Padmés hverdag

Valentinsdagen

I fjor satt jeg ogspilte Borderlands 2 med en ganske så ålreit fyr på denne dagen. I år klarte vi å halvveis planlegge å være sammen på Valentinesdagen, og vi klarte det! Jeg sitter på en seng i et soverom i et område veldig nært Amsterdam og bare puster. Jeg slapper så utrolig godt av her, jeg kan være 100% meg selv (det har jeg kunnet rundt han i snart 3 år) og jeg føler meg hjemme. Jeg har det så fint her at jeg er veldig glad for at jeg fortsatt har noen dager igjen av denne fantastiske opplevelsen.

Etter at jeg kom til Amsterdam har jeg holdt meg til hovedpoenget med ferien, nemlig å slappe av. Jeg har vært innom Amsterdam sentrum, jeg har sett på serier, hørt på avslappende musikk, sett flere morsomme filmer, spilt 2-player spill på playstation 4 og laget mat i avslappende omgivelser. Jeg har det rett og slett helt magisk og ingenting kan egentlig måles opp mot dette.

Valentines day

On this day last year I was playing Borderlands 2 with this amazing guy. This year however, we managed to sort of plan it so we could actually spend it together. I’m sitting on a bed in a bedroom in an area very close to Amsterdam and I’m sitting here, just breathing. I’m so relaxed here, I can be myself 100% (I’ve could around this guy for nearly 3 years though) and I feel like home. I’m enjoying my time here so much that I’m really happy I still have a few days left here.

After I came here on monday I’ve actually kept to what this vacation was about; relaxing. I’ve been in the heart of Amsterdam, I’ve watcged shows, I’ve listened to chill music,I’ve seen some funny movies, I’ve played 2 player games on playstation 4 and I’ve cooked in a really relaxing environment. I’m having a magical time and nothing can really come close to this.

Rosa hjørne! // Pink corner!
Til og med Valentines day donuts! // Even valentines day donuts!

Reisesyk

I dag er dagen, dagen før jeg reiser til Amsterdam. Jeg kjenner virkelig på reisesyken, nervøsiteten og lykken akkurat nå. Det er lenge siden jeg har vært så hyped på noe som helst, og det er veldig lenge siden jeg har vært så ekstremt nervøs. Dette blir den første gangen jeg reiser alene og hadde det ikke vært for ferien i fjor så hadde jeg ikke tatt fly siden 2011, som nå begynner å bli en stund siden. Kofferten var sånn ca ferdig pakket i går bortsett fra de aller mest nødvendigste tingene som hårprodukter og sminke som legges i kofferten senere i dag. Forberedelsene med hud og hår tar jo en absolutt evighet før man skal gjøre noe stort, og der er jeg i dag. Jeg har også farget håret siden sist jeg postet et bilde av meg i sosiale medier og jeg kommer nok til å vise det ganske snart, nå som jeg er i et litt bedre humør. Det er jo så vanskelig å bli fornøyd med seg selv – og da også bilder – når man ikke føler seg noe bra i det hele tatt. Da blir liksom alt feil… Men akkurat nå er alt riktig og da er det plutselig gøy!

Rommet mitt har også nylig vært gjennom et prosjekt som ikke er 100% ferdig enda, men som jeg gleder meg veldig til å vise frem. Dette er en såå mye bedre løsning for meg og dette gjør hverdagen mye enklere, samtidig som det er både mer ryddig og penere å se på. Jeg har vært veldig flink til å planlegge, mest av alt fordi jeg er en typisk «planlegger»-person som elsker både lister og tabeller.

Siden det er morsdag i dag så har mimmi (mormor, for de som lurte) sovet her og i går var vi en tur hos den ene kusinen min fordi hun hadde bursdag. Det var så fint! Både barn og voksene koste seg og selv om vi ikke var så mange så var det likevel perfekt. En super happening før jeg forlater landet for en liten stund.

Travel sickness

Today is the day, the day before I go to Amsterdam. I can really feel the travel sickness, nervousness and excitement right now. It’s been a long time since I’ve been this hyped about something, and it’s been an even longer time since I’ve been this nervous. This is the first time ever that I’m traveling alone and if it wasn’t for the vacation last year it would be 9 years (2011) since I’ve been in an airport to fly myself. My suitcase was almost ready yesterday except from all the necessary hair products and makeup that will go into it later today. The preparations before you have something big happening always takes a lot of time, and that’s where I am today. I’ve also dyed my hair since the last time I’ve posted a picture of myself on social media and I’ll probably show you guys pretty soon because I finally feel better. I mean, it’s so hard to be happy with yourself – and especially photos – when you don’t feel good at all. When you feel like that it’s almost as if everything is wrong… But right now everything feels right and at that point it’s suddenly fun!

My room was also newly through a project that isn’t 100% finished yet, but I’m looking forward to showing it to you so much! This is a much better solution for me and it’s going to make a lot of things a lot easier as well as it’s more tidy and prettier to look at. I’ve been great at planning this, most of all because I’m a typical «planner» and I love lists and tables, haha.

Since it’s mother’s day today (Norway celebrates mother’s day the 2nd Sunday in February) my grandma is sleeping here and we were also at a cousin’s yesterday to celebrate her birthday. It was really nice! Both children and adults had a good time and even though we weren’t many, it was still perfect. A great happening before I leave the country for a while.

Jeg er fortsatt litt hvit og rosa, så Marie fra Aristokattene og My Melody er med! // I’m still a bit white and pink so Marie from Aristocats and My Melody are traveling with me!

Det er verdt det

Jeg våget å poste et bilde på instagram her om dagen på tross av frykten for å dele noe som helst offentlig. Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har hatt veldig lyst til å skrive noe men den godeste herr skrivesperre har stoppet meg. Skrivesperren denne gangen kommer av en ting, og kun denne ene tingen; jeg er redd for at ting skal virke for negativt. Alt er virkelig ikke negativt, selv om jeg for det meste lever i stadiet deprimert eller helt okei. På en eller annen måte så er det bare slik livet mitt har blitt, men som jeg sa til mammi for noen dager siden «de depressive episodene er iaf ikke så alvorlige som de har vært». For det er de virkelig ikke, og det gleder meg faktisk litt når jeg tenker over det. Det er minimalt med gråting, det er minimalt med sinne og det er minimalt med selvskading selv om alle tre tingene skjer fra tid til annen. Takket være mammi så sitter jeg heller ikke stille hele dagen, for det er stadig noe som skal gjøres her og jeg er ikke typen til å sitte stille mens de jeg er glad i gjør noe de helst kunne trengt litt hjelp til. Jeg har ei venninne som to ganger i løpet av kort tid har sagt «du har jo gjort mer i dag enn jeg har gjort på en hel uke». Hun sitter i litt den samme situasjonen som meg – og herlighet så godt det er å kunne snakke med noen som forstår deg 100% når som helst – men hun har likevel et helt annet liv enn meg. Så akkurat nå sitter jeg med en følelse av stolthet for alt jeg gjør, på tross av et noe svingende og ustabilt humør. Jeg opprettholder også kontakt med en del mennesker via facebook, whatsapp eller in-game på wow og det er jeg også stolt av. Det hadde jeg ikke klart for ett eller to år siden!

Noen ganger kunne jeg riktignok virkelig tenkt meg å ta en pause fra absolutt alt, men livet (mitt) er virkelig ikke bare sånn. Nå ser det ikke ut som jeg har altfor mye som må gjøres frem mot reisen 10. februar (og ja, jeg teller ned dagene) så det skal bli litt deilig. Det er jo et par tanker som raser inni hodet nesten konstant når det kommer til reisen, inkludert litt småpanikk. Dette blir første gangen jeg reiser alene, og fly og flyplasser er ikke akkurat autist-vennlige. Jeg føler virkelig at dette ikke skal stoppe meg, så det kommer jo absolutt til å gå. Jeg bare ser ikke for meg at det å reise alene med fly kommer til å være min favoritting, men jeg har heldigvis et og annet triks for å roe meg ned litt ekstra når jeg er ute blant folk. De tre tingene er Bambi (en bamse jeg har hatt siden jeg var 7 år gammel, den er ganske liten så den passer i en veske), ørepropper (da kan jeg høre på musikk og stenge resten av verden ute) og solbriller (dette er jo åpenbart, jeg slipper å holde øyekontakt med andre mennesker). Trioen har reddet meg i øyeblikk ute og jeg er så glad for at jeg fikk det tipset på tumblr for noen år tilbake! Kanskje det kan hjelpe andre også, ved at jeg deler det her.

I dag har jeg vært med den communityen jeg har snakket om før og spilt WoW og jeg har storkost meg. Det viste seg at jeg teknisk sett ikke trengte det vi gjorde i dag likevel, men jeg fikk enda en sjanse til å utfordre angsten min og å være sosial med andre enn de jeg er sosial med omtrent hver dag. Innimellom må jeg til og med snakke og selv om vi «bare» var 11 stykker var dette en utfordring for meg ettersom jeg ikke er vant til disse gruppene lenger. Tidligere både streamet (jeg vil veldig gjerne starte igjen) og raidet jeg og da var vi alt fra 10 til 14 stykker og på den tiden gjorde det meg ingenting. 14 var for så vidt grensen min og da var et raid med 20 stykker for mye. Det er litt godt å komme inn i det igjen og jeg tror virkelig jeg skal komme meg tilbake til streaming da det i bunn og grunn er veldig gøy. Da blir det enda mer gaming, så da må jeg få fikset den planlagte «katteluken» slik at Saga kan gå inn og ut av rommet mitt som hun vil selv om jeg har lukket døren inn til soverommet.

Hjertet mitt banker enda litt fort etter at jeg snakket i den gruppen med 11 stykker men det var verdt det. Lørdagen min endte opp fin likevel (vi er faktisk bare i midten av dagen, men jeg er ganske sikker på at resten blir fin også) så da ønsker jeg alle som titter innom her en super lørdag også! Vi snakkes ganske snart.

It’s worth it

I built up some courage and posted a photo on Instagram the other day despite the fear of sharing any kind of stuff online. I’ve had a few days now where I’ve really wanted to write something but Mr. Writersblock is back at it again. The writers block this time is because of one simple thing; I’m scared I’m going to come off as too negative. Because everything isn’t negative even though I live in a depressed or okay ish state. Somehow my life ended up like this but like I told mammi a few days ago «at least the depressive episodes aren’t as bad as they could’ve been». Because they really aren’t, and that makes me kind of happy. There’s barely any crying, anger or self harming even though all three of them happens from time to time. Thanks to mammi I’m not spending my days sitting completely still either, because there’s basically always something to do here and I’m not the type of person to sit still when someone I love is doing something they could use help with. A friend of mine has told me twice the last few weeks that «wow, you’ve done more today than I’ve done for the past week». She’s in basically the same situation as me – and wow it’s amazing to have someone to talk to who understands you 100% — but her life is also different from mine. So right now I’m proud of everything I do despite my unstable mood. I also keep in touch with people via facebook, whatsapp or in-game on wow, and I’m so proud of that as well. I wouldn’t have done that a year or two ago!

Sometimes however, I do wish I could take a break from everything but that’s not how (my) life works. Right now it doesn’t look like I have too much stuff to do before my trip to Amsterdam February 10th (and yes, I’m counting the days) so that’s going to be nice. There are a few thoughts racing through my head when it comes to the trip though, including a slight panic. This is the first time ever I’ve traveled alone and airports and airplanes aren’t exactly autist-friendly. I really don’t feel like that’s going to stop me though, so I’ll make it. I just don’t see flying alone as my favorite thing to do anytime soon, but I do have some tricks up my sleeve to calm me down a little bit extra when I’m out and about. The three things are Bambi (it’s a reasonably small plushie so it fits in my purse and I’ve had him since I was 7), earbuds (because I can listen to music and shut the rest of the world out) and sunglasses (this is obvious, I don’t have to keep eyecontact with other people). That trio has saved me on multiple occasions and I’m so glad I saw that trick on tumblr a few years ago. So maybe I can even help someone by sharing it here.

Today I’ve been with the community I’ve talked about earlier, played WoW and had a great time. It turns out I didn’t really need the thing we were doing after all, but it was still an opportunity for me to challenge my anxiety and to be social with people I don’t socialize with basically every day. Sometimes I even have to talk in the voice chat, and even though we were «only» 11 people it really was a challenge because I’m not really used to that huge crowd thing anymore. Earlier I was actually streaming (I really want to get back into it again) and raiding and back then we were between 10 and 14 people and I didn’t mind it at all. I mean, my limit back then was 14 people, so raiding with 20 was absolutely out of the question. It feels nice to ease bak into it again and I think I really should get back to streaming as I really enjoy it. If I do that I’ll have to play WoW a lot more though, so I really need to get that planned «cat door» up so Saga can walk in and out of my bedroom even though my door is closed.

My heart is still beating fast after talking in that group with 11 people but it was absolutely worth it. My Saturday turned out really nice after all (I know we’re just half way through Saturday but I’m pretty sure the rest will also be amazing) so I truly wish everyone who reads this a great Saturday! We’ll speak soon.

Bilde fra et annet run // A picture from another run we had

Kaotisk

Jeg vet jeg burde skrive, men jeg er ikke helt sikker på hva. Det har vært kaotisk her en stund, og det er fortsatt egentlig ikke ryddet opp i. Kaoset har for det meste omhandlet å pusse opp gjesterommet som nå også skal fungere som et hjemmekontor. Det er supersmart og jobben vi har gjort frem til nå er fantastisk. Det blir så fint der inne! Ettersom IKEA var inn i bildet så valgte jeg å bytte ut noen deler i mitt eget klesskap slik at alt nå er hvitt og wow, det er pent altså. Jeg er skikkelig fornøyd! Glemte noen småting, men det er jo veldig lett det også, så da blir det en tur på IKEA snart, forhåpentligvis før jeg drar. For vet dere hva? Jeg skal dra! Jeg skal dra bort fra alt her hjemme og dra på besøk til noen i Amsterdam i en uke i februar. I morgen er det faktisk to uker til og jeg gleder meg villt.

For turen til Amsterdam har jeg telt ned dagene frem til jeg skal dra, helt fra jeg bestilte flybilletten. Jeg var på 30 dager da, og nå er jeg halvveis! Samtidig som det føles som en evighet siden så føles det også som om jeg bestilte billetten i går, og 10. februar nærmer seg med stormskritt. Jeg er så spent. Jeg er en planlegger og en listeperson så i  morgen, på merket to uker så kommer jeg til å starte en pakkeliste. Jeg VET at når jeg når 7 dager så er det på tide å ta kofferten ned fra loftet for å begynne pakkingen, så da er det like greit å komme i gang med den listen så fort som mulig. Jeg skal være borte en uke og da er det nødvendig med planlegging! Og valg. Jeg trenger selvfølgelig valg. Jeg har allerede noen tanker om hva jeg skal ha med og ettersom noe er både nye og gamle favoritter i klesskapet blir jeg nok nødt til å vaske klær både én og to ganger (kanskje) før jeg drar. Sommerfuglene er definitivt på plass og jeg er sikker på at uken blir så fantastisk som jeg tror. Jeg skal være hos og møte en jeg har kjent og spilt med i hele 3 år. Forhåpentligvis kommer en annen kompis som jeg har kjent i litt over 3 år opp til Amsterdam også, selv om han bor i Belgia. Det er dedication. Vi har alle spilt sammen og snakket mye sammen de siste 3 årene. Jeg vet allerede at dette blir en av de største opplevelsene mine hittil i livet og jeg er overlykkelig for at turen og planene endelig er i boks. Dette vil bli perfekt.

Bortsett fra oppussingen (som for øvrig har gått veldig bra fordi både jeg og mammi er handy, samt at vi har fått en del hjelp fra gode mennesker vi har i livet vårt) så har det blitt mye gaming og discord (discord er en chattetjeneste jeg bruker mye når jeg gamer, både voicechat og noen ganger videochatting også). Det går som forventet i World of Warcraft og jeg er virkelig glad i dette spillet altså. Det var faktisk her jeg møtte han jeg skal være hos, og jeg har spilt mye med han fra Belgia også. Spill altså. For oss som bruker mye tid på dette kan det faktisk føre til utrolig mye fint!

Når vi er inne på hva som har skjedd siden sist jeg oppdaterte her så skal det sies at jeg har hatt litt for mange utrolig tøffe dager på rad i det siste. Det kommer nok av litt av hvert, men spesielt den hektiske og kaotiske situasjonen hjemme de siste ukene. For meg blir ofte kaoset på utsiden absorbert helt på grunn av det filteret jeg ikke har men som jeg burde ha hatt, slik som mesteparten av resten av befolkningen er så heldig å inneha. Jeg tar det inn og det blir til et innvendig kaos uten like. Men da jeg våknet i dag kjentes det endelig ikke ut som at det var en stor mørk regnsky over meg! Jeg har funnet ut at jeg virkelig må ta inn og sette pris på de dagene som ikke er helt jævlige. De dagene hvor alt kun er ok er viktige å huske på ettersom det som regel er flest av de virkelige mørke dagene. På de virkelig mørke dagene må jeg også huske å ta inn alt de fine menneskene rundt meg gjør for å få meg til å smile, for disse menneskene er det som gjør at jeg fortsetter å kjempe meg opp og ut av de vonde periodene. Så en virkelig stor takk går ut til alle de som får meg til å dra på smilebåndet gjennom de vonde periodene, selv om jeg noen ganger er så irritert på hver minste lille ting de gjør, for det er ikke alle som er så heldige å ha sånne mennesker. De der menneskene som står ved din side i tykt og tynt og som ikke gir deg opp bare fordi du er et eneste stort og irritert kaos.

Chaotic

I know I should write but I’m not really sure on what. It’s been chaotic here for a while, and it’s not really cleaned up yet. The chaos has (and still is) mostly about renovating the guest room which will also become a home office. It’s super smart and the work we’ve done up until now is fantastic. It’s turning out so great! Since IKEA was in the picture, I also decided to upgrade some things in my own closet so that everything is white and wow, it looks really pretty. I’m so happy about it! I forgot a few small things, but that’s so easy, so we’re going to IKEA soon, hopefully before I leave. Because guess what!? I’m leaving everything here at home to go to Amsterdam a week in February. Tomorrow it’s actually only two weeks left and I’m so hyped.

I’ve been counting down the days for Amsterdam ever since I ordered the airplane tickets. I was on 30 days on the countdown at the time and now I’m halfway! Even though it feels like forever ago that I ordered them it also feels like it was yesterday and now February 10th is closing in on me. I’m so excited. I’m a planner and list person so tomorrow, on the 2 weeks mark, I’m starting with my packing list. I also know that when I reach the 7 day mark I’m going to get my suitcase from the attic and start the actual packing so getting that list done early is actually kind of really important. I’ll be gone for a week and with that amount of time planning is super important. And choices. I obviously need choices. I already have a few thoughts around what to bring and since that includes old and new favorites from my closet I’m probably going to have to do laundry once or twice before my suitcase is all done. The butterflies in my tummy is definitely all there and I’m sure the week will be as perfect as I expect. I’m going to stay with and meet a guy I’ve known and played with for 3 years. Hopefully another friend that I’ve known a bit longer will be able to come to Amsterdam as well, even though he lives in Belgium. That’s dedication. We’ve all played together and talked a lot the last 3 years. I already know that this is going to be one of the biggest events in my life up until now and I’m overly happy that this trip and the plans finally are happening. This is going to be perfect.

Except from the renovating (which has gone very well as both mammi and I are pretty handy, but we’ve also gotten help from some amazing people in our lives) something else that’s been happening a lot is gaming and discord (discord is the chatting service I use while gaming, both with voice chat and video chatting). It’s obviously World of Warcraft, which is definitely expected from me and I really really love this game. It’s actually where I met the guy I’m staying with and I’ve played a lot of WoW with the guy from Belgium as well. Games. For the ones that use a lot of time with games they can actually turn out to bring a lot of great things!

When we’re on about what’s been happening since I updated here the last time I have to include that I’ve been having a lot of tough days in a row lately. It’s probably because of a lot of things, but especially the hectic and chaotic situation at home the last few weeks. For me, the chaos on the outside get’s absorbed because of the filter that is non existent for me, but pretty normal for basically most of the people in this world. I take literally everything in and it turns into an internal chaos with no end. But when I woke up today I finally didn’t feel like there was a huge rain-ready cloud over me. I’ve figured out that I really have to absorb and remember the days that aren’t hell. The days when everything is just okay is so important for me to remember because my life will basically always consist of more bad than good days. During the really bad days it’s also important to remember and absorb everything the amazing people in my life do for me, to make me smile, because these are the people that makes me want to fight to get out of this vicious cycle. So a really big thanks goes out to everyone who makes me smile, even if it’s just a little bit, during my worst periods, even though I sometimes get really annoyed by every little thing you guys do, because not everyone is lucky enough to have people like you in their life. Those kind of people that stands by your side during good and bad, and who never gives you up even if you’re just a huge annoyed chaos.

Jeg må jo vise hvor handy jeg er + at man får se omtrent alt av blekket mitt! // I obviously have to show off how handy I am + you can see basically all of my ink!

Ut av styr

Jeg skrev egentlig et blogginnlegg i går og jeg var veldig glad og gira for å poste det. Jeg leste det for mammi og hun var litt skeptisk og da jeg så over innlegget igjen var jeg litt enig. Det er nemlig et veldig krasst innlegg om noe som skjedde i går, samtidig som det har skjedd flere ganger før – og det finnes mennesker som vil bli veldig støtt av det, og kanskje reagere på det på en måte som ikke er positiv for meg. Som for eksempel meldinger eller handlinger rettet mot meg. Jeg har vært gjennom det tidligere og det er ikke noe jeg er superglad i, så jeg lar dette innlegget ligge på pcen i påvente av at ting er litt kjøligere i forhold til det og mennesker rundt meg. Det hadde vært veldig interessant å høre andre menneskers meninger om temaet så jeg håper jeg får mulighet til å poste det en dag.

Gårsdagen var interessant da «shit hit the fan» med en jeg trodde var en kompis som jeg har spilt mye WoW med. Sårende ting ble sagt, og jeg innså noe som jeg egentlig har visst lenge; folk oppfører seg på en helt annen måte online. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle og jeg kjenner en del mennesker som er helt seg selv både online og offline, men det er mange mennesker som lar helt andre sider av seg selv komme til syne på nett. På en måte er det jo godt, for da får man bekreftet at denne personen ikke er noen jeg kommer til å planlegge å møte om jeg ender med å planlegge en rundtur i Europa for å besøke folk som har blitt gode venner. Jeg har noen av de og de fleste har jeg kjent over en lang periode, og noen vet jeg til og med adressen til da vi har sendt hverandre bursdags- og julegaver. Jeg vet om noen som faktisk har gjort nettopp dette; tatt en rundtur i Europa for å møte folk man har spilt med og de har hatt det veldig koselig. Så det er virkelig en idé altså.

I dag bestemte humøret seg for å ta seg en tur nedover og som så mange ganger tidligere så må jeg bare takle det. In the end så er det bare jeg som kan gjøre en forskjell og siden kjemien i hjernen min ikke er helt som den burde vært så må jeg bare overleve de kjipe bølgene og tenke at det går oppover igjen. Det er det eneste jeg kan gjøre bortsett fra å opprettholde mat- og søvnvaner samt det å prøve å gjøre gode ting for meg selv. Mine svigninger kan ofte bli trigget av ting som skjer, og det her er antageligvis bare noe som måtte skje etter i går, og det er greit. Det går alltid oppover igjen på et tidspunkt, også finnes det mennesker og ting som kanskje får meg til å smile litt likevel. Jeg har en liten beskjed til disse menneskene, og den er; jeg elsker dere.

Shit hit the fan

I actually wrote a blog post yesterday and I was happy and hyped about posting it for you guys. I read it out loud for my mom and she was a little skeptical, and when I thought about it for a little while I understood why. It is a very crass post about something that happened yesterday, but it’s also happened before – and there are people who will be very offended by it, and who might react in a certain way that isn’t positive for me. For example texts and physical actions towards me. I’ve been through it earlier and it’s not exactly my favorite experience, so I’ll let that post rest for a while until things are a bit cooler with the people around me. It would be interesting to hear other people’s opinion on this topic though, so I really hope I get the chance to post it one day.

Yesterday was interesting when «shit hit the fan» with someone I thought was a friend, whom I’ve played WoW with for a while. Hurtful things were said, and I realized something I’ve kind of known for a long time; people act differently online. This doesen’t go for everyone obviously, because I know a few people who are themselves both online and offline, but there are a lot of people who let’s different sides of themselves shine online. In a way it’s good, because I get a confirmation on the fact that I’ll never meet them if I decide to take a round trip around Europe to visit people that have become close friends. I’ve known some of them for quite some time, and I even know the address to some of those people as we’ve sent each other birthday and Christmas gifts. I know a few people who have done just that though; traveled around Europe to meet people they’ve played online games with and they’ve had a great time. So that’s really an idea.

My mood decided to take a trip down today and like so many times before I just have to deal with it. In the end I’m the only person who can do anything about it and since the chemistry in my brain doesn’t work the way it’s supposed to I just have to ride out the waves and keep thinking that it’ll pass. The only thing I can do is to keep my food and sleep schedules along with trying to do nice things for myself. My mood swings can get triggered by things that happens, and this is most likely just a reaction to what happened yesterday and that’s okay. It always get better at some point, and then there’s also some humans and things that can make me smile a little bit after all. I have a message for all of you and that is; I love you guys.

Strekker ut en hånd slik som jeg ba om i et tidligere innlegg.. // Reaching out a hand like I asked people to do in another post..

Noen ganger er jeg redd

Til jul i fjor var jeg så heldig å få boken «Noen ganger er jeg redd» av Jannecke Weeden. Dette er en bok om angst, både hennes egen men også veldig mange andre «vanlige» menneskers historier er skrevet ned. Jeg har begynt å lese i den, og til nå liker jeg veldig godt hva jeg leser. Jeg føler meg liksom ikke så sinnsykt alene lenger, for akkurat den føler jeg på ofte. Jeg tror egentlig at ganske mange, med meg, som synes livet er litt vanskelig innimellom føler seg alene til tider. Man blir jo på en måte oppslukt av det hele og lever litt i sin egen verden, så det å se andre og verden generelt kan være krevende. Men denne boken gjør det litt enklere akkurat nå. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk den i det hele tatt, men jeg føler meg også veldig heldig da jeg fikk en personlig hilsen inni denne fine boken fra Jannecke selv. Så tusen takk for at du har skrevet denne boken Jannecke, men også takk for at du tok deg tid til å skrive til meg!

Sometimes I’m scared

Last Christmas I was lucky enough to get the book «Noen ganger er jeg redd» (it means “Sometimes I’m scared”) written by Jannecke Weeden. This is a book about anxiety and she’s written down her own story, but other people have also contributed to the book. I’ve already started to read it and up until now I like what I’m reading. I don’t feel so alone anymore, because I actually feel alone quite often. I do think, however, that it’s kind of normal for people who struggles with life from time to time. You do get kind of stuck in your own world and seeing the world like it actually is (and other people) might be difficult. I’m so glad I got this book in itself, but I feel so lucky that I got a personal greeting by the author. So thank you for writing this book, but also because you took the time to write a little greeting for me as well!

The greeting says:

Dear Sophie!
I’ve written this book and except for my short career as «Klatremus»* this is by far the most scary thing I’ve ever done. I really hope that you’ll recognize some of the stories and that they can be of help to you. So many of us are struggling with anxiety at some point in our life. With this book I hope that the feeling of being similar to someone else trumps the feeling of being alone.

I wish you the best!
A big hug from Jannecke

Nytt år, nye muligheter

Dette innlegget ble skrevet i går, og jeg må bare påpeke at sinnstemningen min ikke har forandret seg stort på tross av litt drama.

Nytt år, nye muligheter er en klisjé. Jeg tror jeg har brukt denne overskriften opp til flere ganger og jeg føler like mye på det hver eneste gang; det er en forferdelig klisjé. Men akkurat nå våger jeg faktisk å bruke den.

Jeg snakket nettopp med ei god venninne. Vi har aldri møtt hverandre, for hun bor i England. Gode venninner som aldri har møtt hverandre, tenker du sikkert. Eller, det er ikke sikkert du tenker det, men jeg vet at veldig mange tenker det – og det er helt greit. Hun og jeg er veldig like. Vi har mye av de samme utfordringene selv om vi har forskjellige diagnoser, og ja jeg tar opp ordet diagnose igjen. Det er en del av hverdagen min, og uansett hvor mye jeg (eller hun, eller alle dere andre der ute med en diagnose) vil så blir vi ikke kvitt den. Den er en del av oss hver eneste dag, år etter år. Tiår etter tiår – så lenge vi lever. Men det er okei.

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd, mye takket være henne. Jeg skulle nemlig svare på en normal ish samtale og da innså jeg hvor heldig jeg er. Jeg må riktignok understreke at jeg er blant mange som er materialistiske, for dette spiller en rolle inn i hva jeg skal skrive videre. Jeg er ikke supermaterialistisk (selvfølgelig..) men jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut. Jeg er opptatt av at jeg har en telefon som fungerer til det formålet jeg skal ha den til. Jeg er opptatt av en god pc som jeg kan spille yndlingsspillene mine på. Jeg er storfornøyd med at jeg har en XBOX One som jeg kan se både dvd’er, bluRay og spille på. Jeg er også ekstremt fornøyd med det nye kameraet mitt. Jeg har fått inspirasjon til å skrive igjen, mye fordi jeg nå har LYST til å ta bilder. Bilder av Saga, bilder av meg, bilder av ting. Men her spiller fornøydheten min inn; jeg har det jeg trenger. Jeg har i grunn alt det jeg trenger av både klær og «utstyr» til å gjøre det jeg vil her i livet. Jeg er også veldig heldig, for jeg har en fantastisk familie (av de som står meg aller nærmest) som er her for meg i tykt og tynt, som bryr seg om meg og som er tilgjengelig hvis jeg trenger dem. For jeg er tilgjengelig hvis de trenger meg. Det er dette som er så viktig. Man må gi for å få, og det er jeg veldig opptatt av. Jeg prøver virkelig hardt å overkomme angsten for å kontakte andre mennesker, for det er så viktig at jeg klarer å ta kontakt også. Jeg får stadig meldinger av en kusine hver gang vi har vært sammen, og det betyr så ubeskrivelig mye. Jeg har fått kommentarer fra henne på bloggen også, de gangene jeg har skrevet om at vi har vært sammen. Hun bryr seg så mye om meg, selv i sin egen hektiske hverdag, for vi må være ærlige; de aller fleste har en hektisk hverdag. Selv jeg, som uføretrygdet, tro det eller ei. Det skjer mye i livet mitt også stadig vekk, i tillegg til de faste tingene som trening og behandling. Behandleren min var så søt her for noen uker siden. Jeg var så oppgitt over alt som var i gang rundt meg og uttrykte at jeg var sliten av at det skjedde så mye innimellom. Hun svarte «jeg synes det skjer mye i livet ditt omtrent hele tiden, jeg», og overraskende nok så har hun rett. Jeg kan ikke beskrive hvorfor det skjer så mye, for jeg har virkelig ingen anelse hvor alt det gode (og alt det vonde) kommer fra. Jeg vet hva slags fordommer mange sitter med i forhold til meg og mine som er uføretrygdet, og jeg forstår det til en viss grad. Fordommer kommer av uvitenhet, og mange har verken energien, viljen eller lysten til å sette seg inn i ting som ikke gjelder dem selv, og det er helt okei. Akkurat nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om alt det kjipe, alt det kompliserte og alt det vonde. For jeg er klar. Jeg er en fighter, og uansett hva andre mennesker kunne funnet på å si eller å skrive om meg så er jeg klar.

Tilbake til det med den materialistiske delen av meg, men også den fornøyde og ekstreme takknemligheten… Jeg har det jeg trenger. Jeg har de jeg trenger. De jeg trenger er familien min og de vennene jeg har. Jeg har venner både online og som jeg har møtt som er mine nærmeste. Om du som leser dette mener jeg ikke kan være close med noen jeg ikke har møtt enda, så må du gjerne få mene dette, men jeg vet bedre fordi jeg har opplevd. Jeg har opplevd mye. Mer enn du tror, mer enn du noen gang vil få vite. For jeg sier ikke alt. Langt fra alt. Og det er min fulle rett. Jeg trenger ikke dele alt av følelser og tanker med mennesker som ikke har noen nær tilknytning til meg lenger. Jeg har ikke noe ansvar ovenfor hva andre tenker og føler, for det er deres tanker og følelser. Ikke mine. Hvor vidt du som leser dette akkurat nå tar deg nær av dette eller blir glad for dette; det er din følelse, din oppfatning, din mening. Dette er ikke noe jeg kan endre, uansett hvor mye jeg hadde kunnet, hvis jeg ville. Men jeg er ikke her for å gjøre noen andre fornøyde. Jeg er her for å gjøre meg selv fornøyd (jeg tar selvfølgelig hensyn, er du gal, men ikke til absolutt alle andre for det ville gjort meg til et menneske uten ryggrad i mine øyne). Jeg er her for å sette mine egne mål. For å oppnå disse målene. For å leve livet mitt slik JEG vil.

Og jeg er så fornøyd. Akkurat nå sitter jeg med en energi jeg ikke har kjent på lenge, og jeg vet innerst inne at jeg må roe ned litt nå, men jeg prøver å ikke skulle gjøre noe mer ut av det enn at jeg får skrevet det jeg vil få ut. Jeg er fornøyd. Jeg er glad. Til og med kanskje litt lykkelig. Jeg har det jeg trenger. Jeg har de jeg trenger. Jeg har faktisk mennesker som elsker meg. Som elsker meg for den jeg er, for det jeg gir, og av de aller fleste får jeg tilbake. I bøtter og spann. Jeg er så takknemlig, så uendelig takknemlig akkurat nå. For jeg skal gå inn i det nye året med disse følelsene. Om jeg har en ekstrem nedtur i morgen skal jeg gå tilbake til dette dokumentet (for jeg har kjøpt meg word! Og alle de andre programmene som følger med i den pakken fra Microsoft) og lese. Jeg skal studere hver eneste linje for å få tilbake de følelsene jeg sitter med akkurat nå. For jeg skal vite hvor takknemlig jeg er, hvor fornøyd jeg er, hvor lykkelig jeg er. For jeg vet det jo egentlig, uansett hvor jeg er på stemningsskalaen min (og den er bred altså, haha). Nå på slutten så må jeg bare få takke. Takke alle dere som gjør livet mitt så uendelig bra, selv på dårlige dager. Alle dere som gir så mye av dere selv, omså det er til meg eller andre. Dere er så verdifulle, alle sammen. Jeg håper at flere enn meg kan gå inn i det nye året med styrke. For det skal jeg. Jeg skal stå på som aldri før. Jeg skal ikke bare sette meg mål, jeg skal nå dem. Jeg skal gjøre en innsats. En innsats for meg selv og for de rundt meg. For alle dere rundt meg fortjener det så masse.

New year, new opportunities

I have to point out that this post was written yesterday, but that my mood hasn’t changed much even though there was a little bit of drama last night.

New year, new opportunities is such a cliché. I think I’ve used it a lot on my blog(s) and I feel it each and every time; it’s a horrible cliché. But right now I choose to use it.

I just talked to a good friend of mine. We’ve never met eachother because she lives in the UK. Good friends and they’ve never met, you might think. Or, I’m not sure that that’s what you’re thinking, but I know a lot of people do – and that’s okay by me. She and I are very similar. We have a lot of the same obstacles in life, even though we have different diagnoses, and yes, I’m bringing up the diagnose word again. It’s a part of my life, no matter how much I (or she, or anyone with a diagnose really) want to get rid of it. It’s a part of us every day, year after year. Decade after decade – as long as we’ll live. But that’s okay.

Right now I’m happy, big thanks to her. I was replying to a normal ish message and right there and then I realized how lucky I am. I need to point out that I’m one of those people who are materialistic and this is important for what I’m about to write. I’m not overly materialistic (of course..) but I’m concerned with how I look. I make sure that I have a phone that works in the way that I’m using it. I’m making sure that I have a PC that I can play all my favorite games on. I’m super happy about having an XBOX One that I can watch DVD’s, bluRay’s and games on. I’m also super happy about my new camera. I’m now inspired to write again, a lot because I really want to take pictures again. Pictures of Saga, pictures of me, pictures of things. But here’s where my happiness comes in; I have what I need. I do have what I need of both clothes and “stuff” I need to have to do what I want to do in life. I’m also extremely lucky because I have a fantastic family (the ones that are close to me, that is) who’s here for me no matter what, who cares about me and who’s here for me when I need it. Because I’m here for them when they need me. That’s what’s so important. You have to give to get, and I’m very into that. I’m trying really hard to get over my anxiety when it comes to contacting people, because it’s so important that I’m the one who initiates a conversation as well. I always get a text from one of my cousin’s whenever we’ve been together and I’ve even had comments from her here on my blog if I’ve written about us being together. She cares so much about me, even when she has her own hectic life. Because let’s be honest; most of us have a hectic life. Even I, with disability benefits, believe it or not. So much happens in my life so often, in addition to all the regular things like working out and therapy. My therapist was really sweet a few weeks ago. I was so tired of everything that was happening and I expressed that I wanted to give up on a lot of it. She replied “There’s basically always something happening in your life Padmé”, and surprise surprise, she’s actually right. I can’t explain why and how there’s so much going on, because I really have no idea where all the good (and bad) things come from. I know what kind of prejudice people might have towards me and others like me who are on disability benefits, and to some degree I can actually understand it. Prejudice comes from ignorance and a lot of people have neither the energy, will or actually wants to know about things that don’t affect them, and that’s okay. Right now I couldn’t care less about everything annoying, everything complicated or everything sad. Because I’m ready. I’m a fighter, no matter what other people might say or write about me.

Back to the materialistic part about me, but also the happy and extremely thankful part.. I have what I need. I have the ones I need. The ones I need is my family, but also my friends. My closest friends are both people I know online but also of course the ones I meet from time to time. If you reading this right now mean that you can’t be close with someone without having met them you’re totally entitled to your opinion about this, but I know more because I have first hand knowledge and experience. I’ve experienced a lot. Much more than you know, but also so much more than you’ll ever know. Because I’m not saying everything. Far from everything. And that’s my right. I don’t have to share all my feelings and thoughts with people who aren’t my closest people anymore. I don’t have any responsibility of how other people think or feel, because that’s their thoughts and feelings. Not mine. If you feel offended by this; that’s your feeling, your experience, your opinion. This isn’t something I can change no matter how much I try, if I wanted to. But I’m not here to make anyone else happy. I’m here to make me happy (I obviously take some consideration, but not to absolutely everyone because that would in my humble opinion make me a spineless human being). I’m here to set my own goals. I’m here to reach those goals. To live my life the way I want.

And I’m so happy. Right now I have a kind of energy that I haven’t felt in a long time and I technically know that I have to restrict myself now, but I’m trying to at least only keep it to writing. I’m content. I’m happy. Even maybe extremely happy. I have what I need. I have the ones that I need. I actually have people around me who love me. Who love me for who I am and for what I give, and most people get something back. Not only something, but sometimes a lot. I’m so thankful, endlessly thankful right now. Because I’m starting the new year with these feelings. If I have an extremely change in my mood tomorrow I’m gonna go back to this document (because I bought myself Microsoft Word! And all the other programs that’s in that package) and read it. I’m gonna study each and every line to get back all of the feelings I have now. Because I need to know how thankful I am, how content I am, how happy I am. Because I do know all of these no matter where I am on my mood scale (and that scale is huge, haha). I need to end this with giving thanks. Thank you to all of those who makes my life extremely good, even on bad days. Thank all of the ones who give so much of yourself to others, whether it’s me or someone else. You are so precious, each and every one of you. I hope that it’s not only me who enters the new year with strength. Because that’s what I’m going to do. I’m gonna keep going. I’m not only gonna set myself some goals, I’m gonna reach them. I’m gonna work hard. Work hard for myself and the people around me. Because all of you deserve it so much ♡

Godt nytt år alle sammen!! // Happy new year everybody!!

Forutsigbarhet sa du?

Den siste tiden har vært en emosjonell berg-og-dalbane, som om jeg ikke er det nok fra før av!? Det er jo omtrent dét det er å være bipolar i seg selv, men så slenger vi på litt andre ting og så blir det bra.

Mandag denne uken var den åttende dagen på rad hvor ting ikke gikk slik som planlagt og det påvirket meg. Det påvirket meg veldig. Til tross for at den siste tiden har vært veldig fin så overvinner ikke det de følelsene som bobler opp når forutsigbarheten forsvinner. Det hele endte med at jeg tok en helomvending (som skjer innimellom, nesten på trass) og endte opp i byen med mammi for å se på noen sko. Ettersom jeg bruker størrelse 35 er det ikke akkurat så ofte jeg finner sko så mammi forberedte meg på at skoene jeg hadde sett to uker tidligere var borte — men det var de ikke! Det ble plutselig en vellykket dag likevel, selvom den ble vellykket på en helt annen måte enn planlagt.

Nå i helgen, eller rettere sagt akkurat nå, skulle jeg vært i Bergen, men heller ikke det har gått som planlagt, desverre. Akkurat nå er det ganske sårt og jeg skulle veldig, veldig gjerne vært der, men slik ble det. Livet mitt besluttet å endre seg, så fra å være supersosial de siste månedene kommer jeg nok antageligvis til å gå litt tilbake til min tidligere rutine når det kommer til hverdagslige ting. Det er absolutt ingen krise, men jeg har jo også hatt det veldig fint de siste månedene med nye eventyr som jeg gjerne skulle hatt mer av.

Jeg kommer tilbake med gjevnere oppdateringer igjen og forhåpentligvis føler jeg meg litt bedre snart. Det er jo tross alt jul 🎅

Predictability you say?

The last few days have been an emotional roller coaster, as if I’m not like that already!? I mean, that’s basically what being bipolar is, but then we’ll just add a few stuff and then everything’s cool.

Monday this week was the 8th day in a row where thing’s didn’t go as planned, and that influenced me. A lot. Even though the last months have been really good it won’t take away all the feelings that are bubbling when all my predictability is gone. It ended up with me changing up my whole schedule (which happens from time to time, almost like a tantrum) and I ended up at the mall with my mom to look at some shoes. My mom prepared me that the shoes I saw two weeks ago might be gone since I use size 35 (UK 3, US 5), and they disappear pretty fast since the stores don’t take in a lot of them — but they weren’t! It turned out to be a successful day after all, even if it wasn’t successful in the way it was supposed to be.

This weekend, or rather now, I was supposed to be in Bergen, but that didn’t really go as planned either, sadly. Right now I’m pretty emotional about it, and I’d love to be there, but it is what it is. My life decided to change, so after being hyper social the last few months I’ll probably go back to my old routine when it comes to everyday stuff. That’s absolutely no crisis, but I’ve also enjoyed myself the last months with new adventures I would’ve wanted more of.

I’m gonna get back with more frequent updates and hopefully I’ll feel better soon. It’s Christmas after all 🎅

Mitt lille juletre ♡ // My little Christmas tree ♡

Lunsjdate

Dagen i dag startet mye tidligere for meg enn jeg egentlig pleier så jeg bestemte meg for å sende en melding til ei venninne. Hun har nemlig bursdag i dag og i mitt forsøk på å være spontan ba jeg henne på lunsjdate om hun hadde tid – og det hadde hun. Mellom tidspunktet jeg sendte den første meldingen og jeg fikk svar klarte jeg selvfølgelig å sovne ettersom dagen som sagt startet ganske mye tidligere enn vanlig. Da jeg våknet fikk jeg presset inn en treningsøkt og sminke før jeg rakk å møte venninnen min. Jeg ble et par minutter forsinket, men det viste seg at bussen hennes var enda litt mer forsinket, så det var en liten lettelse da jeg halvveis jogget opp torget i Tønsberg. Det ble La Baguette og vegansk baguette samt dobbel cappucino med karamell igjen og seriøst, dette er for meg den beste kaféen og kaffen i Tønsberg. Det er utrolig hyggelige mennesker som jobber der også, og det er prikken over i’en for min del. Vi fikk også til en generell kikkerunde i Farmandstredet før begge måtte vende snutene våres hjemover.

Da jeg kom hjem var det en nysgjerrig og glad Saga som møtte meg i døren og det har blitt både middag og litt Jane the Virgin, så nå er jeg veldig klar for å åpne World of Warcraft og spille litt. Jeg har spilt en del i det siste (som jeg nevnte for kort tid siden) og jeg storkoser meg virkelig. Jeg har riktignok en tendens til å ta noen ukers (eller måneders, som det faktisk var i fjor høst) pauser når jeg synes ting blir for kjedelig, men det er alltid like gøy å komme tilbake til spillet når jeg er klar for det!

I kalenderen i går var det surprise surprise noe rødt, igjen. Det var lipliner denne gangen og jeg ser jo tankegangen dems. Den passer til begge leppestiftene jeg har fått tidligere, så teknisk sett så er det jo en bra ting å ha i den kalenderen. På grunn av fargen kommer jeg jo selvfølgelig ikke til å prøve den engang, men den kommer som et fint tillegg når jeg ser Tina på fredag og hun skal få de røde tingene, yay! Er så fint å kunne gi noe videre når man ikke får bruk for det selv, så slipper man å kaste noe som er i brukbar stand. I dag var det derimot tid for en farge som passet meg! Det var enda en leppestift men i en brun nude ish farge, og det er min favoritt når det kommer til leppefarger. Det som derimot dessverre dro denne ned var at den smitter av utrolig lett, men jeg tror likevel at jeg kommer til å bruke den noe.

Lunch date

Today started earlier than usual so I decided to text a friend of mine. It’s her birthday today and for me who’s not spontaneous I tried being just that and asked her out to lunch if she had time – and she did. Between the time I sent the text and I got a reply I naturally managed to fall asleep as the day started way earlier today. After I woke up again I managed to squeeze in a workout session and doing my makeup before leaving. I was a few minutes late but to my relief her bus was even more late, so I didn’t have to keep jogging downtown. We ended up on LaBaguette and I ordered a vegan baguette and a double cappucino with caramel again and seriously guys, this is to me the best café and coffee in Tønsberg. There are so many nice people working there as well and that’s really the icing on the cake for me. We also had time for a nice round at the mall looking at stuff before having to walk home.

When I came home a curious and happy Saga was waiting for me, and since then I’ve had dinner and watched some Jane the Virgin so now I’m totally ready for some World of Warcraft. I’ve played quite a lot lately (which I mentioned not too long ago) and I’m really enjoying it. I do have a tendency to take a few weeks (or even months, like last fall) break but it’s always super fun to come back online when I’m ready for it!

In my calendar yesterday there was something surprise surprise red again. This time a lip liner and I can really understand them. It fits to both of the lipsticks that was in the calendar, so technically it is a good thing. Because of the color I’ll obviously not even try it, but it’s gonna be a nice addition when I see Tina on Friday and she get’s the red items, yay! It’s so nice to be able to give something you don’t need away instead of throwing something completely usable in the trash. Today, on the other hand, was finally a color that fit me! It was another lipstick but it was in a brown nude ish color which is my absolute favorite when it comes to lip colors. Something I wasn’t too happy about is that the color easy transfers to other things but I still think I’ll use it sometimes.

Vegansk med oupmh! kjøtterstatning // Vegan with oumph! meat substitute

Luke 8 og 9

God mandagskveld alle! På tross av adventskalender går likevel dagene mine litt i surr når det er mye surr i hodet. Noen ganger får jeg bare lyst til å rømme langt vekk slik at jeg slipper å tenke så mye, og det synes jeg er helt fair. Vi har vel alle perioder hvor vi kunne ønske vi var et helt annet sted og slapp å tenke for en liten stund, ikke sant?

I kalenderen fra i går og dag var det to interessante ting. Den ene var en sminkefjerningsklut. Jeg har absolutt aldri vært i nærheten av en sminkefjærningsklut selv om jeg har hørt om det og sett videoer av hva slags «underverker» de gjør. I tillegg er den hvit, som dere kan se under her, så det blir spennende å se hvordan den ser ut etter ett forsøk. Det blir riktignok interessant å se hvordan den renser huden vs sminkefjerningsservieter eller ordentlig sminkefjerner (som jeg for øvrig er en stor fan av ettersom jeg sliter veldig med uren hud!). Den andre tingen var en flytende leppestift. Jeg er absolutt mye mer fan av nettopp flytende, og teknisk sett hadde det vært kult å prøvd en fra Makeup Mekka, men surprise surprise — denne er også rød! Jeg synes helt ærlig det er litt kjedelig at de puttet leppestifter i kalenderen ettersom man selvfølgelig har en personlig preferanse på både farger og type. Akkurat det kunne jo faktisk vært en fin tilbakemelding til dem da.

Jeg håper alle sammen har en superfin kveld og en rolig og behagelig førjulstid – vi snakkes i morgen eller på onsdag!

8th and 9th gift

Good Monday evening to everyone! Even though I have the advent calendar I still get confused on which day we’re actually at when everything’s a mess inside my head. Sometimes I just wanna run away so that I’ll be able to not think so much, and I feel like that’s completely fair. I guess we all have periods where we wanna run away so we can not think for a while, right?

In the calendar both yesterday and today there were some interesting items. One of them was a makeup remover cloth. I’ve never tried something like it even though I’ve heard about it and seen videos on how they work. It’s even white, as you can see in the below pictures, which will make it super interesting. I’m curious to see what it looks like after the first use. It’s also gonna be interesting to see how it removes makeup vs wipes or proper makeup remover (which I’m a huge fan of because I struggle a lot with acne). The other thing was a liquid lipstick. I’m a huge fan of liquid lipstick and I definitely prefer that over normal lipstick, so technically speaking it would be really cool to try one from Makeup Mekka, but surprise surprise — this one was also red! I feel like it’s kind of stupid to put lipsticks in the calendar as one has different preferences when it comes to colors and types of lipstick. That would actually make for a good suggestion to them.

I hope everyone has a really great night and a calm and pleasant time before Christmas — we’ll speak tomorrow or wednesday!


Til toppen