Jobb

Fremgang

Okei, så her i huset skjer det virkelig fremgang med alt mulig, spesielt når det kommer til «jobben» min. Nettsiden nærmer seg ferdig, og det blir utrolig kult å launche den om forhåpentligvis ikke så lenge. Dagene går i ett med den her jobbingen med først utarbeiding av designet, så research og skriving av all informasjonen som skal være tilgjengelig og til slutt har vi kodingen på lokal server før den launches (og kanskje trenger litt tilpasninger man ikke forventet). I tillegg skjer det jo litt av hvert ellers også, for det livet mitt, det er ganske kaotisk. Jeg føler selv at jeg håndterer det på en mye bedre måte enn jeg noen gang hadde forventet at jeg skulle, men det kan jo være innbilning også (selv om jeg håper det er riktig). Jeg har igjen fått bekreftet fra en venn om at det faktisk skjer mye kaos da, heldigvis, så dét er iaf ikke bare innbilning.

Dette blogginnlegget har vel teknisk sett blitt utsatt noen dager, men også teknisk sett ikke, da jeg begynte på akkurat dette i går. Men da kaoset endelig tok slutt så hadde jeg kun lyst til å sette meg ned og slappe av, ikke prøve å finne ordene som jeg kanskje ikke ville finne likevel. Men i går, da var jeg flink! Altså, jeg er ganske stolt av meg selv for nettsiden og oversettingen jeg har gjort – spesielt nettsiden, med i går måtte jeg ta FIRE telefoner, men fire forskjellige – fremmede – mennesker. Det er så ulikt meg og så ut av komfortsonen som det går an å bli, da dette spesifikt er vanskelig på grunn av angst eller asperger eller et eller annet, men uansett, I DID IT. I tillegg var jeg i en, på en måte, lang telefonsamtale på torsdag også. Da har jeg all grunn til å være stolt. Torsdag var også en utrolig travel dag, så ja. Jeg klarer meg rimelig bra for øyeblikket. Jeg jobber også med å sette et par mål for meg selv, som vel egentlig er mer ønsker enn mål, men det går likevel an å se på det som et mål. Det blir ikke total krise om jeg ikke får det til, men det hadde likevel vært kult og gøy.

I går hadde jeg en liten følelse av «friyay», slik som man gjerne har når man har jobb, skole eller lignende fem dager i uken. Det var uvant, men fredags ettermiddag/kveld kom som en digg greie. Det vil absolutt ikke si at jeg kan holde på sånn som jeg har gjort de siste ukene hver uke, og om ikke så lenge så blir det jeg gjør helt sikker spredd utover litt i stedet for at jeg jobber på spreng samtidig som jeg stresser. Det er absolutt ikke sunt for meg (men det er det sannsynligvis ikke for noen). Det er ihvertfall rimelig lett å unngå corona-viruset når man jobber hjemmefra, haha!

Jeg håper alle har en super helg og at man klarer å få det så fint som overhode mulig til tross for at vi har strenge restriksjoner igjen (men sånn går det når folk ikke følger reglene og dermed utsetter andre for mer fare enn det som er nødvendig). Jeg sender en stor klem til alle som ikke har noen å klemme akkurat nå ♡

(Fremgang = progress, fun fact: det er det som er tatovert på fingrene mine)

Progress

Okay, so there’s been a lot of progress in this house lately, with absolutely everything but most of all when it comes to my «job». I can finally see an end to the website and it’s gonna be so cool to launch it in hopefully not too long. The days merge together though, with all the working. Most of all designing it, then research and writing all the relevant information I want to be available and then we have the coding on my local server before it launches (maybe it needs a few adjustments that I’m not expecting too). In addition to that a lot happens, because my life, that’s pretty chaotic. I feel that I handle it much, much better than earlier and in such a way that I never thought I would be, but I guess I could be imagining it (I really hope it’s right though). I got confirmation again, from a friend this time, that my life actually is a bit chaotic with a lot of things happening all the time, so that at least isn’t me just imagining things.

This blog post has technically been postponed for a few days, but also no, because I started this particular post yesterday. But when the chaos finally stopped I would rather sit down and relax instead of trying to find the right words that might not even be available to me at the time either. But I was really good yesterday! I mean, I’m pretty proud of myself because of the website and all the translating I’ve been doing, but yesterday I had to call 4 times with 4 different people I didn’t even know. That’s so unlike me and so out of my comfort zone, you have no idea. Either it’s difficult because of anxiety, or it’s because of Asperger’s or something but anyway, I DID IT. In addition to that I also had to have a rather long call on Thursday too. So I have every reason in the world to be proud. Thursday was also a rather busy day, so yeah, I kinda do extremely well at the moment. I’m also working on a few goals for myself, which are more wishes than goals but you could also see them as goals. It’s not gonna be a huge crisis if I don’t make them, but it would be really cool and fun if I did.

Yesterday I actually had sort of a «friyay» feeling, the one you likely have if you have a job, school or similar things 5 days a week. It was weird, but Friday afternoon/evening came as a really amazing thing. That doesn’t mean I can continue doing things like I have the last few weeks, and hopefully in not too long, they’ll calm down and I can spread it out a bit instead of working like crazy while also being stressed. That is not optimal for me (probably not for anyone, let’s be honest). But at least it’s easy avoiding the corona virus when you work from home, haha!

I hope everyone has a good weekend and that you manage to make it as nice as possible despite having stricter restrictions (that’s what happens when too many people don’t follow the rules and therefore put a lot of people more in harms way that is necessary). I’m sending a huge hug to everyone who doesn’t have anyone to hug right now ♡

(Fun fact: progress is what I have tattooed on my fingers).

Pyjamasparty

De siste dagene har jeg brukt mye tid på å hjelpe mammi å oversette en behandlingsmetode for logopeder fra engelsk til norsk. Jobben har vært.. krevende. Det er jo ikke akkurat bare vanlig engelsk, ikke hele tiden iaf, ettersom det er en behandlingsmetode. Det har vært interessant og utrolig lærerikt og jeg elsker jo i grunn å lære nye ting, helst så ofte som mulig, haha. Jeg tror jeg har brukt omtrent 10-11 timer på det nå, og i går ble jeg ferdig. På tross av hvor lærerikt det har vært så har det også vært slitsomt og krevende. Prioriteringer blir selvfølgelig annerledes og nå er jeg ganske sliten. Derfor har i dag blitt pysjdag. Jeg har jo ikke så mange «sånne» dager lenger – de dagene hvor det er vondt å være våken, så da bestemte nok hodet mitt seg for at det var på tide med noen nye sånne dager. Jeg vet jo at de kommer, men jeg er likevel ikke forberedt på tross av mye erfaring med akkurat de dagene tidligere. På grunn av det bestemte jeg meg at for i dag er det lov å gå i pysj/koseklær og bare gjør ikke noe hvis det er det jeg ender opp med å gjøre. Men let’s be fair, akkurat nå skriver jeg jo, og jeg fikk plutselig en trang til å rydde opp i bilder på telefonen min. I tillegg har jeg jo lille, fine Saga som allerede har fått ganske mye kos og oppmerksomhet i dag, men man kan jo aldri få nok av dét!

Pyjamas party

The last few days I’ve used a lot of time helping my mom translate a type of treatment that speech therapists use, from English to Norwegian. It’s been.. demanding. It’s not exactly regular English, at least not all the time, since it’s a treatment method. It’s been interesting and I’ve learnt a few things and I actually do like to learn new things, as often as possible to be honest, haha. I’ve used about 10-11 hours and I finished it off yesterday. No matter how interesting and educating it is it was also quite demanding (as mentioned above) and exhausting. It’s been a lot of prioritizing different so I’m a bit tired now. Therefore, I had a pyjamas day today. I don’t have a lot of «those» days anymore – the days where staying awake is borderline painful, so I guess my head decided that now was the time. I mean, I know they’ll come but somehow I’m not really prepared even though I’ve got a lot of experience on those kind of days. Because of that, I decided that it was okay to wear pyjamas/cozy clothes and not do anything, if that’s what I end up doing today. But let’s be fair, right now I’m actually writing and suddenly I got an urge to clean up in the photo section on my phone. In addition to that I do have little Saga who’s already gotten quite a lot of cuddles and attention today, but let’s be fair, one can never have enough of that!

Bursdagsgave fra foreldrene til R! // Birthday present R’s parents!

Til toppen