World of Warcraft

Den ultimate samlingen

Et gjennomgående tema en stund har vært at jeg bruker en del tid på World of Warcraft, og det er så absolutt tilfelle. Det er mitt fristed, hvor jeg kan ha det gøy og ikke tenke så altfor mye på alt som egentlig foregår oppi hodet mitt. Det er et sted hvor jeg er sosial, og hvor man kan være like sosial som alltid, uavhengig av corona og lockdowns. Er det noe som er kjipt nå så er det jo faktisk at alt som ikke er regnet som essensielt er stengt og man kan ikke engang være sammen med sosial distansering med kohorten sin. Da er det fint å ha WoW, noe som ikke endrer seg på bakgrunn av smittetall.

For en tid tilbake så jeg på forskjellige «collectors editions» på finn.no og mot all forventning fant jeg noen som solgte alle jeg ikke har! Collectors edition i World of Warcraft er det samme som en boks som inneholder CD’er med musikken og bøker med artwork. Noen har andre fysiske objekter i esken også, som for eksempel samlekort og flere har inneholdt musematter. I tillegg får man alltid in-game goodies til alle Blizzard sine spill når man kjøper en collectors edition, men i dette tilfellet er alle kodene brukt slik at jeg ikke kan få det jeg ikke har i spillet. Jeg har heldigvis digitale deluxe editions på 3 fra før, i tillegg til 2 fysiske samlebokser selv. Så med de 8 jeg fikk tak i så er samlingen komplett! Det føles helt utrolig ut at jeg av alle fikk tak i noe slikt. Jeg var heldig med at han som solgte samlingen ikke hadde hastverk med å selge og at han «valgte meg» av flere som ønsket å kjøpe. Det viktigste for enhver samler er jo å vite at samlingen man eventuelt skal selge blir tatt godt vare på av kjøper – og jeg klarte å overbevise han. Jeg måtte riktignok ut og kjøre, men selger var så hyggelig at han møtte meg ca. på halvveien slik at turen ikke ble utrolig lang. Samlingen står nå pent på kommoden min og ser utrolig kul ut. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg nå er eier av absolutt alle samleboksene, det er helt merkelig. Jeg tror man trygt kan si at jeg er en ekte WoW-spiller.

The ultimate collection

A red thread here for a while now has been the fact that I play World of Warcraft a lot, and that’s absolutely a fact. It’s my free place, where I can have fun and not think too much on everything that’s running through my head almost constantly. It’s a place where I’m social, and where I can be as social as I normally am no matter how corona goes and if lockdowns happen. It’s awful that everything that’s not counted as “essential” is closed right now and that you can’t even see the few people in your inner circle, even with social distancing, right now. That’s when it’s nice to have a game like World of Warcraft which doesn’t change based on the number of cases with corona.

A while ago I was looking at different “collectors editions” on finn.no and against all odds I found someone who sold all of the ones I don’t have myself! A World of Warcraft Collectors edition is a box which contains things like a cd with music from the expansion and a book with artwork. Some have other physical objects like trading cards and several has had mousepads. In addition to that you also of course get in-game goodies to all of Blizzard’s games when you buy a collectors edition. I’ve luckily got something called digital deluxe edition on 3 of them from before, so I have the in-game goodies for those, in addition to 2 physical editions myself. So in other words, with the previous 8 I bought I now have the complete collection! It feels incredible that I managed to get my hands on this. I was lucky with the seller not selling it in a rush and that he “chose me” from several people who wanted to buy them. The most important thing for every collector, I think, is to know that the collection you sell is going to be good taken care of – and I managed to convince him. I did have to drive, but he was so kind to meet me halfway there so that the trip wasn’t that long after all. The collection is now safely and decoratively sitting on one of my dressers and it looks incredibly cool. I’m almost having trouble explaining how happy I am to actually own all of the collectors boxes, it’s so weird. I think one can safely say that I’m a real WoW player.

PS. New blog design is on it’s way

Drøm stort

Akkurat nå er jeg stressa. Det er ikke «hva som helst» jeg er stressa for – det er World of Warcraft. Spillet opptar enda mer av tiden min enn det det gjorde tidligere, samtidig som jeg er flinkere til å ta initiativ til å gjøre andre (viktige) ting. Det er likevel sånn at spillet surrer rundt i hodet mitt konstant, og om det er en bra ting… det får vi nå se. Det er jo ikke så bra at noe opptar tankene dine så mye at du ikke får sove om kvelden, men nå er det jo ikke kun World of Warcraft som surrer rundt i hodet mitt når det blir mørkt og stille, det er så mangt.

Nå er jeg på én uke med isotretinoin og jeg håper at kroppen min lar meg gå på denne pillekuren så lenge som det er planlagt. Jeg merker veldig at aknen har «blitt verre før det blir bedre» og i dag innså jeg hvor tørr huden på hendene mine har blitt, så da regner jeg bivirkninger som inntrådt. Foreløpig har jeg ikke fått spesielt tørr hud i ansiktet heldigvis, men jeg har gardert meg allerede med hudprodukter fra the Body Shop som gir nok fuktighet, inkludert når man får medisinsk behandling av akne. Hurra! Jeg fikk i hovedsak beskjed om å gå på apoteket, men om jeg kan holde meg dyrevennlig og vegansk så er dét det jeg foretrekker ettersom jeg ikke akkurat kan velge når det kommer til medisinene jeg går på. The Body Shop er min go-to med absolutt alt som heter hudpleie, og det har det vært i mange, mange år.

Tilbake til World of Warcraft så jobber jeg for noe som heter keystone master. Det er å gjøre noe som kalles dungeons i +15 vanskelighetsgrad som vil si at det er .. ganske mye vanskeligere enn det det originalt er. Jeg vet at jeg ikke er den beste spilleren i universet, men jeg prøver og jobber hardt for å være så flink som mulig og i forrige betydelige sesong var jeg bra nok til å til slutt klare +19, så jeg tenker at jeg burde være bra nok til å klare +15 nå også, slik at jeg kan få den kule mounten jeg har lyst på, jeg også. Kompisen min og jeg kom litt sent i gang med sesongen så helt ærlig tenker jeg at vi klarer oss relativt bra, men det finnes delte meninger, det vet jeg. Jeg kommer nok til å være stressa helt frem til vi forhåpentligvis får det til, og den er ganske kjip. Jeg er bare ikke helt sikker på hvordan jeg skal klare å roe ned når noen andre «bekreftet» for meg at jeg burde være stressa i tillegg til at en som snakket Luxemburgsk snakket det som fremstod som ufint om meg, mens jeg var tilstede i voice chat. Det hjalp liksom ikke på det stresset jeg allerede følte og den lille selvtilliten jeg hadde. Nå synes ikke jeg det er så hyggelig å snakke på et annet språk enn de som er tilstede forstår, men det er kanskje bare meg? Jeg tenker at man burde snakke slik at alle forstår, uavhengig av hva man skal si.

Hva tenker dere, er det greit å begynne å snakke et annet språk slik at folk som er tilstede ikke forstår hva som foregår?

Dream big

Right now I’m stressed. It’s not just about anything I’m stressed about – it’s World of Warcraft. The game takes even more of my time than it used to although I’m still better at taking initiative to do other (important) things outside of the game. Thoughts about the game and playing is still floating around in my head basically all the time anyway though and if that’s a good thing.. I guess we’ll see. It’s not amazing if something takes up so much of your thoughts that you can’t even sleep at night, but World of Warcraft isn’t everything that takes up my thoughts when it gets dark and quiet, it’s a lot.

I’m at one week with isotretinoin now and I’m hoping my body will let me use the pills as long as I’m supposed to. I’m noticing that “the acne will get worse before it gets better” and today I realized how dry the skin on my hands have become, so from today I’m declaring side effects to have arrived. For now I haven’t gotten especially dry skin in my face but I’ve already prepared with skincare products from the Body Shop that gives enough moisture when you use medical treatment for acne. Hooray! I was told to go to a pharmacy by the doctor, but if I can stick to cruelty free and vegan that’s what I want since I can’t exactly choose with the medication. The Body Shop is my go-to with everything that’s called skincare and it has been for a lot of years now.

Back to World of Warcraft.. I’m working on something called keystone master. It’s about something called dungeons in +15 difficulty which obviously makes it a whole lot harder than what it is originally. I know I’m not the best player in the universe, but I still try and work hard to be as good as possible and in the last meaningful season I ended up being good enough to do +19, so I’m thinking I’m probably good enough to do +15 now as well so I get the cool mount I really want. My friend and I started a bit late in the season, but compared to that I’m thinking we’re doing surprisingly well, although I know there are several opinions of that. I’ll probably keep being a bit stressed until we hopefully get it, and that isn’t really good. I’m just not sure how to stress DOWN when someone else “confirmed” that I should be stressed, in addition to a guy speaking Luxembourg talked what seemed like shit about me, while I was present in voice chat. It didn’t really help the stress I already felt and the little confidence I had built up. I’m of the opinion that it isn’t nice to suddenly start talking your own language if that means that someone present won’t understand, but that might just be me? I’m thinking you should speak whatever makes everyone understand, no matter what you’re about to say.

What do you guys think, is it okay to start speaking a language not everyone present will understand?

*Poof*

Jeg skrev et innlegg i går, men da jeg restartet pcen min innså jeg at jeg hadde glemt å lagre det og *poof*, så var det borte. Jeg trodde helt ærlig at man kunne gjenopprette word-dokumenter som ikke var lukket riktig, men det gikk iaf ikke i går. Innlegget i går var kort og presist, men jeg kan ikke huske ordrett hva jeg skrev. Det handlet i hovedsak om tåken jeg føler meg omringet av nå, og som har sitt opphav i det kaoset jeg nå befinner meg i. Kaoset har kommet for å bli en stund, det vet jeg, og jeg vet dermed at jeg må finne en bedre måte å håndtere det på, selv om det per nå er vanskelig å takle det på en annen måte enn det jeg gjør for øyeblikket. Uenigheter, tap og savn er ikke akkurat det letteste å håndtere, men det finnes jo måter, og forhåpentligvis klarer jeg å finne de måtene om ikke så altfor lenge.

Tåken som det føles som om jeg befinner meg i nå gjør at jeg ikke er like kjapp som vanlig, og forsinkelser i både samtale, gjøremål og hvordan jeg tolker ting. Jeg vet det kan være frustrerende for de rundt meg, men samtidig som jeg må være overbærende når de går gjennom ting så håper jeg de er overbærende med meg nå også. Noen dager klarer jeg å stå opp tidlig og ting føles ok, andre dager står jeg opp litt senere – og ting kjennes ikke ok ut i det hele tatt. Jeg kan gå i timevis og føle at jeg ikke er våken enda, på tross av både koffein, mat og «depresjonslampa», som jeg kaller den. Jeg bruker nemlig en av de lampene om høsten og vinteren slik at jeg får litt ordentlig lys her inne på rommet mitt i løpet av dagen. Som regel er det jo tross alt enklere å være våken når det er ordentlig lys, og det gir denne.

Siden sist jeg skrev så har jeg jo «selvfølgelig» blitt 60 på den karakteren jeg spiller mest på World of Warcraft, og nå holder jeg også på med en til karakter ettersom jeg sjeldent spiller den andre uten R og Ele. WoW var vel strengt tatt ikke så interessant å blogge om, men det er likevel en måte jeg får satt meg ned og pushet meg til å skrive på, så det er vel i grunn greit ettersom det er forholdsvis «enkel» skriving. Dette gjelder jo spesielt også fordi det er den største interessen min og dermed også teknisk sett en livsstil. Jeg er forhåpentligvis tilbake med mer snart (i tillegg til kameraet som nå er på vei til Norge!).

Padmé

*Poof*

I wrote a post yesterday but when I restarted my computer, I realized I forgot to save it, and *poof* the post was gone. I honestly thought that you could recover word documents that weren’t closed right (for instance in a restart of a computer) but clearly you can’t – or I couldn’t at least. The post was short and precise but right now I can’t remember exactly what I wrote, word-by-word. What it was about, however, is the fog I feel like is surrounding me right now, that is caused by a lot of chaos. The chaos has come to stay for a little while, that much I know, so I also know I need to find a better way of dealing with it even though it currently is hard to manage it in any other way that I am right now. Disagreements and loss isn’t exactly the easiest things to handle, but there are ways and hopefully I’ll find those ways in not too long.

The fog I feel is surrounding me right now makes me not be as quick as usual so there are delays in conversation, actions and how I interpret things. I know it can be frustrating for those around me, but in the same way I have to be overbearing when they’re going through stuff, they have to be overbearing with me right now. Waking up early feels ok some days, but other days I wake up a little later and nothing feels okay at all. I can go for hours feeling like I’m not awake yet, despite both caffein, food and the «depression lamp», as I call it. I use one of those lamps in my room during the day during the fall and winter so that I get some actual light in here. I mean, it’s usually easier staying awake when there’s proper lighting, and this one gives just that.

Since the last time I wrote, I «of course» reached 60 on the character I play the most in World of Warcraft, so now I’m working on the 2nd one as I rarely play without R and Ele on the first one. Strictly speaking, World of Warcraft didn’t seem like the most interesting thing to blog about but it feels okay as it’s «easy» writing. This especially goes because it’s my favorite hobby and also sort of a lifestyle. Hopefully I’ll be back with more soon (in addition to my camera, which is on it’s way to Norway right now!).

Padmé

WoW oppdatering

Okei, så jeg oppdaget at jeg 100% ødela døgnrytmen på mandag ved å sitte oppe til klokken 3. Den er utrolig kjip ettersom jeg hadde kommet inn i en døgnrytme de siste 2 ukene hvor jeg har stått opp klokken 8, tross at jeg ikke har fått sove før halv tre på morgen. Launch var vel strengt tatt ikke noe å skryte av heller da min server var den eneste som krasjet, og det skjedde 23:57, så det var til og med før expansionen kom live. Vi brukte litt over én time på å kunne komme inn på serveren igjen, og gjett hva? Da Ele, R og jeg spilte i går så krasjet serveren vår da også. Det var visst en annen server som gjorde det også, men det er ganske få i forhold til alle serverne som finnes. Vi tuller med at Blizzard Activision er et «small indie company» da det ikke er stort å gjøre når de ikke sørger for at serverene ikke får problemer når det er mange som spiller. I skrivende stund (13:16) er jeg nummer 1544 i køen for å komme inn og beregnet tid er 42 minutter – så vi får se. Både Ele og R er også i kø, så vi får spille litt når alle endelig er inne.

Vi har «kun» kommet til 54, mens andre allerede er level 60. Jeg føler litt på det akkurat nå, at jeg har ting som skjer in real life slik at jeg ikke kan sitte å konstant spille, sånn som mange andre. Ikke misforstå; jeg er jo selvfølgelig glad for at jeg har et liv som består av mer enn gaming! Men noen ganger så er det kun dét jeg vil gjøre, og spesielt nå. Har jo fått kommentarer som «er du bare 54? jeg er 60 og vi skal begynne med ting nå, blir du med?». Exsqueese me (som jeg sier, haha), jeg har ting som skjer irl faktisk. Men jeg fikk et annet syn på det i går også, av en jeg spilte med tidligere; det kan godt hende at de som sitter og konstant spiller egentlig skulle ønske at de hadde ting som skjedde. At mange av de kanskje er alene, og ikke har noe annet å gjøre. Det er jo egentlig trist å tenke på, og som jeg skrev over her så er jeg jo glad for at jeg har ting som skjer, selv om noe av det kanskje er litt trist, vondt eller frustrerende.

Jeg ble nesten helt ferdig med julegaver i går, og herlighet så glad jeg er for det. I fjor blåste jeg bort alle pengene mine i desember, og i år har jeg valgt å snakke med folk om å ikke gå over styr og heller legge kjærlighet i gavene i stedet for penger. Jeg har alt under kontroll og mangler kun å bestille noen greier på nett. Jeg tror likevel at de rundt meg blir glade da, ettersom alle gavene er nøye plukket ut til dem. Jeg vet det jo egentlig, det med at det er tanken som teller, ikke pengene som er brukt. Bestevenninnen min Marty skrev et veldig fint innlegg om det, rett før hun dessverre døde i 2017.

«Jul og samfunnspress»

23. november 2017

Hvert eneste år rundt denne tiden, så er det alltid mye press på hva man skal kjøpe i julegaver, men også hva man ikke kan kjøpe. Nordmenn bruker mange tusen(nærmest 6000-7000 tusen hver) hvert eneste år på julegaver, men hva med de som ikke har all verden med penger og muligheter til å få ordnet julegaver? Det er veldig trist, fordi det er det presset om å gi mer enn det man selv har råd til, på tross av det familiemedlemmer og andre sier «Ikke tenk så mye på at det skal koste så mye», så forventer enkelte allikevel at det skal koste mer. Jeg har selv i alle år følt at jeg må gi mer enn det jeg har råd til, fordi jeg vil ikke at noen skal føle seg urettferdig behandlet, så må jeg være rettferdig, men jeg kunne selvsagt gitt gaver til en verdi av 100-200 kroner hver, men ville det ha vært bra nok? Jeg mener, det er jo tanken som burde telle, men det er alltid noen som vil ha akkurat det de ønsker – om det er en gaming data til 10 tusen eller om det er en klokke til 500 kroner. Det er ikke at jeg mener å rakke ned på andre, men det er slik jeg føler det hvert eneste år, på tross av at tanken er alltid god bak en gave, det er bare.. Det samfunns-presset over å gi mer, for man vil ikke være sær heller.

Jeg tror dette har mye å si om det å kunne passe inn i samfunnet og ikke være den kjipe i familien,
men jeg tenker jo at julaften er noe man bør glede seg til på grunn av kjærligheten vi burde ha til hverandre enn til gavene.

Dette var noe jeg følte på den gangen, og det er noe jeg føler på nå også. Men jeg tror at i år har jeg fått det til. Det ble egentlig litt for mye digresjon her, men jeg husket at hun hadde skrevet et innlegg om akkurat det med julegaver, så jeg ville bare gjengi det her.

Tilbake til WoW; serveren Ele, R og jeg spiller på ble nettopp offline for en «oppdatering» eller reparasjon eller hva det nå var så hurra for det. Forhåpentligvis er det ikke like kjipt å spille når den er oppe og går igjen!

WoW update

Okay, so I realized I 100% ruined my sleep pattern on Monday by sitting by my computer until 3 in the morning. It’s incredibly annoying as I’ve been waking up at 8 the last 2 weeks and I’ve been able to do a lot of stuff by doing so, even though I sometimes can’t sleep until 3. Launch was strictly speaking nothing to brag about anyway, since the server I’m playing on was the only one to crash and it happened at 23:57 so the expansion hadn’t even come online yet. We spent a little bit more than an hour to be able to get into WoW and guess what? When Ele, R and I played yesterday our server crashed once again. Apparently some other server also did at one point, but that’s very few compared to how many servers there are. We’re constantly joking around about Blizzard Activision being a small indie company since we can’t really do anything when they can’t avoid servers crashing when there are a lot of people playing. As I’m writing this (13:16) I’m number 1544 in the que to come into the server and estimated time for me to do so is 42 minutes – so we’ll see. Both Ele and R is also in the que, so hopefully we can play a bit more once all 3 are online.

We’ve “only” come to level 54 while others are 60 already. I feel that one a little bit now, the fact that I have things happening in real life so that I can’t actually play constantly, like so many other people can. Don’t misunderstand, I’m happy that I’ve got a life that consists of more than gaming! But sometimes that’s all I want to do, and especially right now. I’ve gotten comments like “Oh, you’re only 54? I’m 60 and getting ready to do mythic, are you in?”. Exsquees me (as I say, hahah), I actually have things happening IRL. But I also got it from another viewpoint yesterday by someone I used to play with; it might just be that someone playing all the time wishes that they actually had something to do. That many of them maybe are all by themselves and has nothing else to do. And THAT is sort of sad, and as I wrote over here, I am happy that I have things happening, even though some of it might be sad, painful or frustrating.

I almost finished Christmas present shopping yesterday, and oh my gosh, I’m so happy about it. Last year I spent basically all my money in December so I’ve talked with people this year and we’ve agreed to not go overboard and rather put love into it and not money. I’ve got everything under control and I only lack a few things I can order online. I do think the people around me will be happy though, since the gifts are carefully thought of, especially for them. I know that in reality it’s the thought that counts, not the money spent. My best friend Marty wrote a nice post about this on her blog right before she sadly passed away from us in 2017.

“Christmas and pressure in society”

November 23rd 2017

It’s a lot of pressure around this time every year about what to buy people for Christmas, but also what not to buy. Norwegians spend many thousand (almost 6000-7000 each) every year on gifts, but what about the people who don’t have all the money in the world and the opportunity to fix presents? It’s very sad, because it’s the pressure of giving more than you’re actually able to give, even though your familymembers are saying “it doesn’t matter, it doesn’t have to cost that much”,  some people still expects it to cost a lot. I’ve always felt that I have to give more than what I can afford because I don’t want anyone to feel treated unfairly so I have to be fair, and I could have bought presents worth 100-200 to each and everyone of them, but would that be good enough? I mean, it’s the thought that counts (or it should be) but there’s always someone who wants EXACTLY that one thing – whether it’s a gaming pc to 10k or if it’s a watch to 500. I’m not trying to put anyone down but that’s how I feel it, every year, even though the thought behind a gift is good, it’s just.. that pressure from society to give more, because you don’t wanna look stupid.

I think this has a lot to say about whether you fit into society or not, and not being the awful family member, but I personally think that Christmas eve is something you should look forward to because of the love we have for eachother – not the fifts.

This was something I felt really strongly back when it was written, but I feel it now as well. This year however, I think I’ve managed to do it very well. There was too much digression, but I remembered that Marty wrote a post about the whole Christmas presents thing so I just wanted to share it here.

Back to WoW; the server Ele, R and I play on just went offline for an “update” or repair or whatever it was, so yay for that. Hopefully it’s better to play when it goes live again!

Den store dagen

I dag er den store dagen vi har ventet på. Eller.. i natt blir det «den store dagen» iaf. Akkurat klokken 00:00 går Shadowlands live og jeg kunne ikke vært mer spent enn det jeg er nå. Vi blir å sitte opp litt i natt, R og meg. Men vi er absolutt ikke de eneste. Folk tar seg fri i én hel uke når en ny expansion kommer live, såfremt de har en jobb da, og ikke går på skole. Men så er det de folkene som lever av å spille World of Warcraft også, så de gjør jo rett og slett bare jobben sin ved å sitte oppe. Jeg kjenner innimellom en slags misunnelse på akkurat det, men det får bare være. Det kommer nok en dag hvor jeg kan begynne å streame igjen, og spesielt nå. Nå begynner det faktisk å bli sannsynlig. Jeg kommer nok til å gå litt roligere frem med det å hjelpe mammi fra nå av, og da har jeg også mer tid til alt annet. Det vil si for eksempel å sminke meg. Jeg har nemlig generelt blitt flinkere til å kle meg i pene klær igjen, selv om jeg bare er hjemme – men det å sminke seg er litt verre. Det krever på en måte en konsentrasjon og et fokus som jeg ikke eier akkurat nå, men planene mine om å komme dit igjen er så absolutt til stede. Og det blir jo iaf helt nødvendig om jeg skal begynne å streame igjen.

I Shadowlands blir mye nytt introdusert. Altså, veldig mye. Classene jeg har spilt i Battle for Azeroth er HELT forskjellige fra det de er nå, og det de kommer til å fortsette å være. For eksempel fire magen min, som jeg spilte i både Legion og BfA er jo helt håpløs nå, så jeg har byttet til arcane. Det er ikke bare-bare å bytte specialization, iaf ikke for meg, så det blir spennende om jeg klarer å lære meg det. Det skal nok absolutt gå bra. For warlocken har jeg valgt å gå tilbake til affliction som jeg spilte i Legion. Da vi raidet logget jeg alltid raidene, og jeg nådde 97% på logs. Altså, jeg spilte 97% likt som den aller beste affliction warlocken i verden. Det er jo helt sinnsykt når man tenker på hvor mange tusen, om ikke mer, som sannsynligvis spilte affliction warlock. Det virket å være ganske viable for høyere innhold (raid, mythic +) men jeg er ikke helt sikker lenger, så det kan hende jeg må gå tilbake til destruction warlock, noe som er det jeg helst vil unngå. Så jeg får nok bare prøve meg frem helt til jeg finner det ut i max level og med litt gear. For resten av karakterene mine så er det en feral/resto druid, elemental/resto shaman, beast mastery hunter og shadow/holy priest. Jeg valgte å skrive /healer spec sist ettersom jeg ikke har så mye erfaring med healing specs lenger og jeg ikke føler meg 100% trygg på det.

De siste ukene har jeg fokusert veldig på Legion content. Jeg valgte å levle noen characters gjennom den expansionen ettersom det er min aller beste favoritt. Da jeg valgte å gå Horde og byttet server til Kazzak så hadde jeg ikke råd til å overføre mer enn Nushalea, magen min. Det koster hele 55€ for hver character, så jeg forlot en fullt geared warlock og druid med exalted reputations, class titles og class mounter. I tillegg forlot jeg også en ok gearet demon hunter med class title OG både priest og hunter som jeg holdt på å levle. Så ca den siste måneden har gått med til å levle rogue, priest, paladin og monk. Jeg er ikke så stor fan av noen av de classene, og i tillegg har jeg en warrior og death knight som nærmer seg level 50. Jeg er aller, aller minst fan av de, så det er grunnen til at jeg ikke har fått de opp.

Men nå, nå er jeg klar. Jeg skal sitte med R når klokken når midnatt sånn at vi er blant de første som får tilgang til nytt content. Jeg får heller vært litt zombie når jeg drar for å kjøpe inn de siste julegavene i morgen.

The big day

Today is the big day we’ve all been waiting for. Or… tonight, is the «the big day» at least. Exactly at 00:00 Shadowlands goes live and I couldn’t be more hyped and excited. We’re gonna sit up tonight, R and me. But we’re definitely not the only ones. People take time off for a whole week when new expansions go live, at least when you have a job and don’t go to school. And then you have the people who play World of Warcraft for a living, so they’re actually just doing their job. I feel sort of a jealous feeling towards those people sometimes, but that’s just the way it is. I think there will be a day when I start streaming again, and especially now. Now it’s actually likely. I’m probably gonna do the work I do for my mom a little bit slower now so there will be more time for everything else. That means for instance doing my makeup. I’ve already gotten better with dressing up nicely, even though I’m just staying home – but doing my makeup is worse. It sort of demands a certain kind of concentration and focus that I just don’t have right now, but my plans of getting there is absolutely present. And it’s gonna be absolutely necessary if I start streaming again.

A lot of new things are introduced with Shadowlands. Like, a lot. The classes I’ve played in Battle for Azeroth are completely different and they will continue to be different. For instance my fire mage, which I played in both Legion and BfA is absolutely hopeless now, so I switched over to arcane. It’s not that easy to just switch specialization, at least not for me. For my warlock I chose to go back to affliction, like I played in legion. When I used to raid on a regular basis I was logging all the raids, and I was in the 97th percentile! Like, I was playing 97% of what the best players in the world did. It’s completely insane when you think about how many thousands, if not more, who likely played affliction warlock back then. It seemed viable for higher content (raiding, mythic +) but I’m not completely sure anymore, so I might go back to destruction, even though I really want to avoid it. So I guess I just gotta try it out until I figure it out for real in max level with a bit of gear. For the rest of my characters it’s gonna be feral/resto druid, elemental/resto shaman, beast mastery hunter and shadow/holy priest. I chose to write /healing spec last since I don’t have a lot of experience with it anymore, so I don’t’ really feel 100% confident playing it.

The last few weeks I’ve focused a lot on Legion. I also chose to level some characters through it as it was my absolutely favorite expansion. When I chose to go horde and moved to Kazzak I couldn’t afford transferring more characters than Nushalea, my mage. It costs 55€ to transfer one single character so I left a fully geared warlock and druid with all exalted reputations, class titles and class mounts. In addition I also left an okay geared demon hunter with class title AND a priest and hunter that I was currently leveling. S the last month have mostly also gone to leveling a rogue, priest, paladin and monk. I’m not a huge fan of those classes, and in addition to them I also have a warrior and death knight who are closing in on level 50. It is definitely my least favorite classes so that’s why I haven’t leveled them up yet.

But now, now I’m ready. I’m gonna stay up with R when it closes in on midnight so we’re among the first people who are getting access to the new content. I’d rather be a little bit zombie tomorrow when I go to get the last Christmas presents, than miss out on this.

Diablo III Reaper of Souls Collectors Edition – World of Warcraft Mists of Pandaria Collectors Edition
The Burning Crusade – Wrath of the Lich King – Cataclysm – Mists of Pandaria (World of Warcraft) + Diablo III
World of Warcraft Shadowlands Collectors Edition ♡

Oumph

Okei, så da var vi på 13 dager siden sist jeg fikk skrevet noe. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er fordi jeg ikke har orket å sette av tid og konsentrere meg om blogg. Jeg har jo ikke hatt en fridag bortsett fra onsdag denne uken, på flere uker. Tror iaf det har blitt 2-3 uker. Helgen har som regel vært fri, heldigvis. Det ser riktignok ut som at nettsiden snart blir ferdig og klar for lansering, og det blir gøy! For det første er det lenge siden jeg har drevet med koding, men det blir også gøy å lansere den i seg selv bare fordi folk endelig kan se den og ha bruk for den! De som kjenner meg vet at når jeg gjør noe så gjør jeg det nøye, så på denne logopedsiden blir det informasjon om hvert fagfelt, hva mammi jobber med og hva hun gjør for å hjelpe utsatte mennesker. Det blir lett tilgjengelig og oversiktlig, samtidig som hvert enkelt tema blir beskrevet nøye. Det blir gøy!

Bortsett fra jobbingen så har det (som jeg skrev for 13 dager siden) blitt mye World of Warcraft. Det er spennende endringer akkurat nå, og det vil nok fortsette å endre seg enda en stund. Endringene blir ikke nødvendigvis så godt mottatt av meg, men heldigvis har jeg noen kule folk rundt meg som hjelper meg å forstå dem og å vende meg til dem. Akkurat nå holder jeg på med å «catche up» på gammel content, nærmere bestemt Legion (den forrige expansionen). Jeg hadde flere characters som hadde utrolig god fremgang og mye gjort, og når jeg flyttet over til Horde og en annen server hadde jeg ikke penger nok til å ta med meg mer enn Nushalea som jeg spiller aller mest – og som også er første prioritet til å levle opp og utforske de nye områdene som kommer med Shadowlands. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få til et innlegg dedikert til Shadowlands og endringene som har kommet – og de som også kommer etter hvert. Det er jo til og med nytt content akkurat nå, et såkalt prepatch event og det var dessverre ikke imponerende. Likevel ser den nye expansionen ut til å bli bra (heldigvis). Vi vil nødig ha en ny Battle for Azeroth, som er den delen av spillet vi har hatt siden juli 2018. Da satt jeg oppe og var pålogget ved midnatt for å være en av de første til å starte alt det nye sammen med noen fra guilden jeg drev da og planen er å gjøre det samme igjen, natt til 24. november. Jeg gleder meg! Jeg har nok ikke det nye headsettet mitt da ettersom det er defekt og jeg må sende det inn for å få et nytt et, men jeg får bare leve med å enten bruke høyttalere eller i verste fall bruke et headsett som er helt ødelagt, jippi!

Det er søndag og fri fra jobb, men siden det har blitt litt endringer i timeplanen utover i uken så har treningsdagene blitt flyttet til tirsdag, fredag og søndag istedenfor mandag, onsdag og fredag så i dag har det vært styrketrening! Yoga for weightloss med Adriene var utrolig effektiv da jeg begynte å trene i januar 2019, så jeg håper det vil være noe effektivt når jeg kombinerer det med kondisjonstrening annenhver uke. Og vet dere hva!? Det er snart Thanksgiving. Torsdag 26. november. Jeg vet det er en amerikansk greie og ikke noe nordmenn flest har integrert i sine høstrutiner, men det har jeg. Jeg liker tanken på å samle familie og eventuelle venner til en stor middag og vise at man er takknemlig for at man har dem, samt god mat å nyte i selskap med fine mennesker man er glad i. Jeg skulle riktignok ikke vært hjemme i år, men siden jeg er det likevel så blir det en liten og corona-vennlig feiring her hjemme i Færder. Jeg tenkte jeg skulle pynte litt allerede nå med borddekorasjoner som hører til høsten og jeg har planlagt Jamie Oliver’s Chilli con Carne, der jeg riktignok bytter ut vanlig kjøttdeig med vegetarisk eller vegansk kjøttdeig. Det tar en stund å lage men det er så absolutt verdt det!

Dette innlegget ble vel i grunn litt surrete ettersom jeg har hoppet litt fra tema til tema men slik blir det vel nesten når jeg ikke klarer å få skrevet oftere. Jeg vil jo så gjerne oppdatere ordentlig når jeg først får skrevet, ettersom jeg fortsatt ønsker å dele både gode og vonde ting enda selv om jeg kanskje ikke har den samme «oumph»’en som tidligere.

Jeg håper alle sammen har en fin søndag og om ikke, at man i det minste kan få til å gjøre noe fint for seg selv. Alt fra å sette på en fin film til å ta et bad, en varm dusj, ansiktsmaske eller god middag ♡

Oumph

Okay, so now it’s been 13 days since I managed to write something. It’s not because I don’t want to, it’s more the fact that I haven’t been able to set some time aside and concentrate about the blog. I haven’t really had any days off except from Wednesday this week in several weeks. At least I think it’s been like 2-3 weeks. The weekends have luckily in general had some time off though. It looks like the website is going to be finished and ready for launch soon, and that’s gonna be fun! First of all it’s been a long time since I’ve done all the coding but it’s also gonna be fun to launch it in itself because finally people can see it, and use it! People who know me knows that I always put my all in the things I do, so this speech therapist website will have a lot of info on every subject, what my mom does and how she helps people who struggle. The information is gonna be easily accessible, but the topics will also be described thoroughly. It’s gonna be awesome!

Except from working it’s been a lot of focus on World of Warcraft (like I also wrote about 13 days ago). It’s a lot of exciting and interesting changes going on right now, and it’ll probably keep changing even more. The changes aren’t necessarily happily accepted by me, but luckily I have some cool people around me who helps me understand them and get used to them. Right now I’m catching up on old content, especially Legion (the last expansion). I had several characters that had very good progress but when I changed over to Horde and a new server I didn’t have enough money to move over anything except from Nushalea which is the character I play the most and who’s also first priority when it comes to leveling and explore the new areas that will come with Shadowlands. I actually thought I’d write a whole post dedicated to Shadowlands and the changes that have come – but also the ones that will come eventually. It’s even some brand new content right now, a so-called pre-patch event and sadly it’s not impressive at all. It still looks like the new expansion is gonna be good though (luckily). We don’t want a new Battle for Azeroth, which is the current expansion and the one we’ve had since July 2018. When it launched I was still awake and I was up until early morning to be one of the first people to start the new content, along with some people from the guild I ran back then, and the plan is to do the exact same thing right now, at midnight the 24th of November. I can’t wait! I probably don’t have my new headphones though, since it’s sort of defect and I have to send it back to get a new one, so I’ll just have to live with either using my speakers or worst-case a pair of headphones that are truly broken, hooray!

Today it’s Sunday, and my day off, but since there’s been a few changes with my schedule during the week, my workout days have changed to Tuesday, Friday and Sunday, from Monday, Wednesday and Friday and today it was time for some strength! Yoga for weightloss with Adrianne was extremely effective when I started working out in January 2019, so I hope it’ll be effective now as well, with doing that and endurance every other week. And, you know what!? It’s almost Thanksgiving. Thursday November 26th. I know that it’s an American thing and not something Norwegians in general have added to their fall traditions, but I do. I like the thought of having family and close friends over for a big dinner and show them you’re thankful you have them and that you can enjoy some good food with good people you love. I wasn’t supposed to be home this year, but since I am, I’ll arrange a corona-friendly celebration here, home in Færder. I figured I’ll try decorating a bit very soon with some table decorations that really fits in the fall and I’m planning to make Jamie Oliver’s Chilli con Carne, even though I change out the actual minced meat with some vegetarian or vegan substitute. It takes a while to make it, but it’s absolutely, so much, worth it.

This post technically got a bit messy since I’ve jumped from topic to topic, but that’s the way it turns out when I don’t manage to write more often. When I first write I really do want to update properly, since I still wanna share both good and bad stuff that’s happening, even though I probably don’t have the same «oumph» like I had earlier.

I hope everyone has a nice Sunday and if you don’t I really hope you can do something nice for yourself. Everything from watching a good movie to taking a bath, a warm shower, a mudmask or a good food ♡

Razer Kraken Kitty Chroma + Razer Invicta Quartz Pink
(Håper de får Quartz Pink tastatur med Nordic layout og Razer Naga snart.. har kontaktet kundeservice og skrevet på forumet men har enda ikke fått noe svar.. // I hope they get Quartz Pink keyboard in Nordic layout and Razer Naga soon.. I’ve been in contact with customer service and on their forums and I still haven’t gotten a response..)
🔮 Halloween 🔮
♡♡♡♡

Det er verdt det

Jeg våget å poste et bilde på instagram her om dagen på tross av frykten for å dele noe som helst offentlig. Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har hatt veldig lyst til å skrive noe men den godeste herr skrivesperre har stoppet meg. Skrivesperren denne gangen kommer av en ting, og kun denne ene tingen; jeg er redd for at ting skal virke for negativt. Alt er virkelig ikke negativt, selv om jeg for det meste lever i stadiet deprimert eller helt okei. På en eller annen måte så er det bare slik livet mitt har blitt, men som jeg sa til mammi for noen dager siden «de depressive episodene er iaf ikke så alvorlige som de har vært». For det er de virkelig ikke, og det gleder meg faktisk litt når jeg tenker over det. Det er minimalt med gråting, det er minimalt med sinne og det er minimalt med selvskading selv om alle tre tingene skjer fra tid til annen. Takket være mammi så sitter jeg heller ikke stille hele dagen, for det er stadig noe som skal gjøres her og jeg er ikke typen til å sitte stille mens de jeg er glad i gjør noe de helst kunne trengt litt hjelp til. Jeg har ei venninne som to ganger i løpet av kort tid har sagt «du har jo gjort mer i dag enn jeg har gjort på en hel uke». Hun sitter i litt den samme situasjonen som meg – og herlighet så godt det er å kunne snakke med noen som forstår deg 100% når som helst – men hun har likevel et helt annet liv enn meg. Så akkurat nå sitter jeg med en følelse av stolthet for alt jeg gjør, på tross av et noe svingende og ustabilt humør. Jeg opprettholder også kontakt med en del mennesker via facebook, whatsapp eller in-game på wow og det er jeg også stolt av. Det hadde jeg ikke klart for ett eller to år siden!

Noen ganger kunne jeg riktignok virkelig tenkt meg å ta en pause fra absolutt alt, men livet (mitt) er virkelig ikke bare sånn. Nå ser det ikke ut som jeg har altfor mye som må gjøres frem mot reisen 10. februar (og ja, jeg teller ned dagene) så det skal bli litt deilig. Det er jo et par tanker som raser inni hodet nesten konstant når det kommer til reisen, inkludert litt småpanikk. Dette blir første gangen jeg reiser alene, og fly og flyplasser er ikke akkurat autist-vennlige. Jeg føler virkelig at dette ikke skal stoppe meg, så det kommer jo absolutt til å gå. Jeg bare ser ikke for meg at det å reise alene med fly kommer til å være min favoritting, men jeg har heldigvis et og annet triks for å roe meg ned litt ekstra når jeg er ute blant folk. De tre tingene er Bambi (en bamse jeg har hatt siden jeg var 7 år gammel, den er ganske liten så den passer i en veske), ørepropper (da kan jeg høre på musikk og stenge resten av verden ute) og solbriller (dette er jo åpenbart, jeg slipper å holde øyekontakt med andre mennesker). Trioen har reddet meg i øyeblikk ute og jeg er så glad for at jeg fikk det tipset på tumblr for noen år tilbake! Kanskje det kan hjelpe andre også, ved at jeg deler det her.

I dag har jeg vært med den communityen jeg har snakket om før og spilt WoW og jeg har storkost meg. Det viste seg at jeg teknisk sett ikke trengte det vi gjorde i dag likevel, men jeg fikk enda en sjanse til å utfordre angsten min og å være sosial med andre enn de jeg er sosial med omtrent hver dag. Innimellom må jeg til og med snakke og selv om vi «bare» var 11 stykker var dette en utfordring for meg ettersom jeg ikke er vant til disse gruppene lenger. Tidligere både streamet (jeg vil veldig gjerne starte igjen) og raidet jeg og da var vi alt fra 10 til 14 stykker og på den tiden gjorde det meg ingenting. 14 var for så vidt grensen min og da var et raid med 20 stykker for mye. Det er litt godt å komme inn i det igjen og jeg tror virkelig jeg skal komme meg tilbake til streaming da det i bunn og grunn er veldig gøy. Da blir det enda mer gaming, så da må jeg få fikset den planlagte «katteluken» slik at Saga kan gå inn og ut av rommet mitt som hun vil selv om jeg har lukket døren inn til soverommet.

Hjertet mitt banker enda litt fort etter at jeg snakket i den gruppen med 11 stykker men det var verdt det. Lørdagen min endte opp fin likevel (vi er faktisk bare i midten av dagen, men jeg er ganske sikker på at resten blir fin også) så da ønsker jeg alle som titter innom her en super lørdag også! Vi snakkes ganske snart.

It’s worth it

I built up some courage and posted a photo on Instagram the other day despite the fear of sharing any kind of stuff online. I’ve had a few days now where I’ve really wanted to write something but Mr. Writersblock is back at it again. The writers block this time is because of one simple thing; I’m scared I’m going to come off as too negative. Because everything isn’t negative even though I live in a depressed or okay ish state. Somehow my life ended up like this but like I told mammi a few days ago «at least the depressive episodes aren’t as bad as they could’ve been». Because they really aren’t, and that makes me kind of happy. There’s barely any crying, anger or self harming even though all three of them happens from time to time. Thanks to mammi I’m not spending my days sitting completely still either, because there’s basically always something to do here and I’m not the type of person to sit still when someone I love is doing something they could use help with. A friend of mine has told me twice the last few weeks that «wow, you’ve done more today than I’ve done for the past week». She’s in basically the same situation as me – and wow it’s amazing to have someone to talk to who understands you 100% — but her life is also different from mine. So right now I’m proud of everything I do despite my unstable mood. I also keep in touch with people via facebook, whatsapp or in-game on wow, and I’m so proud of that as well. I wouldn’t have done that a year or two ago!

Sometimes however, I do wish I could take a break from everything but that’s not how (my) life works. Right now it doesn’t look like I have too much stuff to do before my trip to Amsterdam February 10th (and yes, I’m counting the days) so that’s going to be nice. There are a few thoughts racing through my head when it comes to the trip though, including a slight panic. This is the first time ever I’ve traveled alone and airports and airplanes aren’t exactly autist-friendly. I really don’t feel like that’s going to stop me though, so I’ll make it. I just don’t see flying alone as my favorite thing to do anytime soon, but I do have some tricks up my sleeve to calm me down a little bit extra when I’m out and about. The three things are Bambi (it’s a reasonably small plushie so it fits in my purse and I’ve had him since I was 7), earbuds (because I can listen to music and shut the rest of the world out) and sunglasses (this is obvious, I don’t have to keep eyecontact with other people). That trio has saved me on multiple occasions and I’m so glad I saw that trick on tumblr a few years ago. So maybe I can even help someone by sharing it here.

Today I’ve been with the community I’ve talked about earlier, played WoW and had a great time. It turns out I didn’t really need the thing we were doing after all, but it was still an opportunity for me to challenge my anxiety and to be social with people I don’t socialize with basically every day. Sometimes I even have to talk in the voice chat, and even though we were «only» 11 people it really was a challenge because I’m not really used to that huge crowd thing anymore. Earlier I was actually streaming (I really want to get back into it again) and raiding and back then we were between 10 and 14 people and I didn’t mind it at all. I mean, my limit back then was 14 people, so raiding with 20 was absolutely out of the question. It feels nice to ease bak into it again and I think I really should get back to streaming as I really enjoy it. If I do that I’ll have to play WoW a lot more though, so I really need to get that planned «cat door» up so Saga can walk in and out of my bedroom even though my door is closed.

My heart is still beating fast after talking in that group with 11 people but it was absolutely worth it. My Saturday turned out really nice after all (I know we’re just half way through Saturday but I’m pretty sure the rest will also be amazing) so I truly wish everyone who reads this a great Saturday! We’ll speak soon.

Bilde fra et annet run // A picture from another run we had


Til toppen