Forutsigbarhet

Forutsigbarhet sa du?

Den siste tiden har vært en emosjonell berg-og-dalbane, som om jeg ikke er det nok fra før av!? Det er jo omtrent dét det er å være bipolar i seg selv, men så slenger vi på litt andre ting og så blir det bra.

Mandag denne uken var den åttende dagen på rad hvor ting ikke gikk slik som planlagt og det påvirket meg. Det påvirket meg veldig. Til tross for at den siste tiden har vært veldig fin så overvinner ikke det de følelsene som bobler opp når forutsigbarheten forsvinner. Det hele endte med at jeg tok en helomvending (som skjer innimellom, nesten på trass) og endte opp i byen med mammi for å se på noen sko. Ettersom jeg bruker størrelse 35 er det ikke akkurat så ofte jeg finner sko så mammi forberedte meg på at skoene jeg hadde sett to uker tidligere var borte — men det var de ikke! Det ble plutselig en vellykket dag likevel, selvom den ble vellykket på en helt annen måte enn planlagt.

Nå i helgen, eller rettere sagt akkurat nå, skulle jeg vært i Bergen, men heller ikke det har gått som planlagt, desverre. Akkurat nå er det ganske sårt og jeg skulle veldig, veldig gjerne vært der, men slik ble det. Livet mitt besluttet å endre seg, så fra å være supersosial de siste månedene kommer jeg nok antageligvis til å gå litt tilbake til min tidligere rutine når det kommer til hverdagslige ting. Det er absolutt ingen krise, men jeg har jo også hatt det veldig fint de siste månedene med nye eventyr som jeg gjerne skulle hatt mer av.

Jeg kommer tilbake med gjevnere oppdateringer igjen og forhåpentligvis føler jeg meg litt bedre snart. Det er jo tross alt jul 🎅

Predictability you say?

The last few days have been an emotional roller coaster, as if I’m not like that already!? I mean, that’s basically what being bipolar is, but then we’ll just add a few stuff and then everything’s cool.

Monday this week was the 8th day in a row where thing’s didn’t go as planned, and that influenced me. A lot. Even though the last months have been really good it won’t take away all the feelings that are bubbling when all my predictability is gone. It ended up with me changing up my whole schedule (which happens from time to time, almost like a tantrum) and I ended up at the mall with my mom to look at some shoes. My mom prepared me that the shoes I saw two weeks ago might be gone since I use size 35 (UK 3, US 5), and they disappear pretty fast since the stores don’t take in a lot of them — but they weren’t! It turned out to be a successful day after all, even if it wasn’t successful in the way it was supposed to be.

This weekend, or rather now, I was supposed to be in Bergen, but that didn’t really go as planned either, sadly. Right now I’m pretty emotional about it, and I’d love to be there, but it is what it is. My life decided to change, so after being hyper social the last few months I’ll probably go back to my old routine when it comes to everyday stuff. That’s absolutely no crisis, but I’ve also enjoyed myself the last months with new adventures I would’ve wanted more of.

I’m gonna get back with more frequent updates and hopefully I’ll feel better soon. It’s Christmas after all 🎅

Mitt lille juletre ♡ // My little Christmas tree ♡

Tårer og sånn

Uff, nå ble det mange dagers opphold igjen – og igjen var det virkelig ikke meningen. Det har bare skjedd så forferdelig mye at jeg enten ikke får til å skrive noe, eller så er jeg for sliten/det har blitt for sent før jeg setter meg ned. Noen ganger kunne jeg ønske at livet mitt er normalt – men hva er egentlig normalt? Jeg er ikke 100% sikker på det, men jeg regner med at det er normalt å ha færre enn to diagnoser og to mindre tilleggsdiagnoser.. De der diagnosene som gjør at jeg er som jeg er kan være rimelig irriterende i blant og noen ganger gjør de at verdenen min bare raser sammen, selv om det for noen andre kan være en filleting. Desverre er jeg bare sånn. Altså, jeg har blitt bedre på det, så det går an. Men at det blir bra går nok ikke, og det var jo derfor jeg ble utredet in the first place. Det siste innlegget ble jo faktisk ikke oversatt til engelsk heller, og det så jeg først et par timer etter at det ble publisert, men da var jeg så sliten at jeg ikke orket å redigere det. I ettertid har jeg bare glemt det, så det er jo fantastisk (wow, jeg bruker ironi). Den siste tiden har vært full av usikkerhet og lite forutsigbarhet, så det har jo gjort meg usikker og angsten har skutt i været. Det har med andre ord ikke vært særlig kult. Igjen så er disse tingene noe jeg veldig gjerne vil holde helt for meg selv da det lett kan bli misforstått. Livet er komplisert, og det har jeg virkelig fått føle på i det siste.

April er forresten autism awareness month og da passer det seg at jeg skriver et innlegg om autisme/Asperger igjen. Det er faktisk noen som har etterspurt et spesifikt innlegg og dette vil jeg veldig gjerne få til, men det krever en stor innsats og en del tid fra min side, så nå må jeg konsentrere meg litt og spille mindre wow (haha!). Det har blitt mye World of Warcraft i det siste da jeg har en hel gjeng jeg spiller med. Det å ha noen som kan hjelpe, samtidig som du kan hjelpe tilbake er en helt fantastisk følelse. Det er ikke noe jeg har følt på noe særlig tidligere i livet, men akkurat nå opplever jeg det faktisk en del online, men også i det virkelige liv. Det letter litt på alt som har skjedd, fordi jeg også kan snakke om seriøse ting med disse nydelige menneskene.


Wow, another long break between blog posts again – and I really didn’t mean for that to happen. It’s just that there’s been so much going on lately that I either can’t seem to write anything useful, or I’m too tired/it’s become way too late in the evening before I can sit down. Sometimes I wish that my life would be normal – but what is normal? I’m not a 100% sure of that, but I guess it’s normal to have less than two diagnoses and two lesser diagnoses.. Those diagnoses that makes me how I am can be quite irritating sometimes, and sometimes they make my world fall apart, even tho it might mean less or little for someone else. Sadly I can’t do anything about it. I mean, it’s gotten better, so it’s possible. But getting well isn’t all that likely, and that’s why I got assessed in the first place. The last entry I posted didn’t get translated to English either, and I saw it a couple of hours after I posted it, but I was too tired to edit the post. In between then and now I’ve just forgotten it, so that’s just great (wow, I’m using irony!). These past few weeks have been filled with insecurity and little to none predictability, so obviously it has made me insecure and my anxiety shot through the roof. In other words, it hasn’t been very cool. Again, these things are things I wanna keep to myself, because they can very easily be misunderstood. Life is complicated, and I’ve really felt that lately.

April is by the way autism awareness month, so I should really write something about autism/Aspergers again (hit me with the South Park stuff haha). Someone actually requested a specific post and I’d love to make that happen, but it requires a lot of effort and quite a bit of time, so I should really concentrate for a bit and play less WoW (haha). It’s been a lot of World of Warcraft lately because I have my own gang I play with. Having someone who helps you, while you can also help them is a fantastic feeling. It’s not something I’ve felt a lot earlier in life, but right now I’m experiencing a lot of it both online and in real life. It makes most things a bit easier, especially all the complicated stuff that’s happened lately, because I can talk about serious stuff with these amazing people.

En liten selfie fra i går og tilfeldigvis nytt profilbilde på facebook//A selfie from yesterday and a new profile picture for facebook

Til toppen