Lykke

Er det sånn det fungerer?

Nå har jeg vært borte noen dager igjen – og med god grunn. Jeg har nemlig ikke vært hjemme. Akkurat nå sitter jeg i kaoset (fysisk kaos, hurra!) av et rotete rom fordi jeg enda ikke har pakket ut, lagt vekk og satt vekk ting. Jeg har bare vært borte tre dager og to netter – men de som kjenner meg vet at jeg må ha med meg litt mer enn bare det som er nødvendig for de dagene. Jeg må jo tross alt ha options når det gjelder klær, og sminke – masse sminke.

Nå tilbake til overskriften.. Livet mitt har tatt brå vendinger i det siste. Store, brå forandringer. Jeg liker de, veldig godt, men likevel er det skummelt. I dag føler jeg det for første gang, kanskje på grunn av kaoset rundt meg. Kanskje fordi jeg ikke lenger er deprimert, men heller helt okei. Jeg kjenner på de vanlige følelsene av savn og lengsel. Den vanlige litt lei seg for at jeg akkurat nå sitter alene. Kanskje spesielt i går kveld, ettersom jeg har vært omringet av masse folk og følt meg elsket de siste dagene. Da det ble stille kom plutselig kaoset tilbake. Det var riktignok heldigvis litt lettere og mindre påtrengende, for en gangs skyld. Jeg satt og bladde gjennom bilder som ble tatt fra torsdag til lørdag, smilte og tittet innimellom bort på tven siden jeg hadde satt på Tarzan. I løpet av filmen gråt jeg fire ganger. Jeg har nemlig spesifikke tidspunkt jeg gråter på i løpet av filmen, og noen ganger setter jeg den på – kun for å gråte litt, fordi jeg ellers ikke klarer å gråte. Det er liksom enten på grunn av filmer eller serier, eller i dusjen. Noe jeg synes er helt okei, sånn egentlig.

Som sagt så har jeg opplevd store forandringer den siste måneden. Det er forandringer jeg liker, men likevel er de skremmende. Alle sitter vel med en frykt for å bli såret på et eller annet tidspunkt, så det er jo helt greit selv om det gjør en smule vondt å tenke på at ting kan snu når som helst. Det beste jeg kanskje kan gjøre er å levet i nuet, gleder meg over det som har vært, men også glede meg til det som forhåpentligvis kommer, selvom det er rimelig skummelt å ha forhåpninger. Det er jo forhåpninger jeg føler jeg sitter med, ikke forventninger. For jeg forventer jo absolutt ingenting, men jeg håper..

Forandringene har medført veldig koselige møter med andre mennesker og både på torsdag og fredag var jeg ute. Jeg har vært med på både åpning av vikingfestivalen og frivilligfest. I forbindelse med frivilligfesten var jeg på vikingmarkedet og surret rundt for å se på ting da jeg plutselig fikk en melding av ei venninne. Hun lurte på hvor jeg var ettersom hun var på vei til samme arrangement som jeg skulle på! Så i tillegg til å være med fine mennesker jeg har blitt litt kjent med så fikk jeg også føle på tryggheten av å ha noen jeg kjenner der, slik at ting gikk enda litt bedre enn det jeg håpet på.

Men er det virkelig sånn det fungerer? Livet, altså. Store forandringer, tilfeldige møter, kjærlighet og vennskap? For meg som egentlig er vant til å sitte helt alene på rommet mitt og spille så er det her som en helt ny verden. Jeg har kost meg skikkelig, skikkelig masse og jeg håper virkelig ikke det slutter her – alt det fine jeg har fått (og får oppleve!) nå. Stikkordet her er håp. Fordi jeg håper at dette er en start på en fantastisk og i grunn nydelig fortsettelse.

Is this how it works?

I‘ve been away for a couple of days again – but this time with a good reason. I haven’t been home. Right now I’m sitting in a huge chaos (physically chaos, yay!), because I still haven’t unpacked my bags and put stuff away. I’ve only been away for 3 days and 2 nights, but everyone who knows me knows that I have to bring a little more than what’s actually necessary for those days. I mean, I really do need some choices when it comes to outfits, and makeup – loads of makeup.

Now back to the header.. My life has had a few big changes for a while now. Huge, fast changes. I like them, a lot, but it’s still scary. I’m feeling it today, for the first time, most likely because of the chaos around me right now. Maybe because I’m no longer depressed, but feeling totally okay. I’m noticing the normal feelings of missing someone and longing after something. The normal kind of sad because I’m alone. I think it was worse last night, because I’ve been surrounded by a lot of people and felt loved the last few days. The chaos came back when I was alone all of a sudden. I have to mention though, that it was a little easier and less intrusive, for once. I sat on the couch, looking through photos that were taken between Thursday and Saturday, smiled and glanced at the TV from time to time since I put Tarzan on. I cried 4 times during the movie. I kind of have this thing, because there are 4 specific moments that makes me cry, and sometimes I put the movie on – just to cry a little bit, because I usually don’t cry anymore. It’s either because I’m watching a movie or TV show, or in the shower. Which I’m actually okay with.

Like I mentioned earlier I’ve been experienced some huge changes the last month. The changes are the kind of changes that I really like, but they’re still scary. I guess everyone’s scared of getting hurt at one point, so it’s probably fine even though it hurts knowing that things can turn around anytime. I guess the best thing that I can actually do is to live in the moment, appreciate what’s been and look forward to what hopefully comes my way, even though being hopeful can be really frightening. At least I feel like I’m hopeful and not expecting things (this sounds better in Norwegian, sorry). Because I’m not actually expecting things, I’m just hoping for them.

The changes have led to meeting with a lot of good people, and on both Thursday and Friday I was out. I’ve been to the opening of the viking festival here in Tønsberg and the party for the volunteers. When going to the party on friday we were hanging out in the marketplace and suddenly I got a text from a friend. Turns out she was going to the same thing as us! So in addition to hanging out with nice, new people I also felt the safety of being with someone I know, so things got even better.

But is this the way it works? Life, I mean. Big changes, random meetings, love and friendships? To me, who’s used to sitting alone in my room playing games, this is a whole ny world. I’ve had a great time and enjoyed myself a lot, and I really hope this isn’t the end. The key word here is hope. Because I hope this is the start of a fantastic and maybe even beautiful new chapter.

Ekte gull // Real gold
Jeg fikk den fineste pusen med enhjørningshorn på første forsøk // I got the prettiest kitty with the unicorn horn on my first try
Malerier.. // Paintings..
Obligatorisk selfie på jentedoen // Obligatory selfie in the women’s bathroom

Snap back to reality

«Oh there goes gravity ».. Jeg er hjemme igjen fra ferie. Jeg var seks dager i Puerto Rico på Gran Canaria sammen med Han, og til sammen fire dager hjemme hos Han. Ti dager sammen. Det var utrolig rart å komme hjem, nesten som et lite sjokk som dro meg tilbake til «virkeligheten» og hverdagen. Nå er det tilbake til behandling, kjøring, legetimer, masteroppgaven jeg hjelper med og trening. Akkurat nå sitter jeg og konsentrerer meg for å komme i riktig skrivemodus. Dette innlegget var egentlig ment til å skrive og poste i går, men så ble livet plutselig litt mer komplisert enn forventet, så det ble faktisk absolutt ingen tid til å skrive. Jeg kjente på ordentlig irritasjon for det da jeg faktisk hadde satt meg ned og startet, men whatever happens, happens – ikkesant?. For øyeblikket spilles Admiral P på spotify mens jeg skriver og overfører bilder fra telefonen fordi den virkelig har blitt kameraet jeg bruker. Etter at angsten satte inn for fullt i 2015 (?) ble jeg veldig redd for å ta med Canon 550D for å ta bilder i all offentlighet, spesielt med fjernkontroll. Plutselig innså jeg at jeg må rydde litt i bilder på pcen min også, men når skal jeg få tid til det?! Det er jo reising frem og tilbake til en annen by opp til to ganger i uken i tillegg til de vanlige hverdagslige tingene nå.

Anyway.. Ferien min? Den var helt fantastisk. Mesteparten av tiden brukte vi på stranden, korte turer gjennom «byen» (det var mer en gågate med butikker på hver side, akkurat som Karl Johan, men jeg er ganske sikker på at Puerto Rico hadde halvparten av lengden som KJ) og på terassen om kvelden. Vi hadde nemlig en rimelig fin terasse med bord og to stoler, og vi satt enten å hørte på musikk eller så på film da himmelen ble mørkere og det ble kaldere. Noe som derimot var helt dust var at den ene piercingen som utgjør angelbites hadde en løs kule, som ledet til at jeg klarte å svelge den stangen og platen mens kulen forsvant under sofaen (tror jeg..). Så nå har jeg kun nostrils og septum i ansiktet. Jeg har bestilt nye labrets for å fortsette å ha angelbites, men helt ærlig tror jeg at hullene har grodd igjen – og currently er jeg virkelig ikke interessert i smerten som skjer når man piercer på nytt gjennom arrvev – to ganger i løpet av hva da? 5 minutter? Litt uflaks må man jo ha uansett om man er hjemme eller på ferie, haha. Jeg har hatt angelbites siden sommeren 2014, og det føles selvfølgelig som en stor del av meg og ansiktet mitt, akkurat som de andre piercingene og tatoveringene jeg har og de jeg skal ha. Planene er nemlig klare for 23. august, og jeg er veldig spent. Det er da altså tredje gangen jeg tatoverer meg i løpet av et år, og det trodde jeg virkelig ikke kom til å skje noen gang! Dette kommer til å bli bra altså.

Nå står rydding, klesvask, skriving og lage histogrammer i SPSS på planen. Rop gjerne ut om noen har fasit på hvorfor de nye filene ikke lager histogram. Får nemlig bare error hver gang, og etter å ha sittet med akkurat dét i hele fire timer begynner jeg å bli ganske lei.. Men jeg krysser fingrene for at jeg skal få gjort filene helt riktig i dag slik at alt fikser seg i SPSS med noen få tastetrykk!

Snap back to reality

«Oh there goes gravity ».. I’m back home after spending six days in Puerto Rico on Gran Canaria with Him, in addition to four days just with Him at home. That makes ten days together. Coming home was almost like a little shock that pulled me back to reality and my everyday life. Now it’s back to therapy, driving, doctor appointments, the mastersdegree paper I’m helping out with and exercising. Right now I’m concentrating a lot to get into the right kind of «writing mode». This entry was actually gonna be posted yesterday, but due to things changing around completely there wasn’t time to either writing or gaming. I was extremely frustrated when it happened, but whatever happens, happens – right? Currently I’m listening to Admiral P on spotify and photos from my phone is transffering to my computer because my phone is the only camera I use right now. After my anxiety turned worse in 2015 (?) I started getting scared of bringing my Canon 550D to take some photos in public – both «normal» and with the remote control I have for selfie ish thing. Suddenly I realised that I have to sort out all my photos on my computer and it should be done right now, but when am I supposed to get the time to do that ?! I mean, in addition to the normal every day life things that happens I also travel back and forth to another city once or even twice every week.

Anyway.. My vacation? It was amazing. We were mostly at the beach, walking down the main street which reminds me of Karl Johan in Oslo (even tho the main street in Puerto Rico was only half of KJ) or at the porch in our apartment. I mean, we had to use the porch as well when we had one and when we enjoyed our day there we were either listening to music or watching a movie while the sky got darker and the temperature dropped. Something completely awful happened though – one of my piercings, that makes the angelbites, had a loose end ball which in turn made me swallow the labret and the end ball fell somewhere under the couch (I think…), so currently I only have my nostrils and septum. I’ve ordered new labrets to have my angelbites back,but honestly – I think they’ve healed too much to just put in the piercings, and if that’s the case I don’t know if I want to go through the pain of piercing through scar tissue twice in what? 5 minutes? Apparently you have to be unlucky sometimes, no matter if you’re on vacation or not. I’ve had angelbites since 2014 and it basically feels like a part of my face, just like the other piercings and tattoos that currently is in and on my body. Even the future ones. My plans for August 23rd are totally clear now, and I’m so excited. This is in other words the 3rd time I’m getting a tattoo in one year, and I honestly didn’t believe that was possible for me, ever! This is gonna be goooood.

Now I have to clean a bit, wash some clothes, write and make histograms in SPSS. Shout out if someone knows why the new files won’t make histograms even though we’re doing exactly the same as we did earlier. We got errors constantly yesterday, and after four hours I’m starting to hate this. But I’m crossing my fingers for the files to work today so that the histograms are ready within a few clicks!

Svømmebasseng tilknyttet leiligheten vi bodde i – Pool by the apartment we lived in
Anfi del Mar..

Simple blessings

Da jeg allerede på lørdag begynte å bli dårlig (forkjølelse, kanskje forårsaket av å gå i tynn kjole i regnet, natt til 18. mai?) så var jeg ikke så veldig optimistisk på streamen på søndag eller tur til Sverige i dag med Tina. Både i går og i dag våknet jeg opp uten stemme, men jeg var fast bestemt på tur likevel. Tror dere ikke jeg koste meg utrolig mye da!? Tina og jeg har det jo alltid supergøy på tur, og selvom det ikke ble noe filming i dag (jeg lånte visst bort powerbanken min til mammi) hadde vi det likevel helt supert. For andre gang har jeg brukt Instagram story til noe annet enn blogginnlegginfo, og for første gang en liten filmsnutt! Som vanlig hørte Tina og jeg på blant annet Admiral og Slekta, så derfor la jeg ut en liten video av meg som synger en av sangene til Admiral. Jeg tagget han i storyen, og like etter fikk jeg «bless» på melding samtidig som jeg fikk notification om at han hadde lagt det ut på sin egen story! Så ble jeg og min instagram plutselig featured til 13k andre på instagram, yay.

I Sverige i dag ble det mye vindusshopping i tillegg til litt actual shopping. Lommeboka ble vel ikke helt fornøyd, men jeg trengte absolutt en ganske plain bikini som jeg kan sole meg i – og på Hunkemöller fant jeg den perfekte. Det er forsåvidt kun der jeg kjøper undertøy, både på grunn av utvalget, men også på grunn av servicen! Jeg har for første gang fått hjelp til å finne riktig BH-størrelse og de er fantastiske på å gå å hente nye størrelser og spørre om hvordan det går og alt det der. Uansett hvem som er på jobb så får man den samme servicen. Som en avslutning på selve gå-og-slappe-av runden til Tina og meg satt vi oss på Honeycomb siden jeg etterhvert har blitt kjent med han ene som jobber der, og den isen gjorde godt for halsen min altså. Frozen yoghurt, og spesielt sorbet, er så godt! Toppet med frukt og/eller bær er det jo 100% perfekt. Anbefales virkelig til alle som går forbi en Honeycomb uansett hvor dere befinner dere!

Som en herlig avslutning visste jeg at det ventet en pakke til meg på Spar. Jeg visste ikke hva det var, men jeg hadde en liten anelse. Detaljer kommer i morgen, men dere som følger meg på instagram har kanskje allerede fått med dere at jeg skal samarbeide med en nettbutikk som heter Landsyne? Japp! Jeg gleder meg til å vise dere.

I skrivende stund sitter jeg og hører på Simple Blessings av Tarrus Riley og tenker på hvor heldig jeg er og hvor utrolig herlig denne dagen har vært. Jeg klarer meg vel strengt tatt ganske fint om dagen, selvom det en dag eller to plutselig går rett ned. Det handler om simple blessings, you guys, så finn noen i deres eget liv! ❤

Simple blessings

When I started to feel ill on Saturday (just a cold, most likely caused by walking around in the rain with a really thin summer dress the night to May 18th) I wasn’t really very optimistic about the stream the day after or the planned trip to Sweden today with Tina. I woke up without a voice both yesterday and today , but I still decided to go through with my plans anyway. Guess who had a really awesome day!? Tina and I always have loads of fun together, and especially on road trips and even though there was no filming today (appearantly my mom loaned my power bank) we still had a lot of fun. For the 2nd time I’ve used Instagram story for something else than promoting new blog entries, and for the very first time a short video! Tina and I listened a lot to Admiral P and «Slekta» (OnklP og de fjerne slektningene) as always, so I decided to film a little bit of me singing one of Admiral’s songs. I tagged him in the story and shortly after I got a message in my DM’S. «Bless», and then suddenly a notification about him reposting my story to his story! So in just a few minutes me and my Instagram account was featured to 13k people on Instagram.

There was a lot of window shopping in Sweden today, as well as some actual shopping. My wallet probably wasn’t too happy, but I needed a bikini I can wear without getting stupid tanlines – and I found the perfect one from Hunkemöller. Hunkemöller is the only place I buy underwear because of the selection and the service! For the first time in my life I got help to find the perfect bra size and they’re extremely good at getting other options for you and ask you how everything is going when you try things on. No matter who’s working you’re still ensured the same service. Before ending our go-around-looking-in-stores round we sat down at Honeycomb, and part of the reason is because I’ve actually gotten to know one of they guys who’s working there. The ice cream felt amazing for my soar throat! Frozen yoghurt, especially the sorbet, is the best thing ever. Topped with fruit and/or berries it’s just absolutely amazing.

What ended this trip perfectly was knowing I had a parcel waiting for me at Spar. I wasn’t really certain of what it was, but I had a clue! I’ll get you details tomorrow. but if you follow me on Instagram you’ve probably seen the post about collaborating with the store Landsyne? Yes! I can’t wait to show you guys.

Currently, while writing this, I’m listening to Simple Blessings by Tarrus Riley, thinking about how lucky I am and how good this day has been. I guess I’m doing alright right now despite having maybe 1-2 days where everything goes to hell sometimes. It’s all about the simple blessings, you guys! Try to find some in your own life! ❤

En god uke

I motsetning til forrige uke startet denne rimelig bra. Jeg våknet opp til 300+ likes på et nytt bilde på insta, jeg hadde lagt en nedtur på søndag bak meg – og ikke så lenge etter at jeg stod opp fikk jeg en veldig fin beskjed/forespørsel/whatever. Jeg har all grunn til å stråle – og dét gjør jeg. Jeg var riktignok sliten etter behandling i dag, så jeg har helt ærlig hatt behov for å bare koble ut, men det er helt greit. Det med å si at det er helt greit er noe jeg har jobbet hardt med. Det med akseptere meg selv slik som jeg er og bare… go with the flow. Jeg var ute sånn ca. hele dagen på lørdag før jeg hadde streaming på søndag (som gikk sånn nogelunde ålreit på tross av at jeg hadde mye følelser og ganske mye angst). I går hadde jeg en fantastisk ettermiddag, og i dag var det tid for behandling. Den nye behandleren min er bra. Veldig bra, faktisk. Det er så utrolig deilig å føle at jeg får hjelp og støtte når jeg trenger det, og det har en stor innvirkning på hvordan jeg fungerer resten av tiden. Man skulle kanskje ikke tro det, men det har virkelig det. Akkurat nå har jeg begynt å legge gamle, vonde ting bak meg, og jeg føler meg klar for å slippe inn nye, gode ting. Uansett hva som skjer videre så SKAL jeg være klar for å takle det, men forhåpentligvis (vi får alle krysse fingrene) så skal det faktisk gå bra.

Dette ble et sånt småteit innlegg (fra meg iaf) med «sånn og slik har jeg gjort», men i dag trengte jeg det. Noen ganger må jeg jo bare dele at jeg er superglad og mer eller mindre nesten hinte til hvorfor, selv om jeg egentlig ikke gjorde dét heller.

A good week

Unlike last week, this week started pretty good. I woke up to 300+ likes on a new picture on instagram, I put a hurtful situation from Sunday behind me – and not long after I woke up I received a nice message/request/whatever. I’ve got all the reasons in the world to shine – and I do. I was kind of tired after therapy today, so I had a huge need to just take a break from the world, but that’s alright. Saying (and feeling) that that’s alright is something I’ve worked hard on. The part about accepting myself and just.. go with the flow. I was out almost the whole day on Saturday before I had streaming scheduled on Sunday (that went kind of .. fine even though I had a loooot of feelings and some anxiety). I had an amazing afternoon yesterday, and today I had therapy. My new therapist is good. Very good, actually. Feeling that I’ve got someone who listens to me and supports me when I need it is great, and it influences how my mind works the rest of the week. You might not believe it, but it actually does. Right now I’m starting to put old, bad things behind me, and I’m getting ready for new, good things. No matter what happens next I WILL be ready to handle it in a good way, but hopefully (I guess we all have to cross our fingers) it goes alright.

This turned into a slightly dumb post (at least from me) with «I’ve done this and that», but I really needed that today. Sometimes I kind of just have to share that I’m really happy and more or less hint to what it is, even though I didn’t really do that either.

Verdt 300+ likes? // Worth 300+ likes?

Til toppen