time together, to get to know that little human being that came into the world not too long ago. To follow his development, wondering what he will become in the future. Mammi’s masters degree paper came back too; approved. So she’s now officially a speech therapist! You can kind of call me a speech therapists assistant too, with how much I’ve learned the last 3 years. Oh my, what an experience. It’s been 3 challenging years with a lot of emotions, but also so much learning and personal growth. It’s made me wonder about school. It’s a thought I’m playing with from time to time, but now is not the right time. You can’t really know what the future will bring, so we’ll see. Nothing is decided. Nothing is written in stone. I also spent 4 weeks in the Netherlands with R this summer and I’ve had an amazing time with good experiences and I’ve created loads of good memories. I took very few pictures this time, but sometimes you don’t really want to experience things through your phone screen or the camera lens. Sometimes the most important thing is to just be present in the moment and absorb all the wonderful feelings and experiences.

Blir ting normalt igjen?

I dag var jeg tilbake hos psykiateren min, han jeg snakker med ca. én gang i måneden. Jeg var tilbake på kontoret hans! Behandlere i psykiatrien gjør fremdeles så mange samtaler som mulig enten online eller ute i naturen men de kan endelig gjennomføre ønsket mitt om å være på kontoret. For meg har det vært vanskelig å skulle gjøre samtaler på en annen måte fordi det igjen understreker hvordan situasjonen i verden er akkurat nå. Jeg var faktisk tilbake i behandling igjen, i kommunen, i går. De fikk endelig fart på sakene etter at fastlegen min tok kontakt etter møtet for et par uker siden, så dette blir interessant. Jeg skal absolutt gi det et forsøk, og det kan til og med hende det er verdt det, selv om det alltid er vanskelig i begynnelsen. Det er jo ikke akkurat supergøy å skulle grave i fortiden for å få frem viktige punkter som har forandret deg opp igjennom, både gode og dårlige ting. Og let’s be honest, jeg har opplevd mye vonde ting som har formet meg til den jeg er i dag – på godt og vondt.

Uansett… med behandlere som har mulighet til å ta samtaler på kontoret igjen og butikker som smått har begynt å åpne føler jeg at det begynner å ligne på noe når det kommer til en normal hverdag. Det kjennes litt tryggere ut, til tross for at høyttalerne i butikken til tider minner deg på god avstand og god håndhygiene, som faktisk er viktig uansett. Jeg har i mange år allerede gått med antibac i vesken som jeg bruker med jevne mellomrom når jeg er ute (og spesielt i butikker og lignende!) og god håndhygiene med såpe og vann, så jeg regner med at det går bra for meg.

Ettersom jeg allerede var i sentrum på grunn av et møte så bestemte jeg at jeg skulle sjekke ut om La Baguette hadde åpnet igjen, og da tok mammi og jeg likesågodt en tur inn på Farmand. Jeg hadde jo teknisk sett et par ærend når det gjaldt til den nye care packagen til R så det fikk jeg gjort nå. Jeg ble litt smålei meg av at La Baguette ikke hadde åpnet igjen ettersom Espresso House hadde åpnet, så jeg endte opp med å sende de en melding på facebook. Jeg fikk svar etter kun et par minutter og de hadde en gladmelding til meg: de åpner 18. mai! De har en begrenset åpningstid, slik som de fleste butikkene i Farmand har nå, men likevel, jeg kan endelig få ordentlig Cappucino og baguette igjen. Personlig mener jeg de har den aller beste kaffen i Tønsberg, så jeg kjente på en utrolig glede, merkelig nok. Det er rart at så lite skal til for å snu dagen (noe jeg absolutt trengte i dag..).

Are things going back to normal?

I was back at my psychiatrists today, the one I’m seeing once a month ish. I was back in his office! Therapists do as many appointments as they can online or outside but they can finally do a few sessions in their offices as well, which is my wish and it’s kinda actually a necessity for me. It’s been hard for me to do therapy sessions in another way as it’s sort of enhancing the fact that the situation in the world is different right now. I was also back in therapy at the municipality center as well yesterday. They finally got things moving after my general physician contacted them after our meeting a few weeks ago, so this is going to be interesting. I’m absolutely gonna give it a try and maybe it’s all even worth it, even though it’s always hard in the beginning. I mean, it’s not exactly super fun to dig in your past to talk about the big stuff, the stuff that has changed you, all the good and all the bad. And let’s be honest, I’ve experience a lot of difficult things that’s shaped me into who I am today – in a good, but also bad way.

Anyway.. with therapists that can do their sessions in the offices again and stores that are opening up again makes me feel like some things are going back to what used to be normal. It feels kinda safe, even though you can hear reminders about social distancing and hygiene from the speakers from time to time, but that’s usually important anyway. I’ve already gone around with antibac in my purse for years now that I use when I’m outside (especially in stores and malls etc) and good hand hygiene with soap and water, so I think everything’s gonna be okay for my sake.

Since I already was in the city center because of a meeting, we decided to check out if La Baguette had opened up again. Technically speaking I also had a few errands to run regarding the new care package for R as well, so I got to do that a well. I got a little bit sad when I saw La Baguette was still closed, even though Espresso House was back so I decided to send a message to them on facebook. I got a response almost immediately and guess what? They’re opening on May 18th! Of course with a limited opening time, but still, I can finally get my proper Cappucino and baguettes now. Personally I think that they have the best coffee in town so I got really happy, surprise surprise. It’s weird that something that small can make your day turn around (which I absolutely needed today).

Klar for sommer med ny topp og shorts! Og seriøst, jeg begynner å få mye blekk på kroppen nå, haha. // Ready for summer with a new top and shorts! And seriously, I’m starting to get a lot of ink now, haha.

Overraskelse!

I går tikket det inn en melding på telefonen og ENDELIG hadde pakken som R sendte meg kommet nede på Spar. Til tross for at jeg vel egentlig visste hva som var oppi var jeg likevel veldig spent. Jeg sendte nemlig en såkalt «care package» for en liten stund siden og siden han hadde noen gaver til meg liggende der så bestemte han seg for å sende det til meg i posten ettersom vi for rundt 2-3 uker siden ikke visste når vi kom til å se hverandre igjen. Nå derimot, nå har vi en anelse. Uansett, jeg var superspent. Jeg snakket med han og et par kompiser da mammi kom hjem med pakken, så da var det full fart for å si hade til alle de for så å ringe opp R – han måtte jo se da jeg åpnet esken. Wow altså! Smilet mitt ble bare bredere og bredere. Det var to plushies – selvfølgelig fra WoW – der, en onesie/body, en t-skjorte og nederlandsk godteri. T-skjorten var den andre av hans absolutte favoritt t-skjorter som jeg har fått, så nå føler jeg at jeg skylder han et par, så dét må jeg finne ut av før jeg sender neste care package. Det var nemlig ekstra gøy å sende noe sånt da jeg «ramlet over» the Crafty BurrEato på etsy som lager fantastiske kort. Jeg har ett kort igjen av de jeg kjøpte for en stund tilbake, så det må jeg sende før vi ser hverandre igjen.

Er det noen som har noen forslag på hva jeg kan putte i en ny care package?

Surprise!

My phone suddenly buzzed yesterday and alerted me that the package that R sent was at the post office. Even though I kinda knew what was in it I was still super excited. You see, I sent what you might call a «care package» a little while ago and since he had a few presents for me he decided to send them in the mail as we didn’t know when we would see eachother again 2-3 weeks ago. Now, on the other hand, we at least know something. Anyway, I was super excited. I was talking with him and a few friends when mammi came home with the package so I hurried up saying bye to everyone so I could call R – because he had to see when I opened the package, of course. Wow! My smile just got bigger and bigger. There were 2 plushies in there – of course World of Warcraft related, a onesie, a t-shirt and Dutch candy. The t-shirt is the 2nd of some of his favorite shirts that he’s given me so I feel like I kinda owe him a few t-shirts now, so I need to figure that out before sending my next care package. It turned out to be really fun making one after I found the Crafty BurrEato on etsy because she makes amazing cards. I’ve got one card left now and I really have to send that before I’m going to the Netherlands again.

Do you have any suggestions to what I can put in the new care package?

Runen i pannen hans lyser opp når man trykker han på poten! // The rune on his forehead lights up when you push his paw!

En ny kjærlighet

På tirsdag oppdaget jeg en helt utrolig sterk, ny kjærlighet. Jeg har nemlig en Xbox One X og i forbindelse med å kjøpe den i fjor vår så fikk jeg også tak i et Kinect kamera. Jeg hadde nemlig det da jeg bodde i Sarpsborg og jeg hadde det utrolig gøy med dansing back then. Jeg har foreløpig kun brukt Xboxen til å se på filmer og serier men for en uke siden fikk jeg en trang til å sjekke ut om dansespillet jeg hadde for noen år tilbake fortsatt var en greie. Jeg fant ikke det samme spillet men jeg fant et lignende et. Jeg glemte det bort i en ukes tid men i på tirsdag sjekket jeg det ut via butikken på Xboxen og jeg fant en demo for Just Dance 2020. Jeg prøvde ut den ene sangen på demoen og wow – det var gøy! Ettersom spillet var på 40% kjøpte jeg det og herlighet jeg har hatt det gøy i dag. Jeg trener jo tre ganger i uken og i ett år har det kun gått i yoga med Yoga with Adriene på youtube og det har funket overraskende bra. Jeg har fått både muskler og gått ned i vekt – såppass mye at det nå har stagnert litt. I forhold til dette må jeg presisere at jeg var overvektig et par år på grunn av en medsin jeg gikk på men det var ikke før i januar i fjor at jeg var klar til å gjøre noe med det. Da jeg startet hadde jeg ingen anelse om at weightloss yoga videoene til Adriene ville fungere så bra, men det gjorde det altså. Jeg er på god vei til en sunn vekt i forhold til høyden min og jeg jobber hardt med selvfølelsen min, for det aller viktigste er jo å trives i egen kropp. Jeg har dessverre aldri gjort det og da jeg var 18 la jeg 10 år med spiseforstyrrelser bak meg. Dette har jo selvfølgelig ført til et litt.. feil syn på egen kropp og jeg ser ikke det andre ser. Foreløpig prøver jeg bare å stole på mine nærmeste angående kroppen og vekten min men jeg håper så inderlig at jeg klarer å se det andre ser etter hvert. Det er en stor jobb, men jeg er villig til å ta den. Uansett – jeg trener yoga alt fra 15 til 30 minutter tre ganger i uken, men nå har jeg bestemt meg for å bruke dansingen med Just Dance en av de tre dagene! Jeg kjente det i hele kroppen, men spesielt bena og pusten så det blir spennende å se (og føle!) fremgangen etter hvert som det går litt tid. Ettersom noen av sangene kan danses av opp til 5 eller 6 spillere så kan jo dette bli utrolig gøy på familiekvelder når man endelig kan hoste de også. Om du har en Xbox og kinect, eller vurderer å kjøpe kinect (husk at du må ha et adapter for de nyeste xboxene, og jeg måtte kjøpe min kinext på eBay) så anbefaler jeg virkelig dette spillet eller lignende spill! Det er bra trening og trening er viktig for kroppen, uavhengig om du er overvektig, normalvektig eller undervektig 💜 Det finnes også heeelt sikkert lignende spill til andre spillkonsoller.

A new kind of love

On tuesday I discovered a new, big love. I have an Xbox One X and when I bought it last year I also got my hands on a Kinect camera. I had a similar Xbox when I lived in Sarpsborg a few years back and I had a lot of fun dancing and working out back then. Up until now I’ve only used my Xbox to watch movies or tv shows but a week ago I suddenly had an urge to check out if the dancing game I used to have was still available. I didn’t find that particular one, but I found something similar. I forgot about it for like a week or something but on tuesday I checked in the Xbox store and I found a demo for Just Dance 2020. I tried out one of the free songs and wow – it was so much fun! Since the game currently was 40% off I decided to buy it and oh my gosh, I’ve had a lot of fun today. I work out 3 times a week and for a year now it’s been Yoga with Adriene on youtube and it’s worked surprisingly well. I’ve gained muscles but I’ve also lost weight – so much that it has kinda stagnated right now. Regarding this I have to emphasize that I was overweight for a few years because of medication I was taking for a little while, but it wasn’t until January last year that I was strong enough mentally to do something about it. When I started yoga in January 2019 I had no idea how much weightloss yoga would help, but it did. I’m on my way to a healthy weight according to my height and I’m working hard on my self-esteem because the most important thing is to thrive in your own body. Sadly I’ve never done that and when I was 18 I had 10 years of eating disorders behind me. It’s obviously lead to a somewhat disturbed view on my own body so I don’t see what others see. For now I’m trying to trust my closest people about my weight and how I look but I really hope that I’ll eventually see it myself as well. Anyway – I do yoga from 15 to 30 minutes 3 times a week, but now I’ve decided to change it up a bit and replace one yoga session with dancing. I really felt it in my whole body, but especially my legs and my breathing so seeing the progress is gonna be really exciting. Since some of the songs has the possibility of having 5 or 6 people dancing it can be really fun to use it on family nights when we can finally do that agin. So if you have an Xbox and Kinect, or even if you’re considering to buy one (remember that you need an adapter from the Kinext to the Xbox on newer Xboxs and I had to buy my Kinect on eBay) I can really recommend this game, or even just similar games. It’s truly a workout, and working out is very important for your body, no matter if you’re overweight, normal weight or underweight 💜 I’m sure there are similar games to other game consoles as well!

Bilde herfra

Verdens autismedag

2. april, verdens autismedag. Jeg tror for så vidt hele april regnes som en måned for å informere og oppplyse om autisme, og i fjor ble jeg spurt om å skrive et innlegg om hvordan ting var for meg da jeg var liten. Jeg setter så pris på når dere kontakter meg når dere ønsker å lese noe eller bare trenger noen tips og råd. Det varmer hjertet mitt. Jeg har også noen gamle innlegg om både autisme, angst og depresjon liggende som jeg kan poste. Det er så viktig å sette pris på ulikhetene våre for alle mennesker har en funksjon her i verden og alle kan gjøre noe, omså det bare er å glede de rundt seg med et smil.

Da jeg satte meg ned for å skrive nå hadde jeg ingen intensjoner om å skrive noe som helst om autisme spesifikt, dessverre. Jeg har vært småsyk den siste uken og begynner å bli lei. Det har gjort at jeg mest av alt har ønsket å ligge i sengen, men jeg har fått til noen økter med World of Warcraft med R og noen venner helt frem til R ble syk selv. Nå går det i å prøve å komme meg litt videre på WoW (alene) med Bones på den andre skjermen. Jeg har kanskje ikke nevnt det tidligere, men for meg er Bones en slags angstdemper. Når jeg har på serien i bakgrunn så klarer jeg ofte å samle tankene litt mer om det jeg holder på med, så i løpet av i går og i dag har jeg klart å lese en hel bok! Jeg kan ikke huske sist jeg klarte å lese sammenhengende i mer enn 10 minutter, og iaf ikke sist jeg leste gjennom en hel bok. I dag har jeg også sittet og surret litt med en wishlist på Amazon (dette er helt nytt for meg) i tillegg til litt WoW og jeg krysser samtidig fingrene for at jeg skal føle meg helt frisk snart. Det er sjeldent gøy å være syk..

Corona-situasjonen tar av i hele verden og jeg kan ikke unngå å annerkjenne at det påvirker meg veldig. En kompis minnet meg faktisk på istad at «det må jo være vanskelig med tanke på Asperger» og jeg tenkte for meg selv «ja, ja det er det faktisk» – og det er jo sant. Igjen undervurderer jeg det at jeg faktisk er autistisk og har litt ekstra bagasje i tillegg til det. Jeg ble jo sagt til at jeg ikke kunne tenke på at jeg har den bagasjen, at jeg ikke burde snakke om det eller ta hensyn til det (sistenevnte ble ikke sagt rett ut, men hjernen min går dit automatisk ut fra det andre som ble sagt). Når jeg tenker over det nå så blir det jo helt feil. Da kan jeg gå tilbake til sammenligningen jeg brukte for noen år siden når det kommer til hvilken som helst psykisk eller usynlig sykdom. Du ber ikke noen som sitter i rullestol å bare «skjerpe seg» og komme seg opp på beina, på tross av at personen bare har ett bein. Du sier ikke til noen som har kreft at de må slutte å «skape seg». For det første så er det frekt og for det andre så kan det faktisk være fysisk umulig. Så hvorfor sier man det til noen som bærer på noe som er usynlig? Da er det liksom greit, eller? Jeg kjenner jeg blir fryktelig frustrert og irritert når jeg tenker på det. Noe så frekt?! Usj, folk som det der altså. Ikke noe man burde bruke tid, energi eller tårer på. Da kommer vi jo inn på det at vi alle må velge hva slags mennesker vi vil ha rundt oss. Noen ganger er ikke ting helt som du trodde likevel, og da må man noen ganger kutte det/de ut – selv om du aldri kunne trodd noe sånn om personen. Jeg føler at jeg har en gjeng ganske ok mennesker rundt meg nå. Mennesker som inspirerer meg, som får meg til å ønske å bare bli bedre. Mennesker som får meg til å ville stå på, pushe gjennom det som er vanskelig og til slutt ende opp med det som er bra. Mennesker jeg ikke vil miste. Mennesker som jeg helst vil se ofte, eller til og med hver dag. Så jeg håper vi kommer oss gjennom Corona så fort som mulig, for jeg har så mye jeg vil gjøre!

World autism awareness day

April 2nd, world autism awareness day. I think the whole month of April is a thing for people who want to inform and educate about Autism, and last year a follower requested a blog post about how I was when I was younger. I really appreciate when you guys contact me when you want to read about something specific, or if you need some tips & tricks or advice. It warms my heart. I also have some old blog posts about autism, anxiety and depression that I can post soon. It’s so important to embrace our differences because every one of us have a function in this world, even if it’s just making our loved ones happy with a smile.

When I sat down to write I had no intention of writing about autism, sadly. I’ve been kind of ill the last week and I’m getting tired of it. What I’ve wanted to do most of all is to lay in bed, but I’ve still managed to push through some sessions of playing World of Warcraft with R and some friends up until R got ill himself. Now I’m just trying to get some progress in WoW (alone) with Bones on my 2nd monitor. I don’t think I’ve mentioned it earlier, but Bones is kind of like a light anxiety medicine for me. When I have the show on in the background I’m usually able to gather my thoughts a little and focus on the task I’m doing, so with today and yesterday I managed to read through a whole book! I can’t remember the last time I managed to read more than 10 minutes, and definitely not the last time I read a whole book. Today I’ve also browsed Amazon and made a wishlist (this is all very new to me) in addition to a little bit of WoW, and I’m crossing my fingers I’ll feel better soon. Being ill is rarely any fun…

The Corona situation is totally taking over the world right now and I can’t help accepting that it’s influencing me – a lot. A friend reminded me of it earlier, the «that must be difficult when having Asperger’s» and I thought «yes, yes it is» – because it’s true. Again I’m underestimating the fact that I’m autistic and have some extra baggage in addition to that. I was told that I had to stop thinking about the fact that I have what I have, that I shouldn’t ever talk about it or even act considering it (the last thing wasn’t really said, but my head automatically went there based on the other things). When I think back at it now I realize that that’s just wrong. I might as well just go back to the comparison I used a few years ago. You don’t tell someone that’s sitting in a wheelchair to just get up and walk, even though the person only has one leg. You don’t tell someone with cancer to «get a grip». First of all it’s rude, second of all it might be literally impossible. So why do we say that to someone who has something you can’t see? Why is it suddenly okay then? I feel extremely frustrated and irritated when I’m thinking about it. So rude!? Ugh, people like that. Someone you definitely shouldn’t use your time, energy or tears on. We’re crossing over to the fact that everyone needs to pick and choose what kind of people we want to have in our lives. Sometimes someone or something isn’t the way you thought it would be, and sometimes that makes you having to cut someone off – even though you would never believe something like that would happen. I feel like I have a bunch of pretty okay people around me now though. People who inspire me, who makes me wanna be better. People that makes me want to push through what’s hard to end up with what’s good. People I don’t wanna lose. People I wanna see a lot, or even every day. So I hope we get through Corona as soon as possible because I have so much I want to do!

Slenger ved noen aspie memes som jeg personlig finner morsomme og kan relatere til // Here’s a few aspie memes that I personally find funny and can relate too

Ut

Jeg har tatt noen avgjørelser de siste dagene. Den første er at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg stresser så utrolig mye over situasjonen som er i verden nå og det har gjort at jeg har fått verre akne igjen – jeg som hadde begynt å se resultater med antibiotikaen jeg går på. Den psykiske helsen min er ikke helt på topp nå og jeg har oftere små depressive episoder (opptil flere i løpet av en dag, humøret svinger veldig) men også veldig mye tyngre hele dager. Det er ganske kaos men samtidig hjelper det ikke å ta kontakt med legen eller psykiateren min for det er jo ikke noe å gjøre med det her. Det stresset som gir angsten jeg har nå kommer ikke til å gå over enn så lenge situasjonen er slik som den er, med stengte plasser, stengte grenser og å vaske hendene ti tusen ganger om dagen, samtidig som jeg bruker antibac imellom. Jeg har egentlig blitt skikkelig paranoid på hele dette og jeg bruker engangshansker når jeg henter posten, legger alt i uteboden i minst 24 timer slik at viruset (om det har vært tilstede på papiret) vil dø før jeg tar i det. Samtidig blir jeg forvirret over hva regjeringen gjør og hva FHI sier. 60% av oss må jo bli syke slik at det oppstår en gruppeimmunitet ELLER vi må få en vaksine – og en vaksine kan ta 18 måneder. Men regjeringen vil ha mer lockdown, slik at folk ikke blir syke. Forstå det den som kan.

Den andre avgjørelsen er at jeg må utsette å starte opp streamen igjen. Jeg slettet de to «filmene» som lå ute på profilen min og jeg skrev i bold skrift at jeg har en pause enn så lenge. Psyken min har ikke godt av det stresset jeg føler i forkant, under og etter sending akkurat nå. Jeg fikk panikkanfall på slutten av forrige stream og det er ikke veldig heldig. Det foregår nok om dagen, selv om jeg egentlig bare sitter inne.

Den tredje er.. jeg vet ikke egentlig helt om det var en tredje avgjørelse. Men jeg må prøve å kjøre litt mer bil iaf. Mammi og jeg kom nettopp hjem fra en liten tur ut. Gjett hva!? Jeg fant milkshake! Jeg vet om kun ett sted som har milkshake rundtomkring her nå, og det var åpent! Det ble mye antibac våtservieter i bilen og på hendene, men det var det absolutt verdt. Det er så digg at den ene milkshaken som finnes i området faktisk er utrolig god. Men altså, jeg kjørte og klarte meg uten problemer i det hele tatt, så jeg har fortsatt «teken» selv om jeg ikke har min egen bil eller kjører mye.

Samtidig som jeg sitter å skriver nå så ser jeg også litt bilder fra da jeg var sammen med R i Amsterdam. Jeg savner det og jeg savner han. Så fort fly kommer i gang igjen blir det nok en tur på meg så fort som overhode mulig. Når enn det er..

Out

I’ve made a few decisions the last few days. The first decision is that I need to take better care of myself. I’m stressing a lot about the situation out in the world now and it’s made my acne worse – and I was finally seeing some improvements due to the antibiotics I’m on. My mental health isn’t the best and I’ve got more small depressive episodes (several most days, my mood is like a roller-coaster again) but also heavier whole days. It’s so much chaos but it doesn’t really help calling my doctor or the psychiatrist as it’s because of one thing, and one thing only. And that thing doesn’t change as long as the situation is what it is, with closed things, closed borders and washing my hands ten thousand times and using antibac in between. I’ve actually gotten quite paranoid regarding that so I’m using disposable gloves every time I get the mail even, and I’m leaving it in the shed outside for at least 24 hours so that the virus (if it’s been present on the cardboard and paper things) is dead. At the same time I’m so confused by what the government and the health information is saying. 60% of us needs to get infected to get some sort of group immunity OR we need a vaccine – and a vaccine can take about 18 months. But the government wants to extend the lockdown so fewer people get sick. I don’t quite understand.

The other decision is that I have to wait a while to restart my stream. I deleted the past 2 broadcasts on my profile and I wrote in bold letters that I’m having a break. My mental health doesn’t benefit from the anxiety I feel before, during and after being live right now. I got a panic attack at the end of the last stream and that’s not very cool. There’s enough going on these days even though I mostly sit inside.

The third is… I’m not even quite sure if it truly was a third decision. But I found out that I kinda need to drive more. Mammi and I just got back from a trip and guess what!? I found milkshake! I only know of one place that sells milkshake around here now and it was open! I ended up using a lot of antibac tissues in the car and on my hands but it was definitely worth it. It’s amazing that the only place around here who makes milkshakes also make great ones. I did drive without any issues so I still «got it» even though I don’t have my own car or drive a lot.

While writing now I’m also looking at pictures from the last time I was with R in Amsterdam. I miss it and I miss him. As soon as the airports open for international flights again I’m leaving. Whenever that is…

It’s all fun and games..

Helt til du fokuserer på det samme i 6 timer i strekk. Da kan det hende du blir litt gal. Forrige stream var litt som det for kjæresten min og i går var det sånn for oss begge. Det går mye i WoW om dagen og det synes jeg er helt innafor når man på en måte ikke får lov til å gå ut i det hele tatt. Hverken jeg eller noen av mine nærmeste er syke heldigvis, og det er virkelig noe å sette pris på. Count your blessings, er det noe som heter. Og det må man nesten gjøre nå som situasjonen er som den er i hele Europa.

Streamen på torsdag var gøy! Det var likevel litt mye som skjedde mot slutten så jeg satt i et litt sånn «hva skjer»-modus en stund der. Jeg følte meg litt awkward men sånn er det bare. Jeg er jo faktisk litt awkward til tider, og man må på en måte bare omfavne alle sider ved seg selv. Så det så. Jeg har nå brukt ca en time på å sette opp greenscreenen og å finne korrekte innstillinger. Det er et lite puslespill når man sitter på et lite rom med dårlig lys. Nok til å bli litt gal av det også, men det er absolutt verdt det. Jeg føler meg liksom litt mer «pro» når man kun ser meg over spillet, yay! Det er deilig å føle seg litt pro når man skal gjøre noe man er litt usikker på. Det gjør liksom usikkerheten litt mindre. Om du har tid så kan du veldig, veldig gjerne kikke innom streamen min senere! Jeg streamer fra 18:30 til 21:30 og jeg spiller selvfølgelig World of Warcraft. Jeg er ikke 100% sikker på hva vi skal gjøre enda, men jeg tror det enten blir Mythic+ dungeons eller Mythic Island Expeditions – eller til og med begge deler! Noe gøy blir det iaf. Jeg hadde flere mennesker innom streamen enn jeg forventet sist og det er utrolig gøy med tanke på at det er omtrent 7 måneder siden jeg streamet sist. Jeg skal prøve å være meg selv, det med å gå all in, så lenge det er gøy og det har det jo egentlig vært hele tiden – på tross av den sceneskrekken så mange snakker om. Uansett – du finner meg på twitch.tv/immortalsiren og jeg er superklar for folk som både ser på og chatter! Jeg får med meg kjæresten min og en kompis i dag også, og disse to redder meg virkelig altså. Det er så mye mer gøy å spille med noen andre enn alene.

Med tanke på «karantene»-situasjonen mange sitter i, og det faktum at man ikke kan dra over grensen og handle for øyeblikket er litt .. ikke krise, men likevel krise, om dere skjønner? Jeg snuser jo, og selv om det er en superdårlig uvane så er det et faktum at jeg bruker det. Jeg har brukt relativt mye veldig lenge nå også, men nå prøver jeg å snuse litt mindre hver dag. De fleste dager (det har kun vært rundt én ukes tid) så har det gått overraskende bra. Men det er ikke bare snusen.. Det er også vegetarmat! I forhold til Norge så har Sverige et mye bredere utvalg av de kjente, trygge merkene. Både Hälsans kök, Annama, Quorn og Beyond meat (spesifikt Beyond burger) er noe som brukes her i hus. Jeg har selvfølgelig vært borti Coop sitt eget merke, og det overrasket virkelig. Men det er likevel de kjente, trygge merkene jeg er mest glad i. Som sagt er det bedre utvalg i Sverige, men det er også en del billigere, så hver gang jeg er i Sverige så handler jeg nok til ca en måned. Det gjorde jeg sist også, men jeg burde jo ha handlet mer. Jeg kunne nesten ønske at jeg kunne sett inn i fremtiden akkurat nå. Enn så lenge så har vi fortsatt noe igjen, men vi må snart begynne å handle i Norge. Jeg kan forstå at det ikke sees på som noe bra av myndigheter eller butikker at jeg handler vegetarmat i et annet land, men som uføretrygdet er det jo begrenset med muligheter for å handle dyr mat. Og maten i Norge ER dyr. Tydeligvis så blir det bare dyrere og dyrere også på grunn av Corona-situasjonen og den norske kronen er svekket. Det er en forferdelig situasjon vi er oppi nå.. Men nå gjorde jeg jo som jeg i hovedsak ikke ønsket her på bloggen; snakker om Corona. Dette skal liksom være et fristed, men man kan jo ikke akkurat stikke under en stol at det påvirker hele livet til de aller fleste av oss.

I går var det ei venninne som delte et slags «spill» på facebook, og det var utrolig gøy å gjøre med både den nederlandske kjæresten min (på engelsk) og med mammi, på norsk. Det engelske var riktignok litt med tricky med etternavnet som begynner på K, fordi så mange engelske ord som uttales med K faktisk er en C. Jeg anbefaler virkelig å ta en liten pause fra alt som skjer i verden og prøve seg på dette spillet!

It’s all fun and games…

Until you focus on the same thing for 6 hours. At that point you might go a little bit crazy. During my last stream it was like that for my boyfriend and yesterday it was like that for the both of us. We play a lot of WoW these days but honestly, I think that’s completely fair considering the fact that we’re basically not supposed to go outside at all. None of my closest hoomans (I did it..) or me are ill tho, and I’m so happy and grateful. Count your blessings is really a thing. And you kinda have to do that in a situation like this.

Thursday’s stream was fun! There was a little bit of chaos at the end and I was in like a «what the hell is happening»- mode for a bit there. I felt a little bit awakward, but whatever. I am a bit awkward sometimes and you kinda just have to embrace everything about yourself. So there. I’ve now used about an hour trying to fix the greenscreen with the right position and settings in OBS. It’s kind of a puzzle when you’re in a tiny room with poor lighting. Enough to go a little crazy here as well, but it’s absolutely worth it. I feel a little more «pro» when you only see me and the game, yay! It’s nice to feel a little bit pro when you’re doing something you’re not all that confident with. It kinda makes the insecurity a little less present. If you have time I would really appreciate if you peeked a little on my stream later! I stream from 18:30 to 21:30 and I’m obviously playing World of Warcraft. I’m not 100% sure what we’re doing tonight yet though. It might be Mythic+ dungeons or Mythic Island Expeditions – or even both! It’s definitely going to be fun. I had more people looking at my stream that I ever dreamed about and that was little cool considering I haven’t streamed for about 7 months. I’m gonna try to be myself in the sense of going all in, as long as it’s fun at least, and it’s always been a lot of fun despite the stage fright. Anyway, you find me at twitch.tv/immortalsiren and I’m super ready for people watching and chatting! Today I’m having my boyfriend and a friend as guests again, and those two actually truly save me. It’s so much more fun to play with friends instead of playing alone.

Having the whole quarantine in mind and not being able to driver over the border to Sweden to shop is a little bit.. not crisis, but at the same time it is a crisis, if you get me? I’m using snus and even though it’s an extremely bad habit, it’s just the way it is. I’ve used a lot for a long time now so I’m trying to cut back. Most days (it’s only been a week ish now tho) I’m actually succeeding. But it’s not just the snus… It’s also the vegetarian food! In contrary to Norway, Sweden has a lot more options when it comes to the big, famous brands. We use Hälsans Kök, Annama, Quorn and Beyond meat (Beyond Burger specifically) in our household. I’ve used a bit from Coop’s (a Norwegian brand) products and they surprised me. But it is the big, famous brands that are «safer» for me. As I said, there’s a lot more to chose from in Sweden but it’s also a bit cheaper so every time I’m in Sweden I buy food for around a month or so. I did that the last time as well, but I clearly should’ve bought more. I almost wish I was psychic right now. For the time being we still have some food left but soon we have to start buying veggie food here. I can understand how it doesn’t look good, that I’m buying so much food in Sweden, but for me as a person on disability benefits there’s only so much expensive food I’m able to buy. And the food in Norway IS expensive. Apparently it’s just gonna get more and more expensive now as well, because of the Corona situation and the fact that the Norwegian krone is getting weaker. It’s a horrible situation.. Now I kinda did what I didn’t want to do right here though; talk about Corona. My blog is supposed to be a free space but you can’t exactly ignore what’s going on and how it’s affecting a lot of people’s lives.

Yesterday a friend of mine shared a kind of «game» on facebook and it was so much fun doing with my Dutch boyfriend (in English) and my mom in Norwegian. The English part was obviously more difficult in English considering that my last name starts with a K because so many English words that are pronounced with a K is written with a C. I do recommend taking a break from everything that’s going on in the world and try out this game!


Til toppen