Hverdag

Fremover, igjen?

Jeg hadde egentlig tenkt meg et kort og søtt innlegg for å dele det nye tastaturet mitt med dere i dag. Det nye tastaturet er bare helt fantastisk og har virkelig gjort noe med hvordan «battle station»en min ser ut for øyeblikket. Men – for det er ett men. Jeg ble plutselig grepet av en helt uimotståelig lyst til å skrive. Til å skape noe, med ordene mine. Jeg har hørt på «Shy Away», den nye sangen til Twenty One Pilots en hel del siden den kom ut. De skal ha konsert 21. mai og skal sende det live online, så gjett hvem som har kjøpt seg billett!? Jeg så selvfølgelig på merch også, og jeg falt helt pladask for både ting fra albumet, men også ting knyttet til konserten. Jeg har ALDRI hatt konsert merch da det har blitt solgt rett etter jeg har hatt angstanfallene mine på konsertene og det har vært ganske så sårt.. Nå derimot så gjør det jo ingenting for om jeg får en reaksjon på konserten så spiller det jo ingen rolle, for jeg er jo hjemme og sannsynligvis i min egen seng (jeg regner med at konserten er SENT for vår tidssone i Norge, så da er kanskje sengen det beste). Å høre på Twenty One Pilots gjør noe med meg. Jeg får liksom en slags inspirasjon til å skape noe og det tror jeg stammer fra en av de absolutte yndlingssangene mine «Kitchen Sink».

“Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless”

De ordene satte seg allerede første gang jeg hørte sangen, og de betyr så uendelig mye for meg. Jeg gleder meg sånn til konserten!

Uavhengig av Twenty One Pilots så har jeg de siste dagene følt meg så klar. Klar for hva? Tenker du kanskje, og det skal jeg fortelle deg. Til tross for enorm fremgang de siste vel.. 3 årene så har jeg følt at jeg de siste månedene kanskje har stagnert litt. At det liksom ikke har skjedd noe særlig forandringer inni meg og at det på en måte stoppet helt opp. Det er ikke det jeg ønsker, og det jeg har funnet ut nå er at jeg er klar. Jeg er klar for å gå videre. Klar for å jobbe hardere. Klar for å skape et supert liv (for det vet jeg at jeg kan få!). Klar for fremgang igjen. Det kjennes fint og det kribler litt i magen ved tanken på dette, og det er så deilig!

Forward, again?

I was planning to make a short and sweet post to share with you my new keyboard. It’s absolutely fantastic and it really did something with my “battle station”. But – because there’s a but there. I suddenly got overpowered with this urge to write. To create something, with my words. I’ve been listening to “Shy Away”, Twenty One Pilots’ new song, a lot since it came out a few days ago. They’re gonna have a concert online May 21st and guess who got herself a ticket? I obviously had to have a look at their merch too and I completely fell for things for the album, but also for the concert. I’ve never had concert merch since it’s always been sold after the concert, after my anxiety attack(s) and I’ve been very sad about that. Now, on the other hand, it doesn’t really matter if I get a reaction to the concert as I’m in my own and likely in my own bed (I reckon the concert is pretty late in my time zone, so my bed might be the best). To listen to Twenty One Pilots does something to me. I get some sort of inspiration to create something and I think that’s partly because of one of my favorite songs “Kitchen Sink”.

“Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless”

Those words really stuck with me from the very first time I heard the song, and they mean so much to me. I can’t wait for the concert!

Regardless of Twenty One Pilots I’ve sort of felt so “ready” the last few days. Ready for what? You may ask, and I’m going to tell you. Despite enormous steps forward the last.. 3 years I’ve felt that I’ve stagnated a bit, the last few months. That I haven’t experienced a lot of change inside of me and that it kinda just stopped. That’s not what I want and I’ve figured out now that I’m ready. I’m ready to move on. Ready to work harder. Ready to create an amazing life (because I know I can do that!). I’m ready for new progress. It feels nice and I actually have butterflies in my tummy thinking about it.

Ord

Ord kan være vanskelige. Det spiller ingen rolle om det gjelder å skrive eller å snakke; noen ganger er ordene like vanskelig å få ut likevel. Jeg har helt ærlig ikke så altfor mye å snakke om akkurat nå, for akkurat i dag føles som en bra dag. Jeg er litt redd for å jinxe det ved å si det, men jeg får banke litt i bordet også. Akkurat nå føler jeg meg verdifull. Jeg føler meg ønsket, intelligent og jeg føler at det er andre mennesker som er glad i meg. Som uten tvil liker meg akkurat som jeg er. Det er så utrolig verdifullt, det. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg følte det akkurat sånn her, men det er iaf en stund siden. Livet har jo vært så mye i det siste. Litt i overkant mye.. Litt sånn at både angst og dårlige dager kommer oftere, samtidig som jeg har vært veldig flink til å holde hodet over vann og presse meg selv videre. Oi, det er visst også en annen ting som gjør at jeg føler meg så bra i dag. Jeg føler at jeg er så flink til å pushe meg, til å ikke gi opp. Det er 1 av 2 ting som ble gjentatt til noen ganger det kjedsommelige for meg da jeg vokste opp. Det ser likevel ut som det virkelig har gått inn, men det gjør det gjerne når noe blir sagt mange nok ganger. Jeg tror og mener dette er en viktig egenskap jeg har tilegnet meg og noe jeg håper å få ført videre en gang. For det viktigste er å aldri gi opp.

For en liten tid tilbake (1-2 uker) gjenopptok jeg kontakten med en gammel venn som jeg ikke har snakket med på nesten 1,5 år. Han kontaktet meg ut av det blå og herlighet så mye gøy jeg har hatt det. Ikke fysisk, for dere vet… corona + det faktum at vi er i to forskjellige deler av verden, men noen samtaler kan være så utrolige. Det føles så godt å kunne bruke hodet ordentlig. Å lære ting. Å utvikle skriveferdighetene mine innenfor trygge rammer. Det har gjort meg inspirert til å skrive her igjen, omså det bare er et par setninger om i dag, gårsdagen eller en vits. Ikke det at jeg noen gang kommer til å poste vitser, men dere skjønner greia. Hovedpoenget er at det å skrive 6-8 fulle instagrammeldinger som etter hvert har blitt til googledokumenter virkelig har gjort noe med og for meg. Som om det har sagt «klikk» et eller annet sted i hjernen min – på en veldig positiv måte. Okei, nok om det. Jeg har iaf hatt det veldig bra i går og til nå i dag og det er jeg så glad og takknemlig for. Jeg er heldig som har en håndfull veldig gode mennesker rundt meg som jeg kan kose meg sammen med og ha interessante samtaler med.

Words

Words can be difficult. It doesn’t really matter if it’s to write them or to speak; sometimes the words are equally difficult. I honestly don’t have too much to write about right now because today feels like a good day. I’m a bit worried I’m gonna jinx it, so I might as well knock on wood. Right now I just feel so precious. I feel wanted, intelligent and that there are people out there who love me. Who, without a doubt, like me just the way I am. It’s incredibly valuable. I can’t really remember the last time I felt exactly like this, but it’s for sure been a while. Life has been so much lately. A little bit too much at times. So much that anxiety and bad days have been more frequent, although I’ve been great at keeping my head above water and to push myself further. Oh yeah, that’s also one of the reasons I feel so good today. I feel that I’m just really good at pushing myself, to not give up. That’s 1 of 2 things that were frequently repeated to me when I was growing up. It does look like it stuck, but it usually does if it gets said enough times. I think that’s an important trait I’ve acquired and something I hope to pass on to someone else. Because the most important thing in life is to never give up.

A little while ago (about 1-2 weeks) I got back in touch with an old friend that I haven’t really talked to in almost 1,5 year. He just randomly reached out to me, and gosh, I’ve had so much fun. Not physically because you know.. corona + the fact that we live on opposite sides of the world, but some conversations can just be so amazing. It feels so good to be able to really use my mind. To learn new things. To develop my writing skills further within a safe space. It has actually inspired me to wanting to write more here again, even if it’s just a few sentences about today, yesterday or a joke. Not that I’m ever going to write a joke here, but you get what I mean. The point is that writing 6-8 full messages on instagram that eventually now has turned into google documents really has done something for me. Like it somewhere in my brain said “click” – in a really positive way. Okay, enough about that. I’ve at least had a great day yesterday and just the same up until now today, and I’m so happy and thankful about that. I’m so lucky to have a few very good people around me who I can have fun with, but also share some interesting conversations with too.

..og sånn ser jeg ut i dag! // .. and this is what I look like today!

Følelser

Konsentrasjon er dessverre ikke helt min greie, men jeg skal likevel prøve så godt jeg kan. De siste månedene har vært mye. Det har vært mange hendelser og mye følelser, og ting har ikke roet seg helt enda. Det er så mange løse tråder. Samtidig er jeg så heldig som har en håndfull med gode mennesker rundt meg. Livet hadde virkelig ikke vært det samme uten dem (kanskje klisjé, men det er absolutt sant).

Påsken kom og gikk for meg. Jeg hadde noen stunder med litt jobb før det ble helt fri fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Påskeaften ble utrolig fin og jeg var til og med med på et spill med familien! Det er heeelt ulikt meg, men jeg er på et sted i livet hvor jeg trives med å utfordre meg selv så da var det bare å hoppe ut i det. Bakgrunnen for at jeg ikke egentlig er med på spill av noe slag når det kommer til familie og venner er fordi jeg er så fryktelig redd for å tape eller å se dum ut. Jeg har tenkt og tenkt på hva det kan komme av og det jeg kom frem til er alle de gangene jeg ble latterliggjort på skolen og at til og med lærere følte for å bli med på det til tider. Jeg tror sånne ting kanskje setter seg dypere enn det man egentlig kan se for seg, iaf for noen. Til tross for litt angst og mye følelser hadde jeg det likevel ganske så gøy mens det varte, og jeg er veldig glad for at jeg valgte akkurat den kvelden og akkurat de folkene for å utfordre meg selv.

Denne uken har til nå gått akkurat som den skulle, og det er i grunn litt deilig. Det er greit jeg utfordrer meg selv og faktisk er en del opptatt, men det er utrolig hvor glad jeg fortsatt blir for at ting går som planlagt. Det kan man nok hashtagge med Asperger, tror jeg. Forresten så fant jeg ut at tross i at jeg bruker telefonen min som fjernkontroll til kamera så er det fortsatt mulig med en timer! Så fremover blir det ikke bilder med telefonen fremme når jeg tar bilder av meg selv.

Ettersom jeg har gjort alt som planlagt og noe som ikke planlagt i dag skal jeg nå unne meg med å spille litt WoW før det blir middag og mer rydding, for man kan jo aldri få nok av rydding.

Utsettelser

Herlighet så lett det er å utsette ting – til og med de viktige tingene. Jeg opprettholder fortsatt de fleste daglige rutinene mine, ikke misforstå, men ting som å skrive eller å ta bilder kan fort bli litt utsatt fordi jeg heller vil spille World of Warcraft eller Animal Crossing, eller til og med snakke med noen på discord. Jeg har relativt lett for å bli distrahert til tider, så om jeg skriver og hører messenger plinge på telefonen så kan det godt hende jeg tar opp telefonen og da kommer jeg helt ut av rytmen. Jeg kan liksom ikke noe for det, det er bare sånn jeg er. Samtidig kan jeg bli så «in the zone» at det er umulig å få kontakt med meg, men det er som regel når jeg spiller, tegner eller jobber med design til for eksempel bloggen at det skjer. Jeg finner dette veldig interessant, og jeg vet jeg ikke er den eneste dette skjer med.

Jeg synes egentlig det er litt vanskelig å skrive nå. Ikke nødvendigvis fordi jeg har skrivesperre, men fordi jeg føler jeg ikke har så mye å skrive om. Det er jo ikke sånn at jeg går på skolen eller har en jobb hvor det skjer ting som jeg kan skrive om. Ikke det at livet mitt alltid er spesielt rolig på tross av uføretrygd, det skjer da absolutt nok mesteparten av tiden, MEN (dette er et stort men) det er ikke alt jeg ønsker å dele her på bloggen. For eksempel da Mimmi var dødssyk. Jeg var mye på besøk hos henne og vi både så på TV sammen og skrev på livshistorien hennes, men det var ikke akkurat noe jeg følte for å oppdatere om her eller sosiale medier dag-for-dag. At leiligheten er et eneste stort rot fordi mammi og jeg holder på å pusse opp kjøkken er ikke nødvendigvis så altfor interessant å skrive om heller. Spesielt fordi jeg for øyeblikket er i en fase hvor jeg synes det er veldig kjipt å leie hos mammaen min, samtidig som jeg også akkurat nå heller ikke vet hvordan jeg skulle klart å bo alene 100% av tiden. Jeg blir lett å føle meg ensom og da går jeg inn i en heller dårlig spiral som går rett ned og det er ikke akkurat sunt. Når det kommer til store temaer synes jeg også det kan være litt tricky. Før jeg fikk bipolar-diagnosen så forstod jeg jo alle sånne vanskelige ting som «bare» Asperger og angst, men nå så er det liksom «hmm, er dette en greie med bipolar eller Asperger? Eller er det bare angst?». Jeg føler det blir litt vanskelig å sortere og uavhengig av hvilken diagnose det er knyttet til så er det jo bare MEG. Diagnosene er jo bare et sett med personlighetstrekk som gjør meg til meg, på godt og vondt. For det er både godt og vondt med alle de bokstavene jeg har. Oppå alt dette så går det jo sånn rimelig bra med meg, alt i alt. Jeg jobber hardt hver eneste dag for å gjøre det aller beste ut av enhver situasjon og jeg gir meg ikke når jeg møter motgang. Jeg presser meg selv til ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre for å bevise at også jeg kan ha et fint liv. Jaok, så blir jeg sliten. Jaok, så blir jeg kanskje litt deppa. Men jeg kan søren meg ha et like fint liv som de fleste andre. Hmm, så er det kanskje disse tingene jeg kan skrive om, sånn egentlig. Ofte står det likevel helt stille når jeg setter meg foran pcen og åpner Word. Spesielt når snapchat eller messenger plinger uten stopp – men det er jo kanskje ikke så rart.

Postponing

Geez, it’s so easy to postpone things – even the important ones. I mean, I mostly do all my everyday routines, don’t get me wrong, but things like writing or taking pictures can easily be postponed when I would rather play World of Warcraft or Animal Crossing, or even talking to someone on Discord. From time to time I get very easily distracted, so if I’m in the middle of writing and hear a notification on my phone I easily pick up the phone and fall out of the rhythm I was in. I can’t really help it, it’s just the way I am. Of course I can also be so much “in the zone” that it’s impossible to get in touch with me, but that’s usually when I play a game, draw or work with designs for let’s say.. my blog. I find all this very interesting and I know I’m not the only one this happens to.

I honestly find it a bit hard to write right now. Not necessarily because I have a writer’s block, but because I feel like I have nothing to write about. It’s not like I go to school or have a job where stuff I can write about happens. Not that my life is always quiet and calm either despite receiving disability benefits, most of the time enough stuff do happen, BUT (and this is a big but) it’s not always something I want to share here. Let’s say for instance when my grandma was dying. I visited her a lot and we watched tv together as well as writing about her life story, but it wasn’t exactly something I felt like sharing here or on social media on a day-to-day basis. The fact that the apartment is now just a huge mess because my mom and I are renovating the kitchen is also not necessarily extremely interesting to write about either. Especially because I’m right now in a sort of phase where I don’t find it all too much fun to rent a room in my mom’s apartment, while at the same time I have no idea how I would live alone 100% of the time. I often and easily get very lonely and then I just go into a downward spiral and that’s absolutely not healthy. When it comes to big topics I also find that a bit tricky right now. Before I got the Bipolar disorder diagnose I understood all the difficult things as “just” Asperger’s and anxiety, but now it’s more like “hmm is this a Bipolar or Asperger’s thing? Or is it just anxiety?”. I feel like it’s a bit hard to sort out and no matter what diagnose it comes from it’s still just ME. My diagnoses are basically just a set of personality traits that makes me who I am, both good and bad. Because it’s definitely both good and bad with all the extra letters I have. On top of all that, it honestly is pretty okay with me. I work hard every single day to make the best out of any situation and I’m not giving up, even when I face tough challenges. I push myself to do things I never thought I would do to prove that I too can have a good life. Yeah okay, I get tired or even exhausted. Yeah okay, I might be pushed down into a bit of a depression. But I can have almost the same amount of nice in my life than most other people. Hmm, I guess some of those things are the things I could write about. A little too often my head is just blank whenever I sit down in front of the pc and open Word. Especially when snapchat or messenger notifies me of new messages constantly – but I guess that’s not weird at all.

Flow

Noen dager er rare altså. Jeg satt her i går og skrev og jeg kom inn i en skikkelig flow. Etter en liten stund med trial and error for å få satt sammen litt tekst ble jeg spurt om å gjøre noe. «Joda, det kan jeg gjøre for deg», og vipps så ble flowen brutt. Jeg kom tilbake til pcen 10-15 minutter senere, men da var det helt umulig. Samtidig visste jeg at om jeg åpnet World of Warcraft så ville flowen også sannsynligvis være brutt for resten av dagen, men siden det allerede var ettermiddag og jeg visste jeg uansett måtte ta en pause litt senere, så jeg det som innafor. Flowen var jo ødelagt uansett.

Til tross for stor sorg for tapet av bestemoren min og litt usikkerhet på andre områder i hverdagen prøver jeg å opprettholde rutinene mine. Det vil si at jeg i går vasket og ryddet, og i dag har jeg fortsatt deler av det prosjektet. Jeg gikk all in og vasket til og med sminkekoster, som for så vidt er veldig viktig ellers, men spesielt siden jeg sliter med den dumme aknen. Medisinene er enda på «verre før det blir bedre», men jeg er bare én måned inn i fem og en halv måneds kur så jeg får bare holde ut litt til. Bedringen var nok rett rundt hjørnet, i følge hudlegen. Hurra. Etter vaskingen i går tok jeg bilder av «setupen» min. Den er langt fra perfekt for øyeblikket, men den begynner å ligne noe av hva jeg vil ha. Akkurat nå venter jeg faktisk på ny stol og jeg gleder meg utrolig mye til den kommer. Det triste når det kommer til setup med gaming er at ting koster så innmari mye penger. Dette gjør jo at ting selvfølgelig tar litt tid om man ikke er millionær, men man kan jo alltids se en sakte fremgang og det er gøy. Jeg har sett mye inspirasjon på instagram så jeg vet akkurat hva jeg vil ha. Heldigvis har man jo bursdager og «feriepenger» og om man ikke drar på ferie? Ja, da har man bittelitt ekstra til å bruke på noe du virkelig ønsker deg (i tillegg så finnes det venner som mer enn gjerne vil hjelpe deg med å finne det rimeligste alternativet til hva du vil ha). Det blir morsomt å se fremgangen, og det er store sannsynligheter for at jeg nærmer meg å prøve å streame igjen. Følg meg her eller på instagram om du er nysgjerrig!

Mange gode virtuelle klemmer i denne tiden,
Padmé

Flow

Some days are a bit weird. I was sitting here yesterday, writing and I came into this great flow. After a while with some trial and error on writing something that actually fit together I was asked to do something. “Yeah, sure I can do that for you” and suddenly my flow was gone. I came back to my pc 10-15 minutes later, but it was impossible. At the same time I knew that if I opened World of Warcraft, the flow would be gone for the rest of the day but since it already was the afternoon and I knew I was having a break from my pc later in the day so I considered it was fine. My flow was completely gone anyway.

Despite an immense sorrow for my grandmother’s passing and some insecurities in other parts of my every day life I’ve been trying to keeping up with my normal routines. In other words, yesterday was cleaning day and today I’ve somewhat continued that project. I went all in and even cleaned my makeup brushes which is important in itself but even more so with my acne. My medication is still making it worse before it gets better, but I’m just on 1 of 5 and a half months so I just gotta hold out a little while longer. According to the dermatologist it should start getting better very soon. Hooray. After all the cleaning yesterday I took a few pictures of my “setup”. It’s far from perfect right now, but it’s starting to look like something. Right now I’m actually waiting for a new chair and I can’t wait for it to arrive. The sad thing with a pc setup is that things can be extremely expensive. That makes it so it obviously takes a little bit of time before it’s finished if you’re not a millionaire, but one can always see slow progress and that’s fun. I’ve been looking at a lot of inspiration on instagram so I know exactly what I want. Luckily you have birthdays and “vacation money” and if you don’t go on vacation? Yeah, you’re right, you have a little extra money to use on something you really want (in addition to that you sometimes have friends that can help you find the more affordable things of what you want). It’s gonna be fun to see the progress and there’s a big chance that I’m close to try out streaming again. Follow me here or on instagram if you’re curious!

Loads of love,
Padmé

Nytt ringlight med bjørneører 🐻 // New ring light with bear ears 🐻

Tom

Det er utrolig hvor tom en kan føle seg når man savner noe eller noen. 2021 til nå har vært begivenhetsrikt for meg, og for å være helt ærlig så håper jeg det roer seg ned og bringer med seg mer positive ting enn det det har gjort til nå. Savn.. Det er en rar greie. Det kan vise seg på så mange måter og det kan få deg til å føle deg ytterst rar.

Den siste uken har vært tung fordi jeg føler meg så tom. Det å stå opp har vært vanskelig og det å holde seg våken har ikke vært noe særlig lettere. Til gjengjeld får jeg ikke sove om kvelden, og da blir døgnrytmen litt ute av drift og absolutt ikke sånn som den burde. Jeg merker en slags misunnelse over folk som sovner så fort de legger hodet på puten og jeg lurer på om det er en magisk hemmelighet til hvordan man får det til. Magi hadde vært en fin ting å ha. Jeg har alltid syntes det, men akkurat nå mens jeg ser på den originale filmen om Mary Poppins merker jeg enda mer hvor fantastisk det hadde vært å ha magi. Tenk å til og med kunne fly? Det hadde vært digg.

At jeg sjeldent skriver kan kanskje sees på som latskap, men jeg kan love dere at det ikke handler om det. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen til at ordene sitter fast, men jeg vet hvor mye jeg har lyst til å skrive, hvor mye jeg har lyst til å dele. Det å åpne seg helt og å vise hvor sårbar man er, er ikke alltid lett å gjøre. Tanken på det er skremmende, men samtidig noe jeg kunne ønske jeg kunne gjøre. Jeg tror kanskje én av hemmelighetene er å prøve meg på å skrive FØR jeg starter opp World of Warcraft, for så fort jeg gjør det så flyr fokuset på alt annet bort da jeg blir veldig oppslukt av spillet. I går nådde jeg det andre av tre mål som jeg har hatt en lang stund og det aller siste kommer jeg til å nå i løpet av neste uke, så da kommer det kanskje til å bli litt lettere å senke skuldrene litt mer og å slappe av. Som sagt så har jeg akkurat nå på Mary Poppins i bakgrunnen og jeg har spilt litt Animal Crossing sammen med Saga i sengen. En skikkelig avslappende søndag, med andre ord. Jeg håper alle dere har en fin søndag også, så snakkes vi forhåpentligvis igjen snart

Empty

It’s incredible how empty you can feel when you miss something or someone. 2021 up until now has been eventful for me and to be completely honest with you I really hope it calms down and brings a bit more positivity along the way. Missing.. It’s a weird thing. It can manifest in so many ways and can make you feel utterly weird.

The last week has been heavy because I feel so empty. Waking up has been extremely hard and staying awake hasn’t been much easier. Because of that I can’t really sleep in the evening either, so your sleep pattern ends up all out of order which is absolutely not good. I feel sort of envious towards people who fall asleep instantly after they put their head down on their pillow and I’m wondering what kind of magical secret is behind it. Magic would be a nice thing to have. I’ve always felt that way, but especially now when watching the original movie about Mary Poppins. Think about it, even flying? That would be great.

The fact that I seldomly write might be seen as laziness, but I can promise you it  most definitely isn’t. I’m not entirely sure why the words are so stuck, but I know that I really want to write, I really want to share. The thought of it is terrifying, but also something I really wished I could do. I think one of the secrets might be to try and write BEFORE I start up World of Warcraft as I get a little bit hyper focused on the game which makes it a little bit hard to do just about anything else. Yesterday I reached my 2nd of 3 goals that I’ve had for a while and the last one I’m gonna reach next week, so it’ll likely be easier to stress down a little bit. As I previously said, I’ve been watching Mary Poppins in addition to playing a bit of Animal Crossing in my bed with Saga. A really relaxing Sunday, if you will. I hope everyone of you also enjoy your Sunday a lot, and that we’ll talk soon

En samling av bilder fra januar og februar 2021 // A little collage of pictures from January and February 2021

Ro

Jeg satt her foran pcen min for tre uker siden og trodde at jeg kom til å få en indre ro snart. At avgjørelsen ville gjøre det litt enklere, at det ikke ville være så mye kaos. Jeg kan forklare såpass at foreløpig har det helt motsatt effekt. Jeg trodde liksom at så fort jeg fikk litt mer tid for meg selv igjen så kunne ting som blogg og instagram fikses (jeg er litt i overkant opptatt av sosiale medier akkurat nå..), men nei. Hverdagen er kaotisk selv om jeg gjennomfører alle dagligdagse ting, i tillegg til møter og jobb. Fokuset mitt er rettet mot å spille World of Warcraft fremfor å gjøre noe som helst annet og jeg vet at det er feil, men interessen min og engasjementet mitt er for sterkt. Altså, ikke misforstå. Jeg gjør fortsatt alle dagligdagse ting, alle de tingene man må, men å fokusere på å for eksempel skrive noe sammenhengende for å publisere er ekstremt vanskelig. Nå trenger vel for så vidt ikke alt å være så utrolig langt og «alvorlig» eller hva jeg nå skal kalle det, men jeg kunne likevel ønske at jeg fikk til å skrive noe med litt substans. Noe som betyr noe. On that note så må jeg bare nevne en ubehagelig opplevelse her om dagen…

Jeg var hos en legespesialist og det første han påpeker er at jeg er for gammel til å ha med meg noen på en konsultasjon, så han ville vite grunnen til at jeg følte jeg måtte det. Altså, hallo? Man kan vel få lov til å ha med hvem man vil om man føler man trenger litt moralsk støtte, er usikker, redd for å glemme hva man skal si eller lignende. For meg er det litt av alle de tre. Jeg har jo angst, og den påvirker i den retningen at jeg er redd for å glemme noe avgjørende jeg skal ta opp på for eksempel et møte – spesielt med en ny person. Jeg vet ikke hvorvidt han var fornøyd med forklaringen eller ikke, men det får være. Etter en liten stund kommer han frem til at «ja ok, du skal få denne medisinen, men du hadde IKKE fått den om du hadde kommet alene». Altså… hæ? Først får jeg beskjed om at jeg er for gammel til å ha med meg noen, og så får jeg beskjed om at om jeg hadde kommet alene så hadde jeg ikke fått behandlingen jeg trenger. Wow. Jeg ble overrasket over å høre de to, så til de grader selvmotsigende tingene, i én og samme time av en lege. Jeg skal tilbake én gang i måneden i mest sannsynlig 6,5 måneder, så vi får se om det er litt mer ok neste gang. Det var iaf en ganske spesiell opplevelse sett fra mitt perspektiv og jeg håper jeg slipper å måtte forsvare meg selv på den måten igjen.

Calmness

I was sitting here in front of my pc 3 weeks ago and thought that I would feel an inner calmness, an inner peace soon. That my decision would make life a little bit easier and that there wouldn’t be so much chaos. I can say enough to make it clear that it had the complete opposite effect. I thought that as soon as I had some more time for myself again things like my blog and my instagram account would be easier to fix (I’m a tiny bit too concerned with social media these days), but no.. My life Is chaotic even though I of course do all of the normal, everyday stuff in addition to some meetings and also a little bit of work. My focus is mostly turned towards playing World of Warcraft now though and I know it’s wrong, but my interest and engagement in it is too strong. I mean, please don’t misunderstand. I still do all those everyday things, all of the things you have to do, but to focus on something else, like for instance writing something that’s actually worth publishing is extremely hard. I guess not everything have to be super long and very serious, but I would like to write something that has a little substance. Something that means something. On that note I kind of just have to write about something that happened the other day..

I was gonna see a specialist regarding something and the first thing he points out is that I’m too old to not go alone to a consultation, and he wants to know why I show up having someone with me. I mean, hello? Anyone should be allowed to bring someone if you feel like you need some moral support, you’re insecure, scared you’re going to forget to say everything you need to say etc. For me it’s a bit of all of the above. I have anxiety and it influences me in the way of being scared that I’ll forget to bring up something important – especially with a new person I don’t know. I don’t know whether or not he was happy with the explanation, but whatever. After a little while he concluded with that “yeah okay, you’re getting this medication but you wouldn’t have if you came alone”. I mean.. what? First he let’s me know that I’m too old to bring someone with me, then he tells me I wouldn’t have gotten the medication if I came alone. Wow. I was surprised of hearing both of those, extremely contradictory, things in one and the same appointment with a doctor. I’m going back there once a month the next 6,5 months, so we’ll see if it’s a bit more okay the next time. It was a pretty special experience seen from my perspective and I hope I don’t have to defend myself in that way again anytime soon.

Sårbar

Jeg er visst ganske sårbar igjen. Den minste lille ting gjør ganske vondt, men jeg prøver så godt jeg kan å holde hodet over vannet – og det går sånn rimelig greit. Det er flere grunner til at jeg er så sårbar nå, men å slutte med nikotin/tobakk gjør ikke saken noe lettere. Dette er dessverre hvorfor jeg ikke har fått skrevet noe, for ting er bare helt låst.

I går mistet jeg en venninne. Eller.. «venninne» må jeg vel kalle henne siden vi sjeldent snakket nå. Vi ble kjent på World of Warcraft for kanskje.. 5 år siden, og vi snakket mye, veldig lenge. Det siste året har det riktignok blitt til at hun sier hun skal svare når hun har lagt ungene, levert ungene på skolen osv og hun endte opp med å ikke svare i det hele tatt. Jeg har alltid sett på henne som en veldig smart dame med annerledes (men også interessante) synspunkter på veldig mye. Jeg har tidligere spurt om bakgrunnen for meningene hun har, men også de vennene har, men i går argumenterte jeg tydeligvis litt for godt for mitt eget synspunkt for kommentaren min ble slettet og like etterpå ble jeg blokkert. Jeg vet det kanskje kan sees på som teit, men da jeg oppdaget det begynte jeg faktisk å gråte. Hun og jeg hadde ikke mye kontakt nå lenger, men vi var close en gang. Hun kjente i tillegg Marty og hun kjente også vår felles kompis som vi spilte mye med tilbake i 2017. Hun var liksom en av få connections jeg hadde til Marty og det å miste venner er aldri gøy, og det tror jeg alle kan skrive under på.

I går fulgte jeg også med på nyhetene sent på kvelden, på det som skjedde i USA. Jeg ønsker ikke å uttale meg for mye om hva jeg synes fordi jeg på nåværende tidspunkt ikke orker å forsvare synspunktene mine eller å diskutere, men jeg er forferdet over at noe sånt skjedde i den vestlige verdenen. Jeg hadde ikke forventet det, samtidig som jeg ikke ble for overrasket med hvor polarisert den amerikanske samfunnet har blitt de siste 4 årene. Jeg håper den nye presidenten kan få ordnet opp litt og få flere til å møtes på halvveien – det hadde gjort alt så mye bedre, men det er nok kun en drøm jeg har. Jeg håper for så vidt at det skjer overalt og ikke bare der hvor man er SÅ polarisert som i USA.. Jeg håper ting roer seg der sånn at flere kan bli tryggere igjen, inkludert de amerikanerne jeg kjenner som bor litt spredd rundt omkring.

Jeg tenkte jeg bare skulle stikke innom for å vise at jeg fortsatt er her, og så kommer jeg tilbake igjen om forhåpentligvis ikke så lenge.

Vulnerable

It appears I’m pretty vulnerable again. An itsy bitsy thing can hurt a lot, but I try to keep my head above water – and it’s going okay. There are several things that is influencing the vulnerability, but quitting nicotine/tobacco hasn’t helped. That’s sadly why I haven’t written anything, I just feel completely blocked.

Last night I lost a friend. Or.. “friend” is what I have to call her since we barely ever spoke anymore. I first met her on World of Warcraft about 5 years ago and we talked a lot for a long time. The last year she’s more been the type of person to say that she’s gonna respond when the kids are asleep or when she’s dropped her kids off on school in the morning – but she never replies. I’ve always seen her as a very smart person with a lot of different views. Earlier I’ve asked why she and her friends view different stuff a certain way because I’m legitimately interested in knowing what’s behind the opinion, but yesterday I clearly argued a little too well on my opinion because my comment was deleted and I was blocked shortly after. I know it might seem silly, but when I saw it I did cry. She and I didn’t speak a lot anymore but we did at one point. She also knew Marty and a friend of ours that we played a lot with in 2017. She was one of the few connections I had to Marty and losing friends is never a nice thing, I think everyone can agree on that.

Late last night I followed the news, on what went on in the US. I don’t feel like revealing too much of my own views on the matter as I don’t really feel like arguing with people or defend my point of views right now, but I’m absolutely appalled that something like that could happen in the western part of the world. I didn’t expect it, but I didn’t exactly get too surprised either when you think of how polarized the American society has become the last 4 years. I hope the new president can sort things a bit more out and make more people meet half way – because that would make things so much better, but that’s probably just a dream I have. I wished it could happen everywhere though, and not just in places that have so different views like in the US. I hope things will calm down so more people can be safer again, including the Americans I know who lives in a variety of places.

I figured I would just pop in here to show you that I’m still here, and I reckon I’ll be back in not too long.

Switchen har fått grå kontrollere (inni rosa deksel) i tillegg til ny beskyttelse til skjermen! // The switch finally got grey controllers (inside the pink covers) in addition to new protection for the screen!

Livet as #2

Livet har hatt en tendens til å kaste meg litt rundt og få meg til å oppleve litt forskjellige ting, og den siste uken er intet unntak. Jeg kjenner litt på at jeg begynner å bli lei, men det er strengt tatt ikke så mye jeg får gjort med det. Det er litt sånn at jeg kunne ønske at en irsk dverg (leprechaun) kunne kommet ned med en regnbue, blåse litt gullstøv på meg og voila, jeg har litt hell – men det er vel kun i filmer og historier at det skjer. Uansett.. her er jeg. Jeg lever enda, men jeg lever i konstant kaos og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dét, samt å være en god forfatter, «fotograf», instagrammer og kanskje også streamer. Ting må liksom falle litt på plass tror jeg, og forhåpentligvis kan ting roe seg – men det tror jeg at jeg har nevnt før uten at det faktisk har skjedd. Jeg føler meg liksom bare ferdig med at ting går feil eller at uventede (negative) ting skjer og det tror jeg at hvem som helst i min (og mammi) sin situasjon akkurat nå ville blitt.

Akkurat nå har jeg egentlig juleferie men det stopper hverken vaskemaskin/rør på vaskerommet og både gulv- og taklampe å streike, og plutselig hadde jeg litt jobb å gjøre likevel. Men den jobben tar jeg i morgen. Jeg har juleferie ut dagen i dag, og jeg har bestemt meg for at jeg har juleferie igjen fra torsdag og ut helgen. Jeg håper jeg kan la høre fra meg snart, og forresten så er Færder logopedi sin nettside oppe og går allerede så det er bare å titte innom ved å klikke her! Det kan være ting som enda ikke er perfekt, men det blir jeg å rette opp i etter hvert som det oppdages (selv om det faktisk egentlig skal være i perfekt stand ut fra testene).

Jeg håper alle hadde en fin julaften selv om jeg vet at mange ikke har det. Om du trenger noen å snakke med og noen å åpne deg for så håper jeg virkelig at du tar det steget. Det finnes både hjelpetelefoner og chatte-tjenester om du ikke vil snakke med noen du kjenner. Under er noen linker som kan være til hjelp nå. Mange klemmer fra meg som kjemper hardt sammen med dere andre ♡

Mental Helses hjelpetelefon
Kirkens SOS
Kors på halsen (Røde kors for alle under 18 år)

Life #2

Lately life’s had a tendency to throw me all over the place and make me experience a few different things and this past week is no exception. I must say I’m getting tired of it, but strictly speaking there isn’t a lot I can do with it. It’s almost like I wish a leprechaun could come down with a rainbow, blow some gold dust on me and *voila*, give me some luck – but I don’t think that happens in real life. Anyway.. Here I am. I’m still alive, but I live in a constant state of chaos and I don’t know how to combine handling that with being a good writer, “photographer”, instagrammer and maybe even a streamer. Things kinda have to settle down and hopefully they can calm down – but I’m pretty sure I’ve written about just that before and it hasn’t really happened. I just kind of feel done with things going wrong or unexpected (negative) things happening and I think anyone in my (and mammi’s) position would agree.

Right now I was supposed to have Christmas vacation, but that doesn’t stop the laundry machine/pipes and lamps in both the ceiling and standing on the floor dying on us, in addition I suddenly had some things to do regarding work as well. But I’m doing that tomorrow. I’m gonna have Christmas vacation until tomorrow and then from Thursday and out the weekend as well. I hope I can be back to writing a bit more again soon, and also btw, Færder logopedi’s (logopedi = speech therapy) website is up and running now! You can see it by clicking here! There might be things that aren’t working perfectly, and in that case I’ll have to right the wrongs as they’re discovered, although it’s supposed to be perfect according to all our tests while working.

I hope everyone had a good Christmas eve, even though I know a lot didn’t. If you need someone to talk to and someone to open up to, I really hope you’ll do just that. There are both phone calls you can make but also chatting online if you don’t want to speak to someone you know. I shared some links that might help under the Norwegian version of this blog post. Loads of hugs from another person who fights hard together with you ♡

November 2019..

WIP

Work in progress… Som jeg nevnte i går så har det skjedd noen store, uventede ting den siste tiden, som har økt stressnivået og angsten. Men, det skjer heldigvis noen bra og spennende ting også – selv om det på mange måter er tvunget frem da det er bevisste handlinger og gjøremål fra min side. Mammi har alltid hatt en tendens til å elske å pusse opp og det har smittet over på meg. Det som derimot ikke har smittet over på meg er det å glede seg over alt det ekstra arbeidet som noen ganger oppstår, og jeg ender i tillegg alltid opp med å undervurdere tidsbruken på ting. Det forandrer seg tydeligvis aldri, og ei heller det faktum at jeg liker å gjøre endringer (det visuelle i miljøet rundt meg, ikke rutiner) fra tid til annen selv. Jeg/vi har nå hele to nye prosjekter som foregår samtidig; mitt eget rom og boden inne.

Rommet mitt er et work in progress og blir ikke ferdig med det første. Jeg går langsomt frem med forbedringene fordi jeg ikke har mulighet til å kjøpe alt det nye, uavhengig av om det er lite eller stort på en gang. Inneboden er derimot noe som kan bli ferdig ganske fort. Det var i hovedsak meningen at vi bare skulle legge «fliser» på gulvet (vi ordnet med det samme gulvet i gangen tidligere, og det er kun et vinylbelegg som er kjøpt på Lindas dekor, som ser ut som fliser), men da vi tømte rommet for ting i går innså vi at for det første så måtte vi male veggene. Da jeg styret med å ta ned alle knaggene innså vi også at de ikke kunne henges opp igjen. Det er litt strek i regningen, men det ga oss også et påskudd for å faktisk kunne ommøblere der inne, selvfølgelig etter et par strøk med sparkel der hvor knaggene har hengt og maling på toppen. Vi har flisene til gulvet, malingen til veggene og hyllene som skal settes opp. Knagger til jakker kommer som en senere prioritet på tross av at det er nok av jakker som ikke kan legges på gulvet. Omtrent hele helgen går dermed med til oppussing, og da er spillingen siste prioritet. Jeg spiller forresten også litt Animal Crossing og Super Smash Bros på Nintendo Switch, i tillegg til World of Warcraft. Mens WoW er mye konkurranse og hardt arbeid i tillegg til gøy så er Switchen bare deilig og avslappende.  

Jeg håper alle har en fin fredag og dette er forresten første innlegget jeg publiserer med timer – jeg måtte jo prøve det en gang også!

Padmé

WIP

Work in progress.. Yesterday I mentioned that there’s been a few big, unforeseen things happening lately and that those things have increased my stress- and anxiety levels. But, luckily there are also some nice and exciting things happening too – even though it’s mostly forced through by actions from me. Mammi always had a tendency to love renovating the apartments we’ve lived in and some of that was passed on onto me. What wasn’t passed down was the happiness over the extra work that sometimes show up and I also basically always manage to underestimate how much time things take. That seriously never changes, and neither is the fact that I like to make changes (the visual things around me, not routines) from time to time. I/we have 2 new projects going on at the same time now; my room and the storage room in the apartment.

My room is a work in progress that won’t be finished anytime soon. I take it slow since I can’t afford to buy all the things I need to make it into what I want at the same time, no matter how cheap or expensive it is. The storage room in the apartment is going to be done pretty fast though. In the first place we were just gonna put down tiles on the floor (we already did it in the hallway a while back and it’s some sort of vinyl “cover” that’s bought at Lindas dekor, and it looks like tiles) but when we emptied the room yesterday we realized that we have to paint the room as well. When I was taking down the jacket hooks I realized that they couldn’t go up on the wall again either. That was kinda frustrating, but at the same time it gives us room to actually rearrange the furniture in there as well, of course after fixing the holes in the wall and a few coats of paint. We already have the tiles for the floor, the paint for the walls and the new shelf system. The hooks for all our jackets comes last sadly, even though we have a few too many jackets that can’t be laying on the floor for too long. Basically all weekend is gonna go to that project, and then the gaming is my last priority obviously. I by the way also play Animal Crossing and Super Smash Bros on my Nintendo Switch, in addition to World of Warcraft on my pc. While WoW is more competitive and hard work (in addition to fun of course), the Switch is just nice and chill.

I hope everyone has a good Friday and this is by the way the very first post I publish with a timer – I had to try out that too!

Padmé


Til toppen