Samfunn

Er det ikke på tide å støtte hverandre?

Dette er et innlegg skrevet av meg og  meg alene, det reflekterer kun mine følelser og mitt syn på saken, og du som leser er i full rett til å mene noe annet.

Jeg følte det var greit med en liten disclaimer øverst her, med tanke på det jeg skal skrive, og hvordan jeg tenkte før. Jeg ønsker nemlig å sette lys på det faktum at vi ikke lenger er så flinke til å støtte hverandre- vi velger heller å angripe. Dette er min oppfatning av hva jeg leser rundt om kring på nettet, med tanke på at det er utrolig enkelt å dele sine meninger og følelser om ting (både viktige og heller uviktige saker), nå i 2016. 

Flere og flere får øynene opp for hva dyremishandling er, hvorden pels- og kjøttindustrien behandler dyr og hvordan dyretesting av produkter foregår, og det er helt fantastisk! Det er så bra at flere tar et standpunkt og uttaler seg. Men jeg har også lagt merke til hvor kjappe vi er med å dømme folk som ikke gjør det samme. Jeg har i lang tid vært medlem av flere veganergrupper på facebook, og merker at det spesielt der er et veldig dømmende miljø. Det endte med at jeg meldte meg ut av et par, og at jeg kun er med i en nå, for å få tips, råd og inspirasjon. 

Det er ikke vanskelig å bytte ut et par produkter i sminkehyllen din eller å boikotte alt som er laget av pels og skinn, men å virkelig skulle endre livsstilen sin for å være 100% dyrevennlig og vegansk er faktisk vanskelig. Hvertfall i de fleste land. Det betyr nemlig at du antageligvis må gi slipp på 90% av ting du har i livet ditt, ting du ikke engang var klar over at hadde noe med dyr å gjøre. Det er en utrolig stor omveltning, og veldig uvandt, spesielt om du er så ukomfortabel med forandringer som jeg som autist er. I tillegg så er det alt det med klær o.l. som knyttes til fabrikker i Kina, Taiwan, Thailand mm. som benytter seg av barnearbeid og underbetaler sine ansatte. 

Om man skal gjøre alle her i verden fornøyde så er vi stuck i en strisekk, i vår egen trehytte som vi har bygget og vi planter all maten vår selv. Det tar oss ganske langt tilbake i tid, ikke sant? Er det virkelig det vi vil? Jeg tviler sterkt… Så hvorfor kan vi ikke begynne å støtte hverandre og heie på hverandre?!

Jeg har selv tidligere fått kritikk for at jeg til tross for mitt fokus på dyrevennlige og veganske produkter så bruker jeg faktisk The Body Shop, som igjen eies av L’Oreal. Det som er fokuset der er at en viss andel av inntektene til TBS går tilbake til L’Oreal som igjen bruker sine midler på dyretesting. Så hvorfor fortsette jeg å bruke det? Jo, jeg er av den oppfatning at om flere og flere heller boikotter 90% av merkene som tester på dyr så vil søsterselskapene som L’Oreal være nødt til å endre seg. Alt handler om supply and demand, og om ingen lenger vil kjøpe produkter som er testet på dyr så må de jo slutte. I tillegg følger jeg med på PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) sine sider og oppdateriner, og om ett merke er vegansk og dyrevennlig nok for dem, så er det det for meg også.

Det er superbra om noen boikotter det og det kosmetikkmerket på grunn av for eksempel dyretesting, eller velger å boikotte det og det klesmerket fordi det har kommet frem at de bruker barnearbeidere eller har urettferdig lønn og jobbmiljø. Hvert menneske har sin sak de brenner for, og om du brenner for noe som kan gjøre en forskjell her i verden så fortjener du virkelig all applaus, støtte og ros! Du er et godt menneske!

EDIT: Jeg har selv vært der hvor jeg har kritisert mennesker for å ikke boikotte alt som jeg har gjort, men jeg ser nå at det er feil. Så jeg beklager til de personene som eventuelt har følt seg truffet og som jeg har såret tidligere. Jeg har vokst veldig de siste ukene på akkurat det her.

#samfunn #meninger #selvmotsigende #hyklersk #støtte #forskjell

 

Kjære toppblogger, du som syntes det var helt greit å latterligjøre meg online

For litt mer enn en uke siden delte jeg en sak på min egen facebookprofil, en sak som betyr mye for meg. Det var på min facebookprofil den var synlig, offentlig, men likevel på min profil og kun der. Hvordan denne toppbloggeren og en annen jente fant min profil og hva jeg hadde skrevet aner jeg ikke, men en misforståelse oppstod tydeligvis. 

Jeg fikk beskjed om at jeg var frekk. At jeg ikke kunne noen ting om -said subject-. Og i det store og det hele at jeg var en dårlig person, og ikke minst dum. Jeg satt oppe hele natten og gråt. Jeg prøvde å forsvare meg selv og det jeg skrev, men det jeg  egentlig mente kom ikke frem fordi de allerede hadde bestemt seg. Jeg var dum. Jeg hadde panikk. Hvorfor? Fordi det mange timer etter fortsatte å tikke inn likes på de kommentarene som gikk på meg som person, selv etter at jeg hadde satt innlegget til usynlig. Hadde de delt det på sine egne facebookprofiler? Jeg vet ikke. Jeg endte opp med å screenshote hva som ble skrevet, før jeg slettet innlegget helt.

Med min versjon av autisme er jeg ikke alltid like flink til å formulere meg, og det kan derfor lett oppstå misforståelser. Det har det gjort hele livet mitt. Heldigvis vet mine nærmeste at jeg ikke mener noe vondt, selv om jeg kanskje uttrykker meg på feil måte, og de påpeker det ved å for eksempel si at det kanskje ikke var så fint/pent/lurt sagt. Det setter jeg uendelig stor pris på, for i de fleste tilfeller hører jeg det ikke selv. Dere som har sett The Big Bang Theory kan tenke tilbake på når Sheldon er frekk og folk måper, men han forstår ikke hva det var som var feil med det han sa. Det er slik jeg har det. Jeg er riktignok ikke så stor fan av å sammenligne meg med Sheldon Cooper fordi han er rimelig ekstrem, og det er vel aldri sagt at han har Aspergers eller autisme, bare at moren angrer på at hun ikke tok han videre til en spesialist i Houston.

Uansett, poenget mitt er at jeg ikke alltid formulerer meg riktig og ettersom jeg ikke forstår det selv hjelper det ikke å kjefte på  meg, kritisere meg eller kalle meg dum. For vet du hva? Jeg kan ikke noe for det. En annen ting du helt sikkert ikke vet er at jeg blir ekstremt lei meg og opprørt når jeg oppdager det selv.

Det som er enda verre for meg oppi det hele er at jeg har vært stor fan av denne toppbloggeren i lang tid. Jeg har sett opp til henne, skrevet utrolig mange støttende ord- både på bloggen og på facebook, og jeg har ved flere anledninger sendt henne mail, melding på facebook og en DM på instagram. Jeg skrev blant annet melding til henne etter at hun skrev noe om at hun ikke hadde så mange venner, at hun følte seg ensom og rett og slett ville ha venner (sistenevnte er en tolkning fra meg, så det er ikke sikkert det er riktig). Jeg har skrevet til henne om utfordringene mine, om hva som er «galt» med meg. Jeg fikk aldri noe svar. Jeg har også gang på gang forsvart henne i diskusjoner med både venner og bekjente, men også offentlig på facebook og VG. 

Hun kalte meg blant annet en mobber mot slutten, fordi jeg skrev det jeg skrev. Men, mobbet ikke hun like mye meg med det hun skrev? Jeg vet ikke. Hun ble tatt i forsvar av fans, jeg ble ikke tatt i forsvar av noen. Kanskje hun reagerte slik på det jeg skrev fordi hun hadde mye å tenke på privat? Ikke vet jeg. Det var uansett veldig vondt.

Jeg prøver enda å godtgjøre henne. Jeg prøver å vise at jeg faktisk ikke ønsker noen noe vondt, og jeg både liker og kommenterer det hun skriver. Jeg sender fortsatt støttende og rosende kommentarer. Jeg kritiserer ikke en dritt. Men er ikke dette litt feil? Det var ikke jeg som misforstod? Alikevel sitter jeg med tapet.


bildelink.

#samfunn #mobbing #nettmobbing #debatt #samfunnsengasjert #misforstått

Røde kors: det offentlige svikter ungdommer som sliter

Repost fra min WordPressblogg, skrevet 7. august 2013

Store deler av dagene mine da formen er på bunn går med på å lese vg (i tillegg til mye annet). Jeg kommer stadig over artikler som jeg synes og føler er klønete skrevet av folk som ikke vet hva de skriver om, sånn som denne artikkelen som jeg leste for en halvtime siden. Røde Kors – Det offentlige svikter ungdommer som sliter. Teksten under lyder slik «Myndighetene refses». Under her er en liste som Røde Kors mener kan hjelpe til å forebygge ensomhet og psykiske lidelser hos unge.

DETTE KREVER RØDE KORS:
Røde Kors vil ha på plass en ny nasjonal forebyggingsplan der økte øremerkede midler til kommunene skal gå til:

1. Flere rådgivere, lærere og ungdomsklubbledere som har tid til en prat, også etter kontortid.
2. Flere lavterskelsteder å gå til med sine bekymringer, som skolepsykologer, helsesøstre.
3. Mer informasjon om hvor man kan henvende seg med problemer.
4. Flere åpne, inkluderende og gratis fritidstilbud for alle.
5. Mer plass til psykisk helse i skoleundervisningen.
6. Bedre opplæring for lærere i psykisk helse.

 

Med hånden på hjertet kan jeg si at ja, kanskje man kan innføre det, men nei, det kommer ikke til å gjøre noen forskjell. Forskjellen blir hvertfall ikke så altfor stor. Jeg kom inn i psykiatrien da jeg var ni år gammel. Jeg gikk i 4. klasse og hadde allerede slitt ett år med spiseforstyrrelser. Elevene brydde seg ikke (de var for unge til å forstå, men ikke for unge til å gjøre noen vondt), lærerene så rett gjennom meg og ting gikk nedover allerede da.

Utdannelsen til lærere, psykologer og helsesøstere og gratis fritidstilbud har ikke noe å si. Det handler ikke om det. Det handler om at så alt for mange ikke burde jobbet som det de faktisk jobber som. Det handler om personligheten til lærerne, psykologene og helsesøsterne, ikke utdannelsen. Så virkelig, beklager. Beklager for at jeg ikke har noe tro på det. Jeg har vært gjennom så alt for mye og vært en kasteball altfor lenge til å tro at det er relativt enkelt å fikse på.

Men her- her er den virkelige, og verste grunnen til mobbing, uansett hvor lite dere vil tro på det så kan man legge en god del skyld over på foreldrene til barn. Ingen er født onde eller slemme, det er slikt man lærer. Om foreldrene snakker stygt om en annen forelder eller om en i klassen som er litt annerledes mens barnet hører på (og tro meg, barn har såkalte lange ører, de hører mye selv om de ikke synes) skaper det store problemer. Det er slik barn lærer å være slemme, fordi foreldrene ikke vet hvordan de skal oppføre seg og hva som kreves av dem som foreldre og medmennesker.


bildelink

#samfunn #rødekors #vg #psykiatri #psykiskhelse #mobbing 


Til toppen