Hverdagsoppdatering

Ord

Ord kan være vanskelige. Det spiller ingen rolle om det gjelder å skrive eller å snakke; noen ganger er ordene like vanskelig å få ut likevel. Jeg har helt ærlig ikke så altfor mye å snakke om akkurat nå, for akkurat i dag føles som en bra dag. Jeg er litt redd for å jinxe det ved å si det, men jeg får banke litt i bordet også. Akkurat nå føler jeg meg verdifull. Jeg føler meg ønsket, intelligent og jeg føler at det er andre mennesker som er glad i meg. Som uten tvil liker meg akkurat som jeg er. Det er så utrolig verdifullt, det. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg følte det akkurat sånn her, men det er iaf en stund siden. Livet har jo vært så mye i det siste. Litt i overkant mye.. Litt sånn at både angst og dårlige dager kommer oftere, samtidig som jeg har vært veldig flink til å holde hodet over vann og presse meg selv videre. Oi, det er visst også en annen ting som gjør at jeg føler meg så bra i dag. Jeg føler at jeg er så flink til å pushe meg, til å ikke gi opp. Det er 1 av 2 ting som ble gjentatt til noen ganger det kjedsommelige for meg da jeg vokste opp. Det ser likevel ut som det virkelig har gått inn, men det gjør det gjerne når noe blir sagt mange nok ganger. Jeg tror og mener dette er en viktig egenskap jeg har tilegnet meg og noe jeg håper å få ført videre en gang. For det viktigste er å aldri gi opp.

For en liten tid tilbake (1-2 uker) gjenopptok jeg kontakten med en gammel venn som jeg ikke har snakket med på nesten 1,5 år. Han kontaktet meg ut av det blå og herlighet så mye gøy jeg har hatt det. Ikke fysisk, for dere vet… corona + det faktum at vi er i to forskjellige deler av verden, men noen samtaler kan være så utrolige. Det føles så godt å kunne bruke hodet ordentlig. Å lære ting. Å utvikle skriveferdighetene mine innenfor trygge rammer. Det har gjort meg inspirert til å skrive her igjen, omså det bare er et par setninger om i dag, gårsdagen eller en vits. Ikke det at jeg noen gang kommer til å poste vitser, men dere skjønner greia. Hovedpoenget er at det å skrive 6-8 fulle instagrammeldinger som etter hvert har blitt til googledokumenter virkelig har gjort noe med og for meg. Som om det har sagt «klikk» et eller annet sted i hjernen min – på en veldig positiv måte. Okei, nok om det. Jeg har iaf hatt det veldig bra i går og til nå i dag og det er jeg så glad og takknemlig for. Jeg er heldig som har en håndfull veldig gode mennesker rundt meg som jeg kan kose meg sammen med og ha interessante samtaler med.

Words

Words can be difficult. It doesn’t really matter if it’s to write them or to speak; sometimes the words are equally difficult. I honestly don’t have too much to write about right now because today feels like a good day. I’m a bit worried I’m gonna jinx it, so I might as well knock on wood. Right now I just feel so precious. I feel wanted, intelligent and that there are people out there who love me. Who, without a doubt, like me just the way I am. It’s incredibly valuable. I can’t really remember the last time I felt exactly like this, but it’s for sure been a while. Life has been so much lately. A little bit too much at times. So much that anxiety and bad days have been more frequent, although I’ve been great at keeping my head above water and to push myself further. Oh yeah, that’s also one of the reasons I feel so good today. I feel that I’m just really good at pushing myself, to not give up. That’s 1 of 2 things that were frequently repeated to me when I was growing up. It does look like it stuck, but it usually does if it gets said enough times. I think that’s an important trait I’ve acquired and something I hope to pass on to someone else. Because the most important thing in life is to never give up.

A little while ago (about 1-2 weeks) I got back in touch with an old friend that I haven’t really talked to in almost 1,5 year. He just randomly reached out to me, and gosh, I’ve had so much fun. Not physically because you know.. corona + the fact that we live on opposite sides of the world, but some conversations can just be so amazing. It feels so good to be able to really use my mind. To learn new things. To develop my writing skills further within a safe space. It has actually inspired me to wanting to write more here again, even if it’s just a few sentences about today, yesterday or a joke. Not that I’m ever going to write a joke here, but you get what I mean. The point is that writing 6-8 full messages on instagram that eventually now has turned into google documents really has done something for me. Like it somewhere in my brain said “click” – in a really positive way. Okay, enough about that. I’ve at least had a great day yesterday and just the same up until now today, and I’m so happy and thankful about that. I’m so lucky to have a few very good people around me who I can have fun with, but also share some interesting conversations with too.

..og sånn ser jeg ut i dag! // .. and this is what I look like today!

Blir ting normalt igjen?

I dag var jeg tilbake hos psykiateren min, han jeg snakker med ca. én gang i måneden. Jeg var tilbake på kontoret hans! Behandlere i psykiatrien gjør fremdeles så mange samtaler som mulig enten online eller ute i naturen men de kan endelig gjennomføre ønsket mitt om å være på kontoret. For meg har det vært vanskelig å skulle gjøre samtaler på en annen måte fordi det igjen understreker hvordan situasjonen i verden er akkurat nå. Jeg var faktisk tilbake i behandling igjen, i kommunen, i går. De fikk endelig fart på sakene etter at fastlegen min tok kontakt etter møtet for et par uker siden, så dette blir interessant. Jeg skal absolutt gi det et forsøk, og det kan til og med hende det er verdt det, selv om det alltid er vanskelig i begynnelsen. Det er jo ikke akkurat supergøy å skulle grave i fortiden for å få frem viktige punkter som har forandret deg opp igjennom, både gode og dårlige ting. Og let’s be honest, jeg har opplevd mye vonde ting som har formet meg til den jeg er i dag – på godt og vondt.

Uansett… med behandlere som har mulighet til å ta samtaler på kontoret igjen og butikker som smått har begynt å åpne føler jeg at det begynner å ligne på noe når det kommer til en normal hverdag. Det kjennes litt tryggere ut, til tross for at høyttalerne i butikken til tider minner deg på god avstand og god håndhygiene, som faktisk er viktig uansett. Jeg har i mange år allerede gått med antibac i vesken som jeg bruker med jevne mellomrom når jeg er ute (og spesielt i butikker og lignende!) og god håndhygiene med såpe og vann, så jeg regner med at det går bra for meg.

Ettersom jeg allerede var i sentrum på grunn av et møte så bestemte jeg at jeg skulle sjekke ut om La Baguette hadde åpnet igjen, og da tok mammi og jeg likesågodt en tur inn på Farmand. Jeg hadde jo teknisk sett et par ærend når det gjaldt til den nye care packagen til R så det fikk jeg gjort nå. Jeg ble litt smålei meg av at La Baguette ikke hadde åpnet igjen ettersom Espresso House hadde åpnet, så jeg endte opp med å sende de en melding på facebook. Jeg fikk svar etter kun et par minutter og de hadde en gladmelding til meg: de åpner 18. mai! De har en begrenset åpningstid, slik som de fleste butikkene i Farmand har nå, men likevel, jeg kan endelig få ordentlig Cappucino og baguette igjen. Personlig mener jeg de har den aller beste kaffen i Tønsberg, så jeg kjente på en utrolig glede, merkelig nok. Det er rart at så lite skal til for å snu dagen (noe jeg absolutt trengte i dag..).

Are things going back to normal?

I was back at my psychiatrists today, the one I’m seeing once a month ish. I was back in his office! Therapists do as many appointments as they can online or outside but they can finally do a few sessions in their offices as well, which is my wish and it’s kinda actually a necessity for me. It’s been hard for me to do therapy sessions in another way as it’s sort of enhancing the fact that the situation in the world is different right now. I was also back in therapy at the municipality center as well yesterday. They finally got things moving after my general physician contacted them after our meeting a few weeks ago, so this is going to be interesting. I’m absolutely gonna give it a try and maybe it’s all even worth it, even though it’s always hard in the beginning. I mean, it’s not exactly super fun to dig in your past to talk about the big stuff, the stuff that has changed you, all the good and all the bad. And let’s be honest, I’ve experience a lot of difficult things that’s shaped me into who I am today – in a good, but also bad way.

Anyway.. with therapists that can do their sessions in the offices again and stores that are opening up again makes me feel like some things are going back to what used to be normal. It feels kinda safe, even though you can hear reminders about social distancing and hygiene from the speakers from time to time, but that’s usually important anyway. I’ve already gone around with antibac in my purse for years now that I use when I’m outside (especially in stores and malls etc) and good hand hygiene with soap and water, so I think everything’s gonna be okay for my sake.

Since I already was in the city center because of a meeting, we decided to check out if La Baguette had opened up again. Technically speaking I also had a few errands to run regarding the new care package for R as well, so I got to do that a well. I got a little bit sad when I saw La Baguette was still closed, even though Espresso House was back so I decided to send a message to them on facebook. I got a response almost immediately and guess what? They’re opening on May 18th! Of course with a limited opening time, but still, I can finally get my proper Cappucino and baguettes now. Personally I think that they have the best coffee in town so I got really happy, surprise surprise. It’s weird that something that small can make your day turn around (which I absolutely needed today).

Klar for sommer med ny topp og shorts! Og seriøst, jeg begynner å få mye blekk på kroppen nå, haha. // Ready for summer with a new top and shorts! And seriously, I’m starting to get a lot of ink now, haha.

Back 2 reality…

Hei alle. Nå har jeg hatt to dager med Han – riktignok på Discord, men likevel. Videochatting er det nærmeste vi kommer i vår normale hverdag, hvertfall for nå. Han jobber ofte en hel del, så når vi først har tid går mye av dagene til det, og det synes jeg er helt fair. Nå har jo jeg vært en del opptatt også, så vi har ikke nødvendigvis hatt så mye tid før/etter jobben Hans til å snakke heller. I dag er Han på jobb så det blir tilbake til alle «greiene» mine. Lagerboden er enda ikke tømt, men det er iaf ikke så mange esker igjen. Møblene er det verre med.. Jeg prøver å få solgt ting og jeg har fått solgt noe – det er jeg evig glad for! Dessverre virker det som det kan være vanskelig å få oppmerksomheten til andre når det kommer til brukte ting, og det suger litt når jeg har tidspress på meg. Teknisk sett har jeg frem til 31. mars, men jeg reiser igjen 19. og kommer ikke hjem før 31., så det meste må være fikset innen to uker. Det er også tilbake til skolebenken igjen for meg. Ikke for meg, men for å hjelpe til. Det er tøft. Det blir mye hard jobbing igjen, og turene til Amsterdam blir satt på vent for nå – noe som er ekstra ekstra kjipt. For nå så er det jo sånn at vi har mulighet til å se hverandre ca én uke i måneden, eller én uke annenhver måned. Det er ganske kjipt det også. En eller annen gang kommer jeg til å fortelle dere hele historien, og jeg gleder meg til det.

Jeg nevnte at nesten alle pappeskene er borte fra boden – og yay for det! Jeg har nå vært gjennom alle sammen og funnet en del jeg prøver å selge, men også en del som jeg ikke kan tenke meg å skulle gi bort eller selge for nå. Ting jeg får brukt for når jeg flytter igjen. Når enn og hvor enn det blir. Det er en del som må gå i orden først. For akkurat nå gjør jeg en god jobb med å gjøre rommet jeg bor i foreløpig til et rom jeg kan både sove behagelig i, men også et sted man kan holde ryddig og som er funksjonelt både med tanke på gaming, klær og viktige «ting». Det begynner å se ut nå, bortsett fra alle pappeskene og posene som gjør at det er litt tricky å bevege seg her inne og å nå diverse skuffer. Som sagt så har jeg litt tidspress på meg, samtidig som jeg iaf har plass til pappesker her og jeg har til og med finefine familien min hvor noen har tilbudt seg å hjelpe med lagringsplass til pappesker inntil jeg får plass til alt selv.

Akkurat nå så skjer det så utrolig mye inni hodet mitt og rundt meg at det å skrive blir veldig vanskelig ettersom jeg egentlig vil skrive alt det som foregår, samtidig som mye av det som foregår ikke egner seg å poste noe sted. Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere samt å faktisk oppdatere bloggdesignet her for let’s face it; jeg har forandret meg ganske mye siden bildet på headeren ble tatt. Det er snakk om 10kg i vekt og også ekstremt mye inni meg (som ikke synes på utsiden, men det er likevel en stor forandring). I tillegg til at jeg rett og slett er lei designet selv. Jeg skal få noe bedre på plass! I samme slengen legger jeg ved linker til alt jeg seller på finn. Alle annonsene ligger ute på facebook marketplace og i diverse lokale grupper til den samme prisen. Kanskje noen av dere finner noe dere liker? Jeg kan sende i posten, ta i mot kjøpere her hjemme eller møte dere i Tønsberg.

Jysk Oure kommode (9 skuffer)
H&M Skjelett leggings/tights (størrelse M)
H&M Skjelett kjole (lappen er fortsatt på, størrelse S)
Killstar Alien leggings (størrelse L)
Killstar Cosmo cold-shoulder kjole (størrelse M)
Killstar Marina off-shoulder topp (størrelse M)
Killstar Virgo t-skjorte (størrelse M)
H&M Hettegenser størrelse M (lappen er fortsatt på)
H&M Hettegenser størrelse L (lappen er fortsatt på)
Rosa høyhelte sko (størrelse 36)
Jacson Wear fleecegenser (Ridemerke) (størrelse 170)
Ridebukse (størrelse 158)
Ridebukse (størrelse 170)
Overtrekksbukse til ridning (størrelse 152)
Western hodelag (størrelse Cob)
Veske fra Pennyklubben
Dogman hundedekken (størrelse 25cm)
Bokhylle
Barbord og stoler (gis bort)
Sykkel (Fuji stinger)
Bamse med sløyfe
Pennyklubben hestebøker (fakta, tips og triks)
Pennyklubben diverse bøker
Pennyklubbens Farlig ferie serie
Pennyklubben bokserie Midnight Dancer
Pennyklubben bokserie Kaya, tøff og sta
Pennyklubben bokserie Mustang Mountain
Pennyklubben bokserie Fullblod
Pennyklubben bokserie Saddle Island
Pennyklubben bokserie Phantom Stallion
Pennyklubben bokserie (ukjent navn)
Pennyklubben bokserie Diabolo
Pennyklubben diverse bøker (pocket)
Pennyklubben diverse bøker (innbundet)
Pennyklubben diverse bøker (innbundet)

Back 2 reality

Hey everyone. I’ve had two days with Him now – on Discord, but still. Video chatting is the closest we get to being together in our everyday life, at least for right now. He often works a lot so when he finally has some days off we spend a lot of time together, and honestly, I think that’s completely fair. I’ve been a bit busy as well lately, so we haven’t really had a lot of time before/after work to talk either. Today he’s back at work so I’m going back to all my «stuff». I still haven’t been able to empty my storage unit completely but there’s luckily not a lot of boxes left in there. It’s worse with the furniture though… I’m trying to sell some of my stuff and I’ve actually been able to sell some – and I’m forever grateful for that. Sadly it seems like it’s hard to get people’s attention when it comes to used things and that kind of sucks a little bit when it’s time sensitive. Technically speaking I have until March 31st, but I’m leaving again the 19th and I won’t be home until the 31st, so most of it has to be ready in two weeks. It’s also kind of a back to school thing right now, not for me, but I’m helping. It’s tough. It’s gonna be a lot of hard work again and my trips to Amsterdam to see Him will be put on hold for now – which is really, really ugh. For now it’s possible for us to see each other 1 week every month or 1 week every 2 months. That’s kind of ugh as well. One day I’ll tell you guys everything, and I can’t wait.

I mentioned that most of the boxes are gone from the storage unit – and yay for that! I’ve now been through every last one of the ones I’ve brought home and there’s a lot of stuff I’m trying to sell, but there’s also a lot of stuff I really can’t be separated from just yet. Things I get use for when I move again. Whenever and wherever that is. There’s a lot that needs to be in place for that to happen. For now I’m doing a great job with making the room I live in now to a room one can sleep comfortable in, but also a place I can keep clean and tidy as well as a room that’s functional when it comes to gaming, clothes and a lot of other important «stuff». It’s starting to look good now, except from all the paper boxes and bags that makes it a little tricky, to move around in here and also open certain drawers. As mentioned it’s kinda time sensitive, but at the same time I do have space for a few boxes here and I have the greatest family with someone offering to lend me space for boxes at their houses.

Right now there’s so much going on around me, but also in my head which makes it hard to concentrate about writing as I wanna write down absolutely everything, but a lot of it isn’t suitable for sharing. I’m really gonna try to be better to update in here as well as finally updating the blog design because let’s face it; I’ve changed a lot since the picture on the header was taken. We’re talking about 10kg and a lot of changes inside me (which obviously isn’t visible on the outside, but it’s still huge changes). In addition to that I’m just really tired of this design . I’m gonna get something better in pace! While I’m at it I’m putting up the links to the things I’m selling on finn.no. All the listings are out on facebook marketplace as well as in a few local groups. Everything has the same prices everywhere. Maybe some of you will find something you like? I can mail it, you can come here and I can go in to Tønsberg to meet you.



14 dager igjen… // 14 days left…

Helvetesukene

De såkalte «helvetesukene» mine er offisielt over og jeg kan si meg utrolig fornøyd med egen innsats. Jeg har vel egentlig gjort en god innsats for dette i ett år, men de to siste ukene var .. utfordrende. Men nå står jeg her da, med bestått oppkjøring og er utrolig glad. Dette skjedde altså torsdag i forrige uke, men det har gått i ett sett siden det. Jeg har ikke oppdatert noen ting, noe sted siden lørdag fordi jeg gikk på en liten smell etter at jeg bokstavelig talt gjorde det. Det var vel ikke egentlig et smell, for jeg aner virkelig ikke hva lyden av å falle i trappen og treffe asfalten er. Men jeg klarte altså å gjøre nettopp det; snuble i trappen på 20cm høye sko og face plante i asfalten. Det ble en tur på legevakten lørdag kveld, men etter rundt 2-2,5 timer fikk vi vite at de egentlig ikke kom til å få tid til å hjelpe meg, og at det var bedre å komme igjen på søndag, and so I did. Klokken åtte i går morges var jeg på plass på legevakten og rundt kvart over 10 var jeg hjemme igjen etter undersøkelse på legevakten OG røntgen på sykehuset. Ingen brudd i foten (heldigvis!), men jeg må avlaste den i tillegg til at jeg sitter igjen med oppskrapede og blå knær, legger og føtter. Overraskende nok gikk det bra med resten av meg! Men altså, det å face plante foran andre mennesker er ikke noe som ligger høyt på listen over ting jeg er stolt over så man kan jo rett og slett bare tenke seg til hvordan det inni hodet mitt reagerte. Når jeg nå kommer meg rundt på krykker føler jeg meg ganske ubrukelig og i veien for både mammi, Saga og storesøster, men i morgen har jeg fine planer som ikke har forandret seg på tross av fallet mitt. Jeg elsker at planene ikke har forandret seg, selvom jeg føler meg… ubrukelig og ganske så i veien på krykker.

Men altså alle sammen, jeg har fått lappen! Dette starter visst et helt nytt kapittel i livet mitt, og resten av den starten var ganske så fin også. I går hadde jeg en superfin kveld med filmer og brownies med mammi og storesøster, og i morgen kommer jeg også til å ha en super ettermiddag/kveld, så count your blessings everyone. Det er fine ting midt oppi alt kaoset! (Det er iaf det jeg vet jeg må tenke selv om jeg aller helst har lyst til å legge meg under dynen og gråte..)

Hell weeks

My so called «hell weeks» are officially over and I’m very happy with my own effort. I guess I’ve put in a lot of effort in this the last year, but the past two weeks were .. challenging. But now I can finally say that I have my drivers license! I passed the exam last Thursday, but there’s been a lot happening since then. I haven’t updated anywhere online since Saturday since I had an accident. (The next parts makes sense in Norwegian, but I don’t really know how to make it meaningful in English, so I’m just skipping it, sorry). Anyway, I tripped down the stairs in 20cm (7,8 inches to be exact) high heels and face planted on the asphalt. I spent 2-2,5 hours in the ER on Saturday night before getting information about them basically not having the time to help me that night, but that I could come back Sunday morning. So yeah, I was at the ER 8 am yesterday. They sent me to the hospital for x-rays and by 10:15 I was home again. No fractures (luckily) but I need to relieve my left foot and I’m stuck with cuts and bruises on my legs and feet. Surprisingly that was it. But face planting in front of other people isn’t really something that’s on the top of the list of things I’m proud of, so you can kind of imagine what it did to my head. Now that I’m walking around on crutches I feel pretty much useless and in the way of both mammi, Saga and my big sister, but I’ve luckily got some nice plans tomorrow that hasn’t changed even though I feel … useless and pretty much in the way of everything while using crutches.

But hey, everybody, I passed my drivers exam! Apparently that’s going to be the start of a whole new chapter in my life, and the rest of that day was pretty nice as well. I had a great night last night with my mom and big sis that included movies and brownies, and I’m also gonna have a really great night tomorrow, so count your blessings everyone. There are nice things amongst the chaos! (That’s at least what I know I have to think even though I want to lay down in bed and cry..)

2013

Til toppen