17. mai

Dagen før dagen

Okei, så 23. desember er jo «kvelden før kvelden». Det er det super selvfølgelig for meg også, ettersom jeg elsker jul, men 16. mai er hos meg kalt «dagen før dagen». Jeg absolutt elsker 17. mai. For meg betyr dagen familie og lykke. Til tross for at jeg alltid gleder meg noe grusomt til 17. så er 16. alltid litt stressende. Vi har som regel alltid noen på lunsj eller middag her, så i dag går dagen til forberedelser. Det er bunadskjorter som må strykes, sølv som må pusses, mat som skal lages og kaker som skal bakes. Det eneste jeg har igjen nå er heldigvis sølvet som må pusses, og det tar jeg i kveld. Jeg gleder meg også ubeskrivelig mye til å ha på bunaden min i morgen, ettersom den sydd inn igjen, slik at den passer og ser fin ut. I år har jeg nye bunadsko også, og endelig har jeg «voksensko» som har høy hæl. Jeg gleder meg! Det er likevel en stor sorg i år.. Jeg har aldri feiret 17. mai uten Mimmi, og jeg kan ikke huske sist hun IKKE var her fra 16. mai og vi hadde en fin frokost sammen den 17. Jeg spør alltid Mimmi om hjelp til å feste søljene riktig, for det var det hun som visste best. Hun hjalp alltid til med å feste hekten på bunadskjorten min, og hun hjalp med mansjettknappene. Jeg kjenner ikke 17. mai uten Mimmi, og jeg er derfor også smånervøs for morgendagen fordi den blir så annerledes fra det jeg er vant med. Vi skal likevel ha lunsj med kohorten vår, så det er redningen i år, og det er noe å rope hurra for.

The day before the day

Okay, so December 23rd is “the evening before the evening”. It’s really, truly that for me in the sense of the hype around it, since I love Christmas. That also makes May 16th “the day before the day” for me, because of the hype around our national day, too. I absolutely love May 17th. To me, the day means family and happiness. Even though I’m always super hyped for the 17th, the 16th is always a bit stressful. We almost always have someone here for lunch or dinner, so today is a day with loads of preparations. There are shirts that needs to be ironed, silver that needs to be polished, and also cooking and baking. The only thing I have left now is polishing silver and I’m going to do that later tonight. I can’t wait to wear my bunad (the traditional outfit) because this year it got sown in again so that it actually fits and looks good. This year I also got new shoes, and I finally have “grown up shoes” with a little bit of a heel. I can’t wait! There’s still a great sorrow this year though.. I’ve never celebrated May 17th without my grandmother, and I can’t remember the last time she didn’t come here on the 16th for a big breakfast on the 17th. I always asked her for help with the brooch because she was the one who knew exactly where they go. She always helped me with the shirt and she helped with the cufflinks. I don’t know May 17th without my grandmother and because of that I’m also kind of nervous about tomorrow because it’s going to be so different from what I’m used to. We’re still having lunch with our cohort so that’s saving this year, and that’s something to shout hurray for.

17. mai recap

17. mai. Jeg hadde høye forventninger. Veldig høye forventninger. Som de fleste vet, så er det disse høye forventningene som gjør at man ofte blir skuffet, og herlighet, følelsene som ble satt i sving på kvelden kunne godt uteblitt. Men siden ca 70% av dagen min likevel var helt fantastisk med familie så må jeg jo si meg veldig fornøyd.

Mimmi, mammi og jeg startet dagen hjemme med frokost. Eggerøre og potetsalat, laks (for de som spiser det, hehe) og God morgen Norge på tv’en. Selvom bunaden egentlig ikke passet lenger fikk vi likevel sydd inn beltet slik at den ble seendes ok ut på de aller fleste bilder, så det var jo helt fantastisk. Og dét var takket være en fantastisk god mormor. Hva skulle man gjort uten besteforeldre? De er jo uendelig verdifulle for oss. Etter en god frokost og å hjelpe hverandre med bunadsøljene som er nesten umulig å få på helt alene (spesielt siden man skal ha de på akkurat riktige sted på skjorten!) tuslet vi ned til byen for å se på barnetoget klokken 10. Som alltid tar det jo sin tid for de stakkars (jeg husker det som veldig pain på slutten av toget altså) barna å komme helt til slutten like før Gunnarsbøparken, men også i år fikk jeg hilset på en av de beste lærerne jeg har hatt som fortsatt jobber med samme aldersgruppe på samme skole. Det er helt utrolig at han enda kjenner meg igjen etter 12 år? Etter toget tok vi oss en bitteliten pause ved Biblioteket før jeg møtte en god venn og mammi, mimmi og Saga gikk hjemover. Hjemme ventet alkoholfri cider, forberedning av mat og etterhvert koselig besøk av storesøster og samboeren. De ble ganske lenge, faktisk lenger enn de egentlig kunne og mellom all prating fikk jeg til å ta noen bilder av både mat og mennesker. Kvelden ble så som så da det ble senere enn jeg hadde håpet og at ting ikke gikk som planlagt (de forventningene altså..). Men alt i alt en super dag!

17th. May recap

May 17th. I had high expectations. Very high, actually. As most people know, these high expectations often ends up in disappointments and oh boy, the feelings that came up during the evening and night could’ve been avoided (for my own sake). But since approximately 70% of the day was amazing with family I’m content with the day.

Mimmi (grandma), mammi (mom) and I started the day at home with a nice breakfast. Scrambled eggs, potato salad and salmon (for the people who eats that, hehe) and Good morning Norway on the TV. Even though my bunad technically didn’t fit we still had time to redo the belt the evening before (after the stream) so my bunad looked nice most of the time. That was thanks to my awesome grandma. What would we do without grandparents? They’re extremely valuable to all of us. After the breakfast and helping each other with the jewelry that goes with the bunad, which is nearly impossible to do on your own (especially since they have to go in specific places on the shirt) we walked down to the city to see the parade. It takes a long time for those poor (I remember it as sooo painful in the end when I was a child) children to go down to Gunnarsbøparken, but I got to say hello to an old teacher, who still works with the same age-range at the same school. It’s insane that he still remembers me after 12 years, isn’t it? After the parade we had a well deserved break by the library before I met a friend and mimmi, mammi and Saga walked home. Waiting for me at home was cider without alcohol, preparations of food and eventually a really nice lunch with big sister and her boyfriend. They stayed for a while, longer than they should’ve actually, but in between all the talking I had the opportunity to snap a few photos of the food and my humans. The evening was.. eventful since it got later than I expected and things didn’t exactly go as planned (those expectations you know..). But all in all, an incredible day!

(en vegansk pølse på min tallerken, yay!) // (that’s a vegan hot dog on my plate yay!)

Til toppen